TILSYNSRAPPORT DEL - B

TILSYNSRAPPORT DEL - B Barnehagens valgte emne for tematilsyn: Språkstimulering i uteleken AS, Plantefeltet 1, 8909 Brønnøysund Styrer: Siri Møller E.mail: siri.styrer@fjellsoya.no Tlf: 400 53 813 Dato: 21.11 23.11.2016 Side 1

1 Forord Regionalt samarbeid om tilsyn og kvalitetsutvikling Med utgangspunkt i ønske om å heve kvaliteten i barnehagene har vi siden januar 2011 hatt ekstern barnehagevurdering på Sør-Helgeland. Begrunnelsen av behovet finner en også i Rammeplan for barnehagen kap. 4.3 - vurdering av arbeidet i barnehagen. Rammeplanen sier: «Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målet, innholdet, oppgavene og kvaliteten i barnehagen». Videre: «Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon». Skole- og barnehage ansvarlige i kommunene på Sør-Helgeland (fagutvalget) opprettet i 2011 en vurderingsgruppe for barnehagene i regionen. Regionen består av mange små kommuner som hver for seg ikke maktet å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Denne gruppen har fra høsten 2013 fått ansvar for praktisk gjennomføring av tilsyn (rammefaktor- og tematilsyn) med barnehagene. Dette på vegne av kommunene som er lokal barnehagemyndighet, og skal føre tilsyn med virksomhetene, jfr. Barnehageloven 16. Gruppens deltakere benevnes videre som; tilsynsansvarlige. Denne rapporten, omhandler del B av tilsynet tematilsyn (gjennomført etter metoden om ekstern barnehagevurdering). Formålet med tematilsynet er å være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen slik: Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at barnehagen behøver ekstern hjelp i sitt vurderingsarbeid Være med å oppfylle kravet i Lov om barnehager 16 om kommunen sitt ansvar for tilsyn. Hvem er tilsynsansvarlige? Tilsynsgruppen er sammensatt av pedagoger i barnehager fra Sør-Helgeland. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal føre tilsyn med alle barnehagene i regionen hvert tredje år. Ingen fører tilsyn med barnehager i egen kommune. Dato: 21.11 23.11.2016 Side 2

Faglig grunnlag for ekstern vurdering Kvalitetsarbeid og barnehagebasert vurdering Barnehageutvikling og organisasjonsendring Barnehagevurdering Endring av praksis Velge område Lage fremtidsbilde Innhente informasjon Gjøre vurdering Speile tilbake VEKSLING Prioritere / ta eierskap Velge fremgangsmåte Rydde plass Følge opp Progresjon i arbeidet med tematilsyn: Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før tematilsynet tar til. Barnehagen i samråd med tilsynsparet velger et fokusområde for tematilsyn i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Barnehagen sender resultatene fra ståstedsanalysen og bakgrunns materiell til tilsynsansvarlige. Tilsynsansvarlige forbereder selve tilsynet av barnehagen. Utarbeidelse av kvalitetsmål, metodevalg og verktøy blir tilpasset det barnehagen ønsker fokus på. Selve tilsynet blir gjennomført. Etterarbeid lokalt utviklingsarbeid hos den barnehage som har hatt tematilsyn. Rapporten Tilsynsansvarlige skriver en rapport, del B, om resultatet av tilsynet. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer barnehagen har. Det beskrives maksimalt 4 sterke sider og 4 utviklingsområder i prioritert rekkefølge. Den gir også informasjon om rammene for tilsynet tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Tematilsynet tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men må ses i sammenheng med tilsyn av rammefaktorer (Del A) og vil være et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske om at de verktøy og metoder som er blitt benyttet skal overføres til det interne vurderingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. Barnehagen arbeider med de utviklingsområder som kom frem i rapporten og gir barnehageeier innen 6 måneder en tilbakemelding på det arbeidet som er gjort. Dato: 21.11 23.11.2016 Side 3

