Årsmelding Fusa fagskule

Transkript

1 1 Årsmelding Fusa fagskule Årsmeldinga frå Fusa fagskule gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane som er gjennomførte i 2012/2013-klassane. Denne årsmeldinga gjev vonleg naudsynt informasjon til Hordaland Fagskulestyre om læringsmiljøet og kvalitetssikringsarbeidet ved Fusa fagskule, og den dannar grunnlag for vidare oppfølging frå administrasjonen og fagskulen. Fusa fagskule har i meldingsåret hatt følgjande klassar: 1. Kreftomsorg og lindrande pleie 1 /2 år Psykisk helsearbeid 1/ 2 år Kreftomsorg og lindrande pleie 2 /2 år Psykisk helsearbeid 2 /2 år Akvakultur 2 3 år Generelle kvalitetsindikatorar Kvalitetssystemet etterspør kvantitative data på tal og nivå på søkarar, eksamensresultat og gjennomstrømming. SUM 1.års KREFT 1.års PSYKISK 2.års KREFT 2.års PSYKISK 2.års AKVA Totalt tal studentar : 50 11* 15* ** Tal på kvalifiserte søkarar til 1. klasse: X X ikkje inntak Tal på studentar tatt inn / starta X X ikkje inntak Tal på uteksaminerte studentar: 9 X X 2 7 x Tal på stud med bestått vitnemål: 5 X X 2 7 x *HS: 26 studentar ved oppstart i haust, 20 studentar ved skuleslutt **AKVA 15 studentar ved oppstart i haust, 2 har slutta grunna saml arbeidsbør med jobb og familie. 13 studentar ved skuleslutt; 7 registrerte ved Fusa fagskule + 6 ved Austevoll maritime fagskule Kommentarar Kva som er marginale studenttal for utdanningane er stadig til debatt, og det er truleg naudsynt med korrigerande tiltak. Optimal klassestorleik på slike kombinerte klasserom / nettstøtta fagskuletilbod er +/- 15 studentar, men det er vanskeleg å budsjettera ressursar til klassane, når studentar som har takka ja, trekkjer seg rett før oppstarten/ ikkje møter. Når Fusa fagskule no kunngjer kursstart for nye klassar, har me lagt inn reservasjon; «oppstart med atterhald om nok studentar». Likevel kan studentar falla frå rett etter oppstart, og skulen står i igjen i eit «kontraktsforhold» til dei studentane som er starta. Utlysing til nytt opptak i Akvakultur januar 2013, gav nokre søknader, men få direkte kvalifiserte, og tilbodet vart bestemt ikkje oppretta. Nytt forsøk på oppstart er sett til veke 45/2013, og Fusa / Austevoll prøver ei meir offensiv marknadsføring Tilboda i helsefag; psykisk helsearbeid og kreftomsorg hadde god søknad, og me tok inn 28 studentar totalt. Ved oppstart møtte berre 26 og skulen sette i gang med samla klasse i felles grunnmodul 1. Deretter har 6 studentar slutta; dels grunna arbeidsmengde og dels av personlege årsaker. Nokre melder vanskar med å kombinera obligatorisk skule med turnus i helsevesenet. Ved utgangen av skuleåret hadde me 10 studentar i kvar av kreft og psykisk helse-klassane, som skal vidare på 2.året.

