ENERGI I EUROPA Gjennom de siste ti årene har EUs energipolitikk spilt en stadig større rolle i Norge. Hva er EUs energipolitikk? Hvordan påvirker dette Norge?
EØS-avtalen og EU-retten har hatt stor innvirkning på norsk energisektor gjennom reglene som gjelder for EUs indre marked. Mange av de endringene som har skjedd i norsk energipolitikk de siste 20 årene, skyldes ikke bare EU og EØS, men også generelle internasjonale økonomiske trender og markedsutvikling. Energisektoren er viktig for Norge fordi vi produserer og selger olje, gass og vannkraft. Petroleumsnæringen er Norges største næring målt i verdiskapning, og flere titusener arbeider i denne sektoren. Norge er i en særstilling i Europa. Mens Norge er en stor eksportør av olje og gass, er nesten alle EU-land importører. Norsk elektrisitetsproduksjon kommer fra vannkraft, mens EU-landene får hoveddelen av sin elektrisitet fra olje, gass og kjernekraft. EU-landene importerer omtrent halvparten av all energien sin og er det største markedet for norsk energi. Utviklingen av EUs energiforbruk og energipolitikk har derfor stor betydning for Norge. Norske myndigheter prøver derfor aktivt å medvirke i utformingen av EUs politikk og regelverk på dette området. Norge har aktivt søkt å holde energi- og utenrikspolitikken fra hverandre. Et bredt flertall på Stortinget ønsker at markedshensyn alene skal styre energieksporten fra Norge. De vil unngå å politisere norske leveranser og ønsker at norske energiressurser behandles mest mulig som en vanlig vare på et fritt marked. EU balanserer tre forskjellige hensyn i utviklingen av sin energipolitikk: forsyningssikkerhet, miljø og økonomi. I følge Lisboatraktaten, som styrer EUs politikk og tiltak, skal EU sikre energimarkedene, fremme energieffektivitet og utvikle fornybare energikilder. I 2008 vedtok EU et rammeverk for sin energi- og klimapolitikk, kalt 20-20-20. Innen 2020 skal EU redusere CO 2 -utslippene, øke andelen fornybar energi og effektivisere energibruken hver med 20 %. I løpet av 2014 vedtas et nytt rammeverk for EUs energi- og klimapolitikk. Her vil nye mål frem mot 2030 vedtas. Det er foreslått å øke reduksjonen av CO 2 -utslipp fra 20 % til 40 %, å øke fornybarandelen fra 20 % til 27 %, og å øke effektiviseringsgraden fra 20 % til 30 %. Et av EUs viktigste verktøy for å oppnå kutt i CO 2 -utslipp er et eget kvotehandelssystem. Dette er Norge en del av gjennom EØS-avtalen. EU har også laget en ny energisikkerhetsstrategi som på kort sikt vil gjøre EU bedre rustet til å møte forstyrrelser i energileveranser, og på langt sikt redusere avhengigheten til enkelte energibærere og leverandører. Det er spesielt urolighetene øst i Europa som er årsaken til at EU nå skjerper sin forsyningssikkerhetspolitikk. GASS NORSK EKSPORTVARE TIL EU FRA 2020 TIL 2030 Mer enn 95 prosent av norske gass selges og kjøpes i EUs indre marked. I 2013 kom 39 % av gassimporten fra Russland og 33 % fra Norge. Med tanke på konflikten i Ukraina i 2014, og med gasskonflikten mellom Russland og Ukraina i 2006 i minne, ønsker EU å styrke sin energiforsyningssikkerhet. Importen fra Norge har potensial for å vokse, men det er først og fremst gassinfrastrukturen som sette begrensninger. Samtidig er det beregnet at for hver prosent EU klarer å kutte i energiforbruket vil gassimporten minske med om lag 2,5 %.
