Budsjettforslag 2014 Cecilia Jonsson: The original arrangement was for a solo violin and a string orchestra. Fra masterutstillingen i Kunst, mai 2012. Foto: Bjarte Bjørkum
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 1. Satsningsforslag for 2014... 2 2. Nybygget og dagens leiekontrakter... 2 3. KHiBs rammebetingelser... 3 SATSNINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN 4. Fremtidige satsningsforslag... 4 4.1. Nye studieplasser styrking og utvikling av masterprogram... 4 4.1.1. Flere studieplasser MA design og MA kunst... 4 4.1.2. Utvikling av masterprogram i skapende kuratorpraksis/utstillingsprodusent... 6 4.1.3. SAK-midler for performanceutdanning... 7 4.1.4. Masterprogram i Performance kunst/live Art... 7 4.1.5. Flere bachelor studieplasser interiørarkitektur/romdesign med vekt på tjenestedesign... 8 4.2. Kostnadsoverslag satsningsforslag utenfor rammen... 8 4.3. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid... 9 1
INNLEDNING 1. SATSNINGSFORSLAG FOR 2014 Budsjettforslaget for 2014 skal vise satsningsforslag utenfor rammen, i motsetning til tidligere år der også satsningsforslag innenfor rammen har vært presentert. Utover satsningsforslag har KHiB omtalt utfordringer knyttet til byggesak/leiekontrakter og våre rammebetingelser. I den forbindelse er det også lagt inn forslag om økning i rammen: Det er lagt inn forslag om styrking av rammen med 2,0 MNOK som følge av KHiBs brukermedvirkning i byggesaken. Det er lagt inn forslag om styrking av KHiBs disponible ramme til oppgradering og modernisering av utstyr og maskiner på 15,0 MNOK gjennom en generell rammejustering på 5,0 MNOK pluss en engangstildeling på 10 MNOK. Jfr. omtale under Kap. 3. 2. NYBYGGET OG DAGENS LEIEKONTRAKTER Kunst- og designhøgskolen ser frem til samlokalisering i nytt bygg i Møllendal. Etter den positive fremdrift prosjektet har hatt gjennom optimaliseringsprosessen i 2010, skisseprosjekt og forprosjekt i 2011, frem mot KDs godkjenning av finansieringsrammen i 2012, har KHiB store forventninger til at prosjektet kan realiseres i henhold til skissert tidsplan. KHiB er derfor overrasket og svært bekymret for at startbevilgning til nytt bygg ikke nådde statsbudsjettet for 2013. At departementet i forslag til statsbudsjett ikke prioriterer startbevilgning innebærer nok en utsettelse i byggesaken, og påfører KHiB en betydelig risiko for fremtidig virksomhet. Hvis nytt bygg ikke kan realiseres innen utløpet av 2016 risikerer KHiB i verste fall å være uten lokaler etter 2016. KHiBs nåværende leiekontrakter for bygningene i Strømgaten og Marken (ca. 6.000 kvm) leies av Entra og utløper allerede 31.12.2015. De øvrige leiekontraktene utløper 31.12.2016 (ca. 9.000 kvm) og er inngått med 4 ulike private utleiere. Dersom KHiB må gå til det skritt til å forlenge nåværende leiekontrakter, betyr det i beste fall at det kan bli kostbart og vanskelig. Om noen av utleierne har andre planer for sine bygg, kan det bety at KHiB ikke får forlenget leiekontraktene og i verste fall må søke etter erstatningslokaler eller står uten lokaler. En av de største utleierne har allerede lagt bygget KHiB leier ut for salg, og det er uvisst hvilke planer nye eiere vil ha for bygget. KD bes på nytt medvirke til fornyet fremdrift i byggesaken, slik at startfinansiering kan gis senest ved revidert nasjonalbudsjett 2013. Forslag om midler til KHiBs arbeid med byggesaken KHiB har brukt og bruker mye ressurser til arbeidet med byggesaken. KHiB har tidligere engasjert koordinator i 100 % stilling, ledelsen bruker en del tid til dette og i perioder engasjeres store deler av stab til byggesaken. Dette mener vi er avgjørende for god brukermedvirkning i en så viktig prosess som byggesaken er, men det krever vesentlige ressurser i form av tid og penger. KHiB har forhåpninger til at det kan tilføres midler til nødvendig ressursinnsats som bruker i prosessen. Det fremmes forslag om 2,0 MNOK til eget arbeid med kunst- og designhøgskolens byggesak. 2
