Rapport fra HB s studietur til Norge 10.-12. september 2012 Denne rapport er en kortfattet opsamling på fire skolebesøg og et heldagsbesøg i den norske lærerorganisationen Utdanningsforbundet. Besøgene var led i HB s studietur til Norge 10.-12. september 2012. Omdrejningspunktet for turens faglige indhold var et ønske om at hente inspiration i pædagogisk fornyelse og organisering af den gymnasiale undervisning med vægt på inddragelse af It og sociale medier i undervisningen. Selve rapporten skitserer kort hovedindholdet i præsentationer og drøftelsespunkter i de enkelte besøg. Hvor det har været muligt at få udleveret power point-præsentationer fra besøgene, er disse lagt ind i umiddelbar forlængelse af den opsamlende, korte tekst. Mandag den 10. september 2012 Besøg på Nesodden videregående skole. Besøget omhandlede hovedsagligt erfaringer med anvendelse af it i undervisningen. Væsentlige stikord i denne sammenhæng: It har været anvendt i 12 år. Det var en fejl at tro, at der ikke krævedes en læringsplatform. Der må være klare didaktiske mål for anvendelsen af it i undervisningen. Det kan være uhensigtsmæssigt at fremhæve værktøjets egenværdi på bekostning af den pædagogiske merværdi. Det har været skolens politik, at it skal styres af skolen - hvilken pc og hvilke programmer, men dette kan skolen ikke mere. Eksamenssikkerheden er et stort problem, når alt er givet frit. Nogle skoler prøver at inddrage facebook. Men mange ser ingen fordel ved dette. Det er svært at gøre den tydelig på det faglige. Der anvendes på skolen kun et lærebogssystem pr. årgang pr. skole. Alle lærere skal have en mulighed, så der skal være individuelle muligheder. Nedenfor følger de viste dias, der dannede grundlag for dialogen med skolens rektor og vicerektor: Januar 1999: tre klasser med bærbar pc August 2000: alle 1. klassinger August 2002: alle elever I dag ca 700 elevmaskiner og ca 100 lærermaskiner Vi trodde i 1999 at de fleste skoler ville bli som oss i løpet av et par år i 2000 at digitale læremidler raskt ville erstatte læreboka i 2001 at forlagene ville tilpasse seg en mer digitalisert læringssituasjon for eleven
Dessuten trodde rektor helt feilaktig i 1999 at en læringsplattform var et unødvendig verktøy som snart ville gå av moten og at det ville bli utviklet en haug med pedagogisk programvare Vi så etter hvert lite til pedagogisk programvare, men Bærbar pc + læringsplattform = SANT IKT må i en hver skole, i et hvert kollegium, innføres med klart uttalte didaktiske mål og tydelig pedagogisk mening alt annet vil falle på steingrunn Ved massiv innføring av IKT i skolen: Hva vektlegges nå, i 2012? Egenverdien av verktøyets implementering Sagt på en annen måte: IKT må betingelsesløst forankres i skolens kjernevirksomhet eller pedagogisk merverdi eller begge deler? De norske fylkeskommunene har de siste åra kappes om å rulle ut bærbare pc er til elevene Bærbare pc'er i skolen er tidstyveri Lektor XX YY mener fylkeskommunen burde latt være å bruke penger på bærbare pcer og heller investert i tradisjonell undervisning. Framheves verktøyets egenverdi på bekostning av den pedagogiske merverdien? Kan et for høyt innføringstempo skandalisere IKT i skolen? Cathrine Brynildsen cathrine.brynildsen@oblad.no ÅS: Jeg kan bruke de første 7 minuttene av en skoletime til å få elevene til å legge vekk bærbare pcer, sier en oppgitt XX YY. I løpet av et skoleår blir disse 7 minuttene til mange timer. Lektoren ved ZZ videregående skole har både før og etter innføringen