MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

Transkript

1 MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterstudiet i kunst er et tverrfaglig program som forbereder studentene for virksomhet som selvstendige og kritiske utøvere i ulike deler av samtidskunstfeltet. Utdanningen gir studentene nødvendige kunstneriske, metodiske og teoretiske kvalifikasjoner for å arbeide profesjonelt i et sammensatt og samtidig kulturfelt. Studentene utvikler en rekke kvalifikasjoner, som inkluderer kreativ tenkning, kunstnerisk utviklingsarbeid, prosjektledelse og teknisk kunnskap knyttet til egen kunstpraksis. I det profesjonelle kunstfeltet arbeider kandidater fra masterprogrammet som kunstnere, lærere, kuratorer og administratorer. De kan også arbeide som kritikere eller i andre roller innen kultursektoren. Mange kandidater etablerer egen kunstpraksis med utgangspunkt i eget verksted eller atelier, alene eller i fellesskap med andre kunstnere. Masterprogrammet er en toårig fulltidsutdanning som omfatter fire semestre. Selvstyrt kunstnerisk praksis står sentralt gjennom samtlige semestre. Et selvstendig kunstnerisk arbeid masterprosjektet utgjør hovedkomponenten i programmet. Hver student definerer sitt eget kunstneriske prosjekt, som blir utviklet over to år gjennom individuelle undersøkelser, eksperimentering, kritikk og diskusjon med lærere og medstudenter. Masterprosjektet kan formuleres og utvikles i forhold til et gitt medium eller en kombinasjon av medier og materialer. KHiB har verksteder, teknisk ekspertise og veiledningskompetanse innen digital kunst, fotografi, grafikk, installasjon, keramikk og leire, lyd, maleri, performance, skulptur, tegning, tekstil og video. Et masterprosjekt kan også være basert på andre kriterier, gjerne knyttet til stedsspesifikke, relasjonelle eller tverrfaglige tilnærminger. KHiB tilbyr et stimulerende og utfordrende læringsmiljø for motiverte studenter. En sentral målsetting i masterprogrammet er å fremme og etablere faglig diskurs mellom studenter, og slik stimulere til kontinuerlig evaluering av egen og andres kunstneriske praksis. Like viktig er integreringen av masterstudentene i KHiBs miljø for kunstnerisk utviklingsarbeid, som omfatter faglig ansatte og stipendiater Læringsmål Etter fullført masterutdanning i kunst skal kandidaten kunne: 1

2 Demonstrere kunstneriske kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som kreves for samtidskunstpraksis på internasjonalt nivå Utvikle og gjennomføre et større, selvstendig kunstprosjekt og stille det ut i en profesjonell kontekst. Identifisere og vurdere kunstneriske og etiske utfordringer, samt relevante teoretiske problemstillinger Analysere og formidle intensjoner, verdier og mening i kunstnerisk arbeid til publikum med og uten kunstkompetanse Demonstrere kunnskap og selvstendige ferdigheter innen kunstnerisk utviklingsarbeid og anvende dem effektivt Etablere, opprettholde, administrere og presentere en kunstpraksis profesjonelt Vurdere eget kunstnerisk arbeid, og ta ansvar for egen faglig og profesjonell utvikling Forhandle og samhandle effektivt med andre for å initiere kunstneriske prosjekter 2. OPPTAKSKRAV Masterstudiet i kunst bygger på bachelorgrad i kunst, eller annen relevant utdanning tilsvarende 180 studiepoeng. Søkerne vurderes ut fra innsendt søknad med motivasjonsbeskrivelse, dokumentasjon av relevant kunstnerisk arbeid (portfolio) og intervju. 2.1 Krav til motivasjonsbeskrivelsen Motivasjonsbeskrivelsen bør ha et omfang på 1 til 2 A4-sider. Den skal beskrive: - Hvorfor søkeren ønsker å bli tatt opp til KHiBs masterprogram i kunst, og hvilke forventinger han eller hun har til masterstudier ved KHiB - Hvordan søkeren arbeider kunstnerisk, hvilke metoder, medier m.m. han eller hun har intensjoner om å bruke - Søkerens kritiske refleksjoner og tanker rundt egen kunstnerisk produksjon så langt - Hvilke kunstneriske temaer eller problemstillinger søkeren ønsker å utforske gjennom masterstudiet 2