3. KHIBS RAMMEBETINGELSER KHiB er en av to institusjoner som er gitt et nasjonalt oppdrag for utdanning, forskning og formidling innen kunst og design. KHiB arbeider målrettet og intensivt i samsvar med tildelt oppdrag og KDs sektormål. Til tross for gode tilbakemeldinger for arbeid med organisering og utvikling av strategier, virksomhetsmål og styring, opplever KHiB likevel at dette ikke blir belønnet. Som eier bør KD være opptatt av å sikre gode rammevilkår for utdanning, forskning og formidling innen kunst og design. Kunst- og designutdanningen i Bergen er av de mest etterspurte innen høyere utdanning, og bør gis vilkår for at denne etterspørselen opprettholdes. I de siste års budsjettforslag har KHiB rettet en sterk oppfordring til departementet om å utjevne de betydelige skjevhetene i rammebetingelser som er i ferd med å oppstå for kunst- og designutdanningen. KHiB har heller ikke for 2013 fått uttelling for dette forslaget i statsbudsjettet, men vil forsterke denne oppfordringen til departementet. Uteblitt budsjettuttelling for KHiB samtidig som KHiO etableres i nye lokaler og mottar over 100 MNOK i utstyrsmidler bidrar samtidig til ulike rammevilkår. KHiB unner KHiO både nye lokaler og moderne utstyr, men anmoder departementet om å rette opp i de skjevhetene dette innebærer ved å tilføre KHiB en solid økning i midler til utstyrsoppgradering frem mot nytt bygg. Selv om KHiB har forventninger til tilsvarende infrastrukturoppgraderinger i forbindelse med KHiBs samlokalisering i nytt bygg, så vil dette ta minst 4 år fra d.d. KHiB trenger en snarlig oppgradering og modernisering av deler av utstyrsparken for å unngå at forskjellene i konkurransefortrinn forsterkes de neste årene. Det må antas at en del utstyr med lang levetid også vil kunne benyttes i et nybygg. Forslag om midler til utstyr/infrastruktur I kunst- og designhøgskolens budsjettforslag de siste årene har vi i et eget kapittel fremmet et behov for å etablere en årlig investeringsramme på i størrelsesorden minimum 5,0 mill. kroner. KHiB er bekymret for at gjentatte anmodninger om økt bevilgningsramme knyttet til et akselererende behov for investeringer i utstyr og infrastruktur, så langt ikke har gitt budsjettuttelling i departementets budsjettforslag de senere år. Innen IKT-området har behovet for investeringer økt og er fortsatt økende. Kunst- og designfagene bruker digitale verktøy både som materiale, redskap og formidlingsmedium. Arbeider uttrykker seg blant annet gjennom video, lyd, stillbilder på skjerm eller utskrift, presentasjoner digitalt bygget opp, digitalt verkstedsutstyr/-maskiner og nye koblinger av materielle og digitale arbeider som maleri og videoprojeksjon. Ombygginger og investeringer i en rigid bygningsmasse utgjør også en stadig økende andel av KHiBs disponible bevilgninger, enten det er knyttet til nødvendige faglige omskiftninger eller HMS-krav. KHiB vil fremme et forslag om en generell økning i rammen på 5 MNOK, slik at utstyrsinvesteringer kan økes tilsvarende, og foreslår samtidig en engangs tildeling til oppgradering av utstyr på 10 MNOK for 2014. KHiB foreslår for 2014 en samlet bevilgningsøkning på 15 MNOK til investeringer og utstyr. 3
SATSNINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN 4. FREMTIDIGE SATSNINGSFORSLAG Kunst- og designhøgskolen i Bergen har ambisjoner om, over tid, å utvikle seg til en større institusjon, både fordi det av faglige hensyn er prioritert å utvide fagporteføljen, men også for å sikre kritisk masse. Denne utfordringen er reflektert i satsningsforslagene nedenfor. Flere av satsningsforslagene for 2014 retter seg mot større bredde i utdanningstilbudene, med særlig vekt på nye studieplasser. Det er viktig å understreke at forslagene representerer relevante og aktuelle fagfelt hvor KHiB har klart potensiale for vekst og videreutvikling. Det gjelder bl.a. feltet «nye medier», som refererer til digital kunst og design, datagrafikk, digital animasjon, virtuell kunst og design, nettkunst og webdesign, digital lyd- og videokunst, interaktive verk i grenselandet mellom det virtuelle og det fysiske, dataspill og robotikk. Satsningsforslagene er rangert, jfr. kostnadsoverslag i siste kapittel. 4.1. NYE STUDIEPLASSER STYRKING OG UTVIKLING AV MASTERPROGRAM 4.1.1. Flere studieplasser MA design og MA kunst KHiB har to masterprogram, ett i kunst og ett i design. Kjernen i begge program er utvikling og gjennomføring av et større, selvstendig prosjekt, som avslutningsvis blir vist offentlig i en profesjonell kontekst. Hver student definerer sitt eget kunstneriske eller designfaglige prosjekt, og utvikler det over to år gjennom individuelle undersøkelser, eksperimentering, kritikk og diskusjon med veiledere og medstudenter. Masterstudentene er integrert i KHiBs miljø for kunstnerisk utviklingsarbeid (KU), som også omfatter faglig ansatte og stipendiater. Master studieplasser design KHiBs satsing på nye medier har de siste årene kommet klarest til uttrykk gjennom en økning fra 14 til 24 studenter i visuell kommunikasjon, en av spesialiseringene som tilbys i bachelorprogrammet i design. Første kull med 24 studenter ble tatt opp høsten 2010, og vil fullføre sin bachelorutdanning våren 2013. I studieåret 2012-2013 har Avdeling for design for første gang 72 bachelorstudenter i visuell kommunikasjon. Resultatet er en ny generasjon bachelorkandidater med kompetanse innen blant annet utvikling av interaktive applikasjoner for digitale plattformer, digital animasjon og historiefortelling, lyd og lyssetting i digitale medier. Det er forventet at denne satsingen på BA-nivå vil øke søkningen til KHiBs tverrfaglige masterprogram i design, som allerede har høye søkertall. Siden 2009 har det vært ca. 100 søkere til 20 plasser, med en økning fra 114 søkere i 2011 til 140 i 2012. Antall studieplasser i masterprogrammet bør økes for å unngå et misforhold mellom studieplasser på BA- og MA-nivå. Gjennom tilsetting i faglige stillinger på førstestillingsnivå, vil fagmiljøet innen nye medier bli stort nok til å drive med utviklingsarbeid på høyt nivå og med større tyngde. Interessen og behovet fra næringslivet for høyeste kompetanse innen interaksjonsdesign (Nye medier) har økt betydelig. I dag er det et stort problem å finne denne kompetansen både nasjonalt og internasjonalt, noe som fører til at det vanskelig å dekke etterspørselen. 4
Næringslivet har også et omfattende behov for interiørarkitekter. Det har vært en nasjonal økning i opprettelse av BA plasser, men ikke MA plasser. I forhold til å dekke samfunnets behov utdannes det får få interiørarkitekter på masternivå, som igjen svekker mulighetene for å ta opp stipendiater innen fagfeltet. Det er anslått et behov for 10 nye MA studieplasser innen design (2-årig studium, 120 studiepoeng), med opptak hvert år. Master studieplasser kunst De to kunstavdelingene, som har hatt et felles masterprogram i kunst siden 2004, er fra august 2012 integrert i én avdeling Avdeling for kunst. Flere MA studieplasser gir KHiB mulighet for strategisk masterrekruttering - rettet inn mot større prosjekter innen kunstnerisk utviklingsarbeid (KU), generert av de opprettede KU-gruppene ved avdelingen. På denne