av bærbare pcer vært skeptisk og ikke fått fordommer fjernet etter at de ble innført. Når hun først har fått elevene til å pakke ned maskinen og fått deres oppmerksomhet rettet til selve undervisningen går det kun kort tid før noen har klart å smyge den opp på pulten igjen. I klasser med faglig svakere elever blir dataen lett et diskusjonstema. Hun ser derfor ikke særlig positivt på fremtiden; I løpet av to år skal samtlige elever i den videregående skolen i Akershus være utstyrt med en egen laptop betalt av fylkeskommunen. trer langt tydeligere fram når man gjennom didaktiske målsettinger samler lærere som i fellesskap bestemmer seg for hvordan pc en kan gi en merverdi for læringsutbyttet, og praktiserer ut fra det LÆREPLANEN Læringsverktøy nr. 1 Innhenting Bearbeiding Utveksling Sortering Arkivering av informasjon
er blitt et klasserom nr. 2: Halvårsplan på it s learning (obl.) Planer på kalender (ukens aktiviteter) (obl.) Administrasjon av beskjeder lærer - elever Administrasjon av alle skriftlige arbeid: oppgaver, prosjekt, gruppearbeid, prøver (ut/inn, karaktersetting) Delkarakterer i karakterbok (obl.) Autentisk lærerutsagn Elevene oppnår fort kontakt med lærer via it s learning, og terskelen for å ta kontakt har blitt lavere. At de sender meldinger til alle døgnets tider er kanskje ikke bare positivt, men Kontakten mellom elev og lærer har blitt tettere og mer individuelt tilpasset hos oss enn den var tidligere. Hva gjør vi for å optimalisere læringsutbyttet når pc en er med? Kontroll på pc en ideelt sett ikke admin.rettigheter, ikke private pc er Internettstyring Opplæring i pc-bruk også innen faget (fra filbehandling til bruk av it slearningog wikipedia) Fagspesifikk programvare i enkelte fag (f eks matematikk og yrkesfag) Økt utbytte Karakterer i norsk engelsk Samfunnsfag Praktiske/yrkesfag Matematikk og naturvitenskaplige fag Vurdering Standpunktkarakterene i en lang periode muligens gått ned i forhold til andre skoler fordi våre lærere ubevisst (noen bevisst?) var strengere i vurderingen pga verktøyet Eksamen: Digital eksamen (med papirutskrift) fom våren 1999. Heldigitalisert eksamen fom. våren 2005 I hvilken utstrekning svarer de avsluttende offisielle eksamensformer til de undervisningsformer som eleverne kjenner fra hverdagen? Oppgavene etterspør i større grad selvstendig refleksjon, analyse, egen vurdering enn reproduksjon (men kan de mindre fakta?) Betydelig større samsvar mellom arbeidsmåter gjennom året og ikke minst hva elevene produserer på den siden, og eksamen på den andre (nasjonalt initiativ) Besøg på Ullern Videregående Skole Rektor Pål Riis lagde ud med at præsentere Ullern som en skole, der på 10 år har bragt sig fra at være et sted, ingen ønskede at være, til at blive en af landets mest søgte og fremgangsrige skoler. Arbejdet med at nå så langt har først og fremmest handlet om at skabe tydelig ledelse, engagerede og dygtige lærere, der stiller krav til eleverne, som er tilpasset den enkelte elevs behov og forudsætninger. Ud fra oplægget drøftedes betydningen af målrettet ledelsesfokus på pædagogik og relationsbaseret ledelse med afsæt i, hvordan man knytter bånd mellem lærere og ledere. I stikord kom delegationen ind på Ullerns: Mentorordning for nye lærere Opsamlingsprogram for nye lærere