2 - Fakta om barnehagen Fjelløya barnehage AS er en privat gårds- og friluftsbarnehage. Barnehagen eies av Linda Skeide og Kenneth Tjønnøy, som også eier gården barnehagen er tilknyttet. Det er 10 fast ansatte i tillegg til lærling og ekstra ressurs, og barnehagen har 37 barn fordelt på 3 grupper. Barnehagen ligger flott til på Nordhus med skog, knauser og sjø som nærmeste nabo. Uteområdet er stort og gir unike muligheter for friluftsliv hele året. Kaniner og høner i barnehagen og den nære avstanden til dyrene på Fjellsøya gård gir fine muligheter til nærkontakt med, og stell av flere forskjellige dyr. Barnehagen har stort fokus på fysisk og psykisk helse og hovedmålet er å øke barnas sosiale kompetanse. legger vekt på å gi barn opplevelser og erfaring med dyr og natur, og fagområdene tar de med seg i ryggsekken på tur! BARNEHAGEN ØNSKER Å FREMME LEK, LÆRING, SOSIAL KOMPETANSE, FYSISK AKTIVITET OG ET POSITIVT SELVBILDE GJENNOM VARIERTE OPPLEVELSER I NATUR, NÆRMILJØ OG KONTAKT MED DYR. 3 Valg av tema Ut i fra resultatet av ståstedsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer barnehagen, barnehageeier og tilsynspar frem til barnehagens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunktet for tematilsyn (etter metoden - ekstern barnehagevurdering). har vært deltagende i prosjektet «Kvalitet og ledelse». De har i tilknytning til dette prosjektet, over en periode, arbeidet med temaet språkstimulering i uteleken. Det ble derfor naturlig for dem, i overensstemmelse med tilsynspar, å bli vurdert på dette temaet. Barnehagens valgte tema er: Språkstimulering i uteleken 4 Kvalitetsmål / tegn på god praksis Tilsynsparet lager i forkant av tilsynet, et forslag til «Fremtidsbilde» for tilsynet innenfor det valgte tema. I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om Dato: 21.11 23.11.2016 Side 4

barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Fremtidsbildet består av fire kvalitetsmål, hver med fire tegn på god praksis. Kvalitetsmål betyr her mål for kvalitet. De fastsatte kvalitetsmålene hentes fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen og ståstedsanalysen og eventuelt lokale planer / barnehagen sine egne planer. Når tilsynsansvarlige gjennomfører et tilsyn, blir tegn på god praksis sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon i barnehagen, i tillegg til de dokumentene som barnehagen har lagt frem. Kvalitetsmålene i denne rapporten er utformet av tilsynsansvarlige, og godkjent av barnehagen. Fremtidsbildet Det å vurdere vil her si å måle en nå situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt fremtidsbildet. Et fremtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Fremtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Barnehagens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på fremtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen og evt. brukerundersøkelser. Fremtidsbildet er utformet av tilsynsparet, men barnehagen er involvert i arbeidet i forkant av tilsynsprosessen. Barnehagen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis i denne barnehagen. Fremtidsbilde Tema: Språkstimulering i uteleken. Kvalitetsmål Barneperspektivet Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen Tegn på god praksis Barna blir oppmuntret til å bruke språket aktivt Barna får gode opplevelser som de bruker i lek og samtale Leke og læringsmiljøet inviterer til språkstimulerende lek Alle barn opplever at noen lytter til og viser interesse for det de sier og gir uttrykk for hver dag Dato: 21.11 23.11.2016 Side 5

Personalperspektivet Personalet er gode språklige rollemodeller og deltar aktivt sammen med barna Foreldreperspektivet Foreldrene opplever at barna er i et språkstimulerende miljø. Organisasjonsperspektivet «Barnehagen som en lærende organisasjon» Arbeid med språk blir planlagt, dokumentert og vurdert Personalet bruker tid på å snakke med og leke med barna i utetiden Personalet setter ord på og kommenterer det de gjør sammen med barna Personalet legger til rette for språklig samhandling barna imellom. Personalet gir barn som trenger det språklig støtte i lek Barnas språkutvikling er tema i foreldresamtaler Foreldrene er informert om arbeidet med språkstimulering i barnehagen Foreldrene opplever at barna har nytte av språkstimuleringen de får i barnehagen Foreldrene og personalet samarbeider om språkstimulering Personalet har mål for arbeidet med språkstimulering i uteleken Styrer sørger for at personalet har kunnskap om språk og språkstimulering Det er satt av tid til drøfting og refleksjon over arbeidet med språkstimulering i uteleken Personalet følger lojalt opp de bestemmelser som blir tatt Dato: 21.11 23.11.2016 Side 6

Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Tilsynsansvarlige analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot fremtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til barnehagens sterke sider innen barnehagens valgte område, og til sider som bør utvikles for å bli bedre. Dato: 21.11 23.11.2016 Side 7

5 Sterke sider Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen - Barna får gode opplevelser som de bruker i lek og samtale Barna snakker om ulike ting de har gjort i barnehagen: klatre i trær, tur i skogen, på heia, båttur, leker mye, går til gapahuken, på gården, koser med dyrene på gården, førskolegruppa, har bål og griller, drikker kakao. Foreldrene nevner at barna er med på mange ulike turer, f.eks trollskogen, fjæra, gården. De nevner også at barna lærer sanger og eventyr, lager ting som de får med hjem. De lærer omsorg for dyrene. På hjemmesiden til barnehagen ligger en del bilder fra opplevelser barna har vært med på. Personalet forteller at de tar bilder, ser på dem og snakker med barna om dem. De har samlingsstund, etterpå leker barna selv at de har samling. De har gode turopplevelser, bruker nærmiljøet, en sjelden gang også konsert eller besøk på brannstasjonen. De største barna filosoferer sammen med personalet, for å få større perspektiv på ting, og å lære nye ord. Et eksempler fra ståstedsanalysen: 7. I vår barnehage benytter vi muligheter for at barna kan se og lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter. 2015-2016 - Sum alle 100,0% 0,0% 0,0% 0,0% undersøkelser i perioden Dato: 21.11 23.11.2016 Side 8

Dette er også bekreftelse på at personalet gir barna gode opplevelser. - Leke og læringsmiljøet inviterer til språkstimulerende lek Foreldrene mener at barnehagen har et bra leke- og læringsmiljø, og nevner uteplassen som et eksempel. Ellers nevnes naturen, dyrene og konkrete eksempler som at barna har fordypet seg i tema vann, har førskolegruppe og blåsing i sugerør for å stimulere til språk. Alle gode opplevelser som barna er med på, som er nevnt i forrige punkt, bidrar også til et leke- og læringsmiljø som inviterer til språkstimulerende lek. Barna sier de har det bra, og nevner flere ting de kan gjøre i barnehagen: klatre i trær, leke gjemsel, leke i nettet, hompedessa, båten. Det er også artig å være inne å leke med lego. Alt er artig, sier et av barna. Personalet sier at de sitter sammen med barna, synger og snakker med dem. Nettet og båten er populære leker. De leser bøker på kjøkkentrappa. Det blir brukt naturmateriale og barna har butikklek. Personalet er med på regelleker og sangleker sammen med barna. I våre observasjoner i uteleken så vi barn og voksne som deltok i aktivitet sammen, vi så voksne som tilrettela for aktivitet og vi så barn som lekte og pratet sammen. Fra ståstedsanalysen: Her er alle i personalet enige i at de har et godt læringsmiljø. 25. Vi har et aktivt og utviklende læringsmiljø i vår barnehage. 2015-2016 - Sum alle 100,0% 0,0% 0,0% 0,0% undersøkelser i perioden Personalet er gode språklige rollemodeller og deltar aktivt sammen med barna - Personalet bruker tid på å snakke med og leke med barna i utetiden Fra ståstedsanalysen: 7. Vi voksne gir barn som trenger det, språklig støtte i lek. 2015-2016 - Sum alle 63,6% 36,4% 0,0% 0,0% undersøkelser i perioden Denne analysen er gjort i januar, og barnehagen har jobbet med temaet språkstimulering i uteleken siden da. Nå svarer personalet at de bruker tid på dette. De er tilgjengelige for barna i uteleken, oppmuntrer dem til å få i gang lek, er med på Dato: 21.11 23.11.2016 Side 9

