Gris på 100% norske fôrråvarer Fra visjon til realitet Olav Eik-Nes Norsvin
Utvikling av bærekraftig svineproduksjon er å ta globalt ansvar
De globale utfordringene Bioøkonomi er den nye økonomien hvor fornybare biologiske ressurser utnyttes med bioteknologi og andre teknologier for mat, helse, materialer, kjemikalier og energi.
Aftenposten 5/3-2013
Norsk svineproduksjon en del av løsningen Innen 2050 Øke matproduksjonen med 70% og redusert klimaavtrykk Styrke bærekraft Mindre bruk av medisiner Redusere klimaavtrykket Vi må tenke globalt og handle nasjonalt Øke vår sjølforsyningsgrad Økt satsing på en fôreffektiv gris Forske fram en gris som utnytter alternative fôrmidler Utvikle norsk gris helsestatus
Genetikk et eksempel Norsvin Landsvin Kundene til Topigs-Norsvin har til sammen ca 100 mill. slaktegris Sparer ca 1 million tonn fôr pr år Sparer fôr tilsvarende 1,9 ganger fôrforbruket til alle norsk griser pr år Frigjort ca 1,5 mill dekar dyrka mark til annen produksjon (Totalt kornareal i Norge ca 3 mill dekar)
Imaget og omdømme til norsk svineproduksjon Positivt bidrag, næringen tar ansvar og bidrar positivt til en global og nasjonal utfordring Det vil oppnås positive synergieffekter til andre utviklingsområder Alternative fôrkilder kan bidra til bedre kjøttkvalitet og sunnhet
Norsvin s visjon Norske griser på 100 % norsk fôr innen 5 år Fra dagens resept på vel 70 % norsk til tilnærmet 100 % norsk Bakgrunn vi må øke matproduksjonen med 70 % innen 2050 i dag er vår sjølforsyningsgrad på bare 40% en videreføring av norsk svineproduksjons bærekraftige utvikling de siste 50 åra.. «Hårete visjon» som handler om å gi retning hvor nasjonale og globale utfordringer tas på alvor
Gris på 100% norske fôrråvarer - hvordan gjør vi det? Gris 16 Hamar 18. nov 2016 Kari Ljøkjel
Den sikreste måten å nå målet på Reduksjon i svinekjøttproduksjonen Importer ferdig kjøtt i stedenfor råvarer I alle fall gi oss litt bedre tid enn 5 år!!
Disposisjon Litt om det store bilde for fôr i Norge Dagens resepter til svin Mulige resepter i dag Nye råvarer Hva vil vi med norsk svineproduksjon?
Sjølforsyningsgraden av fôr i Norge for alle dyreslag er høyere enn mange tror Etter fôrtype Etter opphav 2 % 34 % 20-23% 45 % 77-80% 19 % Høstet grovfôr Beite Kraftfôr Annet fôr Norsk Importert Kilde: Landbruks- og matdepartementet
Råvarer i kraftfôr fra SLF 2014 og 2015 RÅVARER I NORSK KRAFTFÔR RÅVARER I NORSK KRAFTFÔR Norske kornråvarer Norske kornråvarer Norske proteinråvarer Norske proteinråvarer Norske fettråvarer Norske fettråvarer Importerte korn og karbohydratråvarer Importerte korn og karbohydratråvarer Importerte proteinråvarer Importerte proteinråvarer Importerte fettråvarer Importerte fettråvarer Mineraler og vitaminer Mineraler og vitaminer 20 % 44 % 100t tonn fôrhvete (11,5% protein) i forhold til 100t tonn bygg (10,0% protein) vil gi ca 3000 tonn redusert soyabehov 21 % 52 % 28 % Kornavlinga bestemmer importbehovet for korn og har stor betydning for resepten Kornavlinga har også betydning for proteinråvarene 100t tonn mer bygg gir ca 20t tonn redusert soyabehov 19 %
