Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015.
Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn»
Høye ambisjoner for norsk matproduksjon s. 7 punkt 1.5.1 «Virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar til økt produksjon, og Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn.» s. 18 punkt 2.3.1 «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at reel økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utformingen av landbrukspolitikken»
Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Fôrkorn 23% Eng og andre forvekster Fôrvekster 68 % Kilde: SSB Kornprisen påvirker arealbruken fordi kraftfôr kan erstatte grovfôr Kornprisen bestemmer dermed også verdien på grovfôret
Kornarealet i Norge er redusert med 24 % som 4 000 000 tilsvarer Utviklingen 887 i kornarealet 000 dekar i Norge fra 1991 1936 -til 2013 2014 3 500 000 3 000 000 D e k a r 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 -
Dramatisk nedgang i kornarealet de siste tre årene 150 000 Areal med korn og oljevekstar, årleg endring 100 000 D e k a r 50 000 0-50 000-100 000 172 000 daa -150 000 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
70 % av frafall av kornareal skjer i de beste områdene
Selv de største brukene i de mest sentrale jordbruksområdene i Norge vil aldri kunne være konkurransedyktige mot våre naboland som følge av forskjeller i topografi, klima og det høye kostnadsnivået i Norge Jylland Skåne Østfold
Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar
Andel kraftfôr i melkeproduksjonen pr fylke
Gras blir erstattet av kraftfôr
1 600 000 Totalt forbruk av norske og importerte råvarer til matmel og kraftfôr 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Norsk korn Importerte råvarer
Importen stjeler markedsandeler hvert år 500 000 Forbruk av matkorn 450 000 38.000 tonn 114.000 tonn 400 000 166.000 tonn 350 000 300 000 161.000 tonn 250 000 229.000 tonn 200 000 150 000 177.000 tonn 100 000 50 000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Norsk matkorn Import matkorn Matkorn i RÅK-varer
Importen av brød og bakevarer utgjør en stadig økende andel av forbruket 26 % i 2014 120 000 100 000 Tonn 80 000 60 000 40 000 Andre næringsmidler Bakverk o.l., i.e.n. Brød og brødvarer Andre kaker, i.e.n. Pizza, pizzabunner Søte kjeks, vafler Knekkebrød Tilberedte næringsmidler Andre blandinger til fremst. av bakverk Deiger Mel og gryn 20 000-1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Den norske kornavlingen avgjør selvforsyningsgraden Norsk kornavling tonn Selvforsyningsgrad Kilde: Nilf og SLF
Størst mulig egenproduksjon av korn vil være den beste beredskapen Norge kan ha
Kornproduksjon og kraftfôrforbruk i Norge Korn Kraftfôr ca. 500.000 tonn årlig
Et økende behov for korn kan dekkes med norsk produksjon 2 500 000 Import av protein ++ 2 000 000 T o n n 1 500 000 1 000 000 Potensialet for økt norsk kornproduksjon 500 000 Norsk kornproduksjon 0 Forbruk norsk råvare Potensielt rom for norsk korn Import av essensielle karbo og matkorn, protein, fett, vitamin, mineraler
Norsk kraftfôr er relativt sett rimeligere enn dansk sett i forhold til prisen på kjøtt og melk Forhold mellom kraftfôrpris og melkepris i Norge og Danmark Forhold mellom kraftfôrpris og kyllingkjøttpris i Norge og Danmark Forhold mellom kraftfôrpris og svinekjøttpris i Norge og Danmark 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Danmark 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Norge Danmark 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Norge Danmark Det er mange forhold som påvirker lønnsomheten i husdyrproduksjonene og bruken av jordbruksarealet. Noen tar til orde for å redusere kornprisen for å få rimeligere kraftfôr. Vil det medføre at prisen på kjøtt og melk blir lavere og dermed mere konkurransedyktig? Og hvem tjener i så fall på det?
Markedsregulering i kornsektoren
Særtrekk ved kornbransjen 2/3 av kornet blir levert frå bonde frå slutten av august til utgangen av september Stor utfordring for mottakskapasiteten Felleskjøpet har ikkje (hatt) kapasitet til å handtere nasjonalt overskott Kjøpet av Stavanger Havnesilo endrar dette Heile bransjen har delteke i gjennomføringa av avsetningstiltak Svært stor variasjon i avling mellom år Kan endre seg +/- 40 % frå eitt år til neste Ny marknadsordning etablert i 2001 Erstatta Statens kornforretning 21
Prisansvaret NFK skal legge grunnlaget for uttak av målpris Fastset priskurve for kvar sesong med pris pr veke for mottak av korn frå bonde Priskurven er bindande for Felleskjøpet sine noteringsanlegg, definert av SLF Larvik Holmestrand Drammen Kambo (ved Moss) Trondheim 22
Etablering av balanse Ved overskott Avsetningstiltak Overlagring til neste sesong Omdisponering innafor sesong Ved underskott Forslag om nødvendig suppleringsimport SLF fastset og fordeler kvoter for supplering av råvarer Toll blir redusert for å etablere om lag lik pris på norsk og importert råvare 23
Finansiering - omsetningsavgift Avgift på all leveranse til omsetningsledd av korn (+ erter og oljefrø) Departementet fastset maksimalt tillatt sats før nytt avtaleår Omsetningsrådet fastset satsen i august etter første prognose for balansen 0,6 øre dekkjer administrasjon og driftskostnader hos NFK Omsetningsrådet forvaltar midlane Fond på om lag 25 mill kroner Avgifta har variert frå 0 4,5 øre pr kg korn 24
Effekter av de ulike alternativene i Markedsbalanseringsutvalget rapport Pris til bonde Sikker avsetning Konkurransenøytralt Maktkonsentrasjon daglivare Markedsbalanse Landbruk i hele landet Bransjesamar beid Avvikling Forenkling
Konsekvenser for korn og kraftfôrsektoren ved endringer i markedsreguleringen Styrking av Omsetningsrådet (kap. 8) Dette alternativet vil kunne ivareta målpris på korn og en forutsigbar kraftfôrpris, men vil lett skape uheldige sammenkoblinger av bransje interesser Markedsbasert balansering (kap. 9) Store forskjeller i kornpris. I flere områder vil kornet kun ha verdi som eget fôr. Det betyr at husdyrproduksjonen må tilbake til Østlandet. Kraftfôrprisen vil variere i mye større grad mellom ulike geografiske områder. Usikkert hvordan importvernet for korn kan forvaltes Forenkling (kap. 10) Vil i grove trekk ivareta målprisen og vil bidra til stabile korn og kraftfôrpriser
Takk for oppmerksomheten!