Psykose NYNORSK. Psychosis
|
|
- Ine Kristoffersen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Psykose NYNORSK Psychosis
2 Kva er psykose? Ulike psykosar Psykose er ikkje ei bestemt liding, men ei nemning som vert brukt når vi får inntrykk av at menneske mister kontakten med den røyndomen vi alle har til felles. I daglegspråket vert psykosen ofte kalla sinnssjukdom. I møte med psykotiske personar vil ein ofte høyre at dei beskriv ein heilt annan røyndom enn den vi opplever sjølve. Dei kan høyre stemmer andre ikkje høyrer, eller ha sanseopplevingar som ingen andre har. Nokre kan også ha ei oppleving av å vere forfølgd. Dei kan fortelje om fastlåste misforståingar, ha uforklarlege førestellingar eller oppleve tankekaos. For nokre kan psykosen arte seg som ei oppleving av å miste seg sjølv. Ofte er personar med slike opplevingar prega av sterk uro og angst. depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vore opptekne av identitetsproblematikk av kven dei er. Hos nokre ser ein eit markert fall i sosial funksjon, til dømes når det gjeld å halde orden i kvardagen eller å kunne gjere fleire ting samstundes. Men ein ser ikkje slike varsel på førehand hos alle, og slike teikn treng heller ikkje varsle ein langvarig psykose. Ei av dei mest omtalte psykotiske lidingane er den som i diagnosesystemet vert kalla schizofreni. For å kunne få denne diagnosen må ein ha svært alvorlege psykotiske symptom som varer ein månad eller meir. Det skal likevel meir til enn dei psykotiske symptoma for å få diagnosen, blant anna er det snakk om sosial tilbaketrekking, konsentrasjonsvanskar og sviktande generell fungering. Schizofreni Psykosar kan arte seg svært ulikt frå person til person. Dei fleste psykosane kjem raskt og er relativt kortvarige. Desse er ofte utløyst av ei sterk oppleving eller kjem i samband med inntak av rusmiddel. Norsk forsking har vist at 36 prosent av dei som vert psykotiske, misbruker alkohol eller narkotiske stoff. Organiske tilstandar i hjernen og somme fysiske sjukdomar kan også utløyse psykosar. Det betyr at alle kan råkast av ein psykose eller psykoseliknande opplevingar. Viss ein psykose varer over lengre tid, kan det vere eit teikn på ein meir alvorleg tilstand. Ofte vil ein sjå ein del uklare teikn på at noe plagar desse menneska ei stund før dei opplever å bli psykotiske. Det kan vere søvnvanskar, angst, Schizofreni er ein relativt sjeldan tilstand som rammar cirka ein prosent av befolkninga i løpet av livet. Dei fleste får diagnosen i alderen år, gutar ofte i yngre alder enn jenter. Tidlegare var det mange som så på schizofreni som ei livslang liding. Det er også slik at dei som har hatt denne diagnosen, har større sjanse enn før for å få nye psykosar. Men ein ser også at mange lever resten av livet utan å få tilbakefall og sjansen aukar dersom ein kjem raskt til behandling. Blant dei som no får ein schizofrenidiagnose, blir cirka 25 prosent heilt symptomfrie. Fleirtalet treng likevel hjelp i lengre tid og noen heile livet. 2 3
3 Når bør ein søke hjelp? Utgreiing og behandling At nokon endrar framferd og reaksjonar utan at det er ein spesiell årsak til det, kan gi grunn til uro. Døme på slike endringar er at vedkomande: trekkjer seg attende frå familie og vener er redd for å gå ut av huset kuttar ut trening og hobbyar søv dårleg og snur døgnet er ekstremt oppteken av eit spesielt tema gjer det dårlegare på skolen har problem med å konsentrere seg og hugse ting snakkar om eller skriv ting som ikkje gir meining får panikk, er svært trist eller har sjølvmordstankar verkar likeglad eller har store svingningar i