måten kan KHiB knytte dette opp mot avdelingens nye struktur og KU-profilen som bygges opp. Nye medier peker seg også ut som et interessant område for samarbeid mellom KHiBs fagmiljø i kunst og design. Avdeling for kunst og Avdeling for design forener nå krefter i utforming av felles undervisningsopplegg, etablering av felles studios og laboratorier og et nært samarbeid på fagstabsnivå. Den gjensidige påvirkningen mellom design- og kunstfaglige tilnærminger kan vise seg å bli en interessant nyskapning i norsk høyere utdanning. Satsningen åpner for etablering av KU-virksomhet relatert til nye medier i et kryssfelt mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og vitenskapelig forskning. Strategisk vil det være et betydelig potensiale for utvikling av slike prosjekter med ekstern forskningsfinansiering i samarbeid mellom KHiB og andre forskningsinstitusjoner i Bergen, nasjonalt og internasjonalt. Det er også muligheter for opparbeiding av anvendte forsknings- og utviklingsprosjekt med ekstern finansiering, rettet mot det private næringslivet så vel som det frie kunstfeltet. Det naturlig å tenke seg at en slik satsning utvikles i tett dialog med andre akademiske miljøer i Bergen. En utvidelse av studieplasser i masterprogrammet i kunst, vil gjøre det mulig å realisere KHiBs strategiske satsinger som nevnt over. Det er anslått et behov for 10 nye MA studieplasser innen kunst (2-årig studium, 120 studiepoeng), med opptak hvert år. Samlet behov er anslått til 20 nye MA studieplasser - 10 innen design og 10 innen kunst, med opptak hvert år. 5
4.1.2. Utvikling av masterprogram i skapende kuratorpraksis/utstillingsprodusent KHiB har fra 2004 tilbudt videreutdanning på masternivå i skapende kuratorpraksis. Studiet gir 60 studiepoeng, utdanningen skjer på deltid over to år. 10 studenter tas opp annethvert år. Utdanningen retter seg mot kunstnere og andre med relevant bakgrunn. Det har vært tatt opp godt kvalifiserte kandidater med ulik bakgrunn, som teatervitenskap, kunsthistorie, dans, kunstkritikk og ikke minst praktiserende billedkunstnere. Erfaringen tilsier at blandingen av kompetanser fra forskjellige felt gir et svært interessant og vitalt studiemiljø. Det er gode tilbakemeldinger fra sensorene som har vurdert de fire første kullene. I løpet av studieåret 2012 2013 er videreutdanningen under evaluering. Med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra kandidater, sensorer, faglig ansvarlige, arbeidsgivere og andre interessenter vil KHiB vurdere å bygge ut skapende kuratorpraksis til et masterprogram med 10 studieplasser. Tilbakemeldingene tyder på at videreutdanningen treffer et behov i det samtidige billedkunstfeltet, hvor kuratorrollen betones sterkere enn tidligere. Videreutdanningen er organisert med faglige samlinger ved KHiB. Studentene bor og utvikler kunstprosjekter i hele landet. Kjernen i utdanningen er utvikling av et eget kuratorisk prosjekt. Dette er suksessfaktorer som bør videreføres i et masterprogram. Studiet skal gi et praktisk og teoretisk grunnlag for skapende kuratorpraksis, og utdanne kuratorer som følger kunstproduksjonen aktivt, som er involvert i den fysiske presentasjonen av kunsten og ikke minst bidrar til den offentlige samtalen omkring kunsten. Målet er å få større grad av profesjonalitet og relevans i forholdet mellom kunstproduksjon og presentasjonsform, og generere en aktiv holdning for møtet mellom kunst og publikum. Slik følger studietilbudet opp kunst- og designhøgskolens forpliktende samfunnsrolle og formidlingsansvar. Studiet vil legge vekt på en praksisnær tilnærming til kuratorvirksomhet, samtidig som den vil gi grunnlag for økt teoretisk forståelse av feltet. Integreringen av masterutdanningen i