NOEN FAKTA: 99 % av all elektrisitetsproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. EU produserer halvparten av sin elektrisitet uten klimagassutslipp; 27 % kommer fra atomkraft og 23 % fra fornybare energikilder. Energibruk i bygningssektoren utgjør 40 % av EUs totale energibruk og en tredjedel av EUs bruk av gass. I 2013 kom 33 % av EUs oljeimport fra Russland og 11 % fra Norge. 70 % av gassen som brukes i EU blir importert. Du kan lære mer om EUs energipolitikk på www.ieuropa.no. Nettsiden er en kunnskapsressurs for alle som har en interesse for hva som skjer i Europa, og er spesielt rettet mot studenter og elever i videregående skole. ieuropa tar utgangspunkt i Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og Innenfor Norges avtaler med EU) og annen offentlig informasjon og forskning. Nettsiden drives av Europabevegelsen og er finansiert med midler fra utenriksdepartementet. www.ieuropa.no www.europabevegelsen.no
FORSVAR OG SIKKERHET I EUROPA Norge er et av de landene EU har tettest samarbeid med når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikk. Et resultat av samarbeidet er at Norge har deltatt i flere sivile og militære EU-operasjoner de siste ti årene.
De siste tiårene har det vært store endringer i verdens trusselbilde. Potensielle fiender er ikke lenger like lette å identifisere og mulige angrep kan ta mange ulike former. Samtidig har også EUs forsvarsog sikkerhetspolitikk endret seg. Unionen har blitt en viktig aktør i konflikter og katastrofer utenfor sine egne grenser. Selv om EU startet som et prosjekt for å sikre fred i Europa, tok det lang tid før unionen fikk en egen sikkerhetspolitikk. Da den kalde krigen endte i 1991 endret dette seg, og i 1992 ble sikkerhetspolitikk inkludert i Maastricht-traktaten. I 1999 ble stillingen Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk opprettet. Denne rollen sees i dag på som EUs utenriksminister. Siden den gang har dette blitt et stadig viktigere område, noe som understrekes i Lisboa-traktaten fra 2009. EUs sikkerhetspolitikk ble fra da omtalt som en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Skillet mellom dette området og andre politikkområder ble også mindre. Målet med en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk er å skape en fredeligere verden. Demokrati og menneskerettigheter er i fokus, samtidig som økonomisk stabilitet blir ivaretatt. I dette arbeidet står diplomati og dialog sentralt. EU har også tette bånd til organisasjoner som FN og NATO, uten at Unionen selv er medlem. Siden 2002 har EU deltatt i rundt 30 sivile og militære operasjoner i Afrika, Asia og Europa. Det kan dreie seg som humanitære oppdrag, bekjempelse av terrorisme eller konfliktforebygging og fredsbevaring. Flere av disse oppdragene pågår fremdeles. Blant annet bistår EU med våpenhvileobservatører i Georgia, trening av politistyrker i Afghanistan og styrking av forsvaret i Somalia. Det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Norge og EU er tett, og det blir jevnlig holdt møter med sikkhetspolitiske temaer på agendaen. Norge har deltatt med personell og penger i flere av EUs internasjonale operasjoner. I 2006 undertegnet Norge en samarbeidsavtale med EUs forsvarsbyrå European Defence Agency (EDA), hvor hovedformålet er å bidra til et bedre europeisk forsvarssamarbeid. Dette inkluderer forskning og utvikling av nye militære kapasiteter, forsvarsanskaffelser og videreutvikling av europeisk forsvarsindustri samt et felles europeisk marked for forsvarsmateriell. Avtalene Norge har med EU gir ikke Norge rett til å være med på å utforme politiske strategier og retningslinjer for EUs politikk på dette området. NORSK FREGATT PÅ EU-OPPDRAG I 2009 og 2010 deltok Norge med fregatten KNM Fridtjof Nansen i EU-operasjonen Atalanta i Adenbukta. Formålet var å bekjempe pirater. Under operasjonen eskorterte den norske fregatten skip med nødhjelp til Somalia og andre sårbare handelsskip i området. Sammen med resten av EU-styrken bidro mannskapet på KNM Fridtjof Nansen til at piratvirksomheten utenfor Somalias kyst gikk ned. EU BLIR TILDELT NOBELS FREDSPRIS I 2012 ble EU tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid med å fremme fred, forsoning og demokrati i Europa. I begrunnelsene fra Nobelkomiteen ble EUs stabiliserende rolle trukket frem. Unionen har bidratt til at Europa har gått fra å være et krigens til et fredens kontinent. «Det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Norge og EU er tett, og det blir jevnlig holdt møter med sikkhetspolitiske temaer på agendaen. Norge har deltatt med personell og penger i flere av EUs internasjonale operasjoner.»
