Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder
Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i Norge -har 2,5 mill nettkunder, dvs 91% av totalt antall nettkunder -har samlet sett en årlig omsetning på 75 80 mrd NOK -sterkt offentlig eierskap
Bakgrunn for elsertifikatordningen KLIMAUTFORDRINGEN -generelt ønske om å utnytte fornybarressursene på en bærekraftig måte -forsterket gjennom EUs Fornybardirektiv og økt krav til Norges fornybarandel -erfaringene fra det svenske elsertifikatmarked
Elsertifikatordningen Mål: Utløse 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige innen 2020 (13,2 + 13,2) Teknologinøytral -i Norge mest vann- og vindkraft, men også bio Anlegg må godkjennes av NVE -trer i kraft 1. januar 2012, men omfatter også -anlegg med byggestart etter 9. september 2009 og -vannkraftverk med installert effekt inntil 1 MW med byggestart etter 1. januar 2004
Må være satt i drift innen 31. desember 2020 (Norge) Sertifikatene varer i 15 år, seneste utløp april 2036 Erstatter andre støtteordninger (ENOVA)
Ordningen i praksis Kraftprodusentene (elsertifikatberettigede) får 1 sertifikat for hver produsert megawatt time (MWh) basert på dokumentert produksjon Kraftleverandørene (elsertifikatpliktige) er pliktig til å kjøpe sertifikater tilsv. en viss prosentandel av omsetningen* i MWh. Denne prosentandelen vil øke fram til 2020, for så å avta fram til 2035 (sertifikater utgår)
En markedsbasert ordning Sertifikatprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel -for lave priser gir redusert produksjon/sertifikater som gir knapphet på sertifikater som igjen vil løfte prisen til et nivå som utløser investering De beste prosjektene kommer først Både kjøpere og selgere stilles ovenfor en markedsrisiko -produsentene må investere basert på en forventning om sertifikatpris og selge sertifikatene til rett tid -kraftselgerne må velge rett kjøpsstrategi
Vi sertifikatmarkedet virke? Grunn til å tro at en vil nå volummålet Fordelingen mellom Sverige og Norge kan bli annerledes enn 50/50 pga. potensialet for vannkraft og gode vindforhold i Norge Sertifikatordningen vil isolert sett gi en tilleggskostnad for en gjennomsnittkunde (20.000 KWh) økende fra ca 150 kr i 2012 til ca 900 kr i 2020 -men det reelle økningen blir lavere pga forventet redusert markedspris som følge av økt produksjon
Konsekvenser for det nordiske kraftmarkedet? Vil gi et betydelig kraftoverskudd (25 45 TWh) Overskuddet kan bli et effektivt klimatiltak dersom ny kabelkapasitet mot kontinentet og UK kommer på plass -balansetjenester/ alternativ til fossil energiproduksjon -økt verdi på fleksibiliteten i norsk vannkraft Økt fornybarproduksjon og økt overføringskapasitet til utlandet krever betydelig forsterkning av det norske kraftnettet Viktige usikkerhetsmomenter: -utvikling i forbruk i kraftkrevende industri -svensk kjernekraft
FEM STRATEGISKE PRINSIPPER SOM LEDER OSS TIL ET BÆREKRAFTIG ENERGISYSTEM MOT 2050
En bærekraftig omstilling må: Redusere klimagassutslipp Sørge for et velfungerende energisystem
2 grader i 2050 tillater maks 2 tonn per hode 2-GRADERSMÅLET I 2050: Internasjonal enighet 80-90% KUTT TIL 2050: EUs low carbon roadmap 2050 KONSEKVENSER FOR NORGE OG ANDRE LAND: 1-2 tonn utslipp per hode i 2050