2 2.0. Vurdering av utdanningstilbodet Studentsvara er henta frå «standard» granskingar i 4 klassar helsestudentar og 1 klasse akvastudentar, Det er presentert i ulike statistikkar. Sidan spørjeskjema til studentar og lærarar har fleire samanfallande punkt, vert svara framstilte kronologisk nedanfor. Der me ser markante skilnader, vil desse verta kommenterte særskilt. Sensorkommentarar er samla i ein liten bolk, og til slutt gjev leiinga si vurdering og oppsummering av evalueringane. 2 A. Innhald i utdanninga Kor godt kjenner studentane fagplanen for utdanninga HS snitt vurdering 4,3 AKVA snitt vurdering 4,5 I kva grad meinar studentane at opplæringa er i samsvar med opplæringsplanen HS snitt vurdering 4,9 AKVA snitt vurdering 4,4 Lærar sin vurdering av skulen sin opplæringsplan HS snitt vurdering 4,6 AKVA snitt vurdering 4.7 Eventuell styrke/svakheit ved opplæringsplanen (lærar): Fagplane er god, men må evaluerast og oppdaterast då han er utarbeidd i Høgt fagleg nivå. Omfattende Oversiktleg og konkret i forhold til mål og arbeidsformer. Oversiktig, lett å bruke. Solid fagelg dokument på somme område. Eg har undervist engelsk og meiner at fagplanen ber for mykje preg av at ein trur studentane faktisk kan læra engelsk i løpet av fagskuleløpet. Timeantalet og tidsrommet er så lavt at det blir heilt meiningslaust. Fagplanen bør fokusera på den engelsken studentane har bruk for i yrket sitt og leggje til side ambisjonar om å læra om kulturen i engelskspråklege land. Ein bør læra fagterminologi og skriveteknikk/sjangerlære. Mange, store arbeidskrav for studentane - i forhold til ei årseining ( over 2 år). Mange detaljar som styrer undervisninga vel mykje, kanskje. Trenger å oppdateres Arbeidskrava burde vore gått gjennom og evaluert, då fleire av dei er omfattande og tidkrevjande. Me har ikkje lærebøker som er spesielt tilrettelagt for denne utdanninga, og brukar for ein stor del læreboka: "Kreftsykepleie" som sjukepleiestudentane nyttar på vidareutdanninga innan kreftomsorg. Antall arbeidskrav i modulene trenger å evalueres. Noko rund i formuleringane på fellesfaga. Fagplan / opplæringsplan er ein sentral kontrakt mellom student og skule, så ev utfordringar med å nå måla i planane, må først møtast ved justering av organisering, framdrift og arbeidsmåtar, i ein kontinuerleg prosess. HS treng ytterlegare revidering av oppgåver og diskusjonar i den nettstøtta delen av undervisinga. AKVA: Første gangs gjennomkjøring av ein plan vil naturleg avdekka betringspunkt, og det skal bli interessant å få starta nytt kull!

3 3 B. Undervisninga Studentane sin tilfredsheit med organiseringa av opplæringa? HS snitt vurdering 4,85 AKVA snitt vurdering 4,48 Studentane sin meining om framdrifta i opplæringa HS snitt vurdering 4,6 AKVA snitt vurdering 4,4 Studentane sin tilfredsheit med det faglege nivået på opplæringa HS snitt vurdering 5,3 AKVA snitt vurdering 4,6 Lærar sin vurdering av undervisningstilbodet HS snitt vurdering 4,4 AKVA snitt vurdering 4,3 Eventuell styrke/svakheit ved undervisningstilbodet (lærar): Eventuelle sterke sider ved undervisingstilbodet: Problematisk at den eine (BTF) klassen har hatt (for) mange lærarar på modul 1. Problematisk at det i den andre (STEND) klassen ikkje har vore sett inn ein fast vikar for lærar i permisjon. God fagleg innhald og lærarar med god kompetanse Mange tema som dekkes Etter me starta undervisning på modul 2 (etter vinterferien) har me vore 2 lærarar som har eit godt samarbeid og delt på undervisning, retting av oppgåver, logg, diskusjonar og veiledning. Dette har gitt ein god kontinuitet og oversikt. I tillegg til undervisninga har me vore på fleire interessanne ekskursjonar, noko studentane