Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016
1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt i Oslo kommunes folkehelseplan for perioden 2013 til 2016, som igjen bygger på ny lov om folkehelsearbeid fra 1.1.2102. Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en overordnet strategisk plan som gjelder for hele organisasjonen (se figur 1). Planen har fire innsatsområder, med tilhørende hovedmål, som skal være ledende for folkehelsearbeidet. Innsatsområdene er valgt på bakgrunn av viktige helseutfordringer som ble identifisert under kartlegging av helsetilstand i bydelen. Figur 1 Plassering av folkehelseplan i forhold til bydelens øvrige planverk Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen inneholder ingen konkrete tiltak. Tiltakene hører hjemme i de ulike enhetenes årsplaner, der det faktiske folkehelsearbeidet finner sted. Folkehelseplanen skal fungere som en veileder i det lokale folkehelsearbeidet, hvor enhetene iverksetter nye folkehelsetiltak i relasjon til planens utvalgte innsatsområder og hovedmål. En slik organisering medfører at en større del av organisasjonen får eierskap til planen og folkehelsearbeidet. Aktuelle tiltak rapporteres til folkehelsekonsulent og samles i årsrapport for folkehelse Folkehelseplanen har følgende oppbygging: Første del: Oversikt over helsetilstand i Bydel St. Hanshaugen. Andre del: Innsatsområder for bydelens folkehelsearbeid.
2. HELSETILSTAND I BYDEL ST. HANSHAUGEN Helsetilstanden i en befolkning beskrives i utstrakt grad ved hjelp av objektive mål som dødelighet og forekomst av sykdom (1). Med utgangspunkt i slike mål kan man si følgende om helsetilstanden i Bydel St. Hanshaugen: En mann i Bydel St. Hanshaugen kan forvente å leve til han blir 76,9 år, en kvinne til hun blir 81,5 år (2). Den forventede levealderen er gjennomsnittlig sammenlignet med de andre bydelene i Oslo, men i det absolutte toppsjiktet i et globalt perspektiv (3). Relatert til sykdom i bydelen må en, i mangel på utfyllende bydelsstatistikk, sammenligne forholdene med lignende befolkningsgrupper. I Oslo som helhet, men også i Norge og andre land med høy velstand, har fysisk inaktivitet, dårlig kosthold og alkohol- og tobakksbruk bidratt til en tilnærmet epidemisk utbredelse av hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes 2 og kroniske lungesykdommer (1). Økende forekomst av psykiske plager og lidelser, muskel- og skjelettplager og ulike former for kroniske lidelser er andre sentrale utfordringer relatert til sykdom i befolkningen (4). Helse handler derimot ikke bare om sykdom og død. Sentrale definisjoner plasserer helsebegrepet i spennet mellom helse som fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære (5) og helse som evnen til å mestre og tilpasse seg livets utfordringer (6). Helse refererer med andre ord til en helhet som vanskelig lar seg måle. For å drive godt folkehelsearbeid trenger man ikke nødvendigvis kjennskap til de objektive målene på helsetilstand, men til faktorene som påvirker tilstanden. Der enkelte faktorer styrker helsen, vil andre faktorer kunne bryte den ned (4). I en befolkning utgjør summen av de ulike påvirkningsfaktorene forutsetningene for helse. I Bydel St. Hanshaugen finnes det mange faktorer som påvirker helsetilstanden til befolkningen i positiv retning såkalte helseressurser. Helseressursene er viktige verktøy og bør ha stort fokus i møte med helseutfordringene som beskrives i andre del av planen. 2.1 Helseressurser Bydel St. Hanshaugen - Alle grunnleggende forutsetninger for helse er tilgjengelig, som rent vann, mat, helsetjenester, barnehager, skoler og boliger. - Befolkningen i bydelen har store ressurser relatert til utdanning, arbeid og inntekt - Bydelen har flotte parkområder for fysisk aktivitet og avkobling - Sykefraværet i befolkningen er av de laveste blant Oslos bydeler - Gode kollektivtransportbånd gir nærhet til natur - Det finnes mange sosiale møteplasser, for eksempel i bydelens restauranter og cafeer - Befolkningen har tilgang på et bredt aktivitets- og kulturtilbud - Arbeidsledigheten er svært lav - Bydel St. Hanshaugen er en attraktiv plass å bo og en bydel i vekst - Bydelen har en ung og viril befolkning
