Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud Sørli

Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud Sørli Detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa Sørli Vilttiltak Espa Sørli En del av InterCity-utbyggingen 03B Komplett detalj- og reguleringsplan 03.03.2016 OWO JMS SMS 02B Komplett detalj- og reguleringsplan 22.01.2016 NEL JMS SMS 01B Komplett detalj- og reguleringsplan 27.11.2015 NEL JMS SMS 00B Komplett detalj- og reguleringsplan 25.09.2015 NEL JMS SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud Sørli Detaljreguleringsplan for Espa Sørli Forslag til planbeskrivelse Antall sider 21 inkl vedlegg Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Prosjekt: 960303 Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: 30 Enterprise: UEH-03 UEH-30-A-55415 03B Drifts dokument-/tegningsnummer: Revisjon drift: NA NA

Oppdragsgiver: Jernbaneverket Oppdrag: 536944 Prosjekt IC Venjar-Sørli Dato: 2016-01-22 Skrevet av: Nils-Ener Lundsbakken Kvalitetskontroll: Jan Martin Ståvi INNHOLD 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og føringer... 3 2.1 Overordnede føringer... 3 2.2 Lovkrav... 4 2.3 Beskrivelse av tiltaket... 4 3 Kunnskap om viltkryssinger... 6 3.1 Statens vegvesens håndbok om veger og dyreliv... 6 3.2 Studier av viltkryssinger... 6 4 Metode... 7 5 Resultater... 9 5.1 Viltet på strekningen... 9 5.2 Registrerte viltpåkjørsler... 10 5.3 Befaring og innspill fra viltnemnda... 10 6 Diskusjon og vurdering av løsninger... 11 6.1 Viltgjerde... 11 6.2 Passasjer for hjortevilt... 12 6.3 Passasjer for mindre dyr... 15 6.4 Avvik fra generelle designforutsetninger... 15 7 Kilder... 16 Notat: Side 2

1 INNLEDNING NOTAT I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for dobbeltsporet jernbane mellom Kleverud og Sørli i Stange kommune er det utredet behov for vilttiltak på strekningen. Utredningen er lagt til grunn for valg av tekniske løsninger som innarbeides i detaljplan og reguleringsplan for jernbanen. Hensynet til hjortevilt er sentralt i utredningen, men det er også gjort vurderinger for mindre vilt som rev og grevling. Utredningsomfanget er tilpasset det som er vurdert til å være beslutningsrelevant for valg av løsninger for vilttiltak på jernbanen. Arbeidet med utredningen har pågått gjennom vinteren/våren 2015. Det er blant annet gjennomført en befaring på planstrekningen med medlemmer av viltnemnda og miljøvernsjef i Stange kommune. Tiltakets konsekvenser for arter som er fredet, truet eller definert som prioriterte arter er vurdert på et beslutningsrelevant nivå i egen utredning for naturmiljø utarbeidet av Wold (2015). Det er imidlertid gjort enkelte vurderinger knyttet til barrierevirkninger for slike arter også i denne rapporten. 2 BAKGRUNN OG FØRINGER 2.1 Overordnede føringer Nasjonal transportplan (NTP) Det fremgår av NTP for perioden 2014-2023 at det skal settes av en årlig ramme på 190 mill. kr til miljø- og servicetiltak, herunder prioriterte tiltak for å redusere konflikter mellom viltet og det biologiske mangfoldet som f.eks. etablering av viltkryssinger. Det er for øvrig en målsetting gjennom NTP å bidra til å redusere tap av naturmangfold og utfordring med viltpåkjørsler nevnes spesielt som et problem mht. trafikksikkerhet og dyrevelferd. Mål for Intercity Dovrebanen Det er et definert samfunnsmål for IC-korridorene at det skal etableres et transportsystem som gir minst mulig inngrep i verdifulle natur-, kultur- og landbruksinteresser. Kommunedelplanen for strekningen Eidsvoll-Sørli Konsekvenser for viltet og vurderinger av aktuelle vilttiltak er beskrevet overordnet i hovedplanen for jernbanen på strekningen Eidsvoll-Sørli. Temaet er bl.a. omtalt i plan for ytre miljø (YM-plan) til kommunedelplanen for fellesprosjektet. Her påpekes det at risikoen for at viltet blir påkjørt på veg og bane skal reduseres. Det er fremhevet at det skal sikres tilstrekkelig bredde på bruer og kulverter slik at disse kan benyttes som viltpassasjer. Formingsveileder for nytt dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar I formingsveilederen for nytt dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar fremgår det at det skal etableres tosidig viltgjerde på strekningen «gjennom skogsområder» og at viltgjerdet skal kombineres med kryssingsmuligheter for storvilt. Langs Mjøsa anses ensidig viltgjerde på østsiden av E6 som tilstrekkelig for å sikre mot vilt ned til jernbanen og på fellesprosjektet (frem til Espa) er det satt opp et sikkerhetsgjerde mot Mjøsa med høyde 1,8 m. Notat: Side 3