også synes er lærerikt. God faglig tyngde i undervisningen. Igjen, solid tyngde i forelesingar og oppgåver. Hovudinntrykket er at nettstøtta undervising, er arbeidskrevjande dersom studentane skal ha god individuell rettleiing under vegs. Store grupper krev meir mannskap, og det situasjon med vikarbehov må læøysast meir smidig enn førre skuleår. I skrivande stunde er talet på tilsette auka opp, og det skal vera lettare å laga flexible vikarløysingar, både for student og tilsett. C. Arbeidsmetodar Studentane si meining om grad av variasjon i arbeidsmetodar HS snitt vurdering 5,0 AKVA snitt vurdering 3,7 Lærar si vurdering av rettleiinga til studentane HS snitt vurdering 4,29 AKVA snitt vurdering 4,29

4 4 Eventuelle styrke/svakheit ved rettleiinga (lærar): Studentane får tett og god oppfølging. Mappevurdering og refleksjonsloggar samt tett praksisoppfølging gjer at studenten og lærar har tett kontakt sjølv om det berre er ca 1 skuledag pr veke. Kanskje det er positivt for studenten å kunne ta ordet/sei meininga si i ei mindre gruppe, i forhold til i heile klassen? Blir godt /bedre kjent med de enkelte student. Trygghet i gruppa er viktig. Faste tider oppsatt på arbeidsplanen, uforstyrra og nok tid satt av. Stadig til stades og rask respons! Usikker på kva som meinast med spørsmålet, men som lærar kjenner eg at eg har for liten kompetanse i å drive veiledning. Føler og at det er uklart kva hensikten med veiledninga er - noko som og sikkert forplantar seg til studentane. På modul 1 gjekk Kreftomsorg og Psykisk helse saman og gruppene bestod av studentar frå begge utdanningane. Frå modul 2 har me hatt grupper der alle studentane går på Kreftomsorg. For nokre av studentane kan det sjå ut som det har vore uheldig å skifte gruppe. Tyngre å gje digital rettleiing enn verbal! For mange arbeidskrav og eller for "store" oppgaver for tett. Kanskje meir å henta på tverrfagleg arbeid og fellesoppgåver At dei fleste faglærarane har lang røynsle frå både undervising og praksisfelta, gjer dei trygge nok til å kunna bruka ulike arbeidsmetodar, både det som er inkorporert i planane og det som vert utvikla og avtala med dei ulike studentgruppene. Sidan nær alle studentane kombinerer studiet med arbeid, er det nettopp viktig å planleggja detaljane saman med desse. Me ser at 2.årsstudentar i akvakultur ikkje opplever same grad v variasjon som dei gjorde 1.året. Noko er gått inn i eit mønster! Praksistilbodet Lærar si skår på praksistilbod gjeld berre helsefag. Akva har ikkje praksis integrert i studiet HS snitt vurdering 4,83% Eventuelle styrker/svakheiter ved praksistilbodet (lærar): Gode praksisplassar med positive haldningar til å ta i mot studentar. God fagleg veiledning frå praksisplassen si side, med høg grad av relevans i forhold til målgruppa for utdanninga. (gjeld studentane som avslutta utdanninga vår-2013) Eg har ikkje fulgt opp studentar i praksis dette skuleåret, men eg veit at studentane har hatt gode og lærerike praksisplassar. Me hadde berre 2 studentar og av den grunn var det ikkje vanskeleg å skaffa gode praksisplassar Praksis er ikkje del av studiet Paksisplassane blei avklart/tildelt alt for seint. Dette stressa studentar og lærarar. Vanskeleg / ei utfordring å skaffe nok /relevante praksisplassar for ei større gruppe studentar. Tidkrevande å få intenssjonsavtalar i havn, før ein endeleg konkret kan ta kontakt/gjera evtalar direkte med praksisplassen. Dette kjenner me lærarar og også studentar som eit stort stressmoment. Studentane ønskjer ofte å få praksisplass i spesialisthelsetenesta, noko som har vore vanskeleg fram til dags dato. Mangler en del relevante praksisplasser Sjå kommentarane til slutt i denne meldinga.