å skape trygghet. De deltar aktivt og er like skitne som barna. Deltagelsen i leken blir ut fra hva barna har lyst til. Barna sier at de snakker med personalet, og at de voksne kan hjelpe barna med å få noen å leke med. Personalet hjelper barna f.eks hvis noen gråter, og at de da må fortelle hva som har skjedd. Barna sier også at personalet snakker med dem hvis noen blir redd når det er mørkt, og at de voksne kan hjelpe dem hvis det er konflikter. Barna sier også at de voksne leker litt med dem, men at de er mest i lag med de minste. Foreldrene har ikke fått dette spørsmålet, men når vi spør om hva personalet generelt er god på i dette temaet, nevner de bl.a at de ser voksne sammen med barna i uteleken og at de tar inneleken ut. Dette fra ståstedsanalysen bekrefter også at personalet samtaler med barna: 8. I vår barnehage oppfordrer vi barna til å delta aktivt språklig når vi leser bøker sammen. 2015-2016 - Sum alle 72,7% 18,2% 0,0% 0,0% undersøkelser i perioden 26. I vår barnehage tilpasser vi samtalene til barnas alder og språklige nivå. 2015-2016 - Sum alle 100,0% 0,0% 0,0% 0,0% undersøkelser i perioden Foreldrene opplever at barna er i et språkstimulerende miljø. - Foreldrene er informert om arbeidet med språkstimulering i barnehagen Foreldrene sier at de får info via ukeplaner, månedsplaner og via hjemmesida. Personalet sier de informerer i foreldresamtaler, foreldremøter og via ulike planer. Dato: 21.11 23.11.2016 Side 10

6 Utviklingsområder Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. - Barna blir oppmuntret til å bruke språket aktivt Det meste og viktigste av språkstimuleringsarbeidet i barnehagen skjer gjennom hverdagsaktiviteter (Språk i barnehagen mye mer enn bare prat. Udir., 2013). Vårt inntrykk, basert på intervju, er at mye av språkarbeidet i foregår nettopp i hverdagsaktivitetene bl. a gjennom samtaler med barna i lek og aktivitet. Dette er også i tråd med barnehagens årsplan s. 6: «Hverdagsaktiviteter og lek er gjennomgående metoder og innhold for å jobbe mot disse målene». Gjennom sitt arbeid med beste praksis på temaet virker det som at personalet har fått god kunnskap og bevissthet om sin rolle, men intervju med personalet gir oss inntrykk av at det er mangler i det systematiske arbeidet med språk. Ståstedsanalysen viser at praksis med å diskutere tilretteleggingen rundt språkarbeid i fellesskap kan bli bedre. 13. Vi voksne diskuterer hvordan vi best kan legge til rette for å stimulere barna språklig i alle hverdagens aktiviteter. 2015-2016 - Sum alle 45,5% 45,5% 9,0% 0,0% undersøkelser i perioden Et reflektert blikk på den pedagogiske praksisen øker bevisstheten hos dem som arbeider med språkstimulering. Det gir anledning til å utvikle ny kunnskap og styrker kvaliteten i arbeidet. Rapporten utfordrer til å arbeide med å få på plass en mer systematisk ramme rundt arbeidet med språkstimulering i barnehagens hverdagsaktiviteter. Reflektere rundt og prøve ut ulike innfallsvinkler og metoder som Dato: 21.11 23.11.2016 Side 11