NOEN FAKTA: Norge har vært med på 12 EU-operasjoner, 9 sivile og 3 militære. Norge har 12 avtaler med EU innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikk. EU arbeider tett sammen med forsvarsalliansen NATO, som Norge er medlem av. De to organisasjonen har flere ganger samarbeidet om å forebygge og løse kriser og konflikter. Du kan lære mer om EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk på www.ieuropa.no. Nettsiden er en kunnskapsressurs for alle som har en interesse for hva som skjer i Europa, og er spesielt rettet mot studenter og elever i videregående skole. ieuropa tar utgangspunkt i Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og Innenfor Norges avtaler med EU) og annen offentlig informasjon og forskning. Nettsiden drives av Europabevegelsen og er finansiert med midler fra utenriksdepartementet. www.ieuropa.no www.europabevegelsen.no
FISKERI I EUROPA For mange av EUs 28 medlemsland er fisk en viktig ressurs. Det gjelder også for Norge. Hvordan samarbeider landene i Europa for å sikre fornuftig forvalting av havets ressurser? Hva betyr EU for norsk fiskehandel?
Norge og EU har et tett samarbeid på fiskeriområdet. Norge er en av de største fiskeprodusentene i verden, og EU er vårt største marked. Vi har også et felles ansvar for fiskeriforvaltningen i Nord-sjøen. EUs fiskeripolitikk har derfor stor betydning for den norske næringen. Siden begynnelsen av 1970-tallet har EU hatt en felles fiskeripolitikk, som regulerer forvaltning, størrelsen på fiskeflåtene, kontroll og støtteordninger. Siden den gang har politikken gått gjennom flere store endringer. EUs fiskeripolitikk har tidligere blitt kritisert på grunn av overfiske. Gradvis har havet blitt tappet for enkelte typer fisk. For å få en stopp for dette problemet har EU tatt grep. Det blir nå lagt til rette for en mer langsiktig tilnærming for å sikre bærekraftig utnyttelse av havet. Fiskere blir oppfordret til å bruke miljøvennlige løsninger, samtidig som det er innført strengere fiskekvoter. Det er også viktig for EU å ta vare på kystsamfunn og menneskene som arbeider i fiskerinæringen. For at ulovlig fangst ikke skal bli solgt i butikker er det krav om fangstsertifikat for fisk og fiskeprodukter som importeres til EU. Land som ikke gjør nok for å forhindre at fisk blir tatt opp ulovlig kan bli svartelistet av EU. Dette er viktige virkemidler i den globale kampen mot ulovlig fiske. Fiskerisamarbeidet mellom Norge og EU er basert på en avtale fra 1980. På grunnlag av denne avtalen inngås det hvert år kvoteavtaler om fiske av fellesbestander i Nordsjøen. Avtalen gjør det også mulig for Norge og EU å bytte kvoter. EU får kvoter i norske farvann i Nordsjøen, Barentshavet og ved Jan Mayen, mens Norge får kvoter i EU-sonen i Nordsjøen, vest for de britiske øyer og ved Grønland. Fiskerinæringen