Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Bygg og anlegg Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane som vart gjennomført vårsemesteret 2011. Årsmeldinga skal gje Hordaland fagskulestyre naudsynt informasjon om læringsmiljøet og kvalitetssikringsarbeidet ved fagskulane i Hordaland. Årsmeldinga vil også danna grunnlag for vidare oppfølging frå administrasjonen og fagskulen. 1.0 Generelle kvalitetsindikatorar Kvalitetssystemet etterspør kvantitative data på tal og nivå på søkarar, eksamensresultat og gjennomstrømming. Leiinga har sjølv vurdert kva som er kritisk verdi for utdanninga og om det er naudsynt med korrigerande tiltak. Totalt tal studentar [skuleår]: 150 Tal på søkarar til 1. klasse: 122 Tal på studentar tatt inn: 103 Tal på uteksaminerte studentar: 47 Tal på studentar med bestått vitnemål: 40 God søkning med godt kvalifiserte søkere. Startet med fulle 1. klasser. 2.0 Vurdering av utdanningstilbodet I det fylgjande vert det gjeve ei framstilling av student- og lærarevalueringane. Spørjeskjema for studentar og lærarar har fleire samanfallande punkter, og svara vil derfor verte framstilt under eit. Deretter vert sensorane sine evalueringar formidla og til slutt gjev leiinga si vurdering og oppsummering av evalueringane. A. Innhald i utdanninga - Studentane sin kjennskap til opplæringsplan 2 6 3 15 4 40 5 37 6 (Svært godt) 0 - I kva grad meiner studentane at opplæringa er i samsvar med opplæringsplanen 1 (Svært liten grad) 0 2 1 3 13 4 51 5 30
6 (Svært stor grad) 3 - Lærar sin vurdering av skulen sin opplæringsplan 3 0 4 10 5 80 6 (Svært god) 10 Eventuelle styrker/svakheiter ved opplæringsplanen (lærar): Gir stor frihet til å skrive om emner en er interessert i. Gir mulighet til kontakt med næringslivet. Dårlig eksamensopplegg i modulen, med hjemmeeksamen og skoleeksamen. Utdanningen er allsidig og gir et godt grunnlag for ulike jobber. Lærerne har noe høyere tilfredshet med opplæringsplanene enn studentene. Det foregår nå en nasjonal revidering av alle læreplaner i regi av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning. Lærerne samarbeider godt med videreutvikling av utdanningsplanen. B. Undervisninga - Studentane sin tilfredsheit med organiseringa og framdrifta i opplæringa 1 (Svært misnøgd) 2 2 7 3 18 4 34 5 29 6 (Svært nøgd) 7 - Studentane sin meining om framdrifta i opplæringa 1 (Svært misnøgd) 2 3 4 5 6 (Svært nøgd) - Studentane sin tilfredsheit med det faglege nivået på opplæringa 1 (Svært misnøgd) 0 2 3 3 14 4 36 5 34
6 (Svært nøgd) 7 - Lærar sin vurdering av undervisningstilbodet 3 0 4 20 5 70 6 (Svært god) 10 Eventuelle styrker/svakheiter ved undervisningstilbodet (lærar): Studentene har ofte manglende kunnskaper i allmenne fag. Studentene skal kunne fordype seg i aktuelle områder. Relevant innhald. Bør beskrive betre hvilket omfang og nivå en oppgave skal ha. Styrken er at de kan kombinere jobb og utdannelse på en rimelig måte. Kan knyttes bedre opp mot næringslivet. Undervisningstilbudet og planen for utdanningen er god. Godt samarbeid mellom lokalt næringsliv om hovedprosjektene. Prioriterer økt satsing på demonstrasjonsutstyr, men mangler investeringsmidler for å få til en god labog feltundervisning. Skolen er i dag avhengig av å leie utstyr fra HiB for å tilfredstille kravene i læreplanen. C. Arbeidsmetodar - Studentane si meining om grad av variasjon i arbeidsmetodar 1 (Svært liten grad) 6 2 13 3 21 4 33 5 21 6 (Svært stor grad) 4 - Lærar si vurdering av rettleiinga til studentane 3 0 4 40 5 50 6 (Svært god) 10 Eventuelle styrker/svakheiter ved rettleiinga (lærar): Bruker et virkelig prosjekt som jeg kjenner godt i deler av undervisningen. Har lang erfaring fra prosjekter/prosjektledelse i næringslivet. Bruker grupper og veiledning i grupper. Kombinerer video, bilder og egen erfaring inn i undervisning.