kan være egnet til å engasjere barna i språklige aktiviteter i uteleken. Gjennom erfaring og gjentatt refleksjon, utprøving og vurdering kan kvaliteten på arbeidet øke og enkeltbarnets utbytte bli enda større. Det er styrer og pedagogisk lederes ansvar å sikre det systematiske arbeidet og videre forankre dette i personalgruppen (Rammeplan, 2006). Foreldrene opplever at barna er i et språkstimulerende miljø - Foreldrene og personalet samarbeider om språkstimulering I intervju gir personalet uttrykk for at det generelt er lite samarbeid om språkstimulering med foreldrene utover foreldremøter og konferanser, men at det er mer i tilfeller der barn har behov for støtte. Foreldrene bekrefter også dette i intervju, og sier at det gjerne kunne vært litt mer konkret info om hvilke sanger/bøker som brukes (spesielt for de minste), og noe mer utdypende info om f. eks hvordan det jobbes i utetiden med språkstimulering. Foreldrene fremhever at barnehagen er god på å gi info og tilbakemeldinger om dagen til barnet i bringe- og hentesituasjon, og de sier videre at de også har et ansvar for å tilegne seg den info som er tilgjengelig. Vi oppfordrer barnehagen til å se litt nærmere på metoder for å sikre et godt og kontinuerlig samarbeid om språkstimulering med foreldrene. Barnehagen bør gi foreldrene god innsikt i det språkstimulerende arbeidet i barnehagehverdagen. Dette kan samtidig gi foreldrene ideer til hvordan de kan bruke språket sammen med barna for å stimulere barna til å være språklig aktive i det daglige (Språk i barnehagen-mye mer enn bare prat. Udir., 2013). Arbeid med språk blir planlagt, dokumentert og vurdert. - Personalet har mål for arbeidet med språkstimulering i uteleken Personalet gir i intervju uttrykk for at de ikke har spesifikke mål for arbeidet med språkstimulering i uteleken og viser til generelle mål i årsplan. I barnehagens årsplan s. 9 finner vi de overordnede målene for språkarbeidet i barnehagen. Ståstedsanalysen viser at barnehagen kan bli bedre på å vurdere det pedagogiske arbeidet. Å reflektere over og vurdere den pedagogiske praksisen gir ny kunnskap og bør ligge til grunn for nye målsettinger. Å arbeide mot felles mål fører både til progresjon i arbeidet samt bedre sikring av kvalitet. 37. I vår barnehage vurderer vi vårt pedagogiske arbeid. Dato: 21.11 23.11.2016 Side 12

2015-2016 - Sum alle undersøkelser i perioden 54,5% 27,3% 0,0% 18,2% vil på sikt dra fordel av å nedfelle mål av mer kortsiktig karakter i tillegg til de overordnede mål i årsplan. Målsettingen må videre forankres i hele personalgruppen. Dette vil gjøre både vurderings- og dokumentasjonsarbeidet enklere, og mål for videre arbeid lettere å nedfelle. 7 Videre arbeid Etter at tematilsynet er avsluttet lager barnehagen en plan over hvordan utfordringene som gis i denne rapporten skal følges opp. Ansvar for dette legges til styrer i barnehagen. Senest 6 uker etter tilsynet møtes tilsynsansvarlige, øverste leder i barnehagen og evt. andre for en oppfølgingssamtale. Målsettingen er å hjelpe barnehagen på rett spor i prosessen. Styrer i barnehagen innkaller til dette møtet. 6 måneder etter at tematilsynet er gjennomført må øverste leder i barnehagen rapportere tilbake til tilsynsmyndigheten om hvordan barnehagen har arbeidet med utviklingsområdene sine. Brønnøysund 23. november 2016 Ann Britt Johansen Navn tilsynsansvarlig Ingunn Iversen Navn tilsynsansvarlig Dato: 21.11 23.11.2016 Side 13

Vedlegg A Deltakere i tematilsynet Interne: Barn:12 Ansatte: 9 Foreldre: 22 Eksterne: Ann Britt Johansen og Ingunn Iversen Begrunnelse for valg av informanter / interne deltakere: Emne for ekstern barnehagevurdering er: «Språkstimulering i uteleken». I rammeplanen for barnehagen står bl.a. følgende: Barnehagen skal tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Dette er således et tema som vedkommer alle parter i barnehagen. Derfor finner vi det naturlig og hentet informasjon fra alle disse gruppene; barna, foreldrene og personalet. Vedlegg B Tidsbruk Det er avsatt tre dager til tilsyn i denne barnehagen. Barnehagen får rapporten om tematilsyn umiddelbart etter dette. I forkant og underveis forbereder tilsynsansvarlige informasjon, metoder og verktøy, og driver informasjonsbearbeidelse og oppsummering. Styrer blir oppdatert om arbeidet hele veien. Å gjennomføre et tematilsyn etter metoden for ekstern barnehagevurdering på tre dager er knapp tid, og dette innebærer en avgrensing av vurderingen. I tillegg skal rapport etter gjennomført rammefaktortilsyn leveres. Dato: 21.11 23.11.2016 Side 14