Jernbaneverkets handlingsplan for viltpåkjørsler I Jernbaneverkets handlingsplan for viltpåkjørsler (2012-2017) er det beskrevet aktuelle tiltak for å redusere det totale antallet viltpåkjørsler på jernbanen. Det er bl.a. vist til flere studier som er gjennomført i Jernbaneverkets regi knyttet til skjøtselstiltak og andre tiltak for å forhindre kollisjoner. Tiltak som viltspeil, skremming med lyd og spredning av luktstoff har vist seg å ha liten effekt, mens vegetasjonsrydding og fôring har vært effektive tiltak mot påkjørsler i områder der dette er prøvd ut. Viltgjerder er likevel det mest effektive tiltaket mot hjortevilt. Negative konsekvenser i form av barriereeffekt og fragmentering av naturlige leveområder er imidlertid betydelige. Gjerding må derfor kombineres med faunapassasjer. 2.2 Lovkrav I naturmangfoldlovens kapittel II, om alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, er det slått fast følgende overordnede føringer for artsforvaltningen: 5 (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. I viltlovens formålsparagraf ( 1) er det presisert at «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares». 2.3 Beskrivelse av tiltaket Tiltaket innebærer utbygging av dobbeltsporet jernbane mellom Kleverud (Espa) og Sørli i Stange kommune. Traseen dekker en strekning på ca. 11,4 km. På grunn av krav til minimumskurvatur på jernbanen, og ønsket om å opprettholde stasjon på Tangen, vil traseen måtte legges om på store deler av strekningen. Jernbanen skal gå i tunnel under Espa og føres over på ny bru over Tangenvika i området ved Espa stasjon. På Tangenhalvøya vil traseen gå nordover vest for Helset. Ny Tangen stasjon planlegges etablert ved Brenntjernet. Traseen krysser fv. 222 ved Olstad og etableres herfra og nordover mellom fv. 222 og dagens jernbanetrasé. Se for øvrig kart over traseen på neste side. Notat: Side 4

Notat: Side 5

Ny veg til stasjonen fra fv. 222 inngår også som en del av tiltaket. Utsnitt fra 3D-modellen som viser traseen er vist under. Ny veg til stasjonen 3 KUNNSKAP OM VILTKRYSSINGER 3.1 Statens vegvesens håndbok om veger og dyreliv I Statens vegvesens håndbok V134, Veger og dyreliv (2005), er det beskrevet aktuelle tiltak for å redusere vegens barrierevirkning for dyr, og tiltak for å redusere risiko for viltpåkjørsler. Det er bl.a. gitt anbefalinger for utforming av viltkryssinger, herunder en «åpenhetsindeks» som beskriver minimumsmål for dimensjonering av viltunderganger, jf. Figur 1. Figur 1: Åpenhetsindeks fra Statens vegvesens håndbok V134 Veilederen inneholder også en beskrivelse av prinsipper for plassering av viltgjerder og -kryssinger, samt utforming av terrenget og vegetasjonsbildet ved krysningspunkt. Det kan i enkelte tilfeller være behov for å utforme terrenget rundt viltpassasjer slik at dyr ledes mot åpningen. 3.2 Studier av viltkryssinger I de senere årene er det gjennomført studier der viltets bruk av en rekke viltkryssinger på Østlandet er kartlagt ved bruk av bl.a. viltkamera og sporregistrering i sandstriper (Statens Notat: Side 6