Egen mellemlederuddannelse 250-300 uanmeldte lederbesøg i klasserne for at overvære alle læreres undervisning. Besøgene indgår i tre årlige medarbejdersamtaler, hvoraf ledernes observationer danner grundlag for den ene. Besøgene kan både ses som en kontrol af læreren og undervisningens kvalitet og en hjælp til læreren. Er kvaliteten ikke i orden, er det ledelsens opgave at løfte den og læreren. Lederne fungerer som coaches. Lederne i Oslo skal gennemføre en obligatorisk etårig rektoruddannelse En fuldtidslærer har 1687,5 timer pr. år. Rektor råder over 1150 af disse, fx til skemalagt mødeplan. Lærerne underviser i gennemsnit 17-18 timer om ugen. Alle lærere har en arbejdsplads på skoen. Tirsdag den 11. september 2012 Besøg i Uttanningsforbundet Centrale problemstillinger, der blev drøftet under besøget vedr. arbejdstidsaftale: Få har afvigende lokale aftaler i forhold til den centrale. Ca. 30% Uklar definition af undervisningsbegrebet. Man må arbejde indenfor hele Udviklingshjulet: Hvor - Når Hvad Professionsplatformen er helt ny, så det er svært at sige, om den fungerer Mange af problematikkerne ligner de danske: Central decentral Følgende blev drøftet med repræsentanter fra Kundskabsdepertementet: Skolesystemet i Norge, som ligner eux systemet med mulighed for påbygning Frafaldsproblematikken, der også er presserende i Norge - her uddybedes hvilke redskaber som anvendtes for at få frafaldet ned. Grundprincipperne i lovgivningen vedr. undervisningen, både i forhold til de bløde kompetencer og de faglige. Som konsekvens af internationale målinger er der specielt fokus på: Få elever præsterer på højeste niveau sammenlignet med andre lande Målene for hvor mange der skal gennemføre en ungdomsuddannelse er en smule lavere end i Danmark. Også praktikpladsproblemer i Norge - samme udfordring Under punktet: Forskeren Eifred Markussen, NIFU, gjorde rede for følgende: Kort historie over udviklingen i den videregående oplæring i Norge
Dagens struktur i uddannelsessystemet Den største udfordring er at få flere til at gennemføre uddannelserne. Størst frafald er i de erhvervsfaglige uddannelser, hvor op imod 30 procent ikke fuldfører. I de studieforberedende uddannelser fuldfører 83 procent. Der er for begge uddannelser stor variation i fuldførelsesprocenterne mellem landsdele, hvor uddannelsesfremmede miljøer har de laveste gennemførelsesprocenter og den kulturelt betingede mindste interesse for at uddanne sig. Ranghild Lied, næstformand i Utdanningsforbundet Tematiserede organisationsstrukturen i den gymnasiale sektor, der historisk har udviklet sig fra de mange til de få organisationer gennem løbende fusionsprocesser fra 1980 erne og frem. I dag er stort set alle lærere fra børnehaveklasse og op til gymnasialt niveau fusioneret sammen i Utdanningsforbundet med 155.000 medlemmer. Undtagelsen er Norsk Lektorlag, der organiserer få tusinde medlemmer i den gymnasiale sektor samt Forskerforbundet, der organiserer ca. 18.000 forskere og universitetsansatte. Videregående opplæring Møte i Utdanningsforbundet 11.09.12 Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering 2 Kunnskapsdepartementet Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Grunnopplæringens mandat Formålsparagrafen Opplæringsloven og forskriftene Læreplanens generelle del Prinsippene for opplæring Læreplanene i fag Dagens kompetansekrav Framtidens kompetansebehov knyttet til arbeidsmarked og samfunn 4 områder hvor samfunnets forventninger ikke innfris For lave faglige prestasjoner i grunnopplæringen. PIRLS Lesing 4. og 5. trinn (publiseres i des. 2012). Er leseferdighetene bedret? TIMSS Elevenes interesse for og ferdigheter i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn. Få elever presterer på de høyeste nivåene sammenlignet med andre land (publiseres i desember 2012). PISA Testing i lesing, matematikk og naturfag for 15-åringer. Få elever på de høyeste prestasjonsnivåene sammenlignet med andre land. ICCS Internasjonal undersøkelse om medborgerskap. Norske elever på 8. og 9. trinn har svært gode kunnskaper om og god forståelse av begrepet medborgerskap sammenlignet med andre land - Spesielt fokus på realfag på alle nivåer! 3 Kunnskapsdepartementet 4 Kunnskapsdepartementet