TIDSPLAN - prosessen før gjennomføring av tilsyn. uke 44 / 2016. Dato Tid Aktivitet Ansvar 4 mnd. før tilsyn 27.7.15 3 mnd. før tilsyn 29.8.16 2 mnd før tilsyn 12.9.16 1.5 mnd før tilsyn 26.9.16 1 mnd før tilsyn Fysisk møte/telefonkontakt med barnehagen som skal ha tilsyn: Informasjon om metoden, ståstedsanalysen samt vurderingsprosessen Informasjon til barnehagen via e-post ang. ståstedsanalysen og vurderingsprosessen. 1. Oppstartsbrev 2. Om ståstedsanalysen (sett av 1 mnd. til arbeidet) 3. Om egenmeldingen for tilsyn av rammebetingelser 4. Oppgaver og ansvar i forbindelse med tilsynet 5. Tidsplan prosessen før tilsynet Send: egenmeldingsskjema, ståstedsanalyse, tilsynstema og dokumentasjon til tilsynsansvarlige. Lag glansbilde. Send glansbildet til barnehagens styrer. Arbeidet med å utvikle glansbilde kan ta tid. Derfor bør forslaget til glansbildet sendes barnehagen så tidlig som mulig. Styrer diskuterer forslaget til glansbildet med personalgruppa og returnerer innspill, kommentarer eller en godkjenning. I tillegg sendes følgende informasjon til tilsynsansvarlige: Tilsynsansvarlige Tilsynsansvarlige Styrer Tilsynsansvarlige Styrer 10.10.16 3 uker før tilsyn Lage: Fakta om barnehagen, skriftlig Foto av barnehagen til rapporten sin forside Intervjuguider Tidsplan for tilsynsuka Rapportmal, intern og ekstern Mal for powerpoint presentasjon Innkalling foreldremøte 21.11.16 Tilsynsansvarlige kommer til barnehagen. Tilsyn gjennomføres. Tilsynsansvarlige Tilsynsansvarlige Dato: 21.11 23.11.2016 Side 15

Oversikt over oppgaver og ansvar i tilsynsuka ved NB! Det er viktig at denne tidsplanen følges. Evt. endringer må gjøres i god tid. Oppgaver Mandag 31.10.16 Kl 19-21.30 Foreldremøte Ansvar Tilsynsansvarlige Mandag 21.11.16 Tilsynsansvarlige møter styrer og eventuelt Tilsynsansvarlige Kl. 8.00-8.15 tillitsvalgte. Det kan være praktiske spørsmål som skal avklares. Kl. 8.15-8.45 Presentasjonsrunde i barnehagen. Tilsynsansvarlige Kl. 8.45-9.45 Observasjon Tilsynsansvarlige Kl. 10.00-10.25 Kl. 10.25-10.50 Kl. 10.50-11.15 Kl. 11.15-11.40 Barnesamtale med 3 barn Barnesamtale med 3 barn Barnesamtale med 3 barn Barnesamtale med 3 barn Tilsynsansvarlige Styrer setter sammen gruppene som tilsynsansvarlige skal ha intervju med, og finner sted for intervjuene Kl. 11.45-12.15 Oppsummeringsmøte / lunsj med styrer, og evt. de Tilsynsansvarlige styrer ønsker å ha med seg. Dette vil gi ledelsen et bedre utgangspunkt for å føre utviklingsarbeidet videre. Kl. 12.30-13.30 Observasjon Tilsynsansvarlige Kl. 13.30-15.00 Møte med styrer og evt. de styrer ønsker å ha med Tilsynsansvarlige seg ang. egenmelding/ rammetilsyn Kl 17.30-19.00 Møte med ansatte. Styrer skal ikke delta. Tilsynsansvarlige Tirsdag 22.11.16 Rapportskriving Tilsynsansvarlige Onsdag 23.11.16 Kl. 08.30 Ferdigstilling av rapporter Tilsynsansvarlige Kl. 14.00 Kort gjennomgang av rapport for tematilsyn med Tilsynsansvarlige styrer. Kl. 17.00-18.00 Personalmøte med rapportframlegging av tematilsyn. I tillegg til hele personalgruppen inviteres barnehageeier, foreldrerådsrepresentantene, tillitsvalgte og oppvekstfaglig rådgiver i Brønnøy Kommune. Overlevere rapport til styrer, skriftlig og på minnepenn. Styrer inviterer til møtet Tilsynsansvarlige avholder møtet Tilsynsansvarlige Dato: 21.11 23.11.2016 Side 16