vegvesen 2012a; Statens vegvesen 2012b). Resultatene peker i retning av at viltunderganger med åpenhetsindeks under 2,4 i liten grad fungerer for elg, mens det viser seg at rådyr benytter underganger som har en åpenhetsindeks under 1,5. Resultatene fra overvåking av 21 underganger på Østlandet viste at rådyr benyttet underganger med lengde på opptil 30 m og en åpenhetsindeks ned til 0,6, men det ble også vist at antallet kryssinger av rådyr øker med økende bredde og åpenhet på undergangen (Kristiansen 2010). Det så ikke ut til at menneskelig ferdsel påvirket rådyrets bruk av undergangene. Reed m. fl. (1975) anbefaler at åpenheten i passasjer for mulhjort (noe større enn rådyr i størrelse) bør være minimum 0,75. Det er viktig å presisere at plassering i landskapet, nærhet til vilttrekk og vegetasjonsbildet på begge sider av vegen har stor betydning for hvorvidt viltet benytter kryssingen. I forbindelse med Elgmerkeprosjektet i Akershus er det gjennomført overvåking av tre viltunderganger under E6 parallelt med planstrekningen for jernbanen mellom Kleverud og Sørli. En oversikt over antall passeringer for de aktuelle viltundergangene er presentert i tabellen under. Undergangene ble overvåket i perioden 12. mars 2012 til 12. juni 2013. I forbindelse med Gardermoutbyggingen ble det gjennomført et omfattende utredningsarbeid knyttet til konsekvensene for elg. I rapport om Romerikselgen og Gardermoutbyggingen (Kastdalen 1996) påpekes blant annet at elgen ikke følger viltgjerdet særlig langt og at passasjer bør etableres med en avstand på 2-3 km. En av erfaringene etter utbyggingen var betydningen av at passasjene etableres i forbindelse med landskapsøkologiske korridorer som benyttes som naturlige trekkruter for elg. Slike korridorer bør i utgangspunktet sikres gjennom kommunedelplan/reguleringsplan. Tabell 1: Oversikt over antall registrerte passeringer i viltunderganger ved Hov, Evenrud og Sørli i perioden 12.03.2012-12.06.2013 (Roer 2014). Elg Rådyr Rev Hare Grevling Hov 27 616 89 10 1 Evenrud 96 306 53 22 0 Sørli 48 397 53 21 7 4 METODE Utredningen har bestått av følgende trinn: 1. Innsamling av eksisterende informasjon om vilttrekk og påkjørsler på strekningen 2. Innsamling av supplerende informasjon gjennom befaring og samtaler med viltnemnda og miljøvernsjef i kommunen 3. Sammenstilling av informasjon og utarbeidelse av notat med vurderinger av aktuelle tiltak Notat: Side 7

Grunnlagsinformasjon Følgende kilder er lagt til grunn for utredningen, i tillegg til informasjon basert på samtale med viltnemnda og miljøvernsjef i Stange kommune: Registrerte viltpåkjørsler på jernbanen fra Hjorteviltregisteret (2015). Jernbaneverkets påkjørselsstatistikk Resultater fra elgmerkeprosjektet i Akershus (Roer 2015) Informasjon om aktuelle konstruksjoner fra hovedplan for Kleverud-Sørli Flybilder Diskusjon og vurdering av løsninger En drøfting av resultatene fra undersøkelsene som er gjennomført er presentert i dette notatet og danner grunnlag for vurdering av planlagte løsninger. Notat: Side 8

5 RESULTATER 5.1 Viltet på strekningen Som det fremgår av oversiktskartet i figur 2 går traseen i stor grad gjennom store sammenhengende skogområder med innslag av dyrka mark. Av hjortevilt er det først og fremst elg og rådyr som finnes i området, men hjort er også etablert sør i Stange og bestanden er økende. Figur 2: Oversiktskart for strekningen og omkringliggende landskap. Ny jernbanetrasé er vist med rosa linje, planavgrensningen er markert med svart stiplet linje. Notat: Side 9