3 - Hvilken kontekst søkeren relaterer egen kunstnerisk praksis til 2.2 Krav til portfolio Portfolio bør inneholde dokumentasjon av relevant kunstnerisk produksjon som viser at søkeren er kvalifisert for å gjennomføre et selvstendig masterprosjekt. 2.3 Språkkrav For å kunne delta i programmet, må søkeren beherske et skandinavisk språk eller engelsk ved studiestart. Arbeidsspråk er norsk og engelsk. Veiledning tilbys på begge språk. 3. INNHOLD OG STRUKTUR Det toårige masterprogrammet har et omfang på 120 studiepoeng, som tilsvarer 120 ECTS (European Credit Transfer System). Studiet er en fulltids utdanning med normert studietid på fire semester. Normert arbeidsomfang for ett semester er 30 studiepoeng. Fullført og bestått studium gir graden Master i kunst, eller Master of Arts. Mastergraden gir grunnlag for å søke opptak til det nasjonale Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid samt doktorgradsstudier i kunst Egen praksis og individuelt prosjektarbeid er integrert med, og støttet gjennom individuell veiledning, gruppeveiledning og et gjennomgående kontekstuelt program. Kunst i kontekst omfatter blant annet skrivekurs, teoriseminar og seminar om kunstnerisk utviklingsarbeid. Masterstudenter kan også delta på kurs, prosjektperioder og annen undervisning som tilbys i kunst- og designhøgskolens kurs-kalender. Slike valgfrie kurs etc. skal være i samsvar med den enkelte students faglige behov, og avtales med studentens hovedveileder. Studentutveksling eller prosjektperioder i utlandet vil normalt passe best i andre semester, og slik utveksling må være gjennomført innen fjerde semester. Utvekslingsopphold skal forhåndsgodkjennes av studentens hovedveileder. 3.1 Veiledning Ved starten av masterstudiet utpeker Avdeling for Kunst en hovedveileder for hver enkelt student. Hovedveileder er studentens faglige og institusjonelle hovedkontakt, og har ansvar for å vurdere studentens progresjon (se pkt. 4, Vurdering og eksamen). Det forutsettes at studenten har minst fire møter med sin hovedveileder hvert semester. For en del studenter vil det være ønskelig med ytterligere veiledning underveis i arbeidet med masterprosjektet. Det er opp til studenten selv å ta 3

4 kontakt med og gjøre avtaler med eventuelle biveiledere blant kunst- og designhøgskolens ansatte. 3.2 Kunst i kontekst Kunst i kontekst er det kunstfaglige rammeverk og undervisningsprogram som er felles for alle studentene i masterprogrammet.: Symposium for kunstnerisk utviklingsarbeid Symposiet er et månedlig forum for kunstnerisk utviklingsarbeid (KU). Faglig ansatte, stipendiater, masterstudenter og eksterne gjester presenterer og diskuterer spesifikke KU-prosjekter og/eller generelle problemstillinger knyttet til kunstnerisk kunnsksproduksjon. Symposiet tilbys hvert semester. Forelesninger og seminarprogram Seminarprogrammet belyser aktuelle spørsmål i kunst-og kulturteori. Det inkluderer forelesninger ved Kunst- og designhøgskolens ansatte og gjestelærere, samt seminarer for oppfølging, fordypning og diskusjoner. Forelesninger og seminarprogram tilbys hvert semester. Gjesteforelesningsprogram Masterstudentene i andre studieår er ansvarlige for planlegging og gjennomføring av det årlige gjesteforeleserprogrammet. Studentgruppen bestemmer kunstnerisk og teoretisk tematikk for programmet, og setter opp en forelesningsrekke ved fire til seks inviterte gjestelærere. Gjesteforeleserprogrammet tilbys hvert høst-semester. Skrivekurs Undervisningstilbudet omfatter en serie korte kurs og individuell veiledning med fokus på tekstproduksjon og ulike tekstlige praksiser. Veiledning tilbys i både faglig og kreativ skriving. Profesjonsforberedelser Undervisningstilbudet omfatter forelesninger, seminarer og workshops som belyser praktiske og organisatoriske sider ved profesjonell kunstnerisk virksomhet. Ulike praksiser og kunstnerroller blir satt i perspektiv og diskutert av en rekke utøvere og aktører fra ulike deler av samtidskunstfeltet. Profesjonsforberedende kurs tilbys gjennom hele studiet. Kunst i kontekst-programmet planlegges og presenters årlig i Kunst- og designhøgskolens kurskalender. Innholdet kan variere fra år til år for å imøtekomme aktuelle faglige interesser og behov. 3.3 Semesteroversikt og progresjon 4

