Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Transkript

1 Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane som vart gjennomført vårsemesteret Årsmeldinga skal gje Hordaland fagskulestyre naudsynt informasjon om læringsmiljøet og kvalitetssikringsarbeidet ved fagskulane i Hordaland. Årsmeldinga vil også danna grunnlag for vidare oppfølging frå administrasjonen og fagskulen. 1.0 Generelle kvalitetsindikatorar Kvalitetssystemet etterspør kvantitative data på tal og nivå på søkarar, eksamensresultat og gjennomstrømming. Leiinga har sjølv vurdert kva som er kritisk verdi for utdanninga og om det er naudsynt med korrigerande tiltak. Totalt tal studentar [skuleår]: 64 Tal på søkarar til 1. klasse: 31 Tal på studentar tatt inn: 25 Tal på uteksaminerte studentar: 39 Tal på studentar med bestått vitnemål: Vurdering av utdanningstilbodet I det fylgjande vert det gjeve ei framstilling av student- og lærarevalueringane. Spørjeskjema for studentar og lærarar har fleire samanfallande punkter, og svara vil derfor verte framstilt under eit. Deretter vert sensorane sine evalueringar formidla og til slutt gjev leiinga si vurdering og oppsummering av evalueringane. A. Innhald i utdanninga - Studentane sin kjennskap til opplæringsplan 1 (Svært dårleg) (Svært godt) 0 - I kva grad meiner studentane at opplæringa er i samsvar med opplæringsplanen 1 (Svært liten grad) (Svært stor grad) 2

2 - Lærar sin vurdering av skulen sin opplæringsplan 1 (Svært dårleg) (Svært god) 8 Eventuelle styrker/svakheiter ved opplæringsplanen (lærar): På mange steder kunstig sammensetning av fag til moduler. Norsk og engelsk skulle aldri vært i samme modul. Vi er på rett vei til å få en god utdanning på denne linja. Har litt igjen før vi har den gode helheten og røde tråden gjennom 2 år. Bra at flere lærere kan samarbeide i en modul. En kan på den måten få flere perspektiv på utdanningen. Lærerne har noe høyere tilfredshet med opplæringsplanene enn studentene. Det foregår nå en nasjonal revidering av alle læreplaner i regi av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning. Lærerne samarbeider godt med videreutvikling av utdanningsplanen. Dette gjelder spesielt for 2. klasse. Prioriterer nå overgangen mellom 1. og 2. klasses moduler. B. Undervisninga - Studentane sin tilfredsheit med organiseringa og framdrifta i opplæringa 1 (Svært misnøgd) (Svært nøgd) 9 - Studentane sin tilfredsheit med det faglege nivået på opplæringa 1 (Svært misnøgd) (Svært nøgd) 10 - Lærar sin vurdering av undervisningstilbodet 1 (Svært dårleg)

3 (Svært god) 0 Eventuelle styrker/svakheiter ved undervisningstilbodet (lærar): Har ikke gode nok laber. Mangler simuleringsverktøy. For mange studenter og grupper pr. lærer. God struktur og gjennomføring i henhold til undervisningsplan. Dette året har hatt en positiv utvikling med hensyn på lab. aktiviteter. Prioriterer økt satsing på lab og lab utstyr, men mangler investeringsmidler for å få til en god lab og lab undervisning. C. Arbeidsmetodar - Studentane si meining om grad av variasjon i arbeidsmetodar 1 (Svært liten grad) (Svært stor grad) 6 - Lærar si vurdering av rettleiinga til studentane 1 (Svært dårleg) (Svært god) 0 Eventuelle styrker/svakheiter ved rettleiinga (lærar): God struktur og gjennomføring i henhold til undervisningsplan. God variasjon i læringsarbeidet. Alle lærer noe nytt. Studentene får trening i både skriftlig og muntlig. Mye fravær blant studentene gir mindre samanheng enn eg skulle ønske. Godt knyttet saman med resten av modulen. Faglig engasjert. Prøver å oppdatere meg faglig innenfor prosjektenes faglige områder. - Lærar si vurdering av eit forslag om innføring av praksistid for studentar under utdanninga 1 (Svært dårleg)

4 (Svært god) 23 Eventuelle styrker/svakheiter ved praksistilbodet (lærar): Ser at det kan være en styrke, men må komme som tillegg til det vi har. Det kan gi studenter og skole en sterkere kobling mot næringslivet. Ikkje aktuelt. Det er krav om praksis ved opptak. Det vil krevje tid og vil medføre at utdanningens lærestoff må reduseres. Skolen har ikke obligatorisk praksis i utdanninga. Positiv til økt kontakt og samhandling med næringslivet. Velger å ta dette inn som en del av hovedprosjektarbeidet. D. Utstyr og anna infrastruktur - Studentane sin tilfredsheit med tilrettelegging for bruk av IKT 1 (Svært misnøgd) (Svært nøgd) 5 - Studentane sin tilfredsheit med lokalitetane på skulen 1 (Svært misnøgd) (Svært nøgd) 4 - Studentane sin tilfredsheit med utstyret på skulen 1 (Svært misnøgd) (Svært nøgd) 2 Skolen har svært mange studenter i forhold til skolens areal. Skolebygningen er ikke optimal for skoledrift. (kontorbygg). Mangler investeringsmidler til utskifting og nyinnkjøp av undervisnings- og demonstrasjonsutstyr.