Av hensyn til beiteskader er elgstammen noe redusert gjennom rettet avskyting de senere årene. Det er relativt høy tetthet av rådyr på strekningen, spesielt i kulturlandskapet ved Tangen og nærmere Stange. Rødrev, grevling og hare finnes også i området. Det er ikke kjente ulverevir her, men enkelte streifulver vandrer gjennom området hvert år. Det varierer noe fra år til år hvorvidt det er gaupe i området. Hensynet til fugleliv, amfibier og annet småvilt er vurdert i temarapport for naturmiljø (Wold 2015). Det foreligger ikke kunnskap om amfibier, flaggermus eller andre rødlistede viltarter i planens influensområde. Det er ikke grunnlag for å definere spesielt markerte vilttrekk på tvers av jernbanetraseen mellom Tangen og Sørli. Landskapet består for en stor del av sammenhengende skog med mindre innslag av dyrka mark. Sør for fv. 222 og mot Tangenhalvøya domineres arealene i større grad av dyrka mark. Landskapet er relativt flatt og det er ingen markerte dalformasjoner eller andre naturlige ledelinjer for viltet på strekningen. Det er heller ikke kjente markerte trekkruter mellom sommer- og vinterbeite for elg på tvers av jernbanetraseen her. 5.2 Registrerte viltpåkjørsler Som det fremgår av kart i vedlegg 1 er det registrert 180 påkjørsler av elg og 44 påkjørsler av rådyr på jernbanen på strekningen mellom Tangen og Sørli i perioden 1990 til 2015. Statistikken bygger på hendelser rapportert av lokfører og det tas forbehold om mangler i datasettet. Påkjørslene fordeler seg relativt jevnt utover strekningen og det er derfor ikke grunnlag for å definere konkrete vilttrekk ut i fra dette. Det er registrert flest rådyrpåkjørsler på strekningen mellom Tangen og Fansrud. Dette skyldes trolig at det er større tetthet av rådyr i dette området siden rådyr er mer knyttet til kulturlandskapet. En oversikt over viltpåkjørsler som er registrert i Hjorteviltregisteret er vist i vedlegg 1. Ut i fra dette materialet ser det ut til at det er en høyere tetthet av påkjørsler ved Fansrud og Stensrud, sammenliknet med øvrige deler av strekningen mellom Tangen og Sørli. Dette skyldes trolig at påkjørt vilt av praktiske årsaker er hentet på disse stedene, og dermed også registrert som påkjørt her. Miljøvernsjef i Stange kommune, Leif Skar, bekrefter at det kan være en slik feilmargin i registreringene. Jernbaneverkets oversikt gir trolig et mer presist bilde på hvor påkjørslene har funnet sted og legges derfor til grunn for vurderinger i dette notatet. 5.3 Befaring og innspill fra viltnemnda Det ble arrangert befaring på planstrekningen med medlemmer av viltnemda og miljøvernsjef i Stange kommune, Leif Skar, den 7. mai 2015. Aktuelle steder for lokalisering av viltpassasjer ble oppsøkt og vurdert mht. plassering og utforming. Hovedplanens forslag til lokalisering av viltkryssinger var lagt til grunn. En oversikt over aktuelle viltkryssinger og viltnemdas vurderinger er presentert i tabellen på neste side. Notat: Side 10

Km Konstruksjon Vurderinger/innspill Jernbanebru over Tangenvika Tiltaket medfører i utgangspunktet at viltet blir stengt inne på arealet mellom ny jernbanetrasé og strandsonen på Tangenhalvøya. I tillegg til planlagt viltkryssing ved Helset bør det sikres ytterligere ett kryssingspunkt som gir adkomst til og ut fra dette området. Landkaret på ny jernbanebru bør derfor etableres et stykke inn på land på Tangenhalvøya slik at det blir en fungerende viltundergang under brua. 99,7 Viltovergang ved Helset Viltovergangen ved Helset (hovedplanen) har en god plassering i en skjæring i terrenget og bør legges til grunn for videre planlegging. Det ble observert to rådyr ved befaring på lokaliteten. 102,2 Viltovergang (Haverlykkja faunapassasje. Viltovergang i kombinasjon med overgang for Pilegrimsleden) Forslag til viltkryssing vurderes som hensiktsmessig. 103,4 Jernbanebru over fv. 222 Det bør legges til rette for at hjortevilt kan krysse under jernbanebrua (over fv. 222). 105,3 Viltovergang og driftsveg ved Nerlivegen Forslag til viltkryssing vurderes som hensiktsmessig. Det forutsettes at dagens jernbaneskjæring fylles igjen her på en strekning som er minst like lang som bredden på viltkryssingen. 106,0 Undergang ved Stensrud Planlagt undergang for adkomstvegen ved Stensrud kan med fordel tilrettelegges som viltundergang for rådyr. 107,3 Overgangsbru ved Jernsætervangen Planlagt overgangsbru for lokalvegen bør erstattes med viltovergang/lokk med bredde på 30-40 m. Det er relativt lang avstand til nærmeste viltkryssing mot sør (2,0 km) og det er ønskelig å lede viltet rundt Sørliområdet. 6 DISKUSJON OG VURDERING AV LØSNINGER 6.1 Viltgjerde Det skal etableres gjerde på begge sider av jernbanetraseen, enten som sikringsgjerde, viltgjerde eller som støyskjerm. Sikringsgjerde skal verne mot alminnelig ferdsel og for å beskytte allmennheten mot å komme i berøring med høyspenningsanlegg. Utstrekning av sikringsgjerde vurderes med hensyn til bebyggelse og mulig ferdsel langs og på tvers av banen. Viltgjerdet utformes med trådnetting og med høyde 2,6 m. Der det ikke skal oppføres sikrings-/flettverksgjerde bør det benyttes netting med en maskevidde som er tilstrekkelig stor til at rev, grevling, hare og annet småvilt kan krysse over jernbanen i plan. Dette vil Notat: Side 11

