Klima og vannmodellering

Like dokumenter
Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet

Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå)

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vannforvaltning og klimatilpasning

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Klimaendring og vannkvalitet

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Massedeponier og vannforvaltning. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune

Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren

Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Bærekraftig bruk av kystsonen

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Land- og kystbasert aktivitet

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Norsk vann i en Europeisk ramme

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Bruk av fjord- og kystmodeller

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Helhetlig vannforvaltning og klimaendring

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Med blikket rettet mot 2021

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Audnedal kommune og Vannforskriften

Klimaprojeksjoner for Norge

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Klimaprofil Sør-Trøndelag

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

Morsa - en spydspiss i Regjeringens omlegging til en helhetlig vannforvaltning

Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund,

Erfaringer med tiltak før (fra 1999) og etter vannforskriften (2007)

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Tiltaksrettet overvåking

Hydrologi og kantsoner

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Presentasjon av nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning. Nasjonal klimatilpasningskonferanse 29. november 2018 Lillestrøm

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Klimaendringer og naturskade

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Vannforvaltning - Fra plan til handling

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Velkommen til restaureringsseminar 2016

God økologisk tilstand i Mjøsa i 2018

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Transkript:

Foto: Eva Skarbøvik Klima og vannmodellering - hva med Agder? Øyvind Kaste 28.11.13 1

Typiske vannforekomster i Agder Større elver Forsuring Regulering Krypsiv Lokal forurensning Kystnære vassdrag Landbruk Byer / tettsteder Industri Inngrep/forurensning Fjorder/kystområder Påvirket av elvene Direkte utslipp, inngrep Lokal forurensning, økosystemendringer Øyvind Kaste 28.11.13 2

Dagens situasjon Klimaet allerede i endring, men større endringer er i vente! (IPCC AR5) Mange vannforekomster tilfredsstiller ikke vanndirektivets krav til god økologisk status og det må gjennomføres tiltak Fremtidige klimaendringer kan øke tiltaksbehovet Øyvind Kaste 28.11.13 3

Elvene Trender siden 199: Mindre surt, men vannet er blitt brunere Foto: F. Kroglund Reduserte næringssalttilførsler, men mer organisk materiale Økt begroing og påvekst i flere vassdrag, problemvekst av krypsiv Mer flom og endret sesongmønster Store episodiske tilførsler (organisk stoff, partikler, næringsstoffer) Kilder: Sur nedbør overvåkingen, Elvetilførselsprogrammet

Kyst- og byvassdrag Trender? Utsatt for mange trusler Stort biologisk mangfold Stor brukspotensial / landskapsmessig verdi Klimautsatt: Tørke Høy sommertemperatur Flom, erosjon, ras Overløp fra kloakkløp Fremmede arter Foto. UniMiljø

Kystsonen Store økosystem-endringer siste 1- år Tareskog byttet ut med begroingssamfunn over store områder Nedslamming, endrede lysforhold (brunere vann) Leveområder for bunndyr og fisk i sterk endring Sterk nedgang i kystnære fiskebestander Foto: NIVA/HI Kilder: Kystovervåkingen, Sukkertareovervåkingen, Dupont & Aksnes, i trykk HI / Havforskningsrapporten 13

Klimaeffekter på natur og samfunn En kompleks sammenheng mellom direkte og indirekte faktorer Endret temperatur, nedbør, vind Endret hydrologi (vannføring/flom, snøforhold) Effekter på naturen (erosjon, skred, havnivå) Effekter på vannfysikk, -kjemi og -biologi Effekter på samfunn, økosystemtjenester Øyvind Kaste 28.11.13 7

Mulige konsekvenser for vannmiljøet Både ekstreme episoder og endringer i middeltilstanden vil kunne medføre en tilleggsbelastning i forhold til kjente miljøbelastninger Kan få økosystemer til å krysse terskler eller vippepunkter som skaper midlertidig ubalanse evt. irreversible endringer (etablering av ny likevekt) Resultat: Endret naturtilstand Kan medføre øke tiltaksbehov og kostnader for å oppnå god tilstand jf Vanndirektivet 8

Modeller som verktøy for å analysere komplekse sammenhenger Systematiserer tilgjengelig informasjon og kunnskap (konseptualisering) Kunnskap om dagens dose/respons sammenhenger kan brukes til framskrivninger? Dagens klima Øyvind Kaste 28.11.13 9

Noen modeller i bruk ved NIVA Elver: PERSiST: Hydrologi INCA: Nitrogen, fosfor, partikler, organisk karbon Innsjø: MyLake (1-D): Fosfor, klorofyll a, cyanobakterier. GEMSS (3-D): spredning av utslipp, inkl kolibakterier Fjord: GEMSS: Temperatur, salinitet, strøm, oppløste stoffer ROMS/Oxydep: Fjord/havmodell Øyvind Kaste 28.11.13 1