Rapport vedrørende rammefaktortilsyn oversendes barnehage, eier og lokal barnehagemyndighet innen en uke etter at tilsynet er avsluttet. Dato: 21.11 23.11.2016 Side 17

Vedlegg C Metoder For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter tilsynsansvarlige inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det tilsynsansvarlige som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte og intervjue 4-6 åringene, foresatte i barnehagen og et utvalg av personalgruppen; pedagoger, assistenter og fagarbeidere. Det kan også være aktuelt å gjennomføre observasjoner blant barn og tilsatte i barnehagen. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, benytter vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar tilsynsansvarlige temperaturen på den pedagogiske praksisen til barnehagen, og på hvordan barnehagen fungerer som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen i denne barnehagen er følgende metoder benyttet: Observasjon, intervju og dokumentanalyse. Under er det en beskrivelse av metodene. Dokument- og resultatanalyse På forhånd, etter at barnehagen hadde gjennomført ståstedsanalyse og før tilsynsansvarlige besøkte barnehagen, sendte barnehagen relevante dokumenter til tilsynsansvarlige. Dette var: ståstedsanalysen, virksomhetsplan, årsplan, månedsplan, mm. Kvalitetsmål og tegn på god praksis Tilsynsansvarlige utarbeidet forslag til et fremtidsbilde med kvalitetsmål og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen og barnehageloven med forskrift. Framlegg til kvalitetsmål med tegn på god praksis ble drøftet i barnehagen, og godkjent. Samtaleguider For å samle lik tematikk, har tilsynsansvarlige i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med barn, foresatte, assistenter, fagarbeidere og pedagoger. Disse er sendt ut på forhånd. Møte med foresatte En forutsetning for god barnehageutvikling er god dialog mellom hjem og barnehage. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av dette tilsynet har vi derfor hatt foreldremøte. Møte med styrer Styrer har en nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som barnehagen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten foreligger. En god dialog med styrer danner grunnlaget for gjensidig forståelse av barnehagens nå - situasjon og for videre arbeid. Observasjon Det ble gjort observasjoner av leke- og læringsmiljøet og i alle gruppene i uteleken. Dato: 21.11 23.11.2016 Side 18

Foreldremøte i barnehagen Mandag 31.10.16 kl. 19.00 20.30 Barnehagen skal ha tilsyn i uke 47. De har valgt temaet: «Språkstimulering i uteleken». Det er veldig viktig at dere kommer, slik at vi får flest mulig innspill på temaet. Vi skal i tillegg snakke med de ansatte og noen barn (f.2011) i barnehagen. Dersom dere ikke ønsker at tilsynsparet skal snakke med deres barn, ber vi dere melde fra til barnehagen innen 21.11.16 Barnehageansatte skal ikke være med på møtet. Resultatet av tematilsynet vil legges frem i en rapport som vil være tilgjengelig for alle etter 23.11.16 Med vennlig hilsen Ingunn Iversen Tilsynsansvarlig Ann Britt Johansen Tilsynsansvarlig Dato: 21.11 23.11.2016 Side 19