5 E. Samarbeid med næringslivet - Studentane sin meining om skulen sin grad av samarbeid med næringsliv 1 (Svært liten grad) (Svært stor grad) 0 - Lærar si vurdering av grad av samarbeid med næringa 1 (Svært liten grad) (Svært god grad) 8 Er et av satsingområdene for neste periode. F. Hovudprosjekt - Studentane sin meining om grad av fagleg utbytte av hovudprosjekt/fordjupingsmodul 1 (Svært liten grad) (Svært stor grad) 6 - Studentane sin tilfredsheit med organiseringa av hovudprosjektet 1 (Svært misnøgd) (Svært nøgd) 4 Hovedprosjektet fungerer svært godt. Det er godt samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv om både prosjekt og ekstern veiledning. Godt tverrfaglig samarbeid mellom elkraft og automatisering.

6 G. Det totale læringsmiljø - Tilfredsheit med det totale læringsmiljøet 1 (Svært misnøgd) (Svært nøgd) 2 Oppsummering av studentane sine kommentarar til utdanningstilbodet: Flott tilbud. (Nett). Det krever en del finpuss på metoder for at det skal fungere fullt ut for studentene. Mange lærere er utruleg flinke til å organisere og tilrettelegge undervisning og framdrift. Det virker som om skolen har for lite resursser til å ivareta nettstudenter på en god måte. Totalt sett et godt opplegg. Svært godt tilbud som gir muligheter til etterutdanning. Etterutdanningen ville ellers ikke vært mulig for oss som er i jobb, har familie og ikke er bosatt i Bergen. En burde bytte ut en del av det gamle utstyret på laben med nytt utstyr som er mer tidsriktig med det vi driver med i undervisningen og det vi kommer borti når vi er ferdig. For mange vikarer. Generelt fornøyd med tilbudet og har lært mye nytt siden start, men enkelte lærere og fag føler jeg ikke at jeg har hatt noe utbytte av. Utdanningen har et svært godt læringsmiljø med høyt læringstrykk. Nett-tilbudet tiltrekker seg svært motiverte studenter med høy kompetanse og lang erfaring. Dette styrker skolens kontakt med næringslivet. 2.1 Sensor si vurdering av utdanninga - Sensor si vurdering av eksamensoppgåva/ne si relevans for utdanninga Korleis vurderer du sjølve eksamensoppgåvene/hovudprosjektet (t.d relevans, omfang og form)? 1 (Svært dårlege) (Svært gode) Sensor si samla vurdering: Oppgavene passer bra til modulens innhold - Samanheng mellom studentane sin kunnskap og opplæringsplanen 1 (Svært dårleg) 2 3

7 (Svært god) Sensor si samla vurdering: Totalt sett passer oppgavene bra, men det kunne vært en oppgave som skilt kandidatene mer. Totalt sett er nivået godt. Kunnskaper som beskrevet i fagplanen Bør utarbeides bedre retningslinjer for prosjekteksamen. 2.2 Eksterne interessentar si vurdering av utdanninga Oppsummering frå 2010 og Bergen tekniske fagskole har løpende kontakt med næringslivet i form av leverandører og bedrifter som har behov for å rekruttere arbeidskraft. Det er ønskelig fra skolens sin side å intensivere denne kontakten og tiltak for å få dette til er iverksatt. Det har vært avholdt møter med leverandører i forbindelse med fornying og utvikling av skolens laboratorier og leverandører har vært invitert som foredragsholdere som en del av undervisningen. Videre har det vært kontakt med relevante aktører i næringslivet som alle bekrefter at skolens studenter og kompetanse bestående av praktisk erfaring, fagbrev og teoretisk påbygging, er svært ettertraktet. Av bedrifter som skolen har vært i kontakt med kan nevnes: - Schneider - Omron - BKK - Tevas - Bravida - Profitek - Elma Instruments - Beijer - Enotek Eksterne samarbeidspartnere er godt fornøyd med utdanninga og framhever særskilt muligheten for å kombinere videreutdanning med fortsatt arbeid i bedriften. Eksterne samarbeidspartnere deltar svært gjerne i læreplanarbeid (revideringer og nye planer) og som eksterne veiledere i hovedprosjekter. 2.3 Leiinga si oppsummering og vurdering av utdanninga Planen for utdanningen er god, men modulen for lokal tilpassing kan revideres. Gjennomføringen av utdanningstilbudet fungerer godt, men ut frå studentevalueringen vil skolen fokusere meir på pedagogiske metoder og gode arbeidsvaner i gjennomføringen av utdanningen. Skolen vil viderutvikle laboratorier med utstyr og nye øvelser for alle utdanningane. Skolen vil også videreutvikle samarbeidet med næringslivet.