Tidleg rusdebut livslang risiko?

Transkript

1 Tidleg rusdebut livslang risiko? 1

2 Tidleg rusdebut livslang risiko? Bakgrunn, kvifor bry seg med ungdomsrus? Rusmønstret i Noreg og Vest- Europa Samband mellom rus og helse Epidemilogi HUNT- undersøkinga Arve Strandheim, Barneavdelinga/BUP Sykehuset Levanger, HUNT forskningsenter, NTNU 2

3 Tidleg rusdebut livslang risiko? Godt beskrive samband mellom rusbruk og helse i alle aldre Rus er ein intervenerbar risikofaktor for psykisk helse Alkohol dominerer rusbiletet i Noreg og Vest-Europa Aukande forbruk i ungdomspopulasjon (jenter!) Debutalderen senka 3

4 Alkoholbruk hos ungdom år, målt i liter rein alkohol. (Sirus 2006) 4

5 Situasjonen i Norge (Sirus) Bruk av andre rusmiddel i ungdomspopulasjon, prosent. Auka alkoholbruk hos ungdom (15-20) Frå 3 til 5 l rein alkohol i året. Jentene aukar jamt også etter 2003 Auka bruk av narkotika, særleg hasj Frå 8 til 18% av ungdomane. Oslo 2007: 48% har prøvd 28 år gamle 5

6 Drikkemønster i Noreg og Vest-Europa Tidleg debut (gj.snitt 13.6 i NT) - Jenter før eller samtidig med gutar Helgefyll - å bli intoksikert er målet (eng: bingedrinking ) Jenter like ofte fulle, drikk tilnærma same volum som gutane Jenter har biologisk nedbrytingskapasitet ca 75% av gutane Jenter gjev ofte andre grunnar for å drikka enn gutar Jenter har anna risikoprofil enn gutar Dei same jentene debuterer seksuelt tidleg, tidleg gravide? 6

7 Tidleg alkoholdebut store helseproblem Tidleg alkoholdebut disponerer for seinare problem og skadar: Brot, blautvevskade, ansikttraume Angstlidingar Depresjon med suicid/eigenskade Kriminalitet, både som offer og overgripar Ruslidingar, både narkomani og alkoholisme Sosiale problem utdanning/arbeid Akutte og kroniske medisinske lidingar 7

8 Tidlege intoksikasjonar særleg risiko Hjernen dramatisk endra frå pubertet 25 år: omkabling Gjentekne alkoholforgiftingar/blackouts kan gje permanente endringar i CNS Tidlege intoksikasjonar disponerer for seinare avhengigheit og helseproblem Ungdom i Norvest-Europa har eit drikkemønster med slik bingedrinking 8

9 EPIDEMIOLOGI : ung-hunt ungdomshelseundersøkinga i NT ungdomar i % av totalpopulasjon Etterundersøking ungdomar, som deltok i Ny innsamlingsrunde Ung- HUNT 3 haust

10 EPIDEMIOLOGI Helse og rus heng det saman? 10

11 Samanheng mellom opplevd helse og alkoholbruk i Ung-HUNT Dårleg eller ikkje så god helse, samanhalde med vore full meir enn10 gong år år gutar jenter gutar jenter Odds ratio

12 12 Kva for helseproblem aukar odds for fyll?

13 Psykiske helse i Ung-HUNT PROBLEM MED MERKSEMD OG URO (attention problems) Konsentrasjonsvanskar Uro på skolen ATFERDSPROBLEM (conduct problems) Krangel med lærar Sloss Får skjenn av læraren (om skolen) ANGST OG DEPRESSIVE SYMPTOM (anxiety/depressive symp.) Redd og engsteleg Spent eller uroleg Håpløyse for framtida Nedfor og trist Overbekymra (SCL-5) 13

14 Alkohol og psykisk helse Prosent som har vore full meir enn 10 gong, delt etter ulike psykiske helseproblem Low High Attention problem Conduct problems Anxiety/depressive sympt. 14

15 15

16 Helsefaktorar i Ung-HUNT SPENNINGSSYMPTOM (tension symptoms) Hovudpine Nakke/skuldersmerter Ledd/muskelsmerte Hjertebank AUTONOME SYMPTOM (autonomic symptoms) Magesmerte Kvalme Obstipasjon/diare LUFTVEGSINFEKSJONAR (history of infections) Bronkitt/lungeinfeksjon Øyreinfeksjon Biholeinfeksjon 16

17 Alkohol og fysisk helse Prosent som har vore full meir enn 10 gong, delt etter somatiske plager. Populasjonen er delt etter high/low symptomscore. N= Low High Tension symptoms Autonomic symptoms History of infections Arve Strandheim, stipendiat 17

18 Konsekvensar for forsking, førebygging og behandling i ungdomspopulasjon. Sterkt samband mellom helse, rus og sosiale tilhøve. Heilskap i helse; somatikk, psykiatri og rusproblem Barnefaga møter rusungdom bør også behandle rusen Førebygging for heile populasjon Ulikt tilnærming for jenter og gutar. 18

19 19

20 Tidleg rusdebut livslang risiko? Ung-HUNT: klår samanheng - helseproblem og alkoholbruk. Klinisk også klårt samband, kjent frå BUP og pediatri Bekrefta i litteratur frå resten av verden siste 20 år. Ulike teoriar om årsakstilhøve, lite empiri 20

21 21