5 SEMESTER 1 Nye studenter starter sine masterstudier med en intensiv innledende gruppeworkshop, etterfulgt av en prosjektperiode hvor de tester idéer, metoder og medier for sitt individuelle masterprosjekt. Workshop for nye studenter Den innledende workshopen inkluderer gruppepresentasjoner der hver student er ansvarlig for å presentere og forklare arbeidet til en av sine medstudenter. Studentene arbeider i mindre grupper, introdusere sine arbeider for hverandre og diskuterer hvordan de skal lage lage presentasjoner for gruppen som helhet. Workshopen kan også omfatte spesifikke gruppeoppgaver som bidrar til at studentene blir integrert og etablerer et faglig fellesskap. Prosjektperiode 1 Fra september til desember arbeider studentene med å planlegge, utvikle og gjennomføre et forprosjekt de skal presentere til semestervurderingen. Til vurderingen leverer studentene et skriftlig arbeid som inneholder en oppsummering av den første prosjektperioden og et forslag til et prosjekt som skal utvikles i løpet av vårsemesteret, for presentasjon på førsteårsutstillingen mot slutten av vårsemesteret. Målet med prosjektperioden er å prøve ut ideer, metoder, media og materialer som vil danne grunnlag for videre arbeid mot det endelige masterprosjektet. Læringsmål Etter første semester skal studenten kunne samarbeide med andre om å analysere og kritisk diskutere visuell (og /eller annen) informasjon og idéer effektivt i en gruppepresentasjon Mestre og kombinere metoder for å utforske og utvikle et eget kunstnerisk prosjekt Anvende relevante tilnærminger og metoder i eget kunstnerisk utviklingsarbeid Kommunisere og dokumentere kunstnerisk virksomhet på høyt faglig nivå, muntlig og skriftlig SEMESTER 2 I andre semester planlegger og produserer studentene sin kollektive førsteårsutstilling, som blir vist på et offentlig galleri. Idéer og konsepter fra den foregående prosjektperioden blir videreutviklet til et selvstendig prosjekt som presenteres på Master 1-utstillingen. Prosjektperiode 2 Studenten utvikler og gjennomfører et prosjekt som er beskrevet skriftlig i 5

6 rapporten de leverte ved slutten av første semester. Prosjektet bygger på erfaringer og kunnskap opparbeidet i løpet av den innledende prosjektperioden, og legger grunnlaget for studentenes eksamensprosjekt i andre studieår. Til semestervurderingen leverer studentene en tekst som dokumenterer og oppsummerer prosjektperiode 2, og inkluderer en kritisk refleksjon rundt eget arbeid i løpet av første studieår. Teksten skal også inneholde et detaljert forslag til avsluttende masterprosjektet, som studentene skal realisere gjennom semester 3 og 4. Førsteårsseminar I dette gruppeseminaret presenterer hver student sitt eget masterprosjekt og status for arbeidet så langt. Presentasjonen skal inneholde dokumentasjon, kontekstuelle referanser og kritisk refleksjon rundt prosjektet. Utstilling Master 1-utstillingen er en gruppeutstilling der hver student presenterer prosjektet de har utviklet i løpet av semester 2. Utstillingen er fullt ut planlagt og montert av studentene selv. Studietur Masterprogrammets studietur er en gruppetur med museumsbesøk, utstillinger og møter med kunstnere, kuratorer og andre utøvere i kulturfeltet. Program og reisemål varierer fra år til år. Studieturen er et valgfritt tilbud for alle masterstudenter. Læringsmål Etter andre semester skal studenten kunne Planlegge, gjennomføre og formidle et egeninitiert kunstnerisk utviklingsprosjekt Planlegge og gjennomføre en kollektiv utstilling i samarbeid med andre Kritisk vurdere egen og andres kunstneriske produksjon SEMESTER 3 Andre studieår er konsentrert rundt studentens arbeid med å realisere sitt eksamensprosjekt, med en avsluttende prosjektperiode som løper gjennom semester 3 og 4. Avsluttende prosjektperiode Gjennom den siste prosjektperioden planlegger, utvikler og fullfører studenten et større, selvstendig prosjekt som skal presenteres på avgangsutstillingen for masterprogrammet og vurderes til eksamen. Eksamensprosjektet bygger på de prosjektene studentene har utviklet i løpet av første studieår, samtidig som 6