innebære en risiko for påkjørsel av mindre vilt, men hensynet til frie vandringsveger for disse artsgruppene bør veie tyngre. Erfaring tilsier at det alltid vil være en risiko for at vilt kommer inn på jernbaneanlegget selv om det er oppført viltgjerder. Dette skjer typisk via åpninger ved avslutning av gjerdet mot bruer, stasjonsområder eller hull/skader på gjerdet. Det bør etableres porter i gjerdet for å gjøre det mulig å slippe ut vilt som kommer innenfor viltgjerdet. Det kan også etableres «fluktramper» som gir dyrene mulighet for å hoppe ut, men ikke inn. Slike løsninger er nærmere beskrevet i vedlegg II. 6.2 Passasjer for hjortevilt Som det fremgår av beskrivelsen i kapittel 5 er det ikke grunnlag for å definere konkrete vilttrekk på tvers av jernbanetraseen på strekningen. Jernbaneverkets påkjørselsdata peker i retning av at kryssing av dagens trasé foregår over hele strekningen. Viltkryssinger bør derfor etableres med jevne mellomrom langs traseen og med en maksimal avstand på ca. 2-3 km. Tilgjengelig kunnskap om viltkryssinger tilsier at bredden på passasjen er avgjørende for om viltet vil passere. Overgangene bør som minimum ha en funksjonell bredde for viltet på 30 m, men der terrenget ligger til rette bør det vurderes en bredde på overgangene på 40 m. Det kan tillates en kombinert bruk av viltovergangene øst for fv. 222 siden trafikken av kjøretøy og turgåere her vil være relativt begrenset. Overganger som vil fungere som viltkryssing i kombinasjon med andre formål, f.eks. lokalveg, bør som minimum ha en bredde på 40 m. Det bør legges til rette for et halvåpent vegetasjonsbilde på begge sider av planlagte viltkryssinger. Selve overgangen kan med fordel vegeteres slik at det oppnås et halvåpent vegetasjonsbilde som gir noe skjul for viltet. På viltoverganger som kombineres med overgang for lokalveg bør det avsettes arealer ved siden av vegen med en naturlik utforming. En prinsippskisse for utforming av kombinerte overganger for veg og vilt er vist under. Figur 3: Prinsipp for utforming av overgang/kulvert for veg og vilt. Løsningen er aktuell ved Furnesbakken, Nerlivegen og Jernsætervegen. Notat: Side 12

Forslaget til plassering av viltpassasjer som er presentert i hovedplanen er i utgangspunktet anbefalt å kunne legges til grunn for detaljplan/reguleringsplan. I arbeidet med detaljplanen er det imidlertid gjort tilpassinger av løsningene fra hovedplanen som følge av optimalisering iht. ulike hensyn. Et oversiktskart over alle krysningspunkt på strekningen (ikke bare viltkryssinger) er vist under. Figur 4: Oversiktskart for alle større krysningspunkt langs ny jernbane. En samlet beskrivelse av anbefalte viltkryssinger på strekningen er presentert under. Tangenvika jernbanebru (km 97,1 98,3) Et areal på ca. 850 daa øst for ny jernbanetrasé på Tangenhalvøya vil bli tilnærmet isolert ved etablering av viltgjerde på denne strekningen. I tillegg til planlagt viltovergang ved Furnesbakken skal det derfor tilrettelegges for viltpassasje for elg og rådyr ved landkaret for ny jernbanebru. Det sikres en åpning mellom strandlinja og landkaret på minimum 15 m (inkludert fylling). En slik løsning vil også være positivt for friluftslivet i strandsonen. Furnesbakken faunapassasje (km 98,95) Viltovergang kombineres med overgang for bilveg. Kryssingen utformes iht. prinsippskisse vist i Figur 3. Notat: Side 13