4 områder forts. Bedre gjennomføring av videregående opplæring. Gjennomføring definert som fullført og bestått opplæringen 5 år etter påbegynt opplæring. Gjennomføringen har ligget stabilt rundt 70%. Utfordringene er aller størst innen fag- og yrkesopplæringen. Statens mål: gjennomføringen skal økes til 75% innen 2015. Den ordinære progresjonen skal øke med 2 prosentpoeng innen 2013. 83,8% av elevene fra VG1 hadde en ordinær progresjon i 2010. 4 områder forts. Fag- og yrkesopplæringen treffer ikke behovene i arbeidslivet. Arbeidskraftsbehovet forventes å øke innenfor alle utdanningsgrupper med lavere universitets- eller høyskolegrad. Dvs. innenfor økonomi og administrasjon, lærere, helsefagsarbeidere og realfagsutdannede. Allerede mangel på arbeidskraft med flere typer fagutdanning. Flere må utdanne seg innen fag- og yrkesopplæringen: elektrofag, mekanikk og maskinfag, en del bygg og anleggsfag og ikke minst helse- og sosialfag. Det vil også være behov for arbeidskraft innenfor tjenestenæringer som salg, sikkerhet, catering og omsorg, Behovet for arbeidskraft med kun utdanning på grunnskolenivå er lite. Elever fra fag- og yrkesopplæringen vil stort sett orientere seg mot arbeidslivet, mens for elever fra studieforberedende utdanningsprogram vil kompetansen fra videregående opplæring være et grunnlag for høyere utdanning. Det vil ta lengre tid før samfunnet kan dra nytte av denne kompetansen. 5 Kunnskapsdepartementet 6 Kunnskapsdepartementet 4 områder forts. Like muligheter og sosial utjevning. Sterk sammenheng mellom elevenes sosiale bakgrunn og deres prestasjoner. Foreldrenes utdanningsnivå har størst betydning for elevenes karakterer. De relativt store prestasjonsforskjellene mellom norske elever skyldes mange andre forhold enn sosial bakgrunn. Norske elever skårer svakere enn deres gunstige sosiale bakgrunn skulle tilsi. Språklig minoritetselever skårer som gjennomsnittet. Det er flere som tar høyere utdanning sammenlignet med etnisk norske elever. Utfordring knyttet til sent ankomne elever. Det er viktig å sette inn tiltak for å heve nivået generelt og mot lavt presterende elever spesielt. Fra et utjevningssynspunkt er resultatene mindre optimistiske. Spesialundervisning tilpasset opplæring. Utforming og implementering av målstyrte læreplaner. Revidering av læreplaner i fellesfag - 2013 Behov for veiledning i lokalt læreplanarbeid. 7 Kunnskapsdepartementet 8 Kunnskapsdepartementet Utforming og implementering av de fem grunnleggende ferdighetene i læreplanverket Lesing Skriving Uttrykke seg muntlig Regning Digitale ferdigheter Vurdering for læring Evnen til å følge opp den enkelte elevs læring Utfordring ved karaktersetting Gapet mellom standpunkt og eksamen, skriftlig og muntlig Nasjonalt kvalitetsrammeverk. EQF 9 Kunnskapsdepartementet 10 Kunnskapsdepartementet Kompetanse for kvalitet Etter- og videreutdanning for lærere. Underskrevet av partene. Samarbeid mellom skoleeier og høyskoler er styrket. God og riktig rådgivning / oppfølgingstjeneste er viktig! Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for gjennomføring i vgo 100 80 60 40 20 0 Fullført og bestått i løpet av fem år etter grunnskolepoeng, 8 18 33 52 72 86 95 98 35 11 Kunnskapsdepartementet 12 Kunnskapsdepartementet