humøret reagerer merkeleg, kan begynne å le når noe er trist høyrer stemmer som ingen andre høyrer trur at andre lagar eit komplott, spionerer på eller følgjer etter dei trur dei blir påverka til å gjere ting av til dømes TV eller djevelen trur dei har spesielle evner og kan lese andre sine tankar trur tankane blir påverka av andre Innan psykisk helsevern har ein i dag etablert fleire spesialiserte team som jobbar med psykosar. Mange av desse har rutinar som skal sikre ei systematisk utgreiing av spesifikke plagar, til dømes vert det sjekka om det finst fysiske/hjerneorganiske årsaker til pasienten sine opplevingar. For å avklare slike spørsmål tek ein blant anna bilde av hjernen (CT/MR). Sjølv om det ikkje finst slike spesialiserte team der pasienten bur, vil den psykiatriske poliklinikken på heimplassen gjere ein del av dei same utgreiingane. Variasjonane er store når det gjeld behandling av psykosar. Det er viktig at ein tilpassar tiltaka i forhold til korleis pasienten sjølv opplever røyndomen, kor lenge han eller ho har hatt desse opplevingane, og korleis dei påverkar funksjonen til vedkomande. Ein må også hugse på at informasjon både til den som har lidinga og til dei pårørande, er ein viktig del av behandlinga. Kunnskap om psykosen, om korleis den artar seg og har utvikla seg for pasienten, er viktig for å kunne bidra til å redusere faren for utvikling av ein ny psykose. Psykologisk behandling. Samtalebehandling har vist seg svært nyttig for mange som opplever psykosar. Ein jobbar då ofte med utgangspunkt i at den sjuke sjølv skal klare å redusere eigen uro, angst og eventuelle depresjon. Det gjer ein ved å tematisere dei opplevingane vedkomande har, for så å prøve å gjere dei mindre skremmande og hemmande. På denne måten kan ein bidra til oppleving av auka meistring og vidare til at den sjuke klarer å kontrollere ei framferd han eller ho opplever som plagsam. I tillegg vil ein i slike samtalar også fokusere på korleis opplevinga av psykosen har vore dette for å kunne finne ut kva ein skal vere observant på seinare i livet. Ulike behandlingsformer 4 5
4 Familiemedlemmar er viktige medspelarar i behandlinga av psykosar. Dei kjenner ofte vedkomande godt, og dei vil kunne hjelpe til med å skape ei betre forståing av kva som har skjedd både nyleg og tidlegare i livet. Både familien og han eller ho som har vore psykotisk, har ofte ei rekkje ting dei lurer på i samband med det som skjer. Mange er urolege for kva som kan ha utløyst psykosen, korleis det er med den sjuke, og dei er redde for korleis framtida skal bli. Mange kan også oppleve skuldkjensle. Undervisning og anna kunnskapsformidling blir såleis ein svært viktig del av behandlinga. Dette kan ein gjere på ulikt vis og på ulike stader. Døme: pårørandekurs/undervisning, gruppetilbod eller utdeling av informasjonsmateriell. Medikamentell behandling. For nokre er det formålstenleg med medisinar, for andre er det heilt naudsynt, særleg dersom psykosen er såpass alvorleg at vedkomande kan vere til skade for seg sjølv eller andre. Like naudsynt kan det vere med medisinar ved akutte psykosar der uro og angst har teke heilt overhand. I mange tilfelle vil medisineringa kunne reduserast raskt og avsluttast innan relativt kort tid. Men for nokre er det viktig å fortsette over lengre tid sjølv om symptoma er heilt borte. For dei som har ein schizofreni-diagnose, er det ikkje uvanleg at medisineringa varer i 2 5 år, og nokre vil ha behov for livslang behandling. Det er likevel vanleg at ein periodevis trappar ned noe på medisineringa for å sjekke ut kor mykje medisinar som er naudsynt. Innlegging