5 5 D. Utstyr og anna infrastruktur Studentane sin tilfredsheit med tilrettelegging for bruk av IKT Austevoll snitt 5,1 BergenTeknske snitt 4,2 (Margaretastredet) Fusa snitt 5,1 Stend snitt 4,2 Studentane sin tilfredsheit med lokalitetane på skulen Austevoll snitt 4,8 BergenTekniske snitt 3,1 (Margaretastredet) Fusa snitt 5,2 Stend snitt 4,8 Studentane sin tilfredsheit med utstyret på skulen Austevoll snitt 5,2 BergenTekniske snitt 2,73 (Margaretastredet) Fusa snitt 5,2 Stend snitt 4,1 Lærar si vurdering av infrastrukur Undervisningslokala på BTF er ikkje tilfredsstillande. Prosjektor og lydanlegg bør vera standarutstyr i eit klasserom, dette manglar i det eine klasserommet. Det bør også vera blendingsgardiner slik at studentane kan sjå tavla /filmar. Dette manglar i eit klasserom. S tudentane klagar over at lokala på BTF er kalde.det er negativt at det ikkje er kantine i lokalet. Godt samarbeid med kommunane, men har inntrykk av at smarbeidet med Bergen kommune er svært byråkratisk og tungvint. Ser fram til å ha undervisning utenfor Bergen sentrum/btf.samarbeidet om praksisplasser må bli mere forpliktende for de ulike kommunene. Næringslivet sin innstilling varierer, nokre eksterne firma stiller med kompetanse og velvilje, andre er reserverte vs å senda studentar på skulebenken.. Fleire av studentane har hatt undervising på fleire stader. Dei har berre vurdert dei stadane dei har vore på! Det er krevjande for studentar og lærarar å ha varierande standard på infrastrukturen. Trygge rammevilkår er eit «must» for godt arbeidsmiljø. Som administrativ eining har Fusa fagskule ein jobb å gjera i å kvalitetssikra fei fysisk/praktiske tilhøve ved studiestadane. E. Samarbeid med næringslivet Studentane sin meining om skulen sin grad av samarbeid med næringsliv HS snitt 3,5 AKVA snitt 5,3 Lærar si vurdering av grad av samarbeid med næringa Samla snitt 5,29; mest positivt på akva. Me er optimistiske og tar oppatt kommentaren frå førre årsmelding Dei gode erfaringane Fusa fagskule har i samarbeidet med akvanæringa, inspirerer oss til å intensivera arbeidet vs helsesektoren i kommunane og i spesialisthelsetenesta. Me trur betra kjennskap til tilboda og meir kontakt med fylkeskommunen og fagskolane, skal m.a. betra tilgangen på gode praksisplassar.

6 6 F. Fordjupingsmodul / hovudprosjekt Studentane sin meining om grad av fagleg utbytte av fordjupingsmodul /hovudprosjekt/ HS snitt 5,3 AKVA snitt ikkje hovudprosjektet dette skuleåret Studentane sin meining om organiseringa av fordjupingsmodul /hovudprosjekt? HS snitt 3,9 AKVA snitt ikkje hovudprosjektet dette skuleåret Denne gangen er det helsefagstudentar som har vurdert fordjupingsmodulen, og sida dette er ei gruppeoppgåve, kan oppleving av fagleg utbyte og organisering kjennast ulikt, etter korleis dei ulike gruppene faktisk fungerer. Kan vera ei heil utfordring for lærarane / rettleiarane. G. Det totale læringsmiljø Tilfredsheit med det totale læringsmiljøet HS snitt 4,9 AKVA snitt 4,5 Utdrag av studentane sine kommentarar til utdanningstilbodet: «Andre kommentarar til utdanningstilbodet?» HS-STUDENTAR Syns opplæringsuka hadde for mye grunnleggende dataopplæring, burde gått som forkurs for de som trenger det. Og heller brukt tiden den uken til oppgaveskriving (der lærere har EN felles mal på hvordan de skal skrives) Må ha flere dager med dataopplæring før skolestart, Det har vore to lærerike år, men itslearning har ikkje stått til forventningane. Det har ikkje vore så godt tilrettelagt for grupper å samarbeide og det har måtta blitt brukt litt tungvinte metodar av og til. (Fordypningsoppgaven) Følte jeg kjempet en ensom kamp for å