institusjonens øvrige virksomhet er svært viktig for at satsningen skal gi optimal uttelling, og et aktivt samarbeid særlig med masterstudiet i kunst er allerede innledet. Blant kunst- og designhøgskolens faglige ansatte finnes det stor erfaring med kuratorvirksomhet om er relevant for studiet. For å trekke på et bredt felt av kompetanse, vil man i den videre utviklingen operere i samarbeid med andre partnere innen høyere utdanning. KHiB vil i løpet av studieåret 2013 søke NOKUT om institusjonsakkreditering som vitenskapelig høgskole og vil dermed kunne selv akkreditere en ny mastergrad i skapende kuratorpraksis. Det er anslått et tilbud på 10 studieplasser (2-årig studium, 120 studiepoeng), med opptak hvert annet år. 6
4.1.3. SAK-midler for performanceutdanning KHiB har et langsiktig mål om å etablere performanceutdanning i Bergen i samarbeid med Griegakademiet, UiB og Akademi for scenekunst, HiØ. Fra Nordisk ministerråd har det nordiske KUNO-nettverket (KUnstutbilding i NOrden) nylig fått tilsagn om pilotmidler på 6000 euro for å undersøke mulighetene for en felles performanceutdanning. KHiB er gitt en ledende rolle i den utredningen som må gjennomføres. Dette gir anledning til å se på et samarbeid i et bredere perspektiv og vil være svært nyttig i forhold til planleggingen av en felles mastergrad i performance ved KHiB og Høgskolen i Østfold. Imidlertid vil det være nødvendig med en mye større satsing for å få realisert slike planer. KHiB fremmer derfor forslag om SAK-midler for å kunne utrede mulighetene for etablering av et fremtidig samarbeid om performanceutdanning. Forslaget til budsjett er anslått til 1,0 MNOK i 2014 og utgjør nødvendige stillingsressurser / driftsmidler for å gjennomføre utredningen. 4.1.4. Masterprogram i Performance kunst/live Art Bakgrunn: Forslag om å etablere scenekunstutdanning i Bergen har en lang historie. Etter vedtaket i Hordaland fylkeskommunes fylkesdelsplan for kultur om å prioritere arbeidet med å etablere en høyere kunstfaglig utdanning i Bergen, ble det etablert en styringsgruppe for å utvikle en handlingsplan i mai 1998. Gruppen foreslo at det bør være en utøvende kunstutdannelse med studieretninger for skuespillere, regissører, produsenter og teaterteknikere samt to hovedfagsenheter i dramaturgi og scenografi. KHiB ønsker å etablere et studieprogram for utvikling av spisskompetanse innenfor scenekunst med nær forbindelse til vår profil innen visuell kunst og med sterke koblinger til den sterke tradisjonen innen performance i Bergen. Et masterprogram som spesialiserer seg på uttrykk som Performance Art / Live Art i samarbeid med Høgskolen i Østfold, Akademi for scenekunst og Griegakademiet, Universitetet i Bergen. Opptakskriterier: Bachelorgrad eller tilsvarende innen visuell kunst, teatervitenskap, musikk, dans, scenekunst, sirkus eller lignende. Utvikling: Studieprogrammet utvikles i nært samarbeid med relevante utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer i Bergen. I samarbeid med UiB inngås en avtale om studieopphold i forhold til studierett kurstilbud sammen med teatervitenskap. Andre aktuelle partnere er BIT Teatergarasjen (Bergen Internasjonale Teater), Carte Blanche og BEK. 7