ved sjukehus. Innan det psykiske helsevernet legg ein vekt på at så mykje av behandlinga som mogleg skal gjerast poliklinisk (utan innlegging). Nokre gongar kan det likevel vere naudsynt med innlegging i sjukehusavdeling for å kunne gi best mogleg hjelp i form av utgreiing og behandling. Som oftast vert det kortvarige opphald. Målet er at han eller ho som opplever å bli psykotisk, skal få ha trygge rammer rundt seg. Dei fleste psykosar går over etter relativt kort tid, men i ettertid vert ein meir sårbar for nye psykosar. Derfor vert det anbefalt at ein held fram med behandlinga ei stund etter at dei psykotiske symptoma er borte, og at behandlinga vert avslutta i samråd med fagfolk og familie. Mange kan leve heile livet utan tilbakefall. For dei med meir langvarige lidingar som til dømes schizofreni, tek det ofte noe lengre tid før dei opplever å føle seg betre. Likevel viser det seg at om lag to av tre personar med schizofreni-diagnose beskriv seg som mykje betre eller friske etter ein lengre periode med behandling. Nyare forsking har vist at éin av fire blir heilt kvitt lidinga etter behandling. Noen vil likevel ha stort behov for oppfølging i mange år for å klare å leve eit liv dei opplever som verdifullt. Uansett kva type psykose ein har, viser det seg at det å kome raskt til behandling er viktig. Sjansen for å bli heilt kvitt psykosen ser ut til å ha ein klar samanheng med kor raskt ein får hjelp. Blir eg kvitt psykosen? 6 7
5 IS-1471 Her får du hjelp Akutt - ring 113 Fastlege/Legevakt Hjelpetelefon: Meir informasjon Brosjyrar om psykisk helse Produksjon/design: Apeland Informasjon/ Foto: Finn Ståle Felberg 01/2008 Angst IS-1465 Psykose IS-1471 Depresjon IS-1466 AD/HD IS-1468 Tvangslidelser IS-1469 Rettssikkerhet IS-1467 Spiseforstyrrelser IS-1470 Psykisk helsehjelp i Norge For voksne, IS-1472 For ungdom, IS-1474 Om barn, IS-1473 BUP Barn, IS-1301 Ungdom, IS-1302 Voksne, IS-1303 Brosjyre kan lastast ned på under Informasjonsmateriell. Brosjyren finst på bokmål, nynorsk, engelsk, arabisk, farsi, fransk, kurdisk/sorani, polsk, punjabi, russisk, samisk, serbisk/kroatisk, somali, spansk, tyrkisk, urdu og vietnamesisk.
Psykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerDepresjon NYNORSK. Depression
NYNORSK Depression Kva er depresjon? Alle er vi frå tid til annan triste, einsame eller sorgfulle, til dømes når vi mister noko eller nokon vi er glad i. Det er ein naturleg del av livet og går som oftast
DetaljerTvangslidingar NYNORSK. Obsessive-Compulsive disorders
Tvangslidingar NYNORSK Obsessive-Compulsive disorders Kva er tvangslidingar? Fleire typar tvangslidingar Tvangslidingar har lenge vore skjulte lidingar. Mange med tvangslidingar klarer å skjule dei heilt,
DetaljerTvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders
Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt
DetaljerAD/HD. Behandling med lækjemiddel hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdommar NYNORSK
AD/HD NYNORSK Behandling med lækjemiddel hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdommar Kva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder
DetaljerEteforstyrringar. Eating disorder NYNORSK
Eteforstyrringar Eating disorder NYNORSK Kva er ei eteforstyrring? Tre typar eteforstyrringar Går tankar, kjensler og handlingar som gjeld mat, kropp og vekt, utover livskvaliteten din og korleis du fungerer
DetaljerSpiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL
Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen
DetaljerDepresjon BOKMÅL. Depression
Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.