Vareslag Totalt (tonn) Importert Norsk % norsk Mais 71 232 71 232-0 Durra - - - 0 Maisgrits 31 222 31 222-0 Hvete 265 369 59 579 205 790 78 Rug/ rughvete 19 823-19 823 100 Bygg 495 274 21 037 474 237 96 Havre 251 135 3 582 247 553 99 Kli 71 457 15 212 56 245 79 Melasse 68 275 68 275-0 Annet karbohydrat 137 638 109 109 28 529 21 Sum karbohydrat 1 411 424 379 248 1 032 177 73 Destruksjonsfett 15 830-15 561 98 Annet fett 33 479 24 776 8 702 26 Sum fett 49 309 24 776 24 263 49 Maisgluten 33 734 33 734-0 Soyamel 194 494 194 494-0 Rapspellets 153 140 153 140-0 Oljefrø 13 514 6 942 6 572 49 Fiskemel 3 695 317 3 378 91 Fiskeensilasje 4 326-4 326 100 Urea 2 922 2 922-0 Annet protein 27 672 18 569 9 103 33 Sum protein 433 497 410 118 23 379 5 Vitaminer/mineraler 83 507 83 507-0 Totalsum 1 977 737 897 649 1 079 819 55 Råvareforbruk i norsk produksjon av kraftfôr til husdyr 2015 (Kilde: Landbruksdirektoratet)
Hvilke råvarer brukes i kraftfôr til svin? Vi bruker alt norsk korn som er tilgjengelig Først og fremst bygg, havre, hvete og litt rug/rughvete I tillegg trengs noe karbohydrater av annet slag Import av melasse (teknisk, smak), betepulp (helse) Det finns ikke norske proteinråvarer i volumer av betydning Import av først og fremst soya (Brasil) og raps (Europa) Norske fiskeprodukt, erter, oljefrø, åkerbønner Fettråvarer brukes i små mengder Norsk animalsk fett (fra slakteavfall) Mineraler, vitaminer, aminosyrer og enzymer blir også tilsatt i små mengder Finnes ikke «på norsk», foruten kalksteinsmjøl
Hva består kraftfôret til gris av i dag? Norsk korn utgjør 70-75% av kraftfôret til slaktegris I tillegg kommer norsk fett (D-fett) og protein (fisk og erter) på 4-6% Råvarefordeling - dagens standardresept V110 Norsk-andel 2% 20% 20% 77% 80% Protein Karbohydratråvarer Fett Vit, min, aminosyrer Norsk Import August 2016
Hvor langt kan vi komme med norske råvarer i dag? Forutsatt dagens krav til fôret (V 110), kan vi komme oss opp i ca 92% norske råvarer Vil gå utover dagens bruk av norsk korn Ca 20 øre dyrere enn standard resept (V 110) i august 2016 Ikke nok til alle! Råvarefordeling - Norsk Norsk - andel, korn og protein 3% 8% 65% 32% 29% 63% Protein Karbohydratråvarer Fett Vit, min, aminosyrer Norsk korn Norsk protein Import
Vi mangler norske proteinråvarer Råvare % CP Tonn 16/17 Begrensning Oljefrø 18-20 5600 Små mengder Erter 20 5000 Små mengder Åkerbønner 27 2400 Små mengder Soyamjøl 47 Fiskemjøl LT 71 Høy pris, fettsyrer Laksemjøl 65-70 Høy pris, fettsyrer Fiskeensilasje (52-57% ts) 38-40 < 5% innblanding, fettsyrer Fjørfemjøl 66 5-6000 Ikke lovlig - enda Proteininnhold 27%
Vekst 110 «Trønderresept» Både stor norsk korn-andel og stor norsk-andel: 5% fiskemjøl 5% fiskeensilasje Norsk korn fra 76 til 86% Norsk totalt på 96% Medaljens bakside: Utfordring med produktkvalitet for høyt innhold av «fiskefettsyrer» kjøtt med smak av «Trøndelag» Prisen økte med 64 øre pr FEn = 130 kr/gris
Muligheter for å utnytte mer norsk fôr til gris? 1. Øke antall dekar i produksjon 2. Høyere kornavling per dekar 3. Dyrking av proteinfôr i Norge? (går ut over areal til kornproduksjon, total energiforsyning?) 4. Nye proteinfôrmiddel fra hav og skog? (prosjektnivå ) 5. Bruk av norsk kjøttbeinmjøl (ikke lovlig per i dag) 6. Norsk nisjeproduksjon med lavere produktivitet (import av kjøtt i stedet for fôrråvarer) 7. Mer effektiv genetikk (bedre fôreffektivitet)
50 000 t mer svinefôr siste 12 år. Veksten tilsvarer omtrent kornarealet i Ringsaker 510 000 500 000 490 000 480 000 470 000 460 000 450 000 440 000 430 000 420 000 410 000 400 000 Kraftfôr til svin 2003-2015 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
tonn dekar Hvilke muligheter har vi? Øke jordbruksarealet. I dag 1,67 daa pr pers i Norge vs 2,2 daa pr pers på verdensbasis Øke avlinger gjennom frøavl og agronomi 1600 000 1400 000 Utvikling av kornproduksjon og kornareal i Norge tonn dekar 3300 000 3200 000 1200 000 1000 000 800 000 600 000 400 000 200 000-200220032004 200520062007 20082009 201020112012 201320142015 Kilde: Landbruksdirektoratet (leveransedata og produksjonstilskudd) 3100 000 3000 000 2900 000 2800 000 2700 000 2600 000