4.1.5. Flere bachelor studieplasser interiørarkitektur/romdesign med vekt på tjenestedesign De to kunsthøgskolene i Norge, KHiB og KHiO, har ansvaret for utdanningen av interiørarkitekter i Norge, og de siste årene har brorparten av de nyutdannede interiørarkitektene kommet fra Kunsthøgskolen i Bergen. Svært mye tilsier at studenttallet bør økes. NIL, Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening, har uttrykt bekymring for rekrutteringen til yrket. Den holder ikke tritt med frafallet, og man ser for seg at det vil være behov for et økende antall interiørarkitekter i fremtiden. Nye studieplasser innen feltet vil også åpne for å dekke feltet i større bredde, også for bedre å fange opp de viktige endringer som skjer i profesjonen og i samfunnet man skal designe for. Interiørarkitekter i dag arbeider med et stadig bredere spekter av samfunnsfunksjoner fra offentlige og private kontorer til syke- og aldershjem, barnehager, hoteller, fengsler, skoler og utstillinger. Utdanningen har de senere år fått en mer bruker- og problem-orientert tilnærming, med større fokus på funksjonelle utfordringer og krav, i tillegg til den estetiske utformingen av det fysiske rommet. Og mer presist: det brede spekteret av funksjonsområder listet opp over, er eksempler på at interiørarkitektene utvikler rammer og redskaper for et bredt spekter av tjeneste- /servicefunksjoner. Tjeneste-/servicedesign, et felt som har vokst frem de siste årene, er en naturlig og integrert del av interiørarkitektens virkefelt i dag. Nye studieplasser vil åpne for å utdanne flere studenter innen interiørarkitektfeltet. I tillegg vil en større vektlegging av tjenestedesign gi muligheter for å utvikle en større kompetansebredde innen fagområdet interiørarkitektur ved KHiB. Det vil også gi institusjonen muligheter til å utdanne fagutøvere med en kompetansesammensetning som vi vil være alene om. Også grensesnittet mot arkitektur og et utvidet samarbeid med arkitektutdanningen i Bergen, BAS, er i denne sammenheng svært interessant. Det er anslått en utvidelse på 10 studieplasser pr år. 4.2. KOSTNADSOVERSLAG SATSNINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN Kostnadsoverslag 3 første år: Tall i hele 1000 Utdanning Rangerinplasser Studie- Finans- Post 2014 2015 2016 kat. Flere master studieplasser i design 1 10 B post 50 1 280 3 840 5 120 Flere master studieplasser i kunst 1 10 A post 50 1 695 5 085 6 780 Masterprogram i Skapende kuratorpraksis/utstillingsprodusent 2 10 A post 50 1 695 3 390 3 390 SAK-midler for å utrede performanceutdanning 3 post 50 1 000 Masterprogram i Performance kunst/live Art* 4 10 A post 50 3 390 5 085 6 780 Flere bachelor studieplasser interiørarkitektur/romdesign 5 10 B post 50 1 280 3 840 6 400 Sum 10 340 21 240 28 470 8
4.3. PROGRAM FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID Program for kunstnerisk utviklingsarbeid har et overordnet ansvar for å stimulere KU innenfor sektoren gjennom etableringen av de to programdelene: Stipendiatprogrammet og Prosjektprogrammet. Kunst- og designhøgskolen i Bergen er tilfreds med at det fra 2013 er foreslått en økning i rammen til prosjektprogrammet fra 6,0 MNOK til 8,6 MNOK. Behovet for prosjektmidler i denne delen av sektoren er imidlertid stort. KHiB vil derfor understreke viktigheten av en videre opptrapping av denne rammen i 2014. Samtidig har det nå ikke vært tilført nye stipendiatstillinger i sektoren de siste fire årene, og dette rammer kunstutdanningene i særlig sterk grad. Det er fortsatt ikke mer enn i alt 23 stipendiatstillinger å fordele mellom de 10 institusjonene som er knyttet til programmet, og programmet skal for flere av institusjonene dekke et vidt internt fagspekter. KHiB ber derfor departementet vurdere en vesentlig økning av antall stipendiatstillinger til programmet i budsjettet for 2014, selv om det eventuelt ikke tilføres nye stipendiatstillinger ellers i sektoren. Programmets totale budsjettramme bør settes slik at det står i rimelig forhold til kunstsektorens størrelse innen høyere utdanning og slik at det over tid bidrar til likeverdige vilkår for kunstnerisk utviklingsarbeid. Både Stipendiatprogrammet og Prosjektprogrammet må derfor sikres en regelmessig vekst i årene fremover. 9