Frafallspakka Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Statistikk, indikatorer, tett på Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning Innsats for yrkesretting Samfunnskontrakt Læreplasser i offentlig sektor 190 mill - krisepakken 50 mill - tidlig innsats Rett til læreplass/ Vg3 i skole Etterutdanning fag- og yrkesopplæring Voksne Praksisbrev Ny GIV Overgangsprosjektet systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterende elever som risikerer å ikke mestre videregående opplæring. Oppfølgingsprosjektet bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre gjennomføring i videregående opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Felles planlegging, koordinering, forskning, referansegruppa 13 Kunnskapsdepartementet 14 Kunnskapsdepartementet Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u- trinnet og frafall i vgo Skal gi de 10% svakest presterende elevene i 10. klasse i kommunen en ny sjanse slik at de kan få fag-/svennebrev eller vitnemål i vgo Tett oppfølging i siste del av 10.klasse, i videregående opplæring og i alle overganger Krever nært samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen Felles skolering av lærere i lese-, skrive- og regneopplæring for målgruppen nødvendig: elevene må tilegne seg fag på en annen måte Rådgivning og karriereveiledning må stå sentralt - realitetsorientering Mange varierte sommeraktiviteter for elevene er gjennomført sommerjobb, sommerskole, forkurs til vgs, folkehøyskoler påkoblet Fylkeskommunene har stor frihet til å iverksette tiltak som ivaretar målgruppa for Ny GIV i videregående opplæring FYR, yrkesretting og relevans for fellesfagene på de yrkesfaglige utdanningprogrammene. Et nettverk med lærere fra hvert fylke som har ansvar for å drive spredningsarbeid og stimulere til god undervisningspraksis i sine fylker. De nasjonale sentrene for lesing, skriving, matematikk og fremmedspråk har det nasjonale faglige ansvaret. 15 Kunnskapsdepartementet 16 Kunnskapsdepartementet Stor variasjon mellom fylkeskommunene ungdom i tiltak og andel ukjente i OT Noen utfordringer Lokal spredning og forankring Å finne de rette grepene i videregående Å se sammenhenger, og skape synergier Å skape bærekraft før prosjektslutt Vi har en stor matematikkutfordring Vi har en stor utfordring med påbygg Rektors nærvær og engasjement synes å være en avgjørende suksessfaktor for prosjektet Ulik oppfølgning fra skoleeierne, fylkeskommunene og kommunene Å få fylkeskommunene og skolene til å benytte hele det handlingsrommet som ligger i Kunnskapsløftet 17 Kunnskapsdepartementet 18 Kunnskapsdepartementet Nordisk ministerråd Samarbeid i Norden på alle nivåer. Norge har formannskapet i 2012. Nordisk skole Mer informasjon: www.regjeringen.no 19 Kunnskapsdepartementet 20 Kunnskapsdepartementet 20