DetaljerAD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL
AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste
DetaljerAngst BOKMÅL. Anxiety
Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten
Detaljerfor vaksne Psykisk helsehjelp NYNORSK Mental health care
for vaksne Psykisk helsehjelp i Noreg Mental health care NYNORSK Kva gjer eg når eg ikkje har det bra? Ein vegvisar til tenester for menneske med psykiske lidingar Psykiske lidingar rammar mange Du kan
DetaljerRettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL
Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene
Detaljerfor ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care
for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske
Detaljerfor ungdom Psykisk helsehjelp NYNORSK Mental health care
for ungdom Psykisk helsehjelp i Noreg Mental health care NYNORSK Kva gjer eg når eg ikkje har det bra? Ein vegvisar til tenester for ungdom med psykiske lidingar Psykiske lidingar rammar mange Psykiske
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
Detaljerom barn Psykisk helsehjelp NYNORSK Mental health care
om barn Psykisk helsehjelp i Noreg Mental health care NYNORSK Kva gjer eg når barnet mitt ikkje har det bra? Ein vegvisar for foreldre med barn som har psykiske lidingar Psykiske lidingar rammar mange
Detaljerom barn .9 -%.4!, ')6 Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care
om barn.9 -%.4!, ')6 Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når barnet mitt ikke har det bra? En veiviser for foreldre med barn som har psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer
DetaljerInfo til barn og unge
Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerOm å høyre meir enn dei fleste
Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerTil deg som er fråteken omsorga for barnet ditt
FAMILIEVERNET Nynorsk Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fråteken omsorga for barnet ditt Til deg som er fråteken omsorga for barnet ditt Familievernet gir tilbod om rådgiving og behandling til
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerHAR DU BARN ELLER UNGDOM SOM PÅRØRANDE? Når nokon i familiaen blir alvorleg sjuk
HAR DU BARN ELLER UNGDOM SOM PÅRØRANDE? Når nokon i familiaen blir alvorleg sjuk NÅR EIN I FAMILIEN BLIR ALVORLEG SJUK, vil det berøre heile familia. Alvorleg sjukdom inneber ofte ei dramatisk endring
DetaljerBPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver:
svimmel - BPPV / krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ei av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
Detaljerpressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider
Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.
DetaljerInnsats i BTI Barnevern
Side 1 Innsats i BTI Barnevern NAMN PÅ TILTAKET: Kartlegging GJELD NIVÅ: 2 Omfang: Inntil to møte. Kontaktperson i tenesta: Trine Hjertholm, tlf 90 88 09 58 Møte med familien og eventuelt nettverk for
DetaljerSTYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering.
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 04.06.2018 SAKSHANDSAMAR: Carina Mæland, Hans K. Stenby og Torleiv Bergland SAKA GJELD: Tilgjenge til avtalespesialistar innan psykisk helsevern
DetaljerEksamen. 23. november FOT2002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Fotterapi/ortopediteknikk. Fylkeskommunenes landssamarbeid
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 23. november 2017 FOT2002 Kommunikasjon og samhandling Programområde: Fotterapi/ortopediteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel
DetaljerRettsvern. ved tvang. Kontrollkommisjonane i det psykiske helsevern 1 NYNORSK
Rettsvern ved tvang NYNORSK Kontrollkommisjonane i det psykiske helsevern 1 Kontrollkommisjonane i det psykiske helsevernet har som hovudoppgåve å ta vare på rettstryggleiken din. Alle institusjonar, distriktspsykiatriske
DetaljerSamtykkekompetanse. Hans Johan Breidablik
Samtykkekompetanse Hans Johan Breidablik Kasus: Bjarne S. 75 år gamal enkemann, og som fått diagnosen demens av fastlegen Bjarne greier ikkje å halde oversikt over rekningane sine og har enda opp med ulike
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerTENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL
TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i
DetaljerOm vestibularisnevritt
svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2017 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 ARKIVSAK: 2017/1175 STYRESAK: 130/17 STYREMØTE: 14.12. 2017
DetaljerPakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell
Pakkeforløp psykisk helse og rus Forløpskoordinator-rolla Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell Pakkeforløp Pakkeforløpa er ein måte å organisere tenestane på, som skal sikre at alle har lik rett til
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerKafédialog Ungdommens kommunestyre
Kafédialog Ungdommens kommunestyre Problemstilling A1: Psykisk helse I UngData svarte elevane på spørsmål om psykisk helse. Særskilt spørsmåla om bekymring, og «føler at alt er eit slit» får høge tal.
DetaljerBARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE
1 Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR INFORMASJONSHEFTE 2 forord Informasjonsheftet omhandlar 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om den fleirspråklege utviklinga
DetaljerUndersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet
DetaljerVigra skule BESKRIVING AV PROSEDYREN. Ansvar
PROSEDYRE FOR TIDLEG SAMHANDLING OM ELEVAR MED BEKYMRINGSFULLT FRÅVÆR Gjeldande lovverk: Opplæringsloven, Forvaltningsloven, Barnevernloven BESKRIVING AV PROSEDYREN Ansvar FORMÅL Målet med prosedyren er
DetaljerPSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013
PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon
DetaljerStyresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:
Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 8..1 Helga S. Onarheim Årsrapport 21 Tilsetteskader og -hendingar Styresak 29/1 O Styremøte 22..1 Forslag til vedtak:
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerNo blir. innført I denne brosjyren finn du svar på dei vanlegaste spørsmåla om fastlegeordninga. Dersom du framleis lurer på.
Svarfrist: 1. mars No blir fastlegeordninga innført I denne brosjyren finn du svar på dei vanlegaste spørsmåla om fastlegeordninga. Dersom du framleis lurer på noko, får du meir informasjon på internett:
DetaljerVidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema som omfattar
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
NYNORSK 1 Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan de lime
DetaljerVidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Førde kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema
DetaljerTidleg rusdebut livslang risiko?
Tidleg rusdebut livslang risiko? 1 Tidleg rusdebut livslang risiko? Bakgrunn, kvifor bry seg med ungdomsrus? Rusmønstret i Noreg og Vest- Europa Samband mellom rus og helse Epidemilogi HUNT- undersøkinga
DetaljerVidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema
Detaljer1. Forord s. 2. 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s.
1 INNHALDSLISTE 1. Forord s. 2 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s. 6 3. Ein av foreldra/føresette eller syskjen
DetaljerTil deg som bur i fosterheim år
Til deg som bur i fosterheim 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsførar: Saksbehandlar i barneverntenesta: Forord til dei vaksne Denne brosjyren er laga for barn i aldersgruppa 0 12 år som bur i fosterheim.
DetaljerInnovativ anskaffing av tryggleiksskapande teknologi og responssentertenester.
Innovativ anskaffing av tryggleiksskapande teknologi og responssentertenester. Dialogkonferanse 03.11.2015. Prosjektleiar Kari Eidnes Bjørkheim Agenda Kommunens behov som verksemd Brukarbehov Anskaffing
DetaljerTema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011
Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerKven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge
KPI-Notat 2/2006 Kven skal bera børene? Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Ca. 65000 menneske er i
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016
Detaljer- vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit
svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Vestibularisnevritt/ virus på balansenerven Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit.
DetaljerTiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa
BTI - verktøy 1 Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa Alle kjem i kontakt med førebyggjande helse og dei avdelingar som ligg under førebyggande helse på ulike tidspunkt
DetaljerSKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk seinskade etter internasjonale operasjonar. Faste tillegg pr. månad:
Skademeldinga gjeld: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessjukdom Dødsfall Opplysningar
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerNOTAT om familiehuset
Vedlegg til budsjett 2012 Psykisk Helsevern NOTAT om familiehuset I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) legg myndigheitene føringar for korleis tilbodet innan psykisk helsevern skal gjevast i perioden.
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerSLUTTRAPPORT TRENINGS- OG SAMTALEGRUPPE FOR PÅRØRANDE 2017/HE
SLUTTRAPPORT TRENINGS- OG SAMTALEGRUPPE FOR PÅRØRANDE 2017/HE2-186077 1 Forord LPP Søre Sunnmøre er Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse si gruppe for kommunane Ørsta, Volda, Ulstein, Hareid,
DetaljerHPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK
HPV Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Det er no det skjer! No får du som er ung kvinne tilbod om
DetaljerMinnebok. Minnebok. for born NYNORSK
for born 1 NYNORSK Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon døyr. DENNE BOKA TILHØYRER Her
DetaljerMinnebok. Minnebok. for born NYNORSK
Minnebok for born 1 NYNORSK Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon døyr. Når vi
DetaljerErfaringar med rett heim. Erfaringskonferanse på Skei 7.-8-februar 2019 Mona Skivenesvåg Løvø Overlege med avd
Erfaringar med rett heim Erfaringskonferanse på Skei 7.-8-februar 2019 Mona Skivenesvåg Løvø Overlege med avd Kva har endra seg? Lettare å få tilbakeført pasientar med hjelpebehov til kommunane no i forhold
DetaljerIngen forsto oss ingen hørte på oss!
