MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB
|
|
- Monika Isaksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot, innlevelse og innsikt utvikler funksjonelle og formsterke løsninger for en verden i forandring. Masterstudiet i design er et tverrfaglig studieprogram som utdanner kandidater med praktiske, metodiske og teoretiske forutsetninger for å arbeide med design på høyt nivå estetisk, etisk og funksjonelt. Kjernen i utdanningen er den enkelte students masterprosjekt, som er et større, selvstendig og eksperimentelt designarbeid. Gjennom sine masteprosjekter bidrar studentene til nytenkning og faglig utvikling, gjerne på tvers av etablerte profesjonsgrenser. I masterstudiet videreutvikler studentene sin evne til helhetstenkning og til å håndtere komplekse problemstillinger, med utgangspunkt i en sammensatt forståelse av design som problemløsning. De tilegner seg strategisk, konseptuell og kommunikativ kompetanse som setter dem i stand til å arbeide selvstendig, og legger grunnlaget for at de skal kunne styre større prosjekter. Studentene lærer å presentere egne prosjekter skriftlig, muntlig og gjennom utstillinger. Relevant teori bidrar til studentens kritiske refleksjon over egen designfaglig virksomhet. Et viktig utgangspunkt for å kunne imøtekomme fremtidens behov og utfordringer, er forståelsen av hvilken rolle design kan spille i et samfunn i endring. En vesentlig del av læringen i masterprogrammet skjer gjennom deltakelse i felles faglig samtale og diskusjon mellom studentene og i møte med deres faglige veiledere. I sin helhet legger studietilbudet vekt på dynamikk mellom individuelt og kollektivt arbeid. Utdanningen er derfor lagt opp med flere forpliktende faglige møteplasser gjennom hele studiet. Masterprogrammet er basert på kritisk refleksjon og utvikling av faglig integritet gjennom åpne og eksperimentelle tilnæringer til designprosesser. Utdanningen bygger på designfaglig utviklingsarbeid og forskning. Studieprogrammet følger en progresjonsmodell som har innledende fokus på metode, utvides med faglig fordypning og utvides ytterligere med fokus på retorikk og profesjonsforberedelse. Masterstudiet i design sluttfører profesjonsutdanningen innen design. Mastergraden gir grunnlag for å søke om opptak til det nasjonale Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid og eventuelle designfaglige doktorgradsstudier. Kunsthøgskolen i Bergen, Bergen National Academy of the Arts A: Strømgaten 1, 5015 Bergen, Norway T: F: E: khib@khib.no W:
2 1.1 Læringsmål Etter fullført masterutdanning i design skal kandidaten kunne Demonstrere designfaglige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som kreves for å initiere, utvikle og lede komplekse designprosesser Utvikle, gjennomføre og formidle et større, selvstendig og nyskapende designprosjekt Analysere og vurdere samfunnsmessige problemområder og etiske utfordringer med utgangspunkt i relevant teori Kombinere kreative og innovative ferdigheter med evnen til å gjennomføre sammensatte designprosjekter Artikulere og visualisere designfaglige intensjoner, verdier og mening til ulike målgrupper, også utenfor eget fagområde Demonstrere kunnskap, selvstendige ferdigheter og åpen holdning innen designfaglig utviklingsarbeid Vurdere eget designfaglig arbeid og ta ansvar for egen faglig og profesjonell utvikling Kommunisere og samhandle effektivt med andre i designfaglige utviklingsprosesser, innenfor og utenfor eget fagområde 2. OPPTAKSKRAV Masterstudiet i design bygger på bachelorgrad i design, eller annen relevant utdanning tilsvarende 180 studiepoeng. Søkerne vurderes ut fra innsendt søknad med prosjektbeskrivelse, dokumentasjon av relevant designfaglig arbeid (portfolio) og intervju. 2.1 Krav til prosjektbeskrivelse Prosjektbeskrivelsen bør ha et omfang på 1 til 2 A4-sider. Den skal beskrive: prosjektets tema og område for designfaglig utforskning søkerens motivasjon for å gjennomføre prosjektet, og prosjektets samfunnsrelevans prosjektets mål og problemstilling hvordan prosjektet er tenkt utført og presentert Studieplan Masterprogrammet i design Side 2
