Skjervheims positivismekritikk og evidensdebatten NSH-konferansen 2012
Viktige begrep Positivisme Positivisme-kritikk Deltakar og tilskodar Instrumentalistisk mistak Overtyda eller overtala
Positivisme Termen forma av Auguste Comte (d. 1858) Vitskap = det positivt påvisbare, empirisk kunnskap Dette erstattar eldre kunnskapsformer, som religion og metafysikk/filosofi Same logikk gjeld i alle vitskapar
Positivisme-kritikk Positivisme-kritikk 1800-talet: Dilthey skilje åndsvitskap /naturvitskap Monrad: ingen vitskap er utan filosofiske innslag 1900-talet: Kulturkonservativ kritikk: Vi måforsvara humaniora mot kynisk vitskap verdiar mot empirisme Eksistensialistisk kritikk: Forskaren fornektar sin eigen subjektivitet (Husserl, Heidegger) Kritisk teori: Positivismen ser ikkje at den er innkapsla i samfunnet
Den norske konteksten Dei nye samfunnsvitskapane (SV-fakultetet) Næss og den logiske positivismen Unity in science-rørsla
Skjervheim Magistergraden: Objectivism and the Study of Man (1957) Deltakar og tilskodar (Essay 1957) Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjonen (1964) Det liberale dilemma og andre essays (1968) Ideologianalyse, dialektikk, sosiologi (1973) Deltakar og tilskodar og andre essays (1976)
Toledda eller treledda S1 seier til S2: Levekostnadane vil gåopp Toledda: S1 vs O (som inneheld S2) Treledda: S1 - S2 O (Saksforholdet) Eit subjekt studerer eit objekt To subjekt drøftar eit saksforhold
Implikasjonar Vitskapssyn: Forskaren (S) studerer objektet (O) Brukt på alle objekt, blir dette positivisme Positivisme: Gjera all forsking til studium av objekt Handlingsteori: Ågjera menneske til objekt, er ei handling med etiske implikasjonar Berre det eine subjektet (S1) får dømmekraft, etisk medvit, stemme
Instrumentalistisk mistak To slags handlingar: Handlingar mot menneske (kommunikasjon) og handlingar mot objekt (teknikk) Instrumentelle handlingar mot ting er nødvendige Instrumentalistisk mistak: Ågjera handling mot ting til mønster for alle handlingar
Overtyde vs overtale Åovertale: Fånokon til ågjera det ein vil, gjennom overtalingsteknikkar Åovertyde: Gje nokon grunnar til åhandle påein viss måte, men la dei sjølv ta avgjerda Overtaling: Ser ikkje den andre subjekt, og er ikkje bunden av objektiv sanning Overtyding: begge er bundne av «sanninga», og kan overtyde med tilvising til den.
frå«i»til «Isme» Empiri er ein gyldig måte åarbeida på: åundersøkja noko med klare krav til bevis Empirisme gjer denne måten absolutt, for alle område Instrumentelle handlingar er nødvendige Instrumentalisme gjer dei til einaste handlingsform Det er «ismen» Skjervheim kritiserer
Aktualitet Empirisk forsking, etter modell fråklassisk naturvitskap, tilbyr sikre svar: Vatn = H2O Humanvitskap, med vekt påtolking, historisk endring og subjektivitet, er langt mindre sikker Forklaringa påme-syndromet er samansett Styringsmekanismane vil ha klare kriterier for pengebruk, difor etterspør dei vitskap med klare svar Staten har meir glede av positivisme enn humaniora
Aktualitet II Den biologisk bølgja: Tilbyr forklaringar påei rekkje fenomen som er biologisk, og dermed mogeleg å måla Subjektets eiga fortolking, oppleving og stemme, blir definert ut: Du har blodtrykk på170 over 95
Aktualitet III Identitetsproblematikken: Mennesket er den det trur at det er norsk, familiefar, kristen, korsongar etc. Objektivismen ser påslike identitets-markørar som irrelevant subjektivitet Dette kan føre til at medisinske diagnoser kan bli identitetsskapande: Eg er norsk, diabetikar, blodfattig etc. etc.
Skjervheims åtvaring Åsjåbort frådet subjektive i subjektet er Lukkar tilgangen til viktig kunnskap, om fysiske eller psykiske lidingar Skaper eit etisk skilje mellom Forskar og Objekt som t.d. Foucault kritiserer skarpt Opnar for hardhendt styring av «menneskematerialet» av nokre få, priviligerte subjekt (Forskarar og politikarar) Det finst døme pådette i medisin, pedagogikk og politikk