i Norge har også nytt godt av arbeidere fra EU-land. Gjennom EØSavtalen har de lov til å jobbe i Norge, på samme vilkår og med samme rettigheter som sine norske kollegaer. Dette er arbeidere som næringen er helt avhengig av, spesielt når det er høysesong. NORGES VIKTIGSTE HANDELSPARTNER EU har underskudd på fisk, og må importere mye fra andre land. Norge, på den annen side, har overskudd av fisk, og må eksportere. Dette gjør EU til det nærmeste og viktigste største markedet for norske fiskeprodusenter. I 2013 gikk 59 % av norsk sjømateksport til EU. Dette utgjør en verdi på 36,1 milliarder kroner. På samme måte som landbruk, er fisk ikke en del av EØS-avtalen. Siden norsk fiskerinæring er helt avhengig av dette markedet har man laget avtaler som skal gjøre eksporten lettere. I tillegg er det en egen protokoll i EØS-avtalen som regulerer handel med fisk og fiskeprodukter. Siden 1998 har EUs mat- og veterinærregelverk vært en del av EØS-avtalen. Reglene sikrer at fisken vi spiser er trygg og blir behandlet på en forsvarlig måte, fra den blir tatt opp av havet til den ligger på middagsbordet. I Portugal er det stor etterspørsel etter klippfisk fra Norge. Fisken er en viktig del av portugisisk mattradisjon. I snitt spiser hver portugiser rundt ti kilo ferdig utvannet klippfisk i året. Den saltede og tørkede fisken lages helst av torsk, men hyse, sei, lange og brasme kan også brukes. I 2013 ble det solgt klippfisk for 1,6 milliarder kroner fra Norge til Portugal, det utgjør 56 % av all klippfisk som blir solgt i landet. Gjennom EØS er det praktisk talt ingen toll på klippfisken Norge selger til Portugal og andre EU-land.
NOEN FAKTA: Seks av ti kroner Norge tjener på sjømat, tjener vi i EU. Annethvert tonn sjømat Norge selger, selger vi til EU. Norge eksporterer om lag 17 millioner måltider norsk sjømat til EU hver eneste dag hele året igjennom. Norge eksporterer sjømat til EU for 37 milliarder kroner. Norge eksporterer 1,5 millioner tonn sjømat til EU. Du kan lære mer om EUs fiskeripolitikk på www.ieuropa.no. Nettsiden er en kunnskapsressurs for alle som har en interesse for hva som skjer i Europa, og er spesielt rettet mot studenter og elever i videregående skole. ieuropa tar utgangspunkt i Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og Innenfor Norges avtaler med EU) og annen offentlig informasjon og forskning. Nettsiden drives av Europabevegelsen og er finansiert med midler fra utenriksdepartementet. www.ieuropa.no www.europabevegelsen.no
LANDBRUK OG MATSIKKERHET I EUROPA Norge er i stor grad påvirket av EUs landbrukspolitikk. Vi selger og kjøper mat til og fra andre europeiske land, og følger EUs regler for matsikkerhet og veterinære forhold. Hvordan sikrer vi at maten vi spiser er av god kvalitet? Blir dyrene behandlet på en forsvarlig måte?