Onsdag den 12. september 2012 Besøg på Nydalen videregående Skole Væsentlige stikord vedr. besøget Rundvisning på en helt nybygget skole. En åben skole, hvor al undervisning er synlig for alle. Gode faciliteter for lærerne til at forberede sig. Er sandsynligt væsentligt mere på skolen end en typisk dansk gymnasielærer. Lærerne underviser på tværs af uddannelserne. Man er ansat på en skole. Ved Mus samtalen drøftes: Den professionelle medarbejder - fagkompetence - regelkompetence relationskompetence. Elevevaluering af lærerne - centralt bestemt Dias, der dannede grundlag for dialogen med skolens rektor: Moderne Fleksibel - Ambisiøs 12.9. 2012 Til våre danske venner: Velkommen til Nydalen vgs Politisk ledelse (90% F/B) Direktør Områdedirektør Rektor Avdelingsleder STYRINGSLINJEN Er det brudd i linjen? Hvor stopper det opp? Har alle resultatmål? Hvordan sikrer vi en god styringsdialog? Lærer ACCOUNTABILITY? 2 Områdedirektøren vil se skoler med felles praksis der styringslinjen er tydelig, alle i organisasjonen forstår sitt bidrag, har tallfestede mål og er ansvarliggjort der lærere deler kunnskap på en systematisk måte der elever er mye tilstede og det følges opp systematisk der det er fravær av uro og bråk i læringsprosessene som har en sterk tilbakemeldingskultur som eier ansvaret for læringsutbyttet hos eleven der foresatte har en rolle som bidrar til bedre resultater der rektor er trygg på kvaliteten som lærer Hansen leverer i klasserom eller på verksted Dette har jeg aldri gjort før, så det tror jeg skal gå bra! Pippi Langstrømpe 4
Relokalisering m / følgende utgangspunkt: Grefsen vgs + Sandaker vgs = Nydalen vgs To ulike retninger Tre ulike lærerkulturer To ulike elevkulturer Tre ulike ledelseskulturer To ulike organiseringer To ulike ledelsesmodeller Fra to gamle skoler med gammel infrastruktur Merforbruk og mindreforbruk 5 Hvordan finne veien sammen? Avslutte to skoler, samtidig som vi skulle forberede ny skole Som rektor fikk jeg ett år i prosjektet med ansvar for å ferdigstille skolen. Mandat fra UDE. Fra den ene skolen til den andre. Jeg meldte flytting. - Involvering : MBU, brukergrupper, besøk på alle avdelinger og seksjoner - Intervju/samtaler med alle kommunalt ansatte og ledere - Seks samlinger mellom personalet, også sosialt arrangement - Ekstern org. psykolog (en for ped. personal og en for ledergruppen) - Kontroll på økonomi - Spørretimen 6 Om bygninger har Winston Churchill en gang sagt: Først former vi bygget, så former det oss De tøffeste kampene: Pick your fights stå med/stå imot? UDE, bestilling Så la oss ta en tur innom: REKTOR Lærerne Elevene 7 8 Kort om Nydalen vgs 14250 kvm, seks etasjer Transparent, lys og åpenhet Fleksibilitet: Pose og sekk, begge deler når det gjelder rom 900 elever i dag + kveldsundervisning voksenopplæring Bygget i glass, stein og treverk. Moderne uttrykk Digitalt (pc, ipad, digitale tavler, mobiler,) 150 ansatte Fem utdanningsområder med Ambisjoner: SESAM (service og samferdsel) Totalt 100 elever 4. etg Studie - spesialiserende VG1 totalt 186 elever, 3. etg Helse og sosial Totalt 198 elever 2. etg til venstre Hørselshemmede elever, totalt 47 elever Både 1. 2. 3. etg Studie- spesialiserende VG2, totalt/186 elever, 3. etg Studiespes. VG3 totalt 155 elever 3.etg + realfagsavd Tilrettelagt avd Totalt 43 elever 2.etg. til høyre 12/14/2012 9 10 De største utfordringene før skolen startet opp: Lærerarbeidsplassene (beliggenhet og sammensetning) Kantineområdet EN SKOLE? Undervisning: Til glede for noen, til utrygghet for andre Kulturelle ulikheter Privatpraktiserende praksis Digitale utfordringer Åpenheten (innsyn/utsyn)i klasserommene 11 De største utfordringene etter at skolen startet opp : Drift kontra ledelse (motstand mot ledelse) Drift kontra prosess (prioritere tid og saker) Organisering av faglig samarbeid (seksjoner + faglag) Arbeidstidsavtalen Tålmodighet og Lojalitet Felles praksis. Alle gamle dokumenter må lages på nytt. Prioritering!! Visjon Logo Verdi syn (pedagogisk plattform) - Felles elevsyn - Ordensreglement - Vurderingsprosjekt - Profesjonalitet 12