3. HOVEDUTFORDRINGER/INNSATSOMRÅDER Videre følger fire innsatsområder for bydelens folkehelsearbeid. Innsatsområdene er valgt på bakgrunn av sentrale helseutfordringer i Bydel St. Hanshaugen. 3.1 INNSATSOMRÅDE 1: SOSIAL ULIKHET Hovedmål: Utjevne sosial ulikhet i Bydel St. Hanshaugen 3.1.1 Sosial ulikhet og helse Forskning slår fast at personer fra høyere sosiale lag målt ved utdanning, yrke eller inntekt både lever lengre og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag (1). Sosial ulikheter i helse danner et mønster av en gradient gjennom hele befolkningen. Det er ikke kun de mest fattige som skiller seg ut med dårligere helse. De rikeste har litt bedre helse enn de nest rikeste, som igjen har litt bedre helse enn de tredje rikeste osv. (1) 3.1.2 Sosial ulikhet i bydelen St. Hanshaugen er en bydel med store ulikheter i befolkningens ressurser relatert til inntekt, utdannelse og yrke. I starten av 2014 hadde 60,6 prosent av innbyggerne over 25 år utdanning på universitets- eller høgskolenivå (8), som var den høyeste andelen i hele Oslo. Det generelle inntektsnivået var høyt og boligene blant de dyreste i landet (8). På samme tid manglet 18 prosent av innbyggerne i bydelen tilstrekkelig utdanning og 20 prosent hadde bruttoinntekt under 200.000 kroner (8). Statistikk, samt erfaring fra tjenester, indikerer et gap i befolkningen relatert til ressurser. De fleste innbyggerne i bydelen er ressurssterke, med lang utdannelse, sikre yrker og høy inntekt. Samtidig er det andel på omlag 20 prosent som har betydelig mindre. Den relative ulikheten mellom de to gruppene er stor, hvor innbyggere med innvandrerbakgrunn fra asiatiske og afrikanske land er overrepresentert blant de ressurssvake (8). 3.1.3 Aktuelt folkehelsearbeid for å møte utfordringen Tiltak som reduserer fattigdom, arbeidsledighet og frafall i skole. Aktuelle er også tiltak som bedrer den sosiale situasjonen, blant annet i forhold til bolig og nærmiljø.
3.2 INNSATSOMRÅDE 2: ENSOMHET Hovedmål: Motvirke ensomhet og styrke fellesskapet 3.2.1 Ensomhet og helse Omfattende forskning viser at manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske lidelser, som hjerte- og karsykdommer, infeksjonssykdommer og depresjon (9). God sosial støtte gir på sin side beskyttelse mot de samme lidelsene. Sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser. 3.2.2 Ensomhet i bydelen St. Hanshaugen er bydelen i Oslo hvor den største andelen av befolkningen bor alene (45,3 prosent i utgangen av 2013) (10). Å bo alene er ikke ensbetydende med ensomhet, men tjenesteapparatet i bydelen erfarer at en betydelig andel av befolkningen lever i uønsket sosial isolasjon. Ensomheten i bydelen tar mange ulike former, som for eksempel gjennom et barn i en ressurssvak familie som ekskluderes fra fellesskapet hvis familie ikke har råd til å betale for kostbare fritidsaktiviteter. Et annet eksempel kan være eldre som blir fysisk isolert i egne boliger eller innbyggere med bakgrunn fra en annen kultur som ikke finner sin plass i fellesskapet. Et særtrekk, som bidrar til å gjøre ensomhet til en utfordring, er den store flyttestrømmen inn og ut av bydelen. Med en årlig utskiftning på opp mot 30 prosent av befolkningen, som er størst blant alle bydelene i Oslo (8), er vilkårene for å skape varige sosiale relasjoner i nærmiljøet begrenset. Den markante flyttestrømmen er en utfordring for både tilhørighet til og fellesskap i bydelen. 3.2.3 Aktuelt folkehelsearbeid for å møte utfordringen Tiltak som bidrar til å styrke opplevelsen av sosial støtte, som å tilrettelegge for møteplasser, skape varierte fritidstilbud og bidra til engasjement og aktivitet i bydelen.