3 2.2 Krav til portfolio Portfolio bør inneholde dokumentasjon av designfaglige arbeid og prosjekter som viser at søkeren er kvalifisert for å gjennomføre et selvstendig masterprosjekt. 2.3 Språkkrav For å kunne delta i programmet, må søkeren beherske et skandinavisk språk eller engelsk ved studiestart. Arbeidsspråk er norsk og engelsk. Veiledning tilbys på begge språk. 3. INNHOLD OG STRUKTUR Det toårige masterprogrammet har et omfang på 120 studiepoeng, som tilsvarer 120 ECTS (European Credit Transfer System). Studiet er en fulltids utdanning med normert studietid på fire semester. Normert arbeidsomfang for ett semester er 30 studiepoeng. Fullført og bestått studium gir graden Master i design eller Master of Arts in Design (MA Design). Avhengig av faglig sammensetning og masterprosjektets karakter, kan graden suppleres med tilleggsbetegnelsene møbel- og romdesign/ interiørarkitektur eller visuell kommunikasjon. Det er også anledning til å ta en uspesifisert Master i design. Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen. Masterprogrammet krever høy grad av selvstendighet og vilje til å fordype seg over lengre tid i faglige problemstillinger. Studentenes arbeid med eget masterprosjekt starter med videreutvikling av prosjektbeskrivelse, samtidig som de deltar i et innledende fellesprosjekt hvor studentene jobber i gruppe for å realisere et større designprosjekt. Det selvstendige masterprosjektet forutsetter et individuelt studieløp, hvor studentene selv foretar en rekke faglige valg og styrer egen læring. Eventuelle utvekslingsopphold eller praksisperioder, samt kurs, prosjekter og workshops, velges ut fra graden av relevans for det enkelte masterprosjekt. Studentutveksling eller prosjektperioder i utlandet vil normalt passe best i andre semester, og slik utveksling må være gjennomført innen fjerde semester. Studentene gjør rede for sine planer og prioriteringer i den videreutviklede prosjektbeskrivelsen, som skal godkjennes av studentens hovedveileder. 3.1 Masterprosjektet Masterprosjektet er et selvstendig designfaglig arbeid av større omfang, med samfunnsmessig og faglig relevans. Det skal vise studentens evne til å identifisere kulturelle og faglige problemområder, nyskapning, kritisk refleksjon og profesjonalitet. Prosjektet skal utfordre studentens evne til konseptutvikling, helhets- Studieplan Masterprogrammet i design Side 3
4 tenkning og strategisk tenkning. Både estetiske, etiske og funksjonelle aspekter skal ivaretas. Arbeidet med masterprosjektet foregår over fire semestre, med utgangspunkt i den videreutviklede prosjektbeskrivelsen, research og analyse. Masterprosjektet skal presenteres offentlig ved fullført studium. Dette vil normalt bety deltagelse i felles offentlig avgangsutstilling, organisert gjennom kunsthøgskolen. Avhengig av det enkelte prosjekts karakter kan presentasjonen også ta form av en utgivelse, stedsbasert visning e.l. Eventuelle alternative presentasjonsformer må foregå innenfor den samme perioden som de andre studentenes eksamensarbeider stilles ut, og det må klart formidles at dette er et masterprosjekt ved KHiB. En slik eventuell alternativ presentasjonsform må begrunnes skriftlig, og må være godkjent av dekanus innen utgangen av det andre semesteret. Masterprosjektets skriftlige del Masterprosjektet skal inkludere en skriftlig del. Denne skal bidra til et teoretisk og begrepsmessig grunnlag for den praktiske delen av prosjektet samtidig som det skriftlige arbeidet skal fungere som et redskap for refleksjon underveis i designprosessen. Studenten viser her at han eller hun evner å sette egen designfaglige praksis inn i en videre teoretisk, samfunnsrelevant og kulturell sammenheng. Tekstens omfang bestemmes av det enkelte masterprosjekts tema, problemstilling og grad av teoretisering. Masterprogrammet forutsetter at studentene begynner arbeidet med teksten tidlig i studiet, slik at skriveprosessen fortløpende og kontinuerlig støtter det praktiske arbeidet. Det kreves at studenten deltar aktivt i veiledning og skriveseminarer, og slik bidrar til erfaringsutveksling og kritisk diskusjon av egne og andres tekster. Masterprogrammet åpner også for at masterprosjektets skriftlige del kan suppleres i andre kommunikasjonsformer enn tekst. Alternative former for refleksjon må avtales med hovedveileder og være begrunnet i faglig relevans. 