få med de kritiske innspillene da medstudenten min heller ikke var enig om avgrensning osv. Kanskje det ikke trenger å være en gruppeoppgave siden den faktisk teller så veldig? Praksisplass burde vært på plass lenge før vi begynte på hjemmeeksamen slik at vi slapp å tenke på det i tillegg. Praksisplassar var og eit stort problem å få til og at ein ikkje veit kor ein skal jobba to veker før praksis er for dårleg!! Eg trur at litt av grunnen ligg i at arbeidsplassane ikkje veit ka skule det er og heller ikkje kor bra nivået er på elevane. Greie og flinke lærarar Me har hatt det veldig fint på Stend. Lærarane har vore flinke og tålmodige. Dei har svart på alle mogelege og umogelege spørsmål på ein god og inkluderande måte, slik at me ikkje har hatt følelsen av å stille "dumme" spørsmål. Eg er svært nøgd med opplegget kring utdanninga. Det er høgt fagleg kompetanse blant lærarane, som og var pedagogisk flinke. Eg kommer til å anbefale utdanninga til andre. AKVASTUDENTAR hadde berre ein verbalkommentarar i denne granskinga: Ber litt preg av at dette kjem i tillegg til allt anna som lærarane skal gjere, og at det er første kullet. Viser til kommetarane våre undervegs på dei ulike felta og til sluttkommentaren

7 7 2.1 Sensorvurdering av utdanninga Sensorvurdering av eksamensoppgåva/ne si relevans for utdanninga (5) Eksamensoppgavene vert jamt over vurdert til å ha god relevans, både i helsefaga og i avakultur.er relevant. Sensorvurdering av eksamensoppgåva/ne sitt omfang (5) Også i år har det vore etterspurd sensorrettleiinga, særleg der sensor er ny. Men gode drøftingar om vurderingskriteria før og ved fastsetting av endeleg karakter, veg opp. Samanheng mellom studentane sin kunnskap og opplæringsplanen Dei fleste oppgåvesetta skil godt mellom studentane, kanskje mest der oppgåvene krev mykje faktakunnskap / og eller grundige drøftingar! 2.2 Eksterne interessentar si vurdering av utdanningane I helsefaga får me mest vurderingar i samband med praksisperiodane. Når praksisavtalane endeleg er inngått, opplever me god samhandling og gode tilbakemeldingar. At våre studentar / lærarar er stadig velkomne på studiebesøk / ekskursjonar til ulike institusjonar, fortel oss at interessentane er positive til skulen og utdanningane. I akvakultur er det utvikla eit tett samarbeid med næringa, både ved gjesteførelesararar og opne seminar. Med litt tid til hjelp, kan 2-årig teknisk fagskule i akvakultur setja seg som begreo og aktuell utdanning i næringa 2.3 Leiinga si oppsummering og vurdering av utdanningane Fusa fagskule registrer jamt gode skår, med snitt mellom 4,5-5,3 på det meste. Å skaffa gode praksisplassar i helsefagtilbod, er særleg skulen sitt ansvar, men også helseinstitusjonane ser at dei må leggja til rette; både for eigne tilsette som skal i praksis, og for inntak av hospitantar. Dette arbeidet skalstyrkjast. Å omsetja plan og formell struktur om til relevant og praksisnære spisskompetanse for fagarbeidarar er den verkeleg interessante utfordringa med fagskuleoppdraget. Me kjenner at både studentar og samarbeidspartar i næring / kommune er aktivt med på laget vårt, og at me saman med desse skal kunna arbeida mot høgare skår i neste årsmelding. Fusa fagskule vil også peika på det konstruktive samarbeidet me har med Austevoll maritime fagskule om Akvakultur, det fungerer godt og er til inspirasjon for begge miljøa! Denne meldinga er presentert av avdelingsleiar og drøfta med rektor. Det er ei nyttig øving kvart år å gå gjennom studentar og lærarar sine vurderingar, sjølv om ein har god kontakt undervegs! Her er eit grunnlag for vidare kvalitetsutvikling i dei respektive faggruppene.