Vedlegg E Tomme samtaleguider Dette sa barna: Kvalitetsmål Barneperspektivet Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen Tegn på god praksis Fortell litt om hva dere gjør i barnehagen Hva gjør dere når dere er på tur? Hva gjør dere i samlingsstund? Har du venner i barnehagen? Snakker du mye med de andre barna? Personalperspektivet Personalet er gode språklige rollemodeller og deltar aktivt sammen med barna Hva gjør de voksne når dere leker? Er de noen gang med i leken deres? Snakker de voksne med dere når dere er ute? Hjelper de voksne deg å få noen å leke med? Foreldreperspektivet Foreldrene opplever at barna er i et språkstimulerende miljø. Forteller du mamma og pappa hva dere leker med/gjør i barnehagen? Organisasjonsperspektivet Barnehagen er en lærende organisasjon Arbeid med språk blir planlagt, dokumentert og vurdert Hva er det beste med Fjellsøya barnehage? Hva kan bli bedre ved barnehagen? Hva er det verste med barnehagen? Det vil bli stilt oppfølgingsspørsmål, som «fortell mer om. «, der hvor det faller seg naturlig Dato: 21.11 23.11.2016 Side 20

Dette sa foreldrene Kvalitetsmål Barneperspektivet Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen Tegn på god praksis Blir barna oppmuntret til å bruke språket aktivt? Får barna gode opplevelser som de bruker i lek og samtale? Inviterer leke- og læringsmiljøet til språkstimulerende lek? Foreldreperspektivet Foreldrene opplever at barna er i et språkstimulerende miljø. Organisasjonsperspektivet «Barnehagen som en lærende organisasjon» Arbeid med språk blir planlagt, dokumentert og vurdert Er barnas språkutvikling tema i foreldresamtaler? Blir dere som foreldre informert om arbeidet med språkstimulering i barnehagen? Opplever dere som foreldre at barna har nytte av språkstimuleringen de får i barnehagen? Er det noen form for samarbeid om språkstimulering mellom foreldrene og personalet? Er foreldrene kjent med hvilke mål som er satt for språkstimulering i uteleken? Opplever foreldrene at personalet har kunnskap om språk og språkstimulering? Hva er barnehagen god på iht, valgt tema? Hva kan barnehagen bli bedre på iht. valgt tema? Hva kan dere som foreldre bli bedre til? Dato: 21.11 23.11.2016 Side 21

Dette sa de ansatte Kvalitetsmål Barneperspektivet Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen Tegn på god praksis Hva gjør dere for å oppmuntre barna til å bruke språket aktivt? Gir dere barna gode opplevelser som de kan bruke i lek og samtale? Beskriv. Inviterer leke og læringsmiljøet til språkstimulerende lek? Eksempler? Hvordan sikrer dere at alle barn opplever at noen lytter til og viser interesse for det de sier og gir uttrykk for hver dag? Personalperspektivet Personalet er gode språklige rollemodeller og deltar aktivt sammen med barna Bruker personalet tid på å snakke med og leke med barna i utetiden? Er alle i personalet bevisst på å sette ord på og kommentere det de gjør sammen med barna? På hvilken måte legger personalet til rette for språklig samhandling barna imellom? Er det gode rutiner for å gi barn som trenger det språklig støtte i lek? Beskriv. Dato: 21.11 23.11.2016 Side 22

Foreldreperspektivet Foreldrene opplever at barna er i et språkstimulerende miljø. Er barnas språkutvikling tema i foreldresamtaler? Hvordan informeres foreldrene om arbeidet med språkstimulering i barnehagen Gir foreldrene tilbakemeldinger om at de opplever at barna har nytte av språkstimuleringen de får i barnehagen? Samarbeider foreldrene og personalet om språkstimulering? Hvordan? Organisasjonsperspektivet «Barnehagen som en lærende organisasjon» Arbeid med språk blir planlagt, dokumentert og vurdert Har personalet mål for arbeidet med språkstimulering i uteleken? På hvilken måte sørger styrer for at personalet har kunnskap om språk og språkstimulering? Er det satt av tid til drøfting og refleksjon over arbeidet med språkstimulering i uteleken? Blir bestemmelser som fattes lojalt fulgt opp av personalet? Svarene utdypes med eksempler på hvordan dette gjøres i praksis, evt. metoder. Dato: 21.11 23.11.2016 Side 23