Muligheter i nær framtid? Før 2001 Kjøttbeinmjøl, 55 % protein Brukte opptil 7 % i svinefôr før forbudet til fjørfe og svin kom i 2001 Etter 2018-19? Fjørfemjøl, 66% protein Venter på muligheten til å bruke fjørfemjøl til gris (kanibalismeforbud)
Slaktegrisfôr år 2000 5-7% kjøttbeinmjøl 4-8% soya Ingen fosforkilder Ingen fytase 70-80% kornråvarer KOMBI NORM - 2000 FISKEMEL 1,6 FISKEENSILASJE 2,5 KJØTTBEINMEL 7,0 SOYA EKSTRAHERT 4,0 RAPSKAKE. BYGG 58,5 HAVRE 20,5 HVETE. MELASSE 2,0 D-FETT 1,0 KALKSTEINSMEL 0,2 MONOKALSIUMFOSFAT. FYTASE. FEn/100 KG 107,0 F.LYS/FEn, gr 8,4
Effekter av fjørfemjøl i svinefôr FORMAT Vekst 120 Vekst 120-5% Vekst 120-10% FJØRFEMEL. 5,0 10,0 SOYA EKSTRAHERT 13,3 7,2 0,7 RAPSKAKE 8,0 8,0 8,0 BYGG 31,6 34,7 37,4 HAVRE 25,0 25,0 25,0 HVETE 15,0 15,0 15,0 MELASSE 2,0 2,0 2,0 D-FETT 1,9 0,9 0,2 KALKSTEINSMEL 0,79 0,45. MONOKALSIUMFOSFAT 0,47.. FYTASE 0,01 0,01. FEn/100 KG 107 107 107 F.LYS/FEn, gr 8,4 8,4 8,4 71,6 74,7 77,4 Norsk-andel totalt, % 73,5 80,6 87,6
Fjørfemjøl (og svinemjøl) mengder tilgjengelig Ant. dyr Råstoff, tonn Mjøl, tonn ca 8000 tonn soya kan byttes ut med fjørfemjøl Protein, tonn I 480 000 tonn svinefôr i N, trengs ca 43 tonn protein fra proteinråvarer Fortsatt mangel på ca 39 000 tonn norsk protein til svinefôr P, tonn Svin 1 300 000 35 100 8 500 4 400 380 Fjørfe 75 000 000 42 750 6 000 4 000 102 Kilde: Norsk Protein sept. 2016 Fjørfemjøl må få en pris lavere enn 6 kr/kg for å gå inn i resepten frivillig Bruk av svinemjøl til fjørfe kommer trolig allerede i 2017 Bruk av fjørfemjøl til svin kan komme 2018-19? Kan bli pålegg om egne fabrikker eller produksjonslinjer for fjørfe og svin
15.11.16 Bioco AS samarbeid om ny teknologi Nortura og FKA Nytt anlegg i tilknytning til fjørfeslakteriet på Hærland i Østfold Hydrolysat av fjørfeslakt-rester (våt vare med TS på 50% og 48% protein) Vil ta noe av det som kan bli fjørfemjøl Til både dyrefôr (pet?) og mat Tillatt til alle dyreslag også drøvtyggere (proteinet er «prefordøyd» til svært små molekyler vhja enzymer) Mest aktuelt til smågrisfôr, pga pris
Noe på gang..? Nye norske råvarer? Fra skogen og fra sjøen: Gjær, sjøpung, makroalger, mikroalger, tang & tare, insekt, matavfall, bioprotein Mange prosjekt pågående Teknologi, potensiale og pris? Skal konkurrere med soya? Regelverk
Hva vil vi med norsk svineproduksjon? Plakat i min Nærbutikk Konkurrerer med ribbe og bacon fra utlandet til lav pris Er produsentene villig til å få mindre for kjøttet? Er forbrukeren villig til å betale mer for norsk svinekjøtt? Nisjemarked? Bedre å importere kjøtt enn å importere fôrråvarer? Svineproduksjon er arbeidsplasser og bosetning!
Dilemma ALLE ønsker norske råvarer i fôret Tine, Kylling i Trøndelag. Hvem skal få av de begrensa norske råvarene?
Oppsummering Effektiv svineproduksjon stiller strenge krav til sammensetning av fôret Vi har allerede høyt innhold av norske råvarer i svinefôr (> 70%) Vi mangler effektive norske proteinråvarer Fjørfemjøl er den første muligheten for å øke den norske andelen av svinefôret Andre råvarer kan komme om noen år Må ta i bruk andre «arealer» som skog og sjø Hvem har førsteretten til de norske råvarene ikke nok til alle Ikke mulig å få «100% norsk fôr til norsk gris» innen 2020, men vi kan komme nærmere enn i dag.