Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2010 NHO Mat og Bio (Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon) har følgende innspill til Jordbruksoppgjøret 2010. 1) Økt konkurransekraft i alle verdikjeder Norsk landbruk, matproduksjon og norsk matindustri står overfor store utfordringer. Noen av de største utfordringene er knyttet til økende konkurranse, både nasjonalt og internasjonalt, lav lønnsomhet og lavt investeringsnivå. En WTO- avtale eller andre større endringer i det handelspolitiske regimet, vil bety enda større utfordringer for norsk matproduksjon og foredling. Tollreduksjoner vil resultere i økt importtrykk og mindre markedsandeler for norske varer, og/eller at norske verdikjeder tilpasser seg importkonkurranse ved i større grad å følge prisendringer og nivåer utenfor Norge. Matindustrien er den som først merker den økende konkurransen, men hele eller store deler av dette økte konkurransetrykket vil bli skjøvet bakover i verdikjeden. Dermed er det også i råvareprodusentens interesse å ha en mest mulig konkurransedyktig matvareindustri. Det sikrer avsetning, verdiskaping og en best mulig pris i markedet. Fokus på konkurransekraften i verdikjeden må derfor i økende grad vektlegges ved utforming av landbrukspolitikken fremover. Konkurransekraften påvirkes i stor grad av kostnadene. NHO Mat og Bio mener derfor at man fremover i stor grad må vektlegge tiltak som reduserer kostnadene i verdikjeden. Tiltak som reduserer kostnadsnivået tidlig i verdikjeden vil gi effekt i flere ledd og bidra til å sikre industrien billigere råvarer. NHO Mat og Bio vil også å understreke at den økende konkurransen også stiller økende krav til kvalitetsstyring gjennom hele verdikjeden. Norsk landbruksbasert matindustri foredler i dag i all hovedsak norske råvarer, og som vil måtte være grunnlaget også i fremtiden. Vi vil derfor understreke at utformingen av fremtidige rammevilkår, inklusiv tiltak som reduserer kostnadene i verdikjeden, må avveies i forhold til behovet for å sikre en bærekraftig økonomi også i primærproduksjonen. Norsk matindustri har behov for et primærjordbruk som produserer råvarer stabilt, i store nok volum av god nok kvalitet og til konkurransedyktige betingelser. 2) Korn og kraftfôr Styrking av prisnedskrivingstilskuddet til korn De siste årene har det vært en betydelig målprisøkning på korn. Økt kornpris betyr økt pris på kraftfôr og matmel og dermed behov for prisøkninger på for både melk, kjøtt og bakervarer, for å kompensere for økte kostnader i disse produksjonene. Konkurranseforholdene i det norske markedet har lenge vært slik at økt pris til forbruker har vært mulig. I dag er bildet noe annerledes, da både økende importkonkurranse og konkurranseforholdene i verdikjeden for øvrig er slik at økt prisuttak er vanskelig for stadig flere varer.
2 På denne bakgrunn mener NHO Mat og Bio at økte budsjettmidler er nødvendig. Midler over budsjett kan brukes på flere måter, hvor prisnedskriving (PNS) til norsk korn er ett alternativ. Tilskuddet reduserer industriens innkjøpskostnad for det norske kornet. Redusert engrospris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på importerte karbohydrat- og proteinråvarer. I tillegg til å regulere prisforholdet mellom korn og kraftfôr er formålet med prisnedskrivningstilskuddet for korn å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen. Forslag: Prisnedskrivingstilskuddet for korn, erter og oljefrø må styrkes ut fra behovet for å: redusere kostnadene i kraftfôrkrevende produksjoner, og slik styrke konkurransekraften kanalisere kornet gjennom markedsordningen fortsatt opprettholde en god smitte/sykdomsstatus i norsk matproduksjon Heve kvaliteten på norsk fôrkorn I tillegg til pris, er riktig og godt tilpasset kraftfôr en viktig faktor som påvirker både helse og trivsel, tilvekst og økonomien i ulike husdyrproduksjoner. Kvalitet har dermed også en direkte effekt i forhold til konkurransekraften i verdikjeden samlet. De to siste årene har det vært et tiltakende problem med mykotoksiner (DON) i norsk korn. Årsakene er flere, men fuktig vær i deler av vekstsesongen antas å være en sterkt medvirkende årsak. Soppgiften er vanskelig å fjerne fra kornet, og vil følge verdikjeden når kornet først er tatt imot. Utblanding av korn med høyt innhold av soppgifter med bedre partier gjør det likevel mulig å produsere kraftfôr som er innenfor Mattilsynets anbefalte grenseverdier. Det kan være stor variasjon i innhold mykotoksiner mellom ulike partier og lass, som kommer fra det samme området. Dette gjør det vanskelig om ikke umulig, og i hvert fall svært kostbart for kornhandler, å sikre at korn med høyt innhold ikke kommer inn i kornstrømmen. I dag er det i praksis kornhandler og