LEDELSE OG DRIFT LEDELSE, DRIFT, SAMARBEID, HANDLINGSROM, PROFESJONALITET Så langt: Drift 93 % Ledelse 5 % Kultur 2% Målsetting: LEDELSE VÅRT FELLES HANDLINGSROM -Respekt for hverandres yrker -Dialogen -Sak i fokus -Prosess -Profesjonalitet -Elevsyn -Relasjoner -Gjensidig avhengighet PEDAGOGISK PERSONAL Ledelse 60 % Drift 20 % Kultur 20 % I K E A M O D E L L E N Mandag 0830-0845 Torsdag 1505-1630I 1 Avdelingsmøter 2 Seksjonsmøter 3 Avdelingsmøter 4 Fagforeningsmøter ( setter mer pris på det en har produsert selv ) Felles info for alle (1505-1515) Pedagogisk utvikling (1515 1630) Drøfting i avdelingene Drøfting i seksjonene Videre arbeid felles / ledelsen/ prosjektgrupper Drøfting i grupper 15 Ledelsens primære mål: Bruke alle ressursene på å få skolen opp å flyte. Brukt all energi på systemer, retningslinjer, skape struktur. Evaluering i lederteamet er at vi har fått veldig mye på plass på så kort tid. (Liste) Mål å skape størst mulig forutsigbarhet. En rekke oppgaver gjenstår Inntil tre år å sette en ny skole Vårt mål er to år. Minner om: Frednings år, evne til å tåle kaos Minner om: Hva kan jeg gjøre? Hva vil dette nødvendigvis gå ut over? Følelsen av ikke å bli sett? Be om tålmodighet. Dere vil bli sett! Dere vil bli ledet! Vi er relokalisert, vi har fem programområder, men vi er EN skole. ( 10 mnd) Komplisert organisatorisk Tre kulturer, pluss subkulturer inn til en Brytningstid hvor vi skulle ta med det beste og kna dette videre inn i vår nye identitet Kommunikasjon og prosess avgjørende: A) Diskusjon (bærer ofte preg av å vinne fram) B) Dialog (bærer ofte preg av å finne fram) http://www.youtube.com/watch?v=_jma2cluvuy 17 Moderne fleksibel - ambisiøs Strategisk plan og satsningsområder 2012 a) Flest mulig elever fullfører og består b) Vurderingsprosjekt som skal sikre felles og rettferdig praksis c) Profesjonalitet som ansatt på Nydalen vgs d) Lage systemer og retningslinjer som sikrer flyt og felles praksis på ny skole Det tar en landsby å få en elev til å fullføre og bestå : MODERNE: I tiden Teknologisk nysgjerrig Utnytte byggets muligheter Teamtekning, dele med glede Tilgjengelighet Partnerskapsavtaler En lærende skole VISJON FLEKSIBEL: Variasjon Motivasjon Mestring på elevens nivå Samarbeid Skape undring Enkelteleven i fokus og som en del av et fellesskap og mangfold AMBISIØS: På elevens vegne og egne vegne Resultatbevisst Profesjonell T+T+T F+F+F Jakten på 2èrn Det tar en landsby å få elevene til å fullføre og bestå 19 AMBISIØS: På elevens vegne og egne vegne Resultatbevisst Profesjonell T+T+T F+F+F=F/B Jakten på 2èrn Mål for eleven og klassen innen uke 40 Det tar en landsby å få elevene til å fullføre og bestå 20
Lederteamet: Støtte og utfordre Hver tirsdag møte med fast agenda: - Personal status - Elev status - Elever i risikosone - Tiltak Skolevandring. Følges opp med dialog. Oppstarts samtale, status samtale innen 30.12 Medarbeidersamtalen ( Visjon, strategisk plan, ATA, klassemål, elevmål, 1. termin resultat, elevundersøkelsen skoleindikator, kompetansene våre) Rektor skolevandrer avdelingslederne Har hatt tre samtaler med alle lederne 21 Mine prioriteringer Synlig Alle skal vite hvem jeg er Presse frem møtearenaer med elevene: - Elevrådet - Besøk i 2-3 timer i alle 1. klassene hvor vi har dialog om læringsmiljø, klassemiljø og