Helset undergang (km. 99,9) Kulverten er planlagt som med innvendig bredde i gulv på 5,5 m, høyde 4,9 m og lengde 13 m. Dette tilsvarer en åpenhetsindeks på 1,7. Kulverten vil kunne fungere som kryssing for rådyr. Ideelt sett bør det etableres et naturlig bunndekke i kulverten Haverlykkja faunapassasje (102,3) Viltovergang i kombinasjon med overgang for Pilegrimsleden. Kryssingen utformes iht. prinsippskisse vist i Figur 3, men uten bilveg. Kjellsvea jernbanebru (km 103,4) Det legges til rette for at viltet kan krysse under Kjellsvea jernbanebru som skal gå over fv. 222. Viltgjerder bør lede mot denne åpningen. Fylkesvegen har en ÅDT på ca. 1500 (Statens vegvesen 2014). Det kan eventuelt settes opp fareskilt på fv. 222 for å varsle om økt risiko for dyr i vegen her. Figur 5. Kjellsvea jernbanebru (km 103,4) med lengde ca 44 m kan også fungere som faunapassasje. Sett fra fv. 222 på nordsiden. Nerlivegen faunapassasje (km 105,3) Viltovergang kombineres med overgang for bilveg. Kryssingen utformes iht. prinsippskisse vist i Figur 3. For at viltovergangen ved Nerlivegen skal kunne fungere optimalt er det en fordel om eksisterende bane fylles igjen, eventuelt at det etableres et tilsvarende lokk over eksisterende bane i samme bredde som viltovergang over ny trasé. Stensrudkroken undergang (km 106,3) Kulverten er planlagt som med innvendig bredde i gulv på 5,5 m, høyde 4,9 m og lengde 13 m. Dette tilsvarer en åpenhetsindeks på 1,7. Kulverten vil kunne fungere som kryssing for rådyr. Ideelt sett bør det etableres et naturlig bunndekke i kulverten. Jernsætervegen faunapassasje (km 107,3) Viltovergang kombineres med overgang for bilveg. Kryssingen utformes iht. prinsippskisse vist i Figur 3. Lokalisering tilpasses tilgrensende terreng. Det er relativt mye vilt i området og det er ønskelig å lede viltet bort fra Sørli. Selv om det ikke er Notat: Side 14

avgjørende vil det være positivt å sikre en viltkryssing her som korresponderer med tilsvarende viltkryssing under E6 ved Sørli. Måsåbekken bru Det skal ikke etableres viltgjerder langs stasjonsvegen, men pga. høye fyllinger vil vegen ha en viss barriereeffekt på viltet. Det vil uansett være en viss fare for viltpåkjørsler her. Måsåbekken fungerer trolig som en naturlig ledelinje for viltet i området. Det etableres derfor bru for stasjonsvegen med en bredde over bekken på 35 m, slik at bekkekryssingen også blir den foretrukne trekkruta for viltet. En løsning med bru er hensiktsmessig for å bevare naturlig terreng og vegetasjon i kryssingen. 6.3 Passasjer for mindre dyr Selv om det anbefales at viltgjerdet utformes med maskevidde som er tilstrekkelig store til at mindre vilt kan passere i plan, vil det være en fordel å tilpasse bekkekulverter og stikkrenner slik at de kan fungere som passasjer for mindre vilt. Dette kan f.eks. gjøres ved å støpe en kant over vannets nivå i kulverten (som vist i Figur 6). Flere aktuelle løsninger for tilpasning av vannkulverter, stikkrenner og andre passasjer for mindre dyr er beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712. Det anbefales at det etableres støpt kant i Granrud bekkekulvert (103,0). Figur 6: Vannførende kulvert med «cat walk» under rv. 35 i Lunner kommune (Foto: B. Iuell, Statens vegvesens håndbok V134. 6.4 Avvik fra generelle designforutsetninger Anbefalingene i dette dokumentet vil innebære følgende avvik fra generelle designforutsetninger. Konseptdokumentet for IC Ingen avvik avdekket Teknisk designbasis for IC Ingen avvik avdekket Hovedplaner Lokalisering av viltpassasje ved Helset er flyttet til Furnesbakken (km 98,95) Det legges til rette for viltpassasje ved landkaret på Tangenhalvøya. Planlagt overgangsbru for lokalvegen ved Jernsætervangen erstattes med viltovergang/lokk med bredde på 30-40 m. Notat: Side 15