Ingen forsto oss ingen hørte på oss! Tekst: Anne Jorunn Økland Foto: Jarle Eknes Hei alle saman, mitt namn er Anne Jorunn Økland, og eg bur på Stord som ligg cirka 2,5 timars reise herifrå, eg er 40 år
DetaljerStillaste jenta i klassa
Stillaste jenta i klassa Førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg er fast spaltist i Aftenbladet Pluss. Les hennes første spalte om stille barn. Eg hugsar henne så vel, den stille jenta som nærast var usynleg
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg
FORELDREHEFTE 6-åringar på skuleveg G J W Sjå til begge sider - og framover! Før vi kryssar vegen skal vi sjå til begge sider. Det veit både born og foreldre. Trafikkopplæring handlar likevel om meir enn
DetaljerForslag. Har de nokon gong lurt på kva som gjer at ein fest nærast lever sitt eige liv, at du kan planlegga éin ting, men så skjer ein heilt annan?
Introduksjon av økta Bildet: Klokka er 21.00, kva hender, kven er på bildet og kva er bra? Gruppe: Kva tenkte dei klokka 15.00? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Det er blitt seint og korleis kan
Detaljernynorsk fakta om hepatitt A, B og C
nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerKva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?
Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015
DetaljerDette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:
Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2017?
Kva kompetanse treng bonden i 2017? Spesialrettleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Bygd på kukontrolldata, rekneskap og samtalar med 186 mjølkebønder dei siste 8 åra, frå Østfold til Nordland Intervju
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter
DetaljerAkuttpsykiatriske situasjonar
Akuttpsykiatriske situasjonar Overlege Rune Mjanger Bjørgvin DPS Avd Nordhordland Bjørgvin DPS Avdeling på Tertnes Arna og Åsane bydelar i Bergen, samt Osterøy kommune 45000 innbyggjarar over 18 år Avdeling
DetaljerUngdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata er eit spørjeskjemabasert verktøy som gir eit breitt bilete av korleis ungdom har det og kva
DetaljerKorleis motivere for arbeid Karen Skretting Hovlid
Korleis motivere for arbeid 08.03.18 Karen Skretting Hovlid Ønskjer for framtida betre fysisk helse meir aktivitet (helst betalt arbeid) fleire vener ein kjærast betre seksualliv mindre psykiske symptom
DetaljerTENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR
Omsorg TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar,
DetaljerGod barndom = god helse i vaksen alder?
God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34
DetaljerErfaring og forsking
Erfaring og forsking Barn og ungdom som pårørende 2010 Tone Gjelsvik Sellevold, rådgjevar Kreftforeningen Nordfjord 18. oktober 2016 Tone Gjesvik Sellevold 18.10.2016 Mykje å tenkje på Kven skal ta seg
DetaljerEndringsoppgåve: Vidareutvikling av samarbeid mellom seksjonane i Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane
Endringsoppgåve: Vidareutvikling av samarbeid mellom seksjonane i Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane Nasjonalt toppleiarprogram Toril Taklo Nordfjordeid,18.
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
Detaljer1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.
TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL PSYKISK HELSEARBEID 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje
DetaljerTilbakemelding og tiltaksplan fra Engen sykehjem etter tilsyn fylkesmannen 8. og 9. mars 2012.
Tilbakemelding og tiltaksplan fra Engen sykehjem etter tilsyn fylkesmannen 8. og 9. mars 2012. Fleire av punkta går inn i kvarandre, og vi har slik sett ein plan på alle dei punkta vi har fått avvik på.
DetaljerLærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?
I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerStråling frå elektronisk kommunikasjon
Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerTenesteavtale 10. Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid
Tenesteavtale 10 Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhold 1 Partar... 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 Avtalen byggjer på... 3 3 Formål og
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG
Detaljer