3.3 INNSATSOMRÅDE 3: LEVEVANER Hovedmål: Fremme sunne levevaner 3.3.1 Levevaner og helse: I forhold til helse er det spesielt fire levevaner som øker risikoen for sykdom: fysisk inaktivitet, usunt kosthold, røyking og høyt alkoholinntak (4). Uheldige levevaner medfører betydelig forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes 2 og kroniske lungesykdommer. Heldige levevaner - gjennom et sunt kosthold og fysisk aktivitet, virker på sin side beskyttende mot de samme lidelsene. 3.3.2 Levevaner i bydelen: Uheldige levevaner utgjør den største helsetrusselen i vår del av verden, så også i Bydel St. Hanshaugen. Dessverre er statistikkgrunnlaget for levevaner blant innbyggerne i bydelen mangelfullt. De sosiale forholdene i bydelen kan allikevel gi en indikasjon på tilstanden i forhold til levevaner, da studier har påvist systematiske forskjeller i levevaner mellom sosiale grupper (1). For fysisk aktivitet, kosthold og røyking viser studier at høy sosial status øker sannsynlighet for bedre vaner sammenlignet med lav status (1). I forhold til alkohol er det motsatt, hvor høyere sosial status indikerer høyere forbruk (1). Sett i forhold til befolkningen på St. Hanshaugen, med sine sosiale ytterpunkter, er utfordringene knyttet til levevaner ulik. Sannsynligheten er større for at den ressurssterke andelen av befolkningen har bedre vaner i forhold til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk, men større utfordringer knyttet til alkohol sammenlignet med den ressurssvake andelen. 3.3.3 Aktuelt folkehelsearbeid for å møte utfordringen: Tiltak som gjør det enklere for innbyggerne å leve sunt - fra strukturelle til individuelle tiltak tilpasset befolkningen.
3.4 INNSATSOMRÅDE 4: OMGIVELSER Hovedmål: Utnytte omgivelsene optimalt 3.4.1 Omgivelser og helse: Forskning viser sammenheng mellom fysiske omgivelser og helse (11). Luftforurensning, støy og trafikk er faktorer i omgivelsene som påviselig øker risikoen for sykdommer og skader. I motsetning til risikofaktorene finnes det en rekke forhold i omgivelsene som har positiv innvirkning på helse. Omgivelser med god tilgang på sosiale møteplasser og med mulighet for rekreasjon i friluft i naturpregete arealer kan i følge forskning både hemme stress, skape opplevelser og fremme fysisk aktivitet (11). 3.4.2 Omgivelser i bydelen: St. Hanshaugen er en bydel som preges av mye trafikk, som gjenspeiler seg i høy luft- og støyforurensning (7). Som konsekvens av et omfattende veinett innenfor bydelsgrensene er tilgangen på grønne områder begrenset. Av bydelens totale areal på 3,6 km2 er kun 10,8 prosent grønt (7). På tross av et begrenset areal med grønne områder har bydelen mange parker (25 i alt), hvorav flere har åpenbare helsefremmende kvaliteter. De gode parkene blir mye brukt og gir innbyggerne mulighet til å møte andre mennesker, drive fysisk aktivitet eller koble av. I en bydel med få grønne områder er det viktig at flere av parkene holder høy kvalitet. Flere parker av høy kvalitet vil samtidig være positivt for barnehager og skoler i bydelen, hvor en betydelig andel har utfordringer knyttet til for små uteareal. En park, med mulighet for opplevelser og bevegelsesfrihet i skolens eller barnehagens nærområde, vil virke avbøtende og være helsefremmende for barn og unge i bydelen. 3.4.3 Aktuelt folkehelsearbeid for å møte utfordringen: Tiltak for å skape nye, utvikle eller ivareta områder med mulighet for rekreasjon, aktivitet og samvær.
4. REFERANSER 1. Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus; 2014. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/forskning-og-utvikling/hva-forsker-hioa-paa/forskning-ogutvikling-ved-fakultet-for-samfunnsfag/sosialforsk/sosiale-ulikheter-i-helse/hovedrapport 2. Berntsen, K. N., Statistisk sentralbyrå. Forventet levealder i Oslos bydeler. Samfunnsspeilet 4:2013 3. World Health Organization. Global Health Observatory. Life expectancy. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/gho/mortality_burden_disease/life_tables/en/ 4. Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelsemeldingen. Stortingsmelding 34 (2012-2013). 5. World Health Organization. WHO definition of Health. 1948. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/about/definition/en/print.html 6. Braut, G. S. Helse. Store medisinske leksikon. 2009. Tilgjengelig fra: http://sml.snl.no/helse 7. Oslo kommune. Helseetaten. Oslohelsa. Helsetilstand/Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Tilgjengelig fra: http://www.helseetaten.oslo.kommune.no/folkehelse/oslohelsa/ 8. Oslo kommune. Utviklings- og kompetanseenheten. Oslostatistikken. Utdanning/Inntekt/Innvandring/Flytting Tilgjengelig fra: http://www.utviklings-ogkompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/statistikk_om_by_og_befolkning 9. Sosial støtte og ensomhet - faktaark. Oslo. Folkehelseinstituttet; 2014. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/artikler/?id=69765 10. Statistisk sentralbyrå. Familier og husholdninger. Statistikkbanken. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/familie 11. Miljø og helse. En forskningsbasert kunnskapsbase. Positive miljøfaktorer. Folkehelseinstituttet; 2008. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/artikler/?id=70165