7 ambisjonsnivået er utvidet til det å realisere et samtidskunstprosjekt på internasjonalt nivå. Parallelt med sitt kunstneriske prosjekt arbeider studenten med sin eksamenstekst. Teksten skal inneholde en kritisk refleksjon rundt eksamensprosjektet, kontekstuelle referanser, en oppsummering av studentens eget studium som helhet og en utdypet artist statement som kan danne grunnlag for videre utvikling, etter endt masterutdanning. Andreårsseminar Til andreårsseminaret lager studentene en presentasjon av et selvvalgt emne. Temaet skal ha relevans for studentens masterprosjektet som helhet, og demonstrere studentens evne til utforskning et tema, til å organisere, bearbeide og kombinere kildemateriale, samt kommentere og kommunisere egne observasjoner, refleksjoner og konklusjoner. Læringsmål Etter tredje semester skal studenten kunne Ta initiativ og personlig ansvar for å arbeide selvstendig, ta avgjørelser og styre egen tid effektivt Vurdere og presentere egen praksis i forhold til en bredere kontekst av samtidige og/eller historiske kunstpraksiser Utforske og analysere et kunstnerisk tema og presentere resultatet, muntlig og skriftlig SEMESTER 4 I siste semester fullfører studentene sine kunstneriske eksamensprosjekter og skriver ferdig de ledsagende eksamenstekstene. Masterutstilling Studentene tar aktivt del i planlegging, produksjon og utforming av avgangsutstillingen for masterprogrammet, som blir vist på et profesjonelt galleri. Forberedelsene til utstillingen omfatter produksjon av utstillingskatalog og planlegging av et profesjonelt, åpent seminar i tilknytning til utstillingen. Læringsmål Læringsmålene for eksamenssemesteret sammenfaller med de overordnete læringsmålene for masterprogrammet (se pkt. 1.1). 4. VURDERING OG EKSAMEN Studentene blir mot slutten av semester 1 3 vurdert på grunnlag av læringsmålene som er satt for det enkelte semester og tilhørende vurderingskriterier. Hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekan/masterkoordinator foretar 7

8 vurderingen, som skjer i form av en muntlig samtale basert på studentens semesterrapport og muntlige redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats. Semestervurderingen avsluttes med at studenten får strukturert tilbakemelding om eget arbeid og progresjon. Ved semestervurdering benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for det aktuelle semesteret, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Bestått semestervurdering er en forutsetning for videre studier i masterprogrammet, og utløser 30 studiepoeng. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs masterprogram i kunst, som er tilgjengelig på Kunst- og designhøgskolens hjemmeside. 4.1 Eksamen Masterprogrammet avsluttes med eksamen i fjerde semester. Ved eksamensvurderingen blir studentene vurdert på grunnlag av læringsmålene som er fastsatt for masterprogrammet og tilhørende vurderingskriterier for eksamen. Eksamensvurderingen blir foretatt av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer og studentens hovedveileder. Eksamen skjer i form av en muntlig samtale som inkluderer visning og kritisk vurdering av masterprosjekt og eksamenstekst. Ved eksamen benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for programmet, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs masterprogram i kunst, som er tilgjengelig på Kunst- og designhøgskolens hjemmeside. 5. EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET I kunst- og designhøgskolens kvalitetsutviklingsprogram inngår helhetlig evaluering av studieprogrammene i en femårig syklus. I tillegg deltar studenter og ansatte jevnlig evalueringer av undervisningstilbud og undervisningsopplegg. Slike regelmessige og systematiske tilbakemeldinger er avgjørende for KHiBs løpende arbeid med å utvikle utdanningskvalitet og læringsmiljø. 8