skolemiljø. Ansvar? Når? Hvordan? - Hilser alle klasser velkommen, God Jul, God Påske, og God sommer - Inviterer meg selv til klassebesøk 22 Fagkompetanse Klubben : Et tilbud og virkemiddel som bidrar til miljø i vår landsby Regel - kompetanse Den profesjonelle medarbeider Relasjons - kompetanse Helseklubb Miljøklubb Kortfilm klubb Teknoklubb Bokklubb Avisklubb Idretts- Klubb Pedagogisk midt time: fag team klasselærerråd elevsamtaler elevoppfølging Trykk- Foto klubb Spill - klubb Lekseklubb 23 24 Limet i vår elevoppfølgingen: Kontaktlærerne. Årshjul 2012-2013 AUG JUN MAI SEPT OKT NOV DES APR MAR FEB JAN 25 AUGUST SEPTEMBER OKTOBER 1) Instruks for Systematisk oppfølging av eleven 2) Sjekke klasserom/lister 3) Gjensidig forventningssamtale Foresatte inviteres 4) Kartlegging 5) Gjennomgang av elevplakaten/ lærerplakaten 6) Gjennomgang av ordensreglement 7) Bli - kjent øvelser 8) Foreldremøte Vg1 Verdibegrep: Dannelse Opplæringslovens 9 1) Gjennomgang av Opplæringslovens kap. 3 om vurdering 2) Forsentkomming og fravær. Sette standard 3) Klasseregler 4) Egenevaluering 5) Temauke 6) Klassetur Vg1. Tverrfaglig pedagogisk opplegg 7) Læringsmiljø (bråk /uro) 8) Info om Lekse-klubben Verdibegrep: Respekt/mobbing 1) Klasselærerråd 2) Oppfølgingssamtale / fagsamtale 3) Vurdering: Tilbakemeldinger 3) Juks 4) Klassemiljø 5) Foreldremøte m/shoppingsamtale 6) Foreldremøte 7) VIP-prosjekt HS ( speed dating med ulike instanser Verdibegrep: Krenkelse / verdighet 26 August 1) Klasselister sjekkes 2) Klasserom i settes i stand. Sjekkliste 3) Skjema for forventningssamtale 4) Retningslinjer for Systematisk elevoppfølging 5) Kartleggingsprøver - info. 6) Ordensreglement 7) Bli kjent øvelser 8) Informasjon om foreldremøter 9) Månedens verdibegrep: Dannelse. 9 10) Ressurspersoner 11) Tips fra Eva (bibliotek) 12) Oversikt over andre kontaktlærere, for samarbeid Microsoft Office PowerPoint-presentasjon 27 Det tar en landsby å oppdra et barn: Partnerskap / Næringslivet en profil for oss Tverrfaglighet Min drøm: Samarbeid innenfor samme fag, samarbeid innenfor samme nivå, og samarbeid innenfor de ulike programområdene Adventure day Se for dere følgende: Barnehage inviteres til en opplevelsesdag på Nydalen. Prosjekt mellom SESAM, Breddeidrett, Drama, HS, bibliotek 28 Onsdag den 12. september Besøg på Stovner Videregående skole
Besøget omhandlede først og fremmest præsentationen af projektet Ny pædagogisk hverdag og Stovners historiske satsning på at styrke anvendelsen af IT i undervisningen. IT er dog ikke længere et stærkt selvstændigt brand for skolen, fordi de fleste skoler i nærområderne også har oprustet på ITsiden, så man skiller sig ikke længere ud på den front på Stovner. Stovner arbejder hårdt på at mindske fravær og frafald blandt eleverne, der kommer fra områder med en høj koncentration af 2. og 3. generationsindvandrere (80 procent af skolens elever), som har svært ved at integrere sig i det norske samfund. Skolen har ansat to socialarbejdere, der hjælper eleverne med andet end undervisning, fx kontakten til sociale myndigheder og politiet. Projektet Ny pædagogisk hverdag betegner en ændret organisering af undervisningen, som typisk falder i blokdage med undervisning i et fag pr. dag. Lærerne arbejder tæt sammen i teams, og de følger løbende ugentligt - op på klassernes og elevernes udvikling fagligt, personligt og socialt. Skolens mål er at blive et nationalt videnscenter/kompetencecenter for praksisfag, der arbejder tæt sammen med universiteterne. Christian og Lars