Energibruk er en del av klimaproblemet også i Norge Klimagassutslipp i Norge (MtCO 2 ekvivalenter, 2009-data) Kilde: Statistisk sentralbyrå
Et velfungerende energisystem er en del av løsningen for klima og verdiskapning
Manglende helhetssyn Store energi- og klimaspørsmål behandles hver for seg Nettmelding Vi må ha verktøy som viser sammenhengene Vi må ha verktøy til å prioritere St mld om bygningspolitikk
Viser veien mot 2050 Definerer prinsipper alle tiltak kan testes mot Gir forståelse for sammenhengene mellom klima, energi og verdiskaping Viser konsekvenser på tvers av sektorer Fremmer diskusjon om avbøtende tiltak Gir retning og prioriteringer for politikk og næringsliv
Klimagassutslipp tonn CO 2ekv /innbygger Norge IPCC: Maks 2 tonn CO2 utslipp pr innbygger i 2050 Våre utslipp må minst reduseres fra 11 tonn til 2 tonn pr innbygger 11 Dette må vi planlegge for i dag IPCC bærekraftig nivå 2 2010 2050
Prinsipp 1: Handlingsregel for klima Minst 1 mill tonn CO2 reduksjon per år Handlingsregelen for utfasing av klimagassutslippene Maks 13 mill tonn CO2 i 2050 CO2-pris i 2050 gjør også tunge norske tiltak lønnsomme
Ikke spørsmål om vi skal kutte, Men når vi skal ta kuttene hjemme Handlingsregelen for utfasing av klimagassutslippene Gradvis utfasing av klimagassutslippene Åpner for økte utslipp i perioder for å sikre verdiskaping og forsyningssikkerhet
Prinsipp 2: CO2-nøytrale energibærere I 2050 må produsentene håndtere CO2 fra bruk av fossil energi
Prinsipp 3: Robusthet - Energisystemets leveringspålitelighet FORSYNINGSSIKKERHET Systemets evne til å levere energi i øyeblikket, over døgn og over sesongen SÅRBARHET Unngå avhengighet av én elle noen få energibærere i den grad det er mulig FLEKSIBILITET Evne til å tilpasse endringer i produksjon etter forbruk på kort sikt
Prinsipp 4: Balansert utvikling
PRINSIPP 5: EFFEKTIV RESSURSUTNYTTELSE Tar miljøhensyn (utenom klima) Bruker energieffektive løsninger Velger kostnadseffektive tiltak -målt mot alternative tiltak for klimareduksjoner (tiltakskost) eller for energisystemet over tid Frigjør ressurser til økt verdiskaping i andre sektorer Forutsetter velfungerende energimarkeder med et konkurransedyktig næringsliv
Eksempel på bruk av En grønn tråd Elsertifikater som virkemiddel Korrigerende tiltak: Prinsipp 1: Handlingsregel for klima Prinsipp 2: CO2-nøytrale energibærere Prinsipp Prinsipp 3: Robust 3: Robust energisystem energisystem Prinsipp 4: Balansert utvikling Prinsipp 4: Balansert utvikling Bygge flere magasinverk Nett og mellomlandsforbindelser Investeringer i nett Mellomlandsforbindelser Konvertering Industri utvikling Prinsipp 5: Effektiv ressursutnyttelse
Tre trygge tiltak i en usikker verden 1 Energi til sluttbruker leveres som elektrisitet, bio, fjernvarme og hydrogen 2 Nok nett mellom landsdeler og land 3 Nok effektkapasitet og fleksibilitet både i produksjon og bruk av energi
Enorme investeringer i fornybar energi og nett Høy årlig vekst i kapasitet i de nasjonale handlingsplanene for fornybar energi i Europa (2010-2020) GW 25 20 Solkraft 15 10 5 0 Vindkraft til havs Vindkraft på land Biomasse Vannkraft 2010-2015 2015-2020..der anslagene for nødvendige nettinvesteringer neste fem år er 23-28 milliarder euro -5
kwh/m² Energiforbruk i husholdningene 400 350 300 250 200 150 Fjernvarme Olje Gass Bio Elektrisitet 100 50 0 Norge Sverige Danmark Finland 27