Teknisk regelverk Ingen avvik avdekket TSI Technical specification for interoperability Ingen avvik avdekket 7 KILDER Skriftlige kilder Hjorteviltregisteret. 2015. Registrerte viltpåkjørsler. Lastet ned her den 18.02.15: http://www.hjorteviltregisteret.no/fallviltinnsyn Jernbaneverket. 2012. Formingsveileder Dovrebanen. Nytt dobbeltspor Eidsvoll Hamar. UEH-00-A-00004. Jernbaneverket. 2015. Dyrepåkjørselsstatistikk Kleverud-Sørli. Kastdalen, L. 1996. Romerikselgen og Gardermoutbyggingen. En undersøkelse av situasjonen før utbyggingene av Gardermoen til ny hovedflyplass, og forslag til avbøtende tiltak for elg. Kristiansen, V. M. 2010. Rådyr (Capreolus capreolus) og mindre viltarters bruk av ulike overog underganger langs fire hovedveger på Østlandet. Masteroppgave. UMB, Institutt for naturforvaltning. Naturmangfoldloven. Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold. Reed, D. F., Woodard, T. N. og Pojar, T. M. 1975. Behavioral response of mule deer to a highway underpass. Journal of Wildlife Management 39: 361-367. Roer, O. 2015. Elgmerkeprosjektet i Akershus. Status mars 2014. Presentasjon 10.03.2014. Faun naturforvaltning. Statens vegvesen. 2014. Nasjonal vegdatabank. Lest her 22.05.2015: www.vegvesen.no/vegkart Statens vegvesen. 2012a. Kartlegging av faunapassasjer, flerbrukspassasjer og viltgjerder E6 mellom Moelv og Halden, Rv 3 mellom Kolomoen og Elverum. Statens vegvesen. 2012b. Faunapassasjer og andre tiltak rettet mot hjortevilt langs veg «En sammenstilling av etterundersøkelser av vilttiltak 2009-2010». Rapport nr. 78. Statens vegvesen. 2005. Veger og dyreliv. Håndbok V134. Viltloven. Lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt. Wold, O. 2015. Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar. Kleverud Sørli. Detaljreguleringsplan for Espa Sørli. Naturmiljø Espa Sørli. 2 + 43 s. Jernbaneverket UEH-30-A-56156. Notat: Side 16

Samtaler/møter Samtale med Siri Guldseth, Statens vegvesen region øst 27.01.15 Møte med viltnemnda i Stange kommune Ole Mathis Lien, leder i viltnemnda Knut Ola Kaatorp, nestleder viltnemnda Leif Skar, miljøvernsjef i Stange kommune Nils-Ener Lundsbakken, Asplan Viak Befaring med viltnemnda Ole Mathis Lien, leder i viltnemnda Knut Ola Kaatorp, nestleder viltnemnda John Terje Johansen, medlem viltnemnda Leif Skar, miljøvernsjef i Stange kommune Nils-Ener Lundsbakken, Asplan Viak 05.02.15 07.05.15 Samtale med Ole Roer, prosjektleder i Elgmerkeprosjektet i Akershus 09.03.15 Notat: Side 17

Vedlegg 1 Påkjørselsdata for jernbanen elg og rådyr 1990-2015 (registrert av lokfører) Notat: Side 18

Vedlegg 2 utsnitt fra Hjorteviltregisteret Notat: Side 19

Notat: Side 20

Vedlegg 3 Utsnitt fra Statens vegvesens håndbok V134 om Veger og dyreliv. Notat: Side 21