Årsmelding Fitjar vgs. Fagskulen i helsefag Fagskuleutdanning i eldreomsorg, nettstøtta på deltid over to år.

Transkript

1 Årsmelding Fitjar vgs. Fagskulen i helsefag Fagskuleutdanning i eldreomsorg, nettstøtta på deltid over to år. Årsmeldinga frå Fitjar vgs. Fagskulen i helsefag gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- sensorvurderingane og arbeidsplassane / praksisplassane som vart gjennomført vårsemesteret 011. Årsmeldinga skal gje Hordaland fagskulestyre naudsynt informasjon om læringsmiljøet og kvalitetssikringsarbeidet ved fagskulane i Hordaland. Årsmeldinga vil også danna grunnlag for vidare oppfølging frå administrasjonen og fagskulen. 1.0 Generelle kvalitetsindikatorar Kvalitetssystemet etterspør kvantitative data på tal og nivå på søkarar, eksamensresultat og gjennomstrømming. Leiinga har sjølv vurdert kva som er kritisk verdi for utdanninga og om det er naudsynt med korrigerande tiltak. Totalt tal studentar : 7 Tal på søkarar til 1. klasse: 0 Tal på studentar tatt inn: 0 Tal på uteksaminerte studentar: 11 Tal på studentar med bestått vitnemål: 11 Studentar uteksaminerte med bestått vitnemål 011 er andreårstudentar. Studentane (førsteårsstudentar) si grunngjeving for fråfall var personleg relatert..0 Vurdering av utdanningstilbodet I det fylgjande vert det gjeve ei framstilling av student- og lærarevalueringane. Spørjeskjema for studentar og lærarar har fleire samanfallande punkter, og svara vil derfor verte framstilt under eit. Deretter vert sensorane og arbeidsplassane / praksisplassane sine evalueringar formidla og til slutt gjev leiinga si vurdering og oppsummering av evalueringane. A. Innhald i utdanninga - Studentane sin kjennskap til opplæringsplan 10 % 4 40 % 5 40 % 6 (Svært godt) 10 %

2 - I kva grad meinar studentane at opplæringa er i samsvar med opplæringsplanen 1 (Svært liten grad) % 5 % 4 18 % 5 60 % 6 15 % - Lærar sin vurdering av skulen sin opplæringsplan % 6 (Svært god) Eventuelle styrker/svakheiter ved opplæringsplanen (lærar): Styrker: Mange konkrete relevante mål Lang praksisperiode Fleksibilitet mht. flere læresteder Praksisnær. Eventuelle kommentarar frå leiinga: Opplæringsplanen skal reviderast hausten 011 og søknad om endring / endringsmelding vert sendt NOKUT. Dei fleste studentane har fått god kjennskap til opplæringsplanen og meiner opplæringa er i tråd med denne. B. Undervisninga - Studentane sin tilfredsheit med opplæringa 10 % 0 % 4 0 % 5 0 % 6 (Svært nøgd) 0 %

3 - Studentane sin meining om framdrifta i opplæringa 10 % 0 % 4 0 % 5 0 % 6 (Svært nøgd) 0 % - Studentane sin tilfredsheit med det faglege nivået på opplæringa % 5 % 4 18 % 5 50 % 6 (Svært nøgd) 5 % - Lærar sin vurdering av undervisningstilbodet 4,0 % 5 66,70 % 6 (Svært god) Eventuelle styrker/svakheiter ved undervisningstilbodet (lærar): Styrkar: Meir internundervisning tilknytta fagskolen Tett oppfølging av studentane i praksis. Fleksible lærested Svakheitar: Uheldig med ulik avvikling av praksisperiode for studentar ved dei to ulike avslutningskurs i Bergen kommune (011, eldreomsorg kontra psykiatri) Eventuelle kommentarar frå leiinga: Det er svært positivt at studentane er godt nøgde med opplæringa og det faglege nivået. Leiinga tek til etterretning studentane sin tilbakemelding på praksisperioden og vi vil arbeide for ei betre løysing her.

