ÅRSRAPPORT 2002 FREDRIKSTAD KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2002 FREDRIKSTAD KOMMUNE

INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTARER OG SAMMENDRAG... 2 ORGANISERING... 5 FREDRIKSTAD KOMMUNE POLITISK ORGANISERING... 5 FREDRIKSTAD KOMMUNE - ADMINISTRATIV ORGANISERING... 6 KOMMUNENS RESSURSBRUK... 7 ØKONOMISK RESULTAT... 7 PERSONALINNSATS... 18 BRUTTO DRIFTSUTGIFTER PÅ KOSTRA-FUNKSJONER... 20 GJENNOMGÅENDE OPPGAVER... 21 MILJØ... 21 INFORMASJON... 22 BRUKERMEDVIRKNING... 23 PROSJEKT 2003... 23 SENTRALADMINISTRASJON... 24 PLAN OG MILJØ... 27 KULTURSEKSJONEN... 31 TEKNISK DRIFT... 35 OMSORG- OG OPPVEKSTSEKSJONEN... 39 FELLESTJENESTER OG GJENNOMGÅENDE OPPGAVER... 40 BARNEHAGEETATEN... 41 SKOLEETATEN... 43 FAMILIEETATEN... 47 SOSIALETATEN... 52 OMSORGSETATEN... 56 ANDRE ENHETER... 61 BRUKEROMBUD OG SOSIALOMBUD... 61 KIRKEN... 61 NÆRINGSMIDDELTILSYNET I BORG (NIB)... 62 FINANSPOSTER... 64 VEDLEGG: REVISJONSBERETNINGEN FOR 2002 Standardtegn for tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Side 1

RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTARER OG SAMMENDRAG Rådmannen legger fram regnskapet for 2002 med et underskudd på 100,3 millioner kroner etter strykninger. Det har vært gjennomført regnskapsmessige strykninger på 9,4 millioner kroner ved at avsetninger til diverse fond og overføringer til investeringsregnskapet er strøket for å redusere underskuddet. I behandlingen av årsrapport og regnskapet, vil rådmannen anbefale at ubrukte disposisjonsfond på 18,9 millioner kroner inntektsføres i 2003 for ytterligere å redusere underskuddet. Strykninger av avsetninger til fond og inntektsføring av tidligere oppsparte driftsmidler for å redusere underskuddet er pålagt i regnskapsforskriftene. Regnskapsforskriftene bestemmer at resterende underskudd etter strykninger må dekkes i løpet av de tre neste årene. Fredrikstad kommune yter tjenester for rundt 2,9 milliarder kroner og har brukt over 3 828 årsverk til tjenesteproduksjon. Regnskapsførte kostnader til investeringer i bygg og anlegg i 2002 er på over 500 millioner kroner. Kommunens lånegjeld har brutto økt med rundt 700 millioner kroner. Kommunens innbyggertall har gjennom året økt med 783 innbyggere og er nå totalt på 69 288. En stor del av veksten er i aldersgrupper som etterspør kommunale tjenester og spesielt barnehage- og grunnskoletjenester. Gruppa over 80 år har også økt, mens aldersgruppa mellom 67-79 år er redusert med 122 personer. Fredrikstad kommune etablerte i 2002 152 nye barnehageplasser med 78 plasser i kommunale barnehager (3-5 år) og 74 plasser i private tilbud. Det er størst søkning til plasser for aldersgruppen 3-5 år. Barnehageplanen har som mål å etablere 400 nye barnehageplasser i perioden 2001-2004. Ved utløpet av fjoråret gjenstår det 180 plasser for å nå dette målet. Innenfor grunnskoleområdet har kommunen fått 228 nye elever og det er opprettet tre nye klasser. Antall barn med spesialundervisningsvedtak er redusert kraftig. Årsaken til dette er økt fokus på området og skolene har vært bevisst på at elever i stedet for enkeltvedtak skal få ressurser og opplæringstiltak innefor rammen av generell styrking. Side 2

Barnevernet rapporterer om en nedgang i antall meldinger og undersøkelser, men de meldingene som kommer er alvorlige. Det er store ventelister innen barne- og ungdomspsykiatri og tilbud mangler. Antall barn med hjelpetiltak har økt og tiltak i hjemmet har blitt mer ressurskrevende. Når det gjelder plasseringer utenfor hjemmet, er akuttplasseringer svært kostnadskrevende. Sosialtjenesten melder om en økning i klientmassen på 162 personer samtidig som gjennomsnittlig stønadstid og stønadsbeløp har økt. Prosjekt Redusert forbruk av økonomisk sosialhjelp er startet opp i 2002 og forventes å gi positiv effekt i 2003. Innenfor rusomsorgen er det igangsatt bygging av 30 omsorgsboliger i regi av Stiftelsen Blå Kors. "Varmestua" er etablert i samarbeid med Blå Kors som har ansvaret for den daglige driften. Innenfor omsorgssektoren er antall sykehjemsplasser økt fra 542 til 559 i 2002. Måltallet for sykehjemsplasser er imidlertid redusert fra 599 plasser til 547 plasser siden utbygging av Brygga sykehjem og Slevik sykehjem er utsatt/tatt ut av planene. Kommunen bruker en del to sengsrom, men mange av rommene er trangbodde og oppfyller ikke dagens krav til botilbud. Åpen omsorg melder om et sterkere press på tjenestene. Antall brukere med større og sammensatte hjelpebehov øker. Det er også stor aktivitet på de andre tjenesteområdene i kommunen. Kommuneplanen for 2002-2013 ble vedtatt før sommeren og legger til grunn føringer og premisser for den videre utviklingen av kommunen. Kommunestyret har vedtatt at det skal arbeides videre med kommunens engasjement i Kulturbyen i samarbeid med private investorer. Forhandlingene i forhold til utvikling av Lykkeberg kvartalet og 1B med hotell og kulturscener videreføres. Forsvaret la ned sin virksomhet i Gamlebyen i sommer. Utfordringen blir å opprettholde Gamlebyen som et livskraftig samfunn. Fredrikstad multimediapark har gjennomført møter med bransjefolk for å presentere Fredrikstad som medieby. Prosjektet fokuserer spesielt på Gamlebyen og Værste som lokaliseringer. Med store underskudd, står Fredrikstad kommune foran betydelige økonomiske utfordringer. Opparbeidet underskudd skal dekkes inn samtidig som alle frie disponible driftsreserver er brukt opp. Den vedtatte handlingsplanen for årene 2004 til 2006 er ikke i balanse samtidig som etterspørsel etter kommunens tjenester øker. Kommunen er fortsatt oppført i registeret om betinget godkjenning og kontroll av fylkesmannen på grunn av underbalansen i handlingsplanen. Driftsnivå og investeringsvolum må tilpasses den økonomiske virkeligheten kommunen står foran i de kommende årene. Et underskudd på over 100 millioner kroner betyr at driftsnivået fra 2002 føres inn i 2003 og ligger for høyt i forhold til realistiske inntektsrammer. I budsjett 2003 er det innarbeidet tiltak for å redusere utgiftene og øke inntektene, og resultatene fra 2002 legger ytterligere press på dette arbeidet. 2002 var preget av stort fall i verdens aksjemarkeder samtidig som den norske krona har vært historisk sterk. Dette har spesielt gitt negativt utslag i pensjonsutgiftene for kommunen, men har også tynget avkastningen på kommunens kapital. Fjoråret var det andre året på rad som det ikke ble utbetalt utbytte fra Fredrikstad Energi AS. For øvrig var 2002 et år preget av store omstillinger. Omsorgs- og oppvekstseksjonen har vært gjennom sitt første driftsår som en samordnet enhet. Antall virksomheter ble redusert fra 102 til 81.Teknisk drift med virksomheten Bygg og eiendom tok over ansvaret for drift og vedlikehold av bygg i de tidligere kommunedelene Sentrum og Kråkerøy. Det er brukt en del ressurser for å tilrettelegge overtakelse av ansvaret for den resterende bygningsmassen fra 2003. FREVAR ble Side 3

omdannet til et kommunalt foretak, og det ble inngått en tjenesteavtale mellom Teknisk utvalg og styret i FREVAR KF (bestiller - utføreravtale). 2002 var også det første hele året med full drift i rådhuset. Dette har stort sett fungert bra, men Kafé Bendik og kinoen har hatt en del problemer i oppstartsfasen. Kafé Bendik er nå etablert som en ren bedriftskantine. Gjennom store deler av 2002 var det anleggsarbeider utenfor rådhuset noe som blant annet begrenset tilgjengeligheten og markedsførings- muligheter for kinoen. Sykefraværet er stigende i kommunen. For å redusere sykefraværet, har kommunen undertegnet avtale om inkluderende arbeidsliv med Trygdeetaten. Målet er å redusere sykefraværet med 20 prosent innen 2005. Kommunens tjenestespekter er omfattende og årsrapporten kan bare fokusere på hovedretninger og prioriterte nøkkeltall i forhold til økonomi og tjenesteproduksjon. Hver enkelt seksjon i kommunen utarbeider sin egen årsrapport med mer detaljer på de enkelte områdene. På det regnskapstekniske området vises det til eksternt og internt regnskap med noter og regnskapsansvarliges redegjørelse. I saksforelegget som følger årsrapporten og regnskapet, drøfter rådmannen inntektsføring av fond, avskriving av underskudd og premisser for bruk av overskudd i 2003. Fredrikstad, 2. april 2003 Kjell Kåresen rådmann Side 4

ORGANISERING FREDRIKSTAD KOMMUNE POLITISK ORGANISERING Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike utvalgene. KOMMUNESTYRET 63 KONTROLL- UTVALGET FREVAR KF (Styret) 11 FORMANNSKAPET 15 5 ADMINISTRASJONS- UTVALGET 10 KOMMUNALUTVALGET 7 BYGGEKOMITÉEN KLAGEUTVALGET 6 5 ARBEIDSMILJØ- UTVALGET 10 KULTURUTVALGET 9 KONTROLLUTVALGET (alkoholloven) 5 TEKNISK UTVALG + planutv. (PBL) 9 ELDRERÅDET (det sentrale) 7 OMSORGSUTVALGET 13 LIKESTILLINGSUTVALGET 7 OPPVEKSTUTVALGET 13 SOSIAL- OG FAMILIE- UTVALGET 13 RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE 7 OVERFORMYNDERIET FORLIKSRÅDET 2 3 SKATTEUTVALGET 5 SKATTETAKSTNEMDA 5 OVERSKATTETAKSTNEMDA 6 PRIMÆRNÆRINGSRÅDET 7 Side 5

Kommunedelene ble nedlagt fra 01.01.02 og kommunedelenes tjenesteområder ble organisert i Omsorgs- og oppvekstseksjonen. I den forbindelse ble det opprettet 3 nye utvalg og kommunedelsutvalgene ble nedlagt. Det ble bestemt i 2002 at Teknisk utvalg skal deles fra 01.01.03 i et teknisk utvalg og et planutvalg. FREDRIKSTAD KOMMUNE - ADMINISTRATIV ORGANISERING Fredrikstad kommune bestod i 2002 av 7 seksjoner. De fleste seksjoner er igjen inndelt i virksomheter. Ved årets slutt hadde kommunen i alt 103 virksomheter. Det er i gjennomsnitt brukt 3 828 årsverk i 2002. Figuren nedenfor viser struktur og antall virksomheter per 31. desember 2002. FREVAR ble i løpet av 2002 eget kommunalt foretak og er dermed ikke lenger administrativt underlagt rådmannen. Fra 01.01.02 ble de tidligere kommunedelene organisert i en felles omsorgs- og oppvekstseksjon med 5 fagetater. I den forbindelse ble antall virksomheter redusert fra 102 til 81 virksomheter. Samtidig ble ansvaret for bygningene og renholds- og vaktmestertjenesten i de tidligere kommunedelene Kråkerøy og Sentrum flyttet til en nyetablert virksomhet på Teknisk drift (TD Bygg og Eiendom) og slått sammen med tidligere virksomheter byggforvaltning og byggvedlikehold. RÅDMANN SENTRALADMINISTRASJON Organisasjonsseksjon Økonomiseksjon Seksjon for Samfunnskontakt KULTURSEKSJON 8 virksomheter PLAN- OG MILJØSEKSJON 5 virksomheter OMSORG- OG OPPVEKSTSEKSJON TEKNISK DRIFT 9 virksomheter Fellesstab FAGETAT BARNEHAGE 17 virksomheter FAGETAT GRUNNSKOLE 32 virksomheter FAGETAT FAMILIE 6 virksomheter FAGETAT SOSIAL 8 virksomheter FAGETAT OMSORG 18 virksomheter Side 6

KOMMUNENS RESSURSBRUK ØKONOMISK RESULTAT Etter strykninger av avsetninger til disposisjonsfond og overføring til investeringsregnskapet avsluttes regnskapet med et underskudd på 100,3 millioner kroner. Det er foretatt strykninger for 9,4 millioner kroner. I saken som følger årsrapport og regnskapet, vil rådmannen foreslå at disposisjonsfond som ikke er budsjettert brukt i 2003 inntektsføres med 18,9 millioner kroner. Underskuddet reduseres med dette til 81,4 millioner kroner ved bruk av oppsparte midler. De frie inntektene er økt med 3,6 prosent fra 2001. I beregningen er det korrigert for 58,6 millioner kroner. Dette er midler i handlingsplan for eldre som gikk fra øremerket tilskudd til rammetilskudd i 2002. Justert for tilsvarende korreksjon i driftsutgiftene, viser samlede netto driftsutgifter en vekst på 6,2 prosent. Det er spesielt lønnsutgiftene med sosiale utgifter som viser en sterk økning fra 2001 med 11,1 prosent. Sykelønnsrefusjoner fra staten har tilsvarende økt med 23,0 prosent. I 2002 utgjør lønnsutgiftene inkludert sosiale utgifter rundt 1,7 milliarder kroner, mens sykelønnsrefusjonene er på 123,9 millioner kroner. 100 50 0-50 -100-150 Netto driftsresultat i kroner 1999 2000 2001 2002 Figur 1 : Netto driftsresultat viser en positiv utvikling i forhold til 2001 til tross for økt underskudd i 2002. Dette skyldes blant annet at det i 2001 ble inntektsført 40,1 millioner kroner i overskudd fra 2000 og inntektsføring av fondsmidler som rettet opp sluttresultatet. Det er ikke slike muligheter i 2002. I 2001 ble det også foretatt strykninger av fond med 28,3 millioner kroner for at regnskapet skulle gå i balanse. 69,0 68,5 68,0 67,5 67,0 66,5 66,0 Skatte- og rammetilskuddsgraden i prosent 1999 2000 2001 2002 Figur 2 : Skatte- og rammetilskuddsgraden i prosent viser i hvor stor grad veksten i de løpende frie inntektene dekker de løpende driftsutgiftene (eksklusiv finansposter). Nøkkeltallet viser en relativt sterk negativ utvikling i forhold til foregående år. Driftsutgiftene øker i sterkere grad enn veksten i de frie inntektene. Side 7

250 200 150 100 50 0 Rente- og avdragsbelastningen i prosent 1999 2000 2001 2002 Figur 3 : Rente- og avdragsbelastning i prosent viser hvor mye av resultatet fra den løpende driften som går med til å dekke netto finansposter (netto finansposter og avdrag). En belastning på100 prosent innebærer at det ikke er midler igjen til investeringer og sparing. Det var overskudd i regnskapene for 1999 og 2000, mens regnskapet for 2001 gikk i balanse etter strykninger. 2002 forsterker den negative utviklingen fra 2001 med stort underskudd. Følgende to tabeller gir en oversikt over prosentvis fordeling mellom utgiftsarter og inntektsarter for 2001 og 2002. Tabell 1 Fordeling av utgifter i prosent av totale utgifter 2001 2002 Lønn 62,7 63,0 Ordinære driftsutgifter 15,6 13,3 Overføringer 7,8 8,7 Renter og avdrag 8,4 9,3 Kjøp av tjenester 5,5 5,7 Tabellen viser at lønnsutgiftenes andel av totalutgiftene øker fra 2001. Andelen ordinære driftsutgifter er redusert. Overføringsutgiftenes økte andel skyldes blant annet økte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Bruttoføring av renteutgiftene (i forhold til verdipapirer) øker andelen finansposter. Tabell 2 Fordeling inntekter i prosent av totale inntekter 2001 2002 Skatteinntekter 41,0 40,1 Rammetilskudd 20,6 21,5 Salgs- og leieinntekter 18,4 18,3 Refusjoner og overføringer 16,4 17,6 Renter, utbytte og mottatte avdrag 3,6 2,5 Andelen rammetilskudd har økt grunnet innlemming av øremerket tilskudd (handlingsplan for eldre). Den statlige politikken legger imidlertid opp til at skatteinntektene skal øke i stedet for rammetilskuddet slik at det er endring fra øremerking til rammetilskudd som gir utslag i 2002. Refusjoner inneholder inntektsføring av premieavviket i forhold til KLP. Side 8

Hovedoversikt driftsregnskap Tabell 3 Fr.stad kommune 2002 Regnskap 2002 Budsjett 2002 Regnskap 2001 Tall i millioner kroner Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Skatt 0,0 971,9-971,9 0,0 994,1-994,1 0 921,8-921,8 Eiendomsskatt 0,0 51,7-51,7 0,0 51,0-51,0 0 50,9-50,9 Rammetilskudd 0,0 581,5-581,5 0,0 572,5-572,5 0 503,8-503,8 Renter 141,2 51,4 89,7 123,8 53,5 70,3 107,5 68,7 38,7 Utbytte 0,0 9,2-9,2 0,0 8,6-8,6 0 9,1-9,1 Avdrag 105,8 0,0 105,8 120,3 0,0 120,3 179,2 89 90,3 - Dekket av brukere, seksjoner 0,0 86,2-86,2 0,0 86,2-86,2 0 74-74 Til disposisjon drift 246,9 1 752,0-1 505,1 244,1 1 765,9-1 521,8 286,7 1 717,3-1 430,6 Kirken 27,6 3,2 24,4 27,6 3,2 24,4 26,3 2,7 23,6 Næringsmiddeltilsynet 3,9 0,0 3,9 3,9 0,0 3,9 3,6 0 3,6 Andre fellesutgifter 83,2 73,9 9,4 24,5 22,0 2,5 63,4 18,4 45 Sum fellesutgifter 114,7 77,1 37,6 56,0 25,2 30,8 93,3 21,1 72,2 Sentraladministrasjonen 156,7 37,9 118,8 146,9 23,9 123,1 143,6 30,6 113 Plan og miljø 47,8 27,3 20,5 48,4 26,2 22,2 62,4 27,8 34,6 Kulturseksjonen 100,7 47,5 53,2 97,0 45,3 51,8 90,3 41,1 49,2 Teknisk drift 466,7 371,3 95,4 443,3 353,5 89,8 378,5 309,2 69,2 Stab omsorg og oppvekst 38,7 5,1 33,5 38,8 3,5 35,3 0 0 0 Oppvekst 676,8 232,2 444,6 620,6 182,7 438,0 0 0 0 Familie og sosial 454,0 120,1 333,9 385,1 98,2 286,9 0 0 0 Omsorg 625,8 138,1 487,7 574,1 110,2 463,9 0 0 0 Sum O - O i 2001 * 1 754,3 617,8 1 136,5 Sum seksjoner 2 567,2 979,5 1 587,7 2 354,2 843,4 1 510,8 2 429,1 1 026,5 1 402,6 Internt resultat 2 928,7 2 808,6 120,1 2 654,3 2 634,5 19,8 2 809,1 2 765,0 44,1 Herav interne finanstrans. 125,0 100,4 24,6 101,3 92,2 9,1 106,1 170,6-64,5 Netto driftsresultat 95,5 10,7 108,6 Anvendt slik: Avsatt Brukt Netto Avsatt Brukt Netto Avsatt Brukt Netto Overført til investeringer 16,1 0,0 16,1 11,4 0,0 11,4 15,5 0,0 15,5 Disposisjonsfond 4,5 18,4-14,0 7,6 18,8-11,3 23,7 8,7 14,9 Virksomheters over/underskudd 11,1 19,0-7,9 11,1 19,0-7,9 10,3 23,7-13,4 Bundne driftsfond 22,1 11,6 10,5 0,1 3,0-3,0 7,2 92,7-85,5 Likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Resultat fra tidligere år 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 40,1-40,1 Årets resultat 0,0 100,3-100,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum interne finanstrans. 53,8 149,4-95,5 30,2 40,9-10,7 56,6 165,2-108,6 Note Avskrivninger 68,4 68,4 0,0 0,0 0,0 0,0 52,9 52,9 0,0 *De tidligere kommunedelene er omorganisert til en seksjon fra 01.01.02. Regnskapstall for 2001 oppgis derfor i en samlesum som omfatter sum utgifter og inntekter for de tidligere kommunedelene. Frie inntekter I henhold til signaler i revidert nasjonalbudsjett, ble skatteinntektene oppjustert med 20,0 millioner kroner da Kommunestyret behandlet tertialrapporten. Utover høsten viste imidlertid utviklingen at kommunen ikke ville nå denne inntektsøkningen og resultatet ble en skattesvikt på 22,2 millioner kroner. Svikten skyldes i hovedsak endrede fordelingstall i forhold til staten for ligningsoppgjøret 2001 og underskudd på marginoppgjøret også for 2001. Endret fordelingstall betyr at staten skulle ha en større andel av skatteinntektene for 2001, og dette blir korrigert i det etterfølgende året. Underskudd på marginavsetningen innebærer at skatteyterne i kommunen får tilbake mer skatt enn det som innbetales i restskatt. I forhold til 2001 er skatteveksten på drøye 5,4 prosent. Rammetilskuddet i oversikten ovenfor består av rammetilskudd (utgiftsutjevning, inntektsutjevning og skjønnstilskudd) og merverdiavgiftskompensasjon. I sum gir disse en Side 9

merinntekt på 9,0 millioner kroner. Rammetilskuddet har en vekst på 12,4 prosent i forhold til 2001. Veksten skyldes blant annet at tidligere øremerket tilskudd (handlingsplan for eldre med 58,6 millioner kroner) ble innlemmet i rammetilskuddet og noe økt inntektsutjevning. Gjennom revidert nasjonalbudsjett fikk kommunen en merinntekt på 10,5 millioner kroner. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet følger skatteinngangen i forhold til landssnittet per innbygger. Denne delen av rammetilskuddet har gitt en merinntekt i forhold til budsjettet på 4,8 millioner kroner. Gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger i landet er 15 990 kroner mens Fredrikstad kommune har skatt per innbygger på 14 263 kroner (89,2 prosent av landssnittet). I forhold til budsjettet på 27,0 millioner kroner, har merverdiavgiftskompensasjonen gitt en merinntekt på 4,2 millioner kroner. Budsjettposten ble oppjustert med 12,0 millioner kroner i tertialrapporten. Merinntektene henger sammen med den store byggeaktiviteten i kommunen. Finans poster Finanspostene viser samlet sett et negativt avvik på 5,1 millioner kroner i forhold til budsjett. For ytterligere kommentarer og resultater, viser rådmannen til eget kapittel bak i årsrapporten. Gjennom tidligere kommunestyrevedtak er det forutsatt at deler av renteinntektene skal : prisjustere ubundet investeringsfond (etter kapitaluttak fra Fredrikstad Energi as) for å opprettholde realverdien - beregnet til 4,8 millioner kroner. Fondet har en saldo på 228,4 millioner kroner. avsettes til næringsformål med 0,7 millioner kroner. På grunn av strykninger i forbindelse med underskuddet er disse avsetningene tilbakeført og rapporteres som en del av renteinntektene. Kommunal Landspensjonskasse Den generelle utviklingen i finansmarkedene er kommentert under omtale av kommunens finansposter. Denne utviklingen kombinert med et relativt dyrt lønnsoppgjør medførte at KLP, måtte øke pensjonspremien for å dekke sine kostnader og for å kunne ivareta forpliktelsene i selskapet. Finansavkastningen til KLP er ikke tilstrekkelig til å dekke utgiftene ved lønnsoppgjøret og kostnadene falt i sin helhet på kommunene. Fredrikstad kommune fikk dermed en tilleggsregning på nesten 71,0 millioner kroner. Inkludert arbeidsgiveravgift er kostnaden på 81,0 millioner kroner. Endringer i regnskapsforskriftene (kommenteres nedenfor) innebærer at dette ikke blir en kostnad som belastes i sin helhet i 2002, men likviditetsmessig ble det en stor belastning. I det opprinnelige budsjettet, var det forutsatt en økning i pensjonsutgiftene på 16,0 millioner kroner eller 2 prosent i forhold 2001. På nyåret fikk kommunen signaler om ytterligere økning i pensjonskostnadene og i forbindelse med tertialrapporten ble det satt av 22,2 millioner kroner for å dekke forventede økte premiekostnader. Utover forsommeren kom det melding fra KLP om en reguleringspremie på 71,0 millioner kroner pluss arbeidsgiveravgift. Kommunal- og regionaldepartementet har fastsatt nye regler for dekning av pensjonsutgifter, Disse reglene er detaljert omtalt i notene til regnskapet og omfatter både resultatføring og balanseføring. Sistnevnte kommenteres i forbindelse med balansen. Hensikten med de nye reglene er at regnskapet skal vise et jevnere forløp av pensjonsutgiftene enn det som direkte følger av lønnsoppgjør og G-vekst. "Normalutgift" skal belastes det enkelte år, og det åpnes for at premieavviket (avviket mellom ekstra kostnad og "normalpremie") enten kan utgiftsføres det påfølgende år eller fordeles over 15 år. For Fredrikstad kommune innebærer dette at 48,8 millioner kroner (inkludert arbeidsgiveravgift) av tilleggskostnaden, ble inntektsført i 2002 regnskapet og utsettes enten til 2003 eller fordeles Side 10

over 15 år. Ut fra kommunens økonomiske situasjon og utfordringer i kommende handlingsplanperiode, vil rådmannen anbefale at premieavviket for 2002 utgiftsføres over 15 år. Drift Regnskapet legges fram med et underskudd på 100,3 millioner kroner etter forskriftsmessige strykninger for å redusere framførbart underskudd. Når kommuneregnskapet går med underskudd, sier regnskapsforskriftene at dette skal reduseres så mye som mulig ved å: stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer som kommunestyret har vedtatt. stryke eventuelle avsetninger til fond når disse er forutsatt å være finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. stryke budsjettert inndekking av tidligere års regnskapsmessig merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. Før disse disposisjonene er gjennomført viser regnskapet et underskudd på 109,7 millioner kroner. Under omtale av finanspostene framkommer det at budsjetterte avsetninger til styrking av investeringsfond med 4,8 millioner kroner og avsetning til næringsfond på 0,7 millioner kroner allerede er strøket. I tillegg stryker rådmannen slik forskriftene krever diverse avsetninger til disposisjonsfond som utgjør 3,9 millioner kroner: Tabell 4 Avsetninger til disposisjonsfond som strykes Valg 845 584,00 Bevilgning utvikling av lokalmiljø 600 000,00 Flyktningmidler 1 681 512,47 Borge bygdebok 590,00 Fredrikstad byhistorie 15 492,00 Kråkerøy bygdebok 4 830,00 Onsøy bygdebok 11 160,00 Årbok Minde Alv 24 815,00 Miljøfond 700 000,00 Sum avsetninger strøket 3 883 983,47 I tillegg til dette krever forskriftene at saldo på disposisjonsfond som ikke er budsjettert brukt i 2003, skal inntektsføres i regnskapet for å redusere opparbeidet underskudd. I sum utgjør dette 18,9 millioner kroner og drøftes nærmere i saken som følger årsrapporten/regnskapet. Kommunens interne økonomireglement fastsetter regler for virksomhetenes disponering av overskudd og inndekking av underskudd. I grove trekk innebærer reglementet at overskudd kan brukes til drift/finansiering av investeringer og at underskudd skal dekkes inn innen tre år. Ved utløpet av 2002 har 54 virksomheter et opparbeidet overskudd på 31,8 millioner kroner, mens 71 virksomheter har tilsvarende 155,8 millioner kroner i underskudd. Over- og underskuddsmodellen er basert på at bruk av overskudd finansieres med inndekking av underskudd og/eller bruk av fond som er avsatt til formålet. Den økonomiske situasjonen innebærer at det ikke lenger er tilgjengelige disposisjonsfond slik at bruk av overskudd må tilpasses en realistisk underskuddsinndekking. I 2002 er det inndekket underskudd med 11,1 millioner kroner og brukt overskudd med 19,0 millioner kroner. Grunnet kommunens vanskelige økonomiske situasjon, vil rådmannen forslå at bruk av overskudd fryses med noen unntak og at realismen i en del av underskuddsinndekkingen vurderes kritisk. I kommunestyresaken som følger årsrapporten og regnskapet, vil dette drøftes nærmere med konkrete forslag til bruk av overskudd, avskriving av underskudd og reduksjon av overskudd i Sentraladministrasjonen. Avskriving av underskudd vil gjelde deler av underskuddet for barnevern, sosial, omsorg og kinoen. Opparbeidet overskudd kan benyttes til inndekking av underskudd i 2002 regnskapet. Side 11

Status fond Tabell 5 Fond Tall i tusen kroner 01.01.02 Netto endring 31.12.02 Disposisjonsfond 55 374-23 737 31 637 Bundne driftsfond 64 321 10 524 74 845 Ubundne investeringsfond 489 993-30 829 459 164 Bundne investeringsfond 95 953-4 601 91 352 705 641-59 154 646 487 Disposisjonsfond består av en lang rekke forskjellige fond. Kommunen har et fritt fond til disposisjon (inntektsregulerende fond), mens de resterende er internt bundet opp i forhold til forskjellige tiltak. I budsjettet for 2002 var det forutsatt å bruke 15,8 millioner kroner av fritt disposisjonsfond for å saldere budsjettet. For å redusere underskuddet, må det resterende av fondet som ikke er budsjettert brukt i 2003 inntektsføres i 2003. Etter dette står det igjen 4,4 millioner kroner på disposisjonsfond. Restfondet er imidlertid bundet opp i forhold til finansiering av investeringsregnskapet og vil bli inntektsført fortløpende når prosjektene avsluttes av Kommunestyret. Følgende oversikt oppsummerer dette: Saldo per 31.12.02 31 637 Inntektsføres 2003-18 934 Budsjettert bruk i 2003-8 254 Restsaldo (til inv.regnskap) 4 449 Bundne driftsfond kommer fra avsetninger i driftsregnskapet som ikke står til fri disposisjon, siden disse fondene er øremerket bestemte formål. Dette er blant annet avdragsfond i sammenheng med avdragsfrie lån som vil bli benyttet i 2003 og fond i forhold til vann, avløp, renovasjon og feier. I forbindelse med etableringen av FREVAR KF, har selskapet tilbakebetalt innbetalt egenkapital fra de tidligere eierkommunene (før kommune-sammenslutningen) med 10,2 millioner kroner. Dette er avsatt på bundet driftsfond og benyttes til driftsformål innenfor var-sektoren. Ubundne investeringsfond kan disponeres av Kommunestyret til finansiering av investeringer. Av større ubundne investeringsfond kan nevnes avsetningen etter kapitaluttaket i Fredrikstad Energi AS som utgjør 228,4 millioner kroner. Kommunestyret har forutsatt at fondet skal prisjusteres og at avkastning utover dette skal benyttes i driften. På grunn av årets underskudd er ikke realverdien på fondet justert. I forhold til kommunal medvirkning i kulturprosjekter i Kulturbyen og Lykkebergkvartalet, er det avsatt 55,0 millioner kroner på frie investeringsfond. Næringsfondet er på 10,0 millioner kroner og avkastningen skal finansiere næringsutvikling i kommunen. Avsetningen for 2002 er strøket grunnet underskuddet. Ovennevnte fond er disponert av kommunestyret til diverse formål, men i tillegg har kommunen et fritt disponibelt investeringsfond. Av dette fondet, har kommunestyret tidligere lånt 29,9 millioner kroner i påvente av salgsinntekter fra salg av kommunale bygg/eiendommer og sluttfinansiering av rådhus/kino. I henhold til regnskapsforskriftene skal investeringsregnskapet avsluttes formelt i balanse. Likviditetsreserven er belastet med 19,1 millioner kroner utover bevilget ramme og må midlertidig finansieres i regnskapsavslutningen. Dette er en sum av anlegg som ikke er avsluttet og vil bli lagt fram til politisk behandling med forslag til sluttfinansiering når de er klare for dette. Det bør ikke bety at anleggene legges fram med overskridelser. Rådmannen foreslår derfor en midlertidig finansiering over det frie investeringsfondet og at fondet tilsvarende styrkes etter hvert som anleggene avsluttes. Etter denne bruken av det frie investeringsfondet, er disponibel saldo 2,0 millioner kroner før det styrkes med salgsinntekter og avslutning av investeringssaker. Side 12

På ubundne investeringsfond er det avsatt inntekter fra salg av 3 borettslagsleiligheter, grafikktrienalebygget, Lilleng gård og Kråkerøy senter. Avslutning av anlegget i forhold til grafikktrienalen kommer som egen sak til Kommunestyret når den er klar. Netto inntekt fra øvrige salg vil bli forslått tilbakeført fritt investeringsfond. Disse salgsinntektene utgjør i sum 12,5 millioner kroner. Når kapitalinntekter mottatt fra eksterne parter til bestemte formål ikke benyttes i det året de bevilges, avsettes restbeløpet på bundet investeringsfond. Dette kan gjelde øremerkede investeringstilskudd, fond i forbindelse med etableringslånordningen og frikjøp parkering. Revisjonsrapport VAR - gebyrer Østfold kommunerevisjon har utarbeidet en rapport med en del forbedringspunkter i forhold til selvkostberegninger for vann-, avløps-, renovasjons- og feieravgiftene. Rådmannen vil arbeide med dette i 2003 slik at revisjonens bemerkninger innarbeides i kommunens rutiner for beregning av avgiftene. Hovedoversikt investeringer Tabell 6 Investeringer Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Regnskap 2002 2002 2001 Administrasjon og fellesutgifter 66 199 28 779 183 824 Oppveksttjenester 169 491 116 462 123 757 Omsorgstjenester 118 609 147 413 132 291 Helse- og sosiale tjenester 7 213 9 490 1 499 Næring og sysselsetting 7 452 7 763 8 903 Plan og miljø 5 338 4 498 4 703 Kultur 24 928 22 940 32 374 Kirke 7 300 7 200 6 873 Vann, avløp og renovasjon 62 706 42 670 112 652 Samferdsel og andre tekniske tjenester 66 557 56 696 65 134 Sum investeringsutgifter 535 794 443 910 672 010 Låneavdrag på utlån (ekstraordinært) 6 580 4 400 - Utlån, kjøp av aksjer og andeler 32 875 938 29 421 Avsatt til disposisjonsfond - - - ubundne kapitalfond 37 604 38 696 61 019 bundne kapitalfond 21 879 519 23 954 Styrking av likviditetsreserven 266 976-122 559 Sum finansieringsbehov 901 708 488 462 908 962 Overføring fra årets driftsregnskap 16 128 11 437 15 468 Tilskudd og refusjoner 38 987 4 569 54 808 Salg av fast eiendom 42 417 45 000 22 659 Andre inntekter 9 488 9 700 8 597 Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer 21 893 6 480 14 086 og andeler Bruk av disposisjonsfond 1 851 2 921 4 362 ubundne kapitalfond 68 434 31 385 268 818 bundne kapitalfond 26 479 5 810 7 418 Bruk av likviditetsreserven 35 447 750 68 319 Bruk av lån 640 584 370 410 444 429 Sum finansiering 901 708 488 462 908 962 Hovedoversikten gir en oversikt over investeringsvolumet på de forskjellige tjeneste-områdene. Investeringsprosjekter føres fortløpende over flere år uavhengig av regnskapsavslutningen. Budsjettet viser vedtatt investeringsvolum med finansiering for det enkelte år, mens regnskapet viser bokførte utgifter og inntekter på de enkelte tjenesteområdene ved årets slutt. Regnskapet for de enkelte anleggene legges fram for kommunestyret når de er avsluttet. I det følgende omtales enkelte større anlegg. For mer detaljer vises det til årsrapport utarbeidet av Teknisk drift. Side 13

Investeringsbudsjettet er finansiert med i underkant av 200,0 millioner kroner mer i lån enn lånevolumet i 2001. Bruk av ubundne investeringsfond er redusert i 2002, og dette skyldes finansieringen av rådhus/kino i 2001 som hovedsakelig er finansiert med egenkapital. I 2002 er det solgt 79 tomter som har gitt en inntekt på 22,0 millioner kroner i tillegg til at det er innløst tomter for 2,3 millioner kroner. Disse inntektene finansierer blant annet opparbeiding av tomteområdene. Det er for øvrig inntektsført salg av kommunal eiendommer som står på ubundne fond i påvente av avslutning. Disse kan disponeres i 2003, og rådmannen vil foreslå at inntektene tilbakeføres fritt investeringsfond for å dekke tidligere midlertidig finansiering over fondet. Tabell 7 Salg av eiendom Salg av leiligheter : - Gudeberg borettslag 275 524 - Haugsten borettslag 536 549 - Rolvsøyvn. 373 375 000 Lilleng gård - netto 4 267 912 Kråkerøy senter - netto 7 055 849 Salgsinntekter i alt 12 510 834 Grafikktriennale bygget på Øra er også solgt med en foreløpig netto salgsinntekt (salgssum fratrukket kostnader ved salg) på 2,8 millioner kroner. Saken er ikke avsluttet, men eventuelle netto merinntekter bør gå til nedbetaling av lån i forhold til investeringer i bygget. Utbygging av Brygga sykehjem, Slevik sykehjem og Fredrikstad rehabiliteringssenter ble av økonomiske årsaker utsatt fra 2002 til 2003 og i HP 2003 2006 ble investeringene vedtatt strøket i handlingsplanperioden. Brygga og Slevik vurderes på nytt i slutten av HP-perioden. For øvrig ble investeringsvolumet redusert med 58,9 millioner kroner sist år. Følgende større byggeprosjekter ble ferdigstilt i 2002: Nytt rådhus / kino Kvernhuset ungdomsskole Kjølberg skole rehabilitering Rødsmyra skole - rehabilitering av eksisterende administrasjonsfløy Trosvik skole - nytt bygg Lisleby alle - et bofellesskap for utviklingshemmede med 5 boliger og personaldel, ble ferdigstilt juni 2002. I Opalveien er 4 omsorgsboliger bygget i forbindelse med eksisterende boliger for utviklingshemmede. Tilbygget ble ferdigstilt november 2002. På Habekk ble 6 omsorgsboliger for utviklingshemmede påbegynt i 2001 og ferdigstilt i januar 2002. I tilknytning til boligene har boveiledningstjenesten fått nye kontorlokaler. Torsnes sykehjem med 25 plasser ble ferdigstilt februar 2002. Solliheimen ble ferdigstilt i august 2002. Smedbakken sykehjem sto ferdig med 60 plasser i august 2002. På Glemmen sykehjem ble 14 nye plasser for demente og 11 somatiske tatt i bruk i august 2002. Bruket omsorgsboliger, 10 boliger for personer med psykisk lidelser ble tatt i bruk i mars 2002 (FOBBL prosjekt). Følgende anlegg er startet opp: Kjølberg øst - utbygging av 54 omsorgsboliger for eldre og 9 omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser, startet i 2002 og er beregnet ferdig høsten 2004. Falcheveien 36 på Hjørgunn - et bofellesskap for utviklingshemmede med 5 boliger og personaldel, hadde byggestart i 2002 og er planlagt ferdig mai 2003. Side 14

Noen byggeprosjekter, omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser, startet ikke opp i 2002 fordi prosjektene ikke hadde mottatt tilsagn om oppstartingstilskudd. Det gjelder Glemmengata 9 med 8 boliger, Nabbetorpveien 147 med 4 boliger og Torpedalsveien med 7 boliger. Glemmengata 9 og Nabbetorpveien 147 fikk ved nyttår tilskudd og det er planlagt byggestart i 2003. Innenfor vann og avløp er blant annet følgende anlegg i gang: Ringledning Kråkerøy, vann Avløp Ilabakken Færgeportgaten, VA sanering Pumpestasjoner Krokmyr Dale Nordre Rolvsøy, Solli, vann og avløp Labråten, sanering vann Ringledning Åledalen, vann Kvernhuset ungdomsskole G/S vei, aksjon skolevei Gågate Rådhuset Bro Kråkerøy, G/S vei, NB annen byggherre Engelsvikenveien, G/S vei, aksjon skolevei Strakstiltak sentrum Domkirkeparken Lekeplasser Innenfor natur kan nevnes opparbeidelse av Rådhusparken med utbedring av veier og ny utebelysning. Ny park ble anlagt ved rådhuset og på kollen bak rådhuset mot Skjæringa. Hovedelementer er åpen park med store trær, stier, belysning og mange kunstverk. En del mindre arbeider gjenstår og vil bli utført i 2003. Entreprenør har vedlikehold i 2003. På Lunde på Kråkerøy ble det opparbeidet en helt ny park like ved skolen. I parken ble det opparbeidet et steinhuggermonument. I 2002 ble 8 lekeplasser rehabilitert og ytterligere en plass ble påbegynt. Av plasser som ble restaurert kan nevnes Gluppehavna, Knipleparken, Fredriksvei og Halvorsvei. Arbeidet avsluttes i 2003 siden det ikke lenger er investeringsmidler til disposisjon. For 2002 ble det bevilget 9,0 millioner kroner til asfalteringsanlegg. Det er reasfaltert 4 715 meter veier, 550 meter grusveier, 2 462 meter gang/sykkelveier 697 meter fortau. Fokus har spesielt vært rettet mot gang-, sykkelveier og fortau. I forhold til det planlagte asfalt-programmet er det en del veistrekninger som ikke ble asfaltert. Årsaken er at andre aktører må gjennomføre tiltak i de samme veiene før kommunen kan asfaltere. Disse veiene er overført til asfaltprogrammet for 2003 og planperioden 2003-2005. Følgende større jobber er utført vedrørende brannsikring: Kongstenhallen, St.Croix- huset, Blomsterøyhallen, Gaustadhallen, Rolvsøyhallen, Hovedbiblioteket og Emil Mørchs Minne. Fasaderenovering av biblioteket er påbegynt og vil bli ferdig utført i løpet av 2003. Det var nødvendig å renovere noe mer enn budsjettert for å få en naturlig avslutning på arbeidene ved årets slutt. Dette fører til at det blir noe mindre flate å renovere i 2003. Videre dukket det opp noe uforutsett med skader på takrenner/nedløp og vinduer. Overskridelsen vil bli dekket opp av nye bevilgninger for 2003. Side 15

Balanse Tabell 8 Balansen Regnskap 2002 Regnskap 2001 EIENDELER Anleggsmidler 4 710 597 277,59 2 581 712 966,45 Herav: Faste eiendommer og anlegg 2 730 900 584,76 2 185 550 229,20 Utstyr, maskiner og transportmidler 142 205 779,00 128 666 693,00 Utlån 145 408 066,96 134 342 781,38 Aksjer og andeler * 1 692 082 846,87 133 153 262,87 Omløpsmidler 886 280 911,87 734 643 574,07 Herav: Kortsiktige fordringer * 196 481 659,66 97 916 002,12 Aksjer og andeler 40 641 804,84 42 321 896,63 Sertifikater 66 002 702,67 17 360 983,17 Obligasjoner 391 514 258,11 380 090 297,18 Kasse, postgiro, bankinnskudd 191 640 486,59 196 954 394,97 SUM EIENDELER 5 596 878 189,46 3 316 356 540,52 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 1 188 667 481,71 1 412 546 991,79 Herav: Disposisjonsfond 31 636 843,06 55 373 560,57 Bundne driftsfond 74 844 608,65 64 320 934,27 Ubundne investeringsfond 459 163 682,58 489 993 412,30 Bundne investeringsfond 91 352 288,92 95 953 048,60 Regnskapsmessig mindreforbruk - - Regnskapsmessig merforbruk -100 304 841,78 - Likviditetsreserve -86 464 860,51-317 993 279,50 Kapitalkonto 718 439 760,79 1 024 899 315,55 Langsiktig gjeld 4 057 075 939,00 1 557 694 928,00 Herav: Ihendehaverobligasjonslån 642 410 000,00 649 720 000,00 Sertifikatlån Andre lån * 3 414 665 939,00 907 974 928,00 Kortsiktig gjeld 351 134 768,75 346 114 620,73 Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld 351 134 768,75 346 114 620,73 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 5 596 878 189,46 3 316 356 540,52 * Nye forskrifter for føring av pensjonsutgifter - se teksten nedenfor. Balansen viser relativt store endringer fra 2001 til 2002. Dette skyldes en blanding av verdijusteringer, byggeaktivitet og nye regnskapsforskrifter. For detaljer i forhold til balanseverdier vises det til regnskap med noter og regnskapsansvarliges redegjørelse. Verdien på ubebygde tomter har ikke vært justert siden 1995 og tomteverdiene er oppjustert fra 142,9 millioner kroner til 294,1 millioner kroner. For øvrig er alle nye bygg aktivert i balansen samtidig som gjeldsandelen øker. Det samme gjelder større anskaffelser av inventar og utstyr i byggene. Når det gjelder utstående kommunale krav er restansene i prosent av omsetningen redusert fra 4,0 prosent til 3,3 prosent. De største justeringene i balansen skyldes de nye regnskapsforskriftene for føring av pensjonskostnader. Til og med 2001 har kommunene utgiftsført årets pensjonspremie. Pensjonsmidler og -forpliktelser har ikke vært ført i balansen. Etter de nye reglene skal Side 16

kommunene regnskapsføre brutto pensjonsmidler og -forpliktelser i balansen. Pensjonspremien skal fortsatt utgiftsføres, men det skal i tillegg beregnes en netto pensjonspremie. Når denne overstiger netto pensjonskostnader skal premieavviket inntektsføres og føres i balansen som kortsiktig fordring. Netto betyr dette at årets pensjonskostnad reduseres tilsvarende. Denne kan utgiftsføres i 2003 eller fordeles over 15 år. I balansen er det i henhold til reglene ført pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler på drøye 1,6 milliarder kroner. Dette øker tilsvarende balanseverdiene for aksjer og andeler og andre lån. Kortsiktige fordringer er økt med inntektsført premieavvik i forhold til KLP med 48,8 millioner kroner. Følgende oversikt viser dette : Pensjonsmidler 1 562 161 026,0 Aksjer og eiendeler 129 921 820,0 Pensjonsforpliktelser 1 909 043 489,0 Gjeldsbrevlån 1 505 622 450,0 Bruk av likviditetsreserven er redusert på grunn av økt låneopptak. Side 17

PERSONALINNSATS Personalressurser brukt Tabell 9 Personalressurser Seksjoner /etater Årsverk 1) Lønnskostnader (1000 kr) 2) 2001 2002 2001 2002 Sentraladministrasjonen 178,3 178,9 70 828 79 548 Kulturseksjonen 3) 123,5 120,5 40 982 42 928 Plan- og miljøseksjonen 84,7 80,3 32 488 31 526 Teknisk drift 273,1 351,1 97 743 130 375 FREVAR KF 4) 70,0.. 28 622.. Omsorg og oppvekst 3 096,4 3 097,8 3) 1 159 313 1 196 147 Herav: Barnehageetaten. 294,5. 86 418 Skoleetaten. 1 117,4. 411 380 Familieetaten. 241,4. 106 968 Sosialetaten. 194,0. 71 530 Omsorgsetaten. 1 194,2. 495 797 Fellestjenester. 56,3. 24 056 I alt 3) 3 826,0 3 828,5 1 429 976 1 480 524 Note: 1) Brukte årsverk er et gjennomsnitt av 1., 2. og 3. tertial, og innbefatter ikke folkevalgte, lærlinger, ansatte på timelønn, på omsorgslønn, i permisjon uten lønn og på driftstilskudd. 2) Kolonne for lønnskostnader viser kommunens totale utgifter til lønn for å kunne gi sitt tjenestetilbud fratrukket sykelønnsrefusjoner. Dette inkluderer også lønnskostnader til politikere og omsorgslønn i eget hjem, til timelønnede, overtid osv. 3) Tallet er endret fra 2001. 4) FREVAR KF ble kommunalt foretak i 2002 og direkte underlagt kommunestyret. Teknisk Drift har en økning på 78 årsverk som har sammenheng med overflytting av folk fra tidligere kommunedel Kråkerøy og Sentrum i forbindelse med opprettelse av virksomhet Bygg og Eiendom. Årsverk for Omsorg og oppvekst viser minimal endring, og det betyr at økningen tilsvarer omtrent flyttingen av årsverk til Teknisk drift. Økningen skyldes blant annet høyt aktivitetsnivå og flere brukere på områder som for eksempel barnehage, PPT og boveiledningstjenesten. I 2001 hadde Servicetorget personalutgifter for kun fire måneder, mens det er full årseffekt for 2002. Årsverkene som er gjennomsnitt av alle tertialene inkluderer alle årsverkene for servicetorget begge år, mens det bare er med lønnskostnader for fire måneder i 2001. Det er på et sentralt ansvar ført 63,8 millioner kroner knyttet til ekstraregning fra KLP. Dette kommer i tillegg til lønnskostnadene i tabellen. Side 18

Overtid Tabell 10 Overtid Seksjoner/ Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i Etater 2001 2002 2001 2002 antall timer i % Sentraladministrasjonen 1 064 385 1 443 938 4 043 5 346 32 Kultur 717 523 633 000 3 791 3 073-19 Plan- og miljø 941 013 646 024 3 675 2 492-32 Teknisk drift 3 552 266 3 658 489 3) 16 117 3) 15 976 0 FREVAR KF 2) 2 220 052.. 8 468.... Omsorg og oppvekst 11 697 077 10 629 164 60 990 52 230-14 Herav: Barnehageetaten. 581 835. 5 109 Skoleetaten. 1 928 843. 6 848 Familieetaten. 933 978