Eksempel på modelloppsett for et elv/innsjø-system PERSiST (hydrologi) INCA-P (vannmengde, -kvalitet) MyLake (innsjøfysikk, vannkvalitet) Nedbørfelt/elv: En hydrologisk modell (PERSiST) simulerer snøforhold, jordfuktighet og vannføring Nedbørfelt/elv: En vannkvalitetsmodell (INCA-P) simulerer transport av partikler, løst PO4, part-p og tot-p i elva Innsjø: Modellen MyLake simulerer isforhold, vertikal fordeling av temperatur, lys, næringssalter og klorofyll a. Scenarier: Bruker modellkjeden til å simulere ulike scenarier for endring i klima, arealbruk og tiltaksregimer 11

PERSiST Kalibrering av vannføring, Hobølelva Stream flow (m 3 s -1 ) 6 Persist 4 obs sim 1996 1997 1998 1999 1 R2 INCA-P =.87, Nash-Sutcliffe =.87 flow (m 3 s -1 ) 6 4 12

P (ug L-1) P (ug L-1) MyLake Kalibrering 6 6 av vannkvalitet 8 8 1 1 i Vansjø 12 12 4 4 4 Chl-a Pdiss TP 6 8 1 12 6 6 8 8 1 1 12 12 4 Chl-a 4 PP 6 8 1 12 6 8 1 12 4 4 PP Pdiss 13

Kombinerte scenarier («storylines») Arealbruk / forvaltning: - Skog vs jordbruk - Gras vs. korn/grønnsak - Gjødsling - Kloakkrensing Klimaforhold: uten klimaendringer 1 vassdraget i fokus med klimaendringer 2 i dag uten klimaendringer 3 økonomisk fokus med klimaendringer 4 14

PO4 ( g L-1) Chl ( g L-1) TP ( g L-1) 4 Klorofyll a scenarier (døgnverdier) 3 32 35 37 4 42 45 47 5 52 55 Simulation date 5 4 3 1 3 32 35 37 4 42 45 47 5 52 55 Simulation date 5 4 3 Median Chl Vanemfjorden Median PO4 Vanemfjorden Storyine 1 Storyline 4 Reference Storyline 4 (Worst case) (Referanse) 1 (Best case) 1 15

Chl ( g L -1 ) 4 3 1 4 3 1 Storemfjorden Referanse Sesongvariasjon, klorofyll a Vanemfjorden DJF MAM JJA SON Best case (1) Worst case (4) DJF MAM JJA SON Seasonnal statistics DJF MAM JJA SON WFD status Dårlig Moderat God

Konklusjoner fra studien Arealbruksendringer og forvaltningspraksis har større innvirkning på vannkvalitet enn klimaendringer Vanskelig å nå miljømålet for Vanemfjorden (19 µg P/L) selv ved «best case» scenariet Modellen underestimerer trolig effekten av ekstrem nedbør på partikkeltransport og tot-p konsentrasjoner (f.eks. flommen i hadde effekter i mange år) Kilde: Couture et al. Environmental Science: Processes & Impacts (submitted) 17

Nytt EU-prosjekt i 14 MARS - Managing Aquatic ecosystems and water Resources under multiple Stress Otra er en av 16 europeiske case studies Modellering av kombinerte effekter av klimaendring, vannkraft og forsuring på viktige økosystemtjenester som laks og bleke Scenarier for fremtidig utvikling av de ulike stressfaktorene Eksempel på problemstillinger: Hvordan kan klimavannet forvaltes? Øyvind Kaste 28.11.13 18

Mulige effekter aktuelle tiltak Vannforekomster i regionen generelt robuste i forhold til klimaendringer Endringer i midlere klima kan gi endret naturtilstand Ekstreme episoder kan gi langvarige og noen ganger irreversible effekter Viktige fokusområder for lokal klimatilpasning Sikring av drikkevann (farge, patogener) Landbruket: Tiltak mot erosjon og stofftap ved ekstremnedbør Skogbruket: Mindre frost kan gi større kjøreskader Urbane områder: Bedre dimensjonering av avløpsanlegg, redusere flomoverløp, redusere andel fremmedvann i avløpsanlegg, fordrøyningstiltak for å dempe flommer Øyvind Kaste 28.11.13 19

Oppsummering Klimaendringer skaper usikkerhet i vannforvaltning / samfunnsplanlegging Kan bli vanskeligere å nå miljømålene i Vannforskriften Økt tiltaksbehov, vil kreve ekstra investeringer Stort kunnskapsbehov rundt effekter og tiltak Relativt stor forskningsaktivitet, men begrensede midler i forhold til mangfoldet av problemstillinger Behov for kombinert langtidsovervåking og tiltaksovervåking for å lære mer om vannforekomstenes respons på klimapåvirkning og tiltak

Takk for oppmerksomheten! 21