God kontakt med studentene, viser respekt. Bruker både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger. - Lærar si vurdering av praksistilbod 2 30 3 50 4 10 5 10 6 (Svært god) 0 Eventuelle styrker/svakheiter ved praksistilbodet (lærar): Knytte kontakt med industrien. Vanskelig å få praksisplass til alle studentene. Vil ta tid fra emnene i modulene. Kan være sløsing med tid, dersom praksistilbudet ikke er godt nok. Skolen har ikke obligatorisk praksis i utdanninga. Positiv til økt kontakt og samhandling med næringslivet. Velger å ta dette inn som en del av hovedprosjektarbeidet. D. Utstyr og anna infrastruktur - Studentane sin tilfredsheit med tilrettelegging for bruk av IKT 1 (Svært misnøgd) 10 2 10 3 25 4 25 5 26 6 (Svært nøgd) 0 - Studentane sin tilfredsheit med lokalitetane på skulen 1 (Svært misnøgd) 5 2 21 3 23 4 31 5 14 6 (Svært nøgd) 6 - Studentane sin tilfredsheit med utstyret på skulen 1 (Svært misnøgd) 4 2 13 3 34 4 34
5 13 6 (Svært nøgd) 0 Skolen har svært mange studenter i forhold til skolens areal. Skolebygningen er ikke optimal for skoledrift. (kontorbygg). Mangler investeringsmidler til utskifting og nyinnkjøp av undervisnings- og demonstrasjonsutstyr. E. Samarbeid med næringslivet - Studentane sin meining om skulen sin grad av samarbeid med næringsliv 1 (Svært liten grad) 18 2 16 3 26 4 25 5 12 6 (Svært stor grad) 1 - Lærar si vurdering av grad av samarbeid med næringa 1 (Svært liten grad) 0 3 50 4 50 5 0 6 (Svært god grad) 0 Er et av satsingområdene for neste periode. F. Hovudprosjekt - Studentane sin meining om grad av fagleg utbytte av hovudprosjekt/fordjupingsmodul 1 (Svært liten grad) 5 3 23 4 23 5 32 6 (Svært stor grad) 18 - Studentane sin tilfredsheit med organiseringa av hovudprosjektet 1 (Svært misnøgd) 9 2 5 3 27
4 23 5 36 6 (Svært nøgd) 0 Hovedprosjektet fungerer svært godt. Det er godt samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv om både prosjekt og ekstern veiledning. Godt tverrfaglig samarbeid mellom bygg, anlegg og KEM. G. Det totale læringsmiljø - Tilfredsheit med det totale læringsmiljøet 1 (Svært misnøgd) 0 2 2 3 14 4 40 5 32 6 (Svært nøgd) 4 Oppsummering av studentane sine kommentarar til utdanningstilbodet: Utdanningstilbudet er godt, men burde få til 2+2 ordning med ingeniørhøyskolen. Skolearbeidet bør kobles nærmere bedrifter. Mer informasjon om skolen. Stort sett greit, men mye arbeid. Savner at lærerne hadde bedre tid til studentene. Klassen er god, og det er gode relasjoner mellom studenter og lærere. Stort sett bra, men enkelte skiller seg ut med for lite kunnskaper om faget de underviser i. Bygglinjen er veldig tilrettelagt for tømrere, andre grupper faller litt igjennom. Fagdag var bra. Godt opplegg med HiB med stikning. BTF har et meget godt tilbud for nettstudenter. Synes det er en bra skole med flinke lærere. Undervisning der det er brukt lærere fra BTF og HiB har vært av høy kvalitet. Veiledere fra næringslivet har her en vei å gå for at undervisningen skal bli optimal. Dette er et godt tilbud og jeg vil anbefale det til venner. De må ofre 3 år av fritid og familien for å få en god kompetansehevning. Utdanningen har et svært godt læringsmiljø med høyt læringstrykk. Nett-tilbudet tiltrekker seg svært motiverte studenter med høy kompetanse og lang erfaring. Dette styrker skolens kontakt med næringslivet. 2.1 Sensor si vurdering av utdanninga - Sensor si vurdering av eksamensoppgåva/ne si relevans for utdanninga Korleis vurderer du sjølve eksamensoppgåvene/hovudprosjektet (t.d relevans, omfang og form)? 1 (Svært dårlege)
2 3 4 5 6 (Svært gode) Sensor si samla vurdering: Relevante oppgaver. Omfanget ok. I forhold til tid. Svært varierte tema og relevante oppgaver. Dyptpløyende oppgaver/mye detaljer. Forankret i håndtverksmessig erfaring. - Samanheng mellom studentane sin kunnskap og opplæringsplanen 3 0 4 0 5 0 6 (Svært god) 100 Sensor si samla vurdering: Studentene viser stor bredde og dybde i kunnskapene i forhold til planen. Alle de berørte tema er svært relevante for næringslivet. Kombinerer teori og praksis på en overbevisende måte. 2.2 Eksterne interessentar si vurdering av utdanninga Oppsummering frå 2010 og 2011. Bergen tekniske fagskole har løpende kontakt med næringslivet i form av bransjer, leverandører og bedrifter. Det er ønskelig fra skolens sin side å intensivere denne kontakten og tiltak for å få dette til er iverksatt. Det har vært avholdt møter med leverandører i forbindelse med fornying og utvikling av skolens laboratorier og leverandører har vært invitert som foredragsholdere som en del av undervisningen. Videre har det vært kontakt med relevante aktører i næringslivet som alle bekrefter at skolens studenter og kompetanse bestående av praktisk erfaring, fagbrev og teoretisk påbygging, er svært ettertraktet. Av bransjer og bedrifter som skolen har vært i kontakt med kan nevnes: - MEF - EBA - NHO, mesterbrevnemnda - NCC - Statoil - NRL - VBL - NVEF - Statens vegvesen - Div. entreprenører i forbindelse med ekskursjoner.
Eksterne samarbeidspartnere er godt fornøyd med utdanninga og framhever særskilt muligheten for å kombinere videreutdanning med fortsatt arbeid i bedriften. Eksterne samarbeidspartnere deltar svært gjerne i læreplanarbeid (revideringer og nye planer) og som eksterne veiledere i hovedprosjekter. Skolen har merket en økt tilfredshet og etterspørsel fra eksterne samarbeidspartnere på denne utdanningen. 2.3 Leiinga si oppsummering og vurdering av utdanninga Planen for utdanningen er god, med mulighet for studentene til differensiering i 2. studieår.. Gjennomføringen av utdanningstilbudet fungerer godt, men ut frå studentevalueringen vil skolen fokusere meir på pedagogiske metoder og gode arbeidsvaner i gjennomføringen av utdanningen. Skolen vil viderutvikle laboratorier med utstyr og nye øvelser for alle utdanningane. Skolen vil også videreutvikle samarbeidet med næringslivet.