4 C. Arbeidsmetodar - Studentane si meining om grad av variasjon i arbeidsmetodar 1 (Svært liten grad) % 1 % 4 5 % 5 40 % 6 (Svært stor grad) 10 % - Lærar si vurdering av rettleiinga til studentane % 6 (Svært god) Eventuelle styrker/svakheiter ved rettleiinga (lærar): Styrkar: Konsekvent på informasjon som blir gitt ut, likt for alle. Nettveiledning på alle oppgåver. Direkte kommentarar inn i kvar enkelt oppgåve. Mail- og Telefonveiledning på kveldstid og i helger f.eks rundt godkjenningsfristar på problemstillingar/innleveringsoppgåver Studentfokusert. Svakheitar: Tar tid at faglærerne er så fleksibel - Lærar si vurdering av praksistilbod % 5 6 (Svært god), % Eventuelle styrker/svakheiter ved praksistilbodet (lærar): Styrker: Meir konkretisering i.f.t retningslinjer. Gode veiledningsmuligheter for faglærere til studentene Både tid til refleksjon og veiledning på fordypningsoppgave under tilbud om ukentlige

5 veiledningssamtaler Dei Trekantsamtalene mellom Veileder i praksis, student og faglærer Lærerikt å ha praksis på annen arbeidsplass. Svakheiter: At man ikke går på topp og har liten tid til å være "student." Uheldig med ulik avvikling av praksisperiode for studenter ved de to ulike avslutningskursa i Bergen kommune Noen steder litt mangelfull oppfølging av student fra praksisplassen. Lite tid til å være student. Eventuelle kommentarar frå leiinga: Studentane meiner at det er stor grad av variasjon i arbeidsmetodane. Leiinga tolkar dette slik at studentane er godt nøgde med dei arbeidsmetodane som er nytta. Ein tek til etterretning både styrke og svakheiter som lærarar peikar på når det gjeld rettleiing av studentane og vurdering av praksistilbodet. Leiinga merkar seg at det er positivt med praksis på annan arbeidsplass, men også at dette er ei dyr ordning for student og arbeidsgivar. D. Utstyr og anna infrastruktur - Studentane sin tilfredsheit med tilrettelegging for bruk av IKT % 15 % 4 18 % 5 40 % 6 (Svært nøgd) 5 % - Studentane sin tilfredsheit med lokalitetane på skulen 15 % % 1 % 4 1 % 5 44 % 6 (Svært nøgd) 15 % - Studentane sin tilfredsheit med utstyret på skulen 15 % % 1 % 4 1 % 5 44 % 6 (Svært nøgd) 15 %

6 Eventuelle kommentarar frå leiinga: Misnøya med lokaliteten ved skulen gjelder studentar som er lokalisert i Odda. Dette skuldast i hovudsak at det har vore mykje bytte av tildelt rom og kalde klasserom. E. Samarbeid med næringslivet - Studentane sin meining om skulen sin grad av samarbeid med næringsliv 1 (Svært liten grad) (Svært stor grad) - Lærar si vurdering av grad av samarbeid med næringa 1 (Svært liten grad) % 5 6 (Svært god grad) Eventuelle kommentarar frå leiinga: Studentane er ikkje spurd om dette. Lærarar: Kunne besøkt kvar praksisplass i forkant av praksisperioden der me informerte om fagskulen. Klargjort våre og deira forventningar. F. Hovudprosjekt - Studentane sin meining om grad av fagleg utbytte av hovudprosjekt/fordjupingsmodul 1 (Svært liten grad) ,4 % 6 8,6 %

7 - Studentane sin tilfredsheit med organiseringa av hovudprosjektet 8,6 % 14, % ,1 % 6 (Svært nøgd) Eventuelle kommentarar frå leiinga: Det er svært gledeleg at studentane vurderer det faglege utbytte av fordjupingsmodulen så høgt. Leiinga tek til etterretning kva studentane seier om organiseringa og har hatt dialog med involverte partar. Leiinga vil så godt det let seg gjere arbeide for at organiseringa skal verte betre. G. Det totale læringsmiljø - Tilfredsheit med det totale læringsmiljøet 10 % 4 0 % 5 40 % 6 (Svært nøgd) 0 % Oppsummering av tilbakemeldingane frå studentane. Når en går på jobb og skole, da tar hjemmeoppgavene og lesingen mesteparten av fritiden. Kunne fått litt mer læring om å skrive prosjektoppgave. Når det ikke er gjort før så er det vanskelig å forstå tråen i dette. Alt i alt syntes jeg at det har vært utrolig interessant og lærerikt å gå på fagskolen i eldreomsorg. Flinke, morsomme og flotte lærere og medelever. Stortsett er jeg førnøyd med det meste, selv om det til tider har vært ganske tøft. Dette er en viderutdanning som jeg kommer til å anbefale til andre. Føler at jeg har lært mye som jeg kan ta med meg videre i livet. Noe rot og ulik praksis i selve praksisperioden. Lite tid til å arbeide på oppgaven i praksisperioden. God veiledning på hovedprosjekt. God oppfølging av lærar i praksis. Kommentarar frå leiinga: Mulig årsakar: Nivå sjokk - Fagskulenivå. Lenge sida forgje skulegang.

