Kollektiv, bil og bilfritt sentrum feilvalg og suksesser Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt
Utgangspunkt TØI-prosjekt som skulle frambringe eksempler på bilfrie sentrum i europeiske byer med kompetanseoverføringsverdi for Oslo Byer vurdert som særlig relevante for Oslo Brussel, København og München Øvrige byer i rapporten Stockholm, Nürnberg, Zürich, Gøteborg, Freiburg, Groningen, Strasbourg, Utrecht, Gent, Dublin, Glasgow og Helsinki Side
Område innenfor Ring 1, Oslo Stiplet linje markerer Vippetangen og sporområdet på Oslo sentralstasjon Side
Sammenligning København Ring 1, Oslo Side 4
Kjennetegn større byer Flere jobbet med utvikling av bilfrie områder i lang tid Store satsinger på sykkelinfrastruktur Preges i større grad av tradisjonell kvartalsstruktur enn de mellomstore byene Zürich er kanskje byen som i størst grad fraviker fra kvartalsstrukturen Side
København gradvis utvidelse Side
Strategien inkluderer også tilstøtende gater København Side
Brussel bilfritt område under utprøving Side
Brussel ny bruk av byrom Kilde: HR Prosjekt AS 2016 Side 9
Kjennetegn mellomstore byer Innføring nært knyttet til miljø- og trafikkbelastning i trange sentrumsgater Stor fleksibilitet for sykkel i og rundt det bilfrie området Kan ha store andeler syklende (særlig) og gående, men gjerne lavere kollektivandeler sammenlignet med de større byene Side
Utrecht trange gater lite egnet for bil Side 11
Tilrettelegging bil og sykkel Groningen forenklet illustrasjon Side 12
Tilrettelegging bil og sykkel Groningen forenklet illustrasjon Side 13
Tilrettelegging bil og sykkel Groningen forenklet illustrasjon Side 14
Ferdsel i enveiskjørte gater Biler kan kjøre i én retning, sykkel i begge Storskala i mellomstore byer 120 gater i Freiburg 360 gater i Strasbourg Blant de større byene fant vi også dette tiltaket i München Side 15
Utrecht storskala tilrettelegging for sykkel Side 16
Gent samordnet virkemiddelbruk Program for lyssetting av historiske bygg Opprustning gater og plasser Tilrettelegging sykkel Utbygging av sykkelveinett Sykling tillatt begge retninger i enveiskjørte gater Anlegg for sykkelparkering Side
Mellomstore byer med kompaktform Freiburg Groningen Strasbourg Utrecht NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 18
Mellomstore byer med kompaktform Freiburg Groningen Strasbourg Utrecht NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 19
Større byer med akseform København München NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 20
Større byer med akseform København München NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 21
Større byer med akseform Brussel Stockholm NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 22
Større byer med akseform Brussel Stockholm NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 23
Ferdsel for bil i tverrgående gater Brussel Stockholm NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 24
Ferdsel for bil i tverrgående gater Brussel Stockholm NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 25
Utforming for tilkomst fra utsiden München Gent NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side
Tilkomst til viktig infrastruktur Det bilfrie området kan strekke seg i retning av byens jernbanestasjon, men denne ligger ikke i noen av byene innenfor Bilfritt område Jernbanestasjon Nürnberg Side
Feilvalg som bør unngås At sentrumstrafikken kun flyttes fra det opprettede bilfrie området til omkringliggende veier som er uegnet for store trafikkvolum At det i implementeringsfasen ikke informeres tilstrekkelig om hva som skjer, omkjørings/parkeringsmuligheter og alternative transportmuligheter At lokale myndigheter ikke involverer sentrumshandelen tilstrekkelig i prosjektet At lokale myndigheter ikke ser handel i og utenfor sentrum tilstrekkelig i sammenheng Side 28
Diverse tilpasninger i bilfrie områder Ikke i noen av byene er bilfritt sentrum ensbetydende med totalt fravær av biler Det er forskjellige unntak, blant annet for vareleveranse og tjenestebiler Grader av bilfritt innenfor sentrumsområdene. Noen gater kan være tilrettelagt for trikk, buss og taxi, mens andre kan være rene gågater hvor unntak for motorisert ferdsel gis i ytterst få tilfeller Det er også byer som har enkeltgater tillatt for biler gjennom det bilfrie sentrumsområdet Side 29
Avslutning Bilfritt sentrum inngår i overordnede strategier med omprioritering av gateareal fra bilbruk til andre transportformer Innføringen samordnes ofte med tilrettelegging for gående, syklende og kollektivreisende Fordel at tiltakene rettes inn mot hele byområdet, ikke bare den bilfrie delen av sentrum Side 30
Takk for oppmerksomheten! ato@toi.no Side 31