husdyrprodusent som må ta kostnaden ved dårlig korn. Dette er en situasjon som NHO Mat og Bio mener ikke kan vedvare. NHO Mat og Bio mener generelt at risiko i hovedsak bør henføres til de som kan påvirke risikobildet mest, og at man også velger de mest kostnadseffektive løsningene. NHO Mat og Bio vil derfor bidra til at en bransjestandard blir etablert, dvs. hvordan kornmottak skal håndtere kornet ved mottak. Men saken berører direkte primærprodusenter av korn og deres rammebetingelser. En løsning på problemet bør derfor avklares i verdkjeden, og i dette arbeidet er bransjen helt avhengig av et godt og tett samarbeid med både myndigheter og faglag. Det viktigste enkelttiltaket som ligger til jordbruksoppgjøret for å bidra til en bedring på kort sikt, er pris og prisforhold på korn. NHO Mat og Bio mener derfor at pris på havre i forhold til bygg bør reduseres, hvor formålet er på kort sikt å få ned omfanget av norsk havreproduksjon. Prisforholdet mellom havre og bygg må endres slik at omfanget av norsk havreproduksjon på kort sikt reduseres. Det må arbeides aktivt for både å avklare ansvarsforhold og finne praktiske løsninger gjennom hele verdikjeden. Arbeidet må fokusere både på reduksjon av mykotoksiner i korn og hvordan håndtere infisert korn ved mottak. Det må avsettes mer midler til forskning omkring årsaken til oppblomstring av mykotoksiner og tiltak for å redusere problemet.
3 3) Kjøtt. Eksport av kjøttbiprodukter (plussprodukter) Det norske markedet for biprodukter av kjøtt er i endring. Både bortfall av markedet for kjøttbenmel og vridning av forbruket mot mer edle deler av dyret har medført at biproduktene har liten eller negativ verdi ved innenlands avsetning. Biproduktene har større verdi utenlands, særlig i fremvoksende økonomier i Asia og i Øst-Europa. Norsk kjøttindustri har derfor i flere år arbeidet for å kunne eksportere kjøttbiprodukter, og derved øke verdiskapingen. Verdipotensialet utgjør samlet om lag kr 300-400 millioner årlig, og er viktig for industri og jordbruk. Kjøttindustrien har imidlertid støtt på store utfordringer, dels i forhold til markedsadgang og dels i forhold til det enkelte lands hygieneregelverk. Felles for utfordringene er imidlertid at de krever myndighetsmedvirkning for å løses. Bransjen kan ikke løse dette på egen hånd. Mattilsynet er positivt innstilt, men signaliserer samtidig at det har manglende ressurser i forhold til arbeid med eksport av landbaserte produkter, og derved manglende fremdrift i disse sakene. En løsning på denne utfordringen vil være av stor betydning for verdiskapningen gjennom hele verdikjeden. NHO Mat og Bio ber om at det settes av midler over jordbruksavtalen til en økt innsats i Mattilsynet i å få på plass nødvendig veterinært avtaleverk i forhold til aktuelle eksportmarkeder for norske kjøttbiprodukter. 4) Nytt verdiskapingsprogram (VSP) for mat Utfordringene slik de er oppsummert innledningsvis indikerer et tydelig behov for ekstra innsats på mange områder. Innovasjon er ett område som kan bidra til å videreutvikle konkurranseevnen til norsk matindustri, og dermed verdikjeden sett under ett. Det omfatter både teknologinyvinninger og arbeidet opp mot markedet og forbrukerne. For å realisere noe av dette potensialet for innovasjon må det til både nyskaping, langsiktighet, ressurser, kompetanse og tverrfaglig samarbeid mellom flere type bedrifter og forskningsmiljø. Den partssammensatte arbeidsgruppen har ansvaret for å gi anbefalinger om oppfølging av VSP mat etter at programperioden går ut i 2010. Mandatet til arbeidsgruppen er: Det skal utarbeides en rapport med vurderinger og anbefalinger knyttet til utvikling av politikk og virkemidler som kan bidra til verdiskaping, innovasjon og mangfold på matområdet. I utgangspunktet har etablert matindustri og nyetablerer/småskalaprodusenter ulike utfordringer. For etablert industri er hovedutfordringene økende konkurranse og svak lønnsomhet, mens småskalaprodusentenes utfordring i større grad er knyttet til oppskalering av volum, stabil kvalitetsmessig produksjon og distribusjon. Erfaringer viser likevel at samarbeid mellom nyetablerere og eksisterende matindustri kan være til fordel for begge parter. Etablert matindustri vil være i stand til å oppskalere produksjonen til en småskalaprodusent/nyetablerer relativt raskt. Denne tilpasningen gjør at eksisterende produksjonskapasitet også blir utnyttet bedre, noe som reduserer enhetskostnadene for begge parter. Småskalaprodusentens tilgang til kompetanse og erfaring hos etablert industri vil også bidra til å trygge kvaliteten til produktene. Etablert matindustri er også tilknyttet et eksisterende distribusjonsnettverk og har erfaring med både salg og markedsføring ovenfor kjeder og forbrukere.
4 NHO Mat og Bio mener derfor at et utvidet samarbeid mellom nyetablere/- småskalaprodusenter og etablert industri bør være en sentral del i fremtidens virkemidler for verdiskaping, innovasjon og mangfold på matområdet. NHO Mat og Bio tror at å utvikle norske matvarer på denne måten kan bidra til å styrke konkurranseevnen i hele verdikjeden. I mandatet til arbeidsgruppen sies det at hovedmålgruppen er primærprodusenter og små- og mellomstore produsenter. NHO Mat og Bio mener at de beste prosjektene, uavhengig av størrelse, bør kunne vinne frem i konkurransen om tilskudd og støtte. NHO Mat og Bio ber om at jordbruksavtalepartene i utformingen av den fremtidige innretningen og organiseringen av Verdiskapingsprogrammet for mat, legger til rette for at støtte kan gis til prosjekter der bedrifter uavhengig av størrelse kan delta. 5) Matindustriens kompetanseprosjekt Norsk matindustri opplever i dag en sterk konkurranse om kompetent arbeidskraft. En omfattende undersøkelse i matindustrien i regi av FAFO høsten 2007, viste at 70 % av bedriftene vurderte det som vanskelig eller svært vanskelig å få tak i nok fagarbeidere. Samtidig konstaterer vi at kompetanse er nøkkelen til økt innovasjon, produktivitet og derved bedret konkurransekraft. Partene i arbeidslivet i norsk matindustri, NHO Mat og Bio, NHO Mat og Drikke, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA), har derfor gått sammen om utforming av et treårig kompetanseprosjekt for norsk matindustri. Det overordnede mål i prosjektet er at norsk produksjon og norske råvarer også i framtiden skal være konkurransedyktig i en stadig mer global handel. Det forutsetter innovative og lærende bedrifter der samarbeid og felles innsats er fundamentert langs hele verdikjeden. I et globalisert marked stilles det stadig nye krav fra kvalitetsbevisste kunder, noe som øker behovet for kontinuerlig utviklingen av ny kunnskap i industrien. Det krever en økt andel faglært arbeidskraft, et behov for faglig oppdatering samt tilførsel av ny kunnskap av kompetanse utover operatørnivå. Norsk matindustri er også i sterk konkurranse med øvrig næringsliv i arbeidet med å sikre tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. En styrket satsing på kompetanse vil derfor bidra både til å gjøre matindustrien mer attraktiv samtidig som det vil gi økt innovasjon og økt produktivitet til fordel for alle aktører langs hele verdikjeden. Prosjektet må ha et visst omfang for å lykkes. Med bakgrunn i samarbeid med Senter for etter og videreutdanning (SEVU) på UMB, har vi konkludert med at det er behov for i overkant av kr 16 mill. kroner over en periode på 3 år. Det er i dette lagt til grunn en betydelig andel egenfinansiering hvor deltakende bedrifter og prosjekteierne vil bidra med totalt kr 11,6 mill, fordelt med ca 60 % i rent finansielt bidrag og ca 40 % i egeninnsats (arbeidstimer, direkte kostnader til reise og opphold m.v.). Dette innebærer at det vil være behov for ekstern finansiell bistand på om lag kr 4,4 mill. fordelt over tre år. Jordbruksoppgjøret er etter vårt skjønn den mest relevante arena å henvende seg til, både fordi prosjektet er kollektivt innrettet, har verdi for hele verdikjeden, og fordi det legger rammer og premisser for de mest aktuelle virkemidler/ordninger (Verdiskapingsprogrammet, LUF og sentrale BU-midler).
5 Det vises også til eget innspill til jordbruksoppgjøret fra forslagsstillerne, for nærmere informasjon. Partene i arbeidslivet i norsk matindustri, ber om en finansiell støtte på kr 4,4 mill (av et totalbudsjett på kr 16,3 mill) fordelt på 3 år over jordbruksavtalen til medfinansiering av et treårig kompetanseprosjekt i norsk matvareindustri. Med vennlig hilsen NHO Mat og Bio Haavard Elstrand Adm. direktør André Monsrud Næringspolitisk sjef