8 .1 Sensor si vurdering av utdanninga - Sensor si vurdering av eksamensoppgåva/ne si relevans for utdanninga 1 (Svært dårlege) 4 50 % 5 50 % 6 (Svært gode) - Sensor sin vurdering av eksamensoppgåva/ne sitt omfang 1 (Svært dårlege) 4 50 % 5 50 % 6 (Svært gode) - Sensor sin vurdering av eksamensoppgåva/ne si form 1 (Svært dårlege) 4 50 % 5 50 % 6 (Svært gode) - Samanheng mellom studentane sin kunnskap og opplæringsplanen 4 50 % 5 50 % 6 (Svært god) Sensor si samla vurdering: Eksamen modul 1: Eksamensoppgåvene er nært knytt til læreplanen studentane har. Eksamensoppgåvene er varierte i omfang og form. (Modul 1) Hovedprosjektet: Eksamensprosjektet syner stor relevans i høve til den kvardagen studentane står i/skal ut i. Det var god praktisk vinkling på dei fleste oppgåvene.

9 Ramma på den skriftlege delen av oppgåva var noe kort, men studentane utfylte dette på den munnlege høringa.. Eksterne interessentar si vurdering av utdanninga Det er gjennomført samarbeidsmøte der informasjon om fagskuletilbodet er presentert samt næringslivet har signalisert sine forventningar. Dette gjeld kommunane Fitjar, Stord, Austevoll, Odda, Bergen. Marknadsføring overfor fagforeiningar, kommuneleiing og leiarar / mellomleiarar i helse- og sosial tenesta er gjennomført. Samtidig er potensielle søkarar blitt invitert til informasjonsmøte om fagskuletilbodet. Dessverre har det vore lite oppmøte på desse. Praksisplassane som hadde studentar våren 010 er blitt spurd om å vurdere fagskulen sin relevans i praksis. 1. Kor godt er fagskulen og kompetansen den gir gjort kjent for dykk? Skala Samla for praksisplassane i prosent Svært godt kjent Godt kjent 100 % Litt kjent Ukjent. Korleis var organiseringa av praksis for studenten / studentane? Skala Samla for praksisplassane i prosent Svært god 5 % God 75 % Lite god Mindre god. Dersom de har arbeidstakarar som har tatt fagskuleutdanning på arbeidsplassen nå, kor relevant er utdanninga for den jobben ho / han har? Skala Samla for praksisplassane i prosent Svært relevant 75 % Relevant 5 % Litt relevant Ikkje relevant 4. Vil de i framtida ta imot fagskulestudentar frå fagskulen i helsefag? Skala Samla for praksisplassane i prosent Ja 75 % Kanskje 5 % Nei 5. Korleis vurdera de behovet for arbeidstakarar med denne typen utdanning i framtida? Skala Samla for praksisplassane i prosent Stort behov 5 % behov 75 % Lite behov Ikkje behov

10 Kommentarar frå leiinga: Det er gledeleg å registrere at arbeidsplassane vurderer behovet for arbeidstakarar med denne kompetansen og relevansen for denne kompetansen utdanninga gjer for jobben som stor.. Leiinga si oppsummering og vurdering av utdanninga Opplæringsplanen for fagskuletilbodet vil verta revidert hausten 011 og endringsmelding vert send til NOKUT. Dette vil føre til endringar i studietilbodet. På bakgrunn av tilbakemeldingane frå studentane lokalisert i Odda vil me før kvar studieveke sikra oss om at klasserom og utstyrt er klart når studentane kjem. Dette vil bli gjort i samarbeid med Odda vidaregåande skule. Studentane har gitt uttrykk for at dei ynskjer ein breiare opplæring i korleis skriva prosjektoppgåve. Dette vil bli gjort. For det meste har me godt fornøgde studentar og spesielt gledeleg er det at studentane evaluerer det totale læringsmiljøet som godt. Arbeidsplassane / praksisplassane vurderer også denne typen utdaninga som relevant for deira arbeidstakarar og behovet for denne kompetansen er til stades. Dette tek vi som eit positivt teikn på at det er behov for vidareutdanning av helsepersonell, og at utdanninga som Fagskulen gir er tilfredsstillande. Fagskulen i Fitjar vil arbeide for at tilbodet i Eldreomsorg skal vere eit attraktivt tilbod for studentar som ønskjer auka kompetanse innafor feltet. Fitjar, august 011 Anna-Bodil Hestenes Tislevoll rektor