3.2 Veiledning Ved starten av masterstudiet utpeker Avd. for design en hovedveileder for hver enkelt student. Hovedveileder er studentens faglige og institusjonelle hovedkontakt, og har ansvar for å vurdere studentens progresjon (se pkt. 4, Vurdering og eksamen). Det forutsettes at studenten har minst to møter med sin hovedveileder hvert semester. For en del studenter vil det være ønskelig med ytterligere veiledning underveis i arbeidet med masterprosjektet. Det er opp til studenten selv å ta kontakt med og gjøre avtaler med eventuelle biveiledere blant kunsthøgskolens ansatte. Studieplan Masterprogrammet i design Side 4
5 3.3 Design i kontekst fellesprogram Design i kontekst er det designfaglige rammeverk og undervisningsprogram som er felles for alle studenter i masterprogrammet. Programmet løper gjennom samtlige semester, og inkluderer blant annet teorikurs, idéutviklingskurs, fagspesifikke kurs, skrivekurs og profesjonsforberedende kurs. Kursene og seminarene som inngår i Design i kontekst-programmet presenters hvert år i KHiBs studiekalender. Innholdet kan variere fra år til år, avhengig av aktuelle faglige behov og problemstillinger. Teori Teoriundervisningen tilrettelegges for hele gruppen av masterstudenter, uavhengig av designpraksis, og danner grunnlaget for kritisk refleksjon rundt egen virksomhet. Kulturforståelse er et viktig element i teoriprogrammet. Teoriprogrammet kan grovt deles inn i tre hovedområder; kommunikasjon, markedsføring og metode. Kursrekken knyttes til designfaget ved særlig å fokusere på identitet og samfunn. Denne delen av studietilbudet organiseres hvert studieår, med et rullerende program. Undervisningsformene omfatter forelesninger og seminarer, og suppleres av selvstudium. En oversikt over tema for undervisningen og anbefalt litteratur utarbeides hver høst. Studentene arbeider aktivt med seminarprogram for DIS Design i sammenheng, og i forlengelse av dette arrangerer de gruppesamlinger for diskusjon. I tillegg forplikter hver student seg til å holde flere presentasjoner i løpet av studiet, hvorav minst to er presentasjoner av eget masterprosjekt. Ett teorisk seminarinnlegg skal knyttes til et tema fra felles teoriprogram, og leveres i skriftlig form til hovedveileder ved slutten av andre semester. Presentasjonene er et felles forum for masterstudentene og sentralt for utviklingen av faglig diskurs. Målsettingen er å styrke intern dynamikk og faglige diskusjon i studentgruppen, samt at studentene skal utvikle sine muntlige presentasjonsferdigheter og evne til formidling av kritisk refleksjon. Studentstyrt masterseminar (DIS) I tredje semester skal masterstudentene i samråd med avdelingens faglige ledelse utarbeide og planlegge et faglig program hvor de identifiserer overordnede problem-stillinger og diskusjonstema, foreslår foredragsholdere til teoriprogrammet, holder selvpresentasjoner, engasjerer til bidrag fra medstudenter og opprettholder en aktiv, faglig diskusjon. I siste semester deltar de aktivt i planlegging og gjennomføring av avgangsutstillingen. Skrivekurs Det arrangeres minst to skriveseminarer i løpet av studiet. Seminarene er innrettet for å følge masterprosjektets prosess. Studenten styrker sine skriftlige formuleringsevner og får støtte til sitt arbeid med å utforme masterprosjektets skriftlige del. Det legges vekt på både de mer metodiske sidene ved det å skrive, som f.eks. Studieplan Masterprogrammet i design Side 5
6 materialinnsamling, kildekritikk, skrivestrategier og skriveteknikker, samt på arbeid med ulike typer tekster og innfallsvinkler til det å skrive kritisk, reflektert og analytisk om design. Skriveseminarene er kjennetegnet av en praksisnær tilnærming, og understreker betydningen av skriving som skisseverktøy. Presentasjon og formidling Som en sentral del av studiet tilegner studentene seg presentasjonsferdigheter og formidlingserfaring. Det er derfor lagt opp til arbeid med en rekke presentasjoner i løpet av masterstudiet. Studentene lærer seg presentasjonsteknikker. Til semestervurderingen i semester 1 3 kreves det at studentene rapporterer om fremdriften i sitt arbeid. Profesjonsforberedende kurs Profesjonsforberedende kurs skal legge til rette for overgangen fra studier til profesjonell virksomhet. Hovedområder som dekkes er presentasjonsretorikk, etableringsproblematikk, lovgivning omkring skatt, opphavsrett, økonomiske aspekter, nettverksbygging og dokumentasjon. I tillegg opparbeider studentene innsikt i strategisk bruk av design og designs rolle i produktutviklingsprosesser. 3.4 Semesteroversikt og progresjon SEMESTER 1 Det første semesteret i masterprogrammet åpner med et intensivt introduksjonskurs som belyser prosessen og kompleksiteten i et masterprosjekt fra ulike innfallsvinkler. Kurset har fokus på idéutvikling og metode, og problematiserer forholdet mellom teori og praksis. I det første semesteret arbeider studentene hovedsakelig med sin egen prosjektbeskrivelse, deltar i første skrivekurs og forbereder eget prosjektarbeid gjennom å delta i et fellesprosjekt. Utvikling av prosjektbeskrivelsen og prosjektforberedende arbeid Prosjektforberedende arbeid skjer i hovedsak til første semester, men vil kunne trekke ut over dette avhengig av det enkelte masterprosjektets karakter. Følgende fire punkter skal utdypes i den videreutviklede prosjektbeskrivelsen 1. Bakgrunn og motivasjon, herunder prosjektets samfunnsrelevans 2. Problemstilling og mål 3. Prosjektprosess med fremdriftsplan for gjennomføring 4. Tanker om ressursbruk og presentasjonsform Den videreutviklede prosjektbeskrivelsen godkjennes i forbindelse med semestervurderingen. Studieplan Masterprogrammet i design Side 6
7 Dersom den godkjente prosjektbeskrivelsen ønskes endret i vesentlig grad på et senere tidspunkt, må det begrunnes faglig og godkjennes av hovedveileder. Fellesprosjekt Fellesprosjektet er et eget, frittstående prosjekt med tema utformet i samråd med eksterne samarbeidspartnere. Prosjektet er et gruppeprosjekt, med en kombinasjon av gruppearbeid og arbeid med individuelle deloppgaver innenfor prosjektrammen. Den enkelte students rolle og oppgaver i prosjektet bestemmes av de prosjektansvarlige i samråd med studenten. I fellesprosjektet skal det legges stor vekt på idéutvikling og prosess. Studenten skal gjennom prosjektet oppøve evnen til å utvikle og gjennomføre et prosjekt innenfor en kort, klart avgrenset tidsperiode, med utgangspunkt i definerte rammer. Studenten skal utvikle evnen til å arbeide raskt, systematisk og målrettet og skal gjennom kursing i relevante metoder tilegne seg redskaper til å styre prosjektet. Det blir lagt vekt på å utvikle tverrfaglig tenkning og samarbeid. Tverrfaglige grupper skal utvikle helhetlige løsninger med designfaglig bredde. Prosjektet skal være sammensatt av ulike elementer og ha en kompleksitet som gir utfordringer på ulike plan, også konseptuelt. Både estetiske, etiske og funksjonelle aspekter skal ivaretas. Prosjektet avsluttes med en presentasjon der det legges vekt på klar og effektiv kommunikasjon av konsept og forslag til konkret designløsning, med særlig fokus på den visuelle fremstilling. Læringsmål: Etter første semester skal studenten kunne ta initiativ og individuelt ansvar for selvstendig arbeid kommunisere og dokumentere designfaglig arbeid på høyt nivå mestre og kombinere designfaglige metoder utforske og sammenholde kildemateriale Realisere et komplekst designprosjekt sammen med andre, og kritisk analysere og presentere idéer og konsepter SEMESTER 2 I andre semester fortsetter studentene arbeidet med eget masterprosjekt, basert på godkjent prosjektbeskrivelse. Den innledende fasen i det individuelle prosjektarbeidet omfatter undersøkelser og analyse, fordypning og kompetanseutvikling, styrt av studentene selv. Prosjektspesifikt utviklingsarbeid Masterprosjektets karakter bestemmer hvilken form for forskning og utvikling den enkelte student foretar i denne fasen av designprosessen. Arbeidet kan ta form av innhenting og bearbeiding av informasjon, utarbeiding av analyser og modeller, Studieplan Masterprogrammet i design Side 7
8 opplæring i designmetodikk og prosjekteringsprosesser med støtte i praksisrelevant litteratur, etc. Det kan være nødvendig å tilegne seg teknisk kunnskap eller nye ferdigheter for å gjennomføre prosjektet. Den enkelte student kan gjennomføre deler av den nødvendige kompetanseutviklingen ved en annen utdanningsinstitusjon, eller gjennom praksisperioder ved ulike bedrifter og designkontorer. Utvikling av kreativitet og idéer Kreativitet og idéutvikling står sentralt i perioden. Det tilbys derfor intensive kurs og prosjektperioder med fokus på eksperimentell utforskning og innovasjon, samt korte fagspesifikke kurs basert på felles faglige interesser og behov i studentgruppen. Læringsmål Etter andre semester skal studenten kunne utforske og analysere en designfaglig problemstilling styre egeninitiert utviklingsarbeid, foreta beslutninger og styre egen tidsbruk effektivt videreutvikle plan for eget utviklingsprosjekt anvende designfaglige metoder i eget utviklingsarbeid, med særlig vekt på å videreutvikle kreative ferdigheter dokumentere visuell idéutvikling i eget prosjekt SEMESTER 3 Tredje semester representerer videre fordypning i eget prosjekt, med særlig vekt på at studentene videreutvikler sine kommunikative ferdigheter, med spesiell vekt på visualisering og presentasjon. Læringsmål Etter tredje semester skal studenten kunne dokumentere progresjon og vilje til eksperimentering i eget utviklingsarbeid konseptualisere designfaglige problemstillinger på et profesjonelt nivå demonstrere profesjonelle retoriske ferdigheter, visuelt, skriftlig og muntlig vurdere og presentere egen praksis i en videre designfaglig, kulturell og samfunnsmessig kontekst vurdere valgte virkemidler opp mot et prosjekts problemstilling SEMESTER 4 I fjerde semester fullfører studentene sine masterprosjekter, og har i fellesskap ansvar for å produsere utstillingen hvor samtlige beståtte prosjekter blir presentert, samt eventuelle faglige arrangement i forbindelse med denne. Masterutstillingen Studentene deltar aktivt i planlegging, produksjon og utforming av master- Studieplan Masterprogrammet i design Side 8
9 utstillingen, som presenteres på et profesjonelt visningssted. Forberedelsene til utstillingen inkluderer produksjon av utstillingskatalog og et profesjonelt, offentlig seminar i tilknytning til utstillingen. Læringsmål Læringsmålene for eksamenssemesteret sammenfaller med de overordnete læringsmålene for masterprogrammet (se pkt. 1.1) 4. VURDERING OG EKSAMEN Studentene blir mot slutten av semester 1 3 vurdert på grunnlag av læringsmålene som er satt for det enkelte semester og tilhørende vurderingskriterier. Hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekan foretar vurderingen, som skjer i form av en muntlig samtale basert på studentens semesterrapport og muntlige redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats. Semestervurderingen avsluttes med at studenten får strukturert tilbakemelding om eget arbeid og progresjon. Ved semestervurdering benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for det aktuelle semesteret, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Bestått semestervurdering er en forutsetning for videre studier i masterprogrammet, og utløser 30 studiepoeng. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs masterprogram i design, som er tilgjengelig på Kunsthøgskolens hjemmeside. 4.1 Eksamen Masterprogrammet avsluttes med eksamen i fjerde semester. Ved eksamensvurderingen blir studentene vurdert på grunnlag av læringsmålene som er fastsatt for masterprogrammet og tilhørende vurderingskriterier for eksamen. Det fastsettes separate frister for innlevering av skriftlig del av eksamensprosjektet og ferdigstillelse av den praktiske delen. Eksamensvurderingen blir foretatt av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer og studentens hovedveileder. Eksamen skjer i form av en presentasjon som inkluderer visning og kritisk vurdering av masterprosjektet, inkludert den skriftlige delen. Ved eksamen benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for programmet, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Dersom eksamen vurderes til karakteren bestått, skal studentens masterprosjekt presenteres og vises på masterutstillingen. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i Studieplan Masterprogrammet i design Side 9
10 dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs masterprogram i design, som er tilgjengelig på Kunsthøgskolens hjemmeside. 5. EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET I kunsthøgskolens kvalitetsutviklingsprogram inngår helhetlig evaluering av studieprogrammene i en femårig syklus. I tillegg deltar studenter og ansatte jevnlig evalueringer av undervisningstilbud og undervisningsopplegg. Slike regelmessige og systematiske tilbakemeldinger er avgjørende for KHiBs løpende arbeid med å utvikle utdanningskvalitet og læringsmiljø. Studieplan Masterprogrammet i design Side 10
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
Detaljer3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen.
1 STUDIEPLAN MASTERGRADEN I DESIGN Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). Revidert i samsvar med NOKUTs forutsetninger 28.09.04.
DetaljerMASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11
MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterstudiet i kunst er et tverrfaglig program som forbereder studentene for virksomhet
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerSTUDIEPLAN MASTERGRADEN I KUNST Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2).
1 STUDIEPLAN MASTERGRADEN I KUNST Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. MASTERPROGRAMMETS HOVEDLINJER OG MÅLSETNINGER Mastergraden
DetaljerBACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11
BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Bachelorprogrammet i kunst er en utdanning for studenter som ønsker å utdanne seg til
DetaljerMASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN
MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 25.11.2014. Revidert 07.08.2015 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterprogrammet i kuratorpraksis er en tverrfaglig utdanning
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerKunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst
Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS
DetaljerMASTERGRAD I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN
MASTERGRAD I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 25.11.2014 Språkkrav endret av rektor, på fullmakt, 24.11.16 Godkjent 6.11 18 av Programstyret for Kunstakademiet Institutt for samtidskunst
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater
DetaljerSTUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET
1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER
DetaljerBACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11
BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot,
DetaljerSTUDIEPLAN SKAPENDE KURATORPRAKSIS
1 STUDIEPLAN 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER OG MÅLSETNINGER Studiet gir praktiske og teoretiske forutsetninger for selvstendig kuratorpraksis. Utdanningen gir en grunnleggende forståelse for samtidskunsten
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. februar 2018 kl. 14.15 PDF-versjon 8. mars 2018 15.02.2017 nr. 2466 Forskrift for bachelorstudiet
DetaljerGRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1.
1 GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1. 1. OMFANG Denne gradsforskriften gjelder for de studieprogram som institusjonen vedtar å opprette. 2. DEFINISJONER 2.1.
DetaljerSTUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig
DetaljerBACHELOR I BEVEGELIGE BILDER Bachelor i bevegelige bilder Bachelor in moving images
Nordland kunst og filmfagskole - studieplan Navn på studieprogram Oppnådd grad Omfang Studiets profil og målsettinger BACHELOR I BEVEGELIGE BILDER Bachelor i bevegelige bilder Bachelor in moving images
DetaljerMusikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag
Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerSTUDIEORIENTERING
STUDIEORIENTERING 2010-2011 GENERELT 3-årig bachelor i billedkunst (BFA) og 2-årig master i billedkunst (MFA) Kunstakademiet i Trondheim (KIT) tilbyr treårig bachelor- og toårig masterstudium i billedkunst.
DetaljerVilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i
DetaljerStudieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert
Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,
DetaljerStudieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole
Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole Gjeldende for startkull 2018. Beskrivelsen kan også på individuell vurdering og etter søknad gjøres gjeldende for
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
DetaljerS T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM
S T Y R E S A K # 54/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering. Vedlegg: Brev til sakkyndig
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag
DetaljerStudieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology
Studieplan Bachelorstudium i Retail Design Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Innledning Bachelorstudiet i Retail Design er et gjennomgående studium på 6 semester (180
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerS T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING
S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerStudieplan - Master of Public Administration
HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerMN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven
MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.
DetaljerSTUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den
STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,
DetaljerStudieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling
Norsk barnebokinstitutt Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling 60 studiepoeng Vedtatt av styret 20. mai 2009, revidert av styret
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerSTUDIEPLAN BACHELORGRADEN I DESIGN VED AVD. FOR DESIGN
1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I DESIGN VED AVD. FOR DESIGN Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), i samsvar med utkast til Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerSENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: ITF30717 Emnenavn: Fordypningsemne Eksamensform: Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen Dato: 11. desember 2018 Emneansvarlig: Jan Høiberg Eventuelt: Læringsutbytte
DetaljerRetningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen
Retningslinjer for vurdering og eksamen Kunst- og designhøgskolen i Bergen Fastsatt av styret 16.02.2015 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. SEMESTERVURDERINGER 3 2.1. GENERELT 3 2.2. GJENNOMFØRING AV SEMESTERVURDERING
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
DetaljerStudieplan 2015/2016
1 / 5 Studieplan 2015/2016 Coaching av kreativitet, entreprenørskap og innovasjon i organisasjoner Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå.
DetaljerFORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM
FORM & FARGE I Steinerpedagogisk perspektiv Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv er et årsstudium
DetaljerPh.d. i studier av profesjonspraksis
NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerProgramplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerOrganisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng
Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerS T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN
S T Y R E S A K # 17/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i grafisk design lyses ut. 2.
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK
SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien
DetaljerS T Y R E S A K # 18/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR
S T Y R E S A K # 18/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i interiørarkitektur lyses
DetaljerSTRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016
STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 I 2016 utdanner vi kandidater og utvikler kunnskap som bidrar til og utfordrer samfunnet (KHiBs strategiplan 2012-2016) Plattform: Utdanning og samfunnskontakt
DetaljerStudieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng
Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Coaching i én-til-én-relasjoner og coaching som ledelsesverktøy Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen
DetaljerNTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019
[Versjon 02/18] NTNU KOMPiS Studieplan for YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 Profesjons- og yrkesmål Studiet henvender
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210950 Masterstudium i pedagogikk (Kull 2004/2006) Pedagogikk har både teoretisk og praktisk interesse, men fagets struktur og formidling bygger på aktiv forskning i faget. Forskningsvirksomheten
DetaljerStudieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-NORD Studietilbudet gir ingen
DetaljerAvdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist
NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de
DetaljerPh.d i studier av profesjonspraksis
NO EN Ph.d i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og
DetaljerMaster i idrettsvitenskap
Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no
dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
DetaljerStudieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen
Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon
DetaljerStudieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier
1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i barnevern (for Bærum kommune) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Videreutdanningen i barnevern retter seg mot saksbehandlere som arbeider i barneverntjenesten i
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap
MDV STUDIEPLAN Mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning den 24.09.2015.
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art
Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 12.03.13 Revidert av dekan 02.05.13 Revidert av høgskolestyret
DetaljerHer finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)
Tanja 21. juni 2005 MEVIT 4000 HØSTEN 2006 KOKEBOK Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Emneansvarlig:
DetaljerDoktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid
Doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid Doctoral degree in artistic research Studieplan 180 Studiepoeng Vedtatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 06.02.2018 Innholdsfortegnelse Doktorgradsprogram
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Coaching av grupper i en lærende organisasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et omfang på fem samlinger
DetaljerUndervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.
Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerStudieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi
Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk Nynorsk: Bachelorgradsprogram
Detaljer