LANDBRUK Allerede i 1962 innførte de seks medlemslandene i daværende EF en felles landbrukspolitikk. Målet var å øke produktiviteten i landbruket for å sikre at forbrukerne fikk en stabil forsyning av matvarer til rimelige priser og at europeiske bønder kunne opparbeide seg en akseptabel levestandard. Landbruk er et av få områder som ikke er en del av EØS-avtalen. Dette betyr at handel med landbruksvarer ilegges toll eller reguleres av importkvoter. For å skjerme den norske landbrukssektoren fra konkurranse har vi derfor høye tollsatser og importkvoter på mange matvarer fra andre europeiske land. Likevel har EUs politikk på dette området mye å si for norsk landbruk. EUs landbrukspolitikk består i dag av tre deler: markedsstøtte, inntektsstøtte og utviklingen av regionene i EU. Dette er et av få områder hvor en felles politikk primært finansieres av EU. Landbrukspolitikken utgjør i dag rundt 40 prosent av EUs budsjett. Rundt halvparten av EUs befolkning bor i dag i områder hvor landbruk er den økonomiske hovedaktiviteten. Dette gjør at EUs landbrukspolitikk også er en viktig del av den regionale utviklingspolitikken som foregår i distriktene. EU ønsker derfor å øke rekrutteringen til landbrukssektoren ved å gi mer støtte til unge bønder og mindre gårdsbruk, øke midlene til forskning, innovasjon og kunnskapsformidling, legge til rette for et mer miljøvennlig landbruk og stoppe fraflytting. Selv om den felles landbrukspolitikken ikke omfattes av EØS-avtalen, påvirkes likevel norsk landbruk av utviklingen i EU, for eksempel gjennom reglene om arbeidsinnvandring og EUs matsikkerhetslovgiving. MATSIKKERHET FRA JORD TIL BORD EU har en rekke regler for å sikre at maten vi spiser er trygg, fra den er i jorda til den kommer på bordet. Det stilles høye krav til matkvalitet og dyrevern. Forbrukere skal føle seg trygge på maten de spiser, uavhengig av hvor i Europa den er produsert. Siden 1998 har EUs regelverk for matsikkerhet og veterinære forhold vært en del av EØS-avtalen og gjelder i Norge. Nærmere 60 prosent av alle EU-lovene som innføres i Norge omfatter matsikkerhet og veterinære forhold. Disse lovene har stor betydning for handel av mat mellom Norge og resten av Europa. Det er også etablert et system som sikrer at matvarer er godt merket. Det skal være lett å se hva maten inneholder og hvor den kommer fra. Regler om matsikkerhet skal også hindre spredning av smitte og sykdom blant mennesker, dyr og planter. NYE REGLER GJØR DET ENKLERE FOR FORBRUKERE Fra 13. desember 2014 gjelder nye regler om merking av matvarer i Norge og EU. Reglene skal sikre at det blir lettere for forbrukere å identifisere hva maten inneholder. Detter er noen av de viktigste endringene: - Stoffer som kan gi allergiske reaksjoner fremheves i ingredienslisten. - Det skal angis hvilke planter oljen/fettet stammer fra, for eksempel kokosolje, palmeolje. - Kjøtt og fisk som er frosset ned må merkes med frysedato. «EU har en rekke regler for å sikre at maten vi spiser er trygg, fra den er i jorda til den kommer på bordet. Det stilles høye krav til matkvalitet og dyrevern.»
NOEN FAKTA: I 2012 var det omtrent 24.000 utenlandske arbeidere på norske gårder, det er en økning på over en tredjedel fra 2002 Norge har toll på mange matvarer fra Europa. For matimportører er tollsatsen 429 prosent for lammekjøtt, 344 prosent for biffer og fileter av storfe og 277 prosent for faste og halvfaste oster. Alle dyr som skal inn eller ut av Norge må ha EU-pass. I passet står det hvem som eier dyret og hvilke vaksiner dyret har fått. Alle dyr må også ha mikrochip. Dette hindrer spredning av sykdommer og sikrer bedre kontroll av dyr som kommer inn i landet. Du kan lære mer om EUs landbruks- og matsikkerhetspolitikk på www.ieuropa.no. Nettsiden er en kunnskapsressurs for alle som har en interesse for hva som skjer i Europa, og er spesielt rettet mot studenter og elever i videregående skole. ieuropa tar utgangspunkt i Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og Innenfor Norges avtaler med EU) og annen offentlig informasjon og forskning. Nettsiden drives av Europabevegelsen og er finansiert med midler fra utenriksdepartementet. www.ieuropa.no www.europabevegelsen.no