Husbankens fokus i boligpolitikken Bård Øistensen administrerende direktør
Husbanken bygde landet 2
Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 Other financing 15 000 10 000 5 000 0 Year 3
Husbanken ikke til å kjenne igjen? Fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra investering til konsumentstøtte Fra personmarked til kommune Fokus på kompetanseutvikling Økt satsing i kommuner med store boligsosiale utfordringer Husbanken er et supplement til markedet 4
Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske målsettinger i boligpolitikken Husbanken skal bidra til å forsyne markedet med boliger til grupper som trenger bistand Husbanken skal bidra til å styrke etterspørselsevnen til grupper som trenger bistand Husbanken skal bidra til å forsyne markedet med boliger av høy kvalitet (krav til universell utforming og energieffektivitet utover TEK10) Husbanken skal bidra til å øke boligtilbudet i områder med svak vekst 5
Husbankens metode Kommunesatsing Langsiktig og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligsosiale utfordringer. Utvikling av varige løsninger innenfor et lokalt forankret boligsosialt arbeid. Samtlige av Husbankens virkemidler står til rådighet. Samarbeidskommunene prioriteres Innebærer en selektiv innretting av virkemiddelbruk mot kommunene avhengig av utfordringer og engasjement. Om lag 50 kommuner omfattes av den særskilte satsing Betydelige ringvirkninger til øvrige kommuner 6
Hvordan er det med boligpolitikken i ny regjering?? 7
Ingen endring av kursen Husbankens rolle og samfunnsoppdrag er ytterligere forsterket Både når det gjelder boligsosialt og kvalitet Sterkere vektlegging av forenkling og modernisering Økende fokus på resultater, gevinst og effekt 8
Husbankens metode skal videreutvikles «Bolig for velferd» involverer 5 departementer og 6 direktorater Husbanken har ansvaret for å koordinere arbeidet Særlig innsats for barnefamilier og flyktninger Særlig innsats i Oslo Felles tiltaksplan og ny boligsosial veileder Tydelig fokus på resultat og effekt 9
Lån skal målrettes mot de som trenger det og mot høy kvalitet Startlånet målrettes mot de gruppene som er varig vanskeligstilt Forbruket skal ligge på tilnærmet samme nivå Det gis anledning til å dispensere fra hovedregelen Andelen avslag på grunn av for høy inntekt er økende, fra 13% i 2012 til 32% i 2013 Grunnlånet er prioritert for boligsosiale formål og kvalitet Utleieboliger Utbedring Studentboliger Universell utforming Miljø og energi Forbilder 10
Følger det penger med? Forslag til budsjett 2015 (Tall i 1000 kr) 2012 2013 2014 Forslag 2015 Låneramme 20 000 000 25 000 000 20 000 000 20 000 000 Bostøtte 3 250 000 2 970 000 3 000 000 2 810 000 Bolig-, by- og områdeutvikling 47 500 49 000 59 000 54 300 Tilskudd til etablering og 527 000 (Tilpasning 172 544 500 (Tilpasning 178 549 100 (Tilpasning tilpasning 435 000 500) 500) 177 400) Tilskudd til utleieboliger (tilsagnsramme) 430 000 521 900 572 400 +RNB: 222 200 702 400 Kompetansetilskudd /forskning 117 000 109 000 123 000 73 500 Investeringstilskudd (tilsagnsramme) 1 202 000 1 715 000 3 865 600 3 982 500 11
Kompetansetilskuddet Øremerket kvalitet i 2015: 14,3 mill. kroner. Reduksjon på 13 mill. kroner. Øremerket boligsosialt i 2015: 45,9 mill. kroner. Reduksjon på 35 mill. kroner. Budsjettets tekstomtale: «Etter flere års satsing på utvikling av den boligsosiale kompetansen er det nå behov for å dreie innsatsen fra utvikling av ny kunnskap til erfaringsoverføring. Den statlige innsatsen vil derfor trappes ned og midler omprioriteres til andre prioriterte formål» 12
Bostøtta har synkende effekt. Stadig flere med boutgifter over grensen for utmåling 13
Men regjeringen vil gjøre noe med det Lik utmåling mellom privat og kommunal leie 14
Husbankens arbeid med kvalitet Kunnskapsoverføring Universell utforming Miljø og energi Områdeløft Rehabilitering Tilpasning 15
Kunnskapsoverføring Byggeskikknøkkelen Revidert, relanseres i januar 15, samarb m SINTEF Statens byggeskikkpris Vinner i år: ROM eiendom for Gjensidige og NSBs hovedkontor 16
Universell utforming Kun 10 % er universelt utformet 89% av nye boliger finansiert med grunnlån har universelle egenskaper ut over TEK10 Aktiv bruk av kompetansetilskudd Bruk av tilpasningstilskudd har tatt av Etterinstallering av heis 17
Miljø og energi Stort behov for tilpasning til dagens energimål 93 % av nye boliger finansiert med grunnlån har miljø og energikriterier ut over TEK 10 Aktiv bruk av kompetansetilskudd til pilot- og forbildeprosjekter Høy prioritet innenfor grunnlånet. Særlig til utbedring. Hvor strenge krav skal stilles? 18
Områdesatsing Tilskudd til områdesatsing «...tilskudd skal bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder gjennom å øke kvaliteten i både bygninger og uteområder.» 38 mill. kroner til Groruddalssatsingen 6,2 mill. kroner til områdesatsingen i Bergen 2,5 mill. kroner til arbeidet i Trondheim 7,6 mill. kroner til områdesatsingen i Oslo indre øst. 7 mill. kr. til Drammen 19
Utleieboliger Kilde: SSB, leiemarkedsundersøkelsen 2013 20
Leiesektoren er viktig for boligmarkedet Vi mangler et profesjonelt, privat leiemarked. Fortsatt er «sokler» den norske måten. Fortsatt stort behov for kommunale utleieboliger Flyktninger og arbeidsinnvandrere «Sårbare» overganger. Hensiktsmessig startbolig Økende mobilitet Mangelfull rettssikkerhet og svak organisering 21
Husbanken og leiesektoren Husbankens oppdrag er klart: «Dette innebærer at Husbanken skal bidra til (1) flere utleieboliger, (2) mer egnede utleieboliger og (3) at flere utleieboliger blir lokalisert spredt i ordinære og gode bomiljøer.» Husbanken bidrar til bygging, kjøp og innleie I 2012 /2013 ga vi tilskudd til totalt 4490 student- og utleieboliger. I tillegg ble det gitt investeringstilskudd til 1200 omsorgsboliger. Velfungerende samarbeidsmodeller mellom HB, kommune og private Virkemidler Grunnlånet er prioritert Utleieboligtilskuddet er økt betydelig Tilskudd til studentboliger Investeringstilskudd til omsorgsboliger Kompetansetilskudd til utviklingsprosjekter. Bl. a. leieboerorg. Bostøtte. Tilpasning mellom privat- og kommunal utleie. 22
Eierlinja ligger fast Fortsatt tverrpolitisk enighet om den norske modellen Bidrar til formuesoppbyggingen, svært gunstige skatteregler Stort potensial ved riktig bruk av Husbankens virkemidler Startlån og tilskudd til etablering. Frigjør utleieboliger gjennom «leie til eie» modeller Svært gunstige vilkår for kommunene. 23
Oppsummering. Et godt grunnlag for høye ambisjoner Husbankens rolle og arbeidsdelingen med kommunene er tydeliggjort Fokus på modernisering, forenkling og effektivisering Samordnet satsing fra velferdsetatene og koordineringsansvar til Husbanken Bedre målretting av økonomiske virkemidler mot velferd og kvalitet Et bevilgningsnivå som gir store muligheter. Husbankens bidrag til bedre kvalitet er betydelig. Ambisjonene er høyere. Trygg forankring i eierlinja. Men økt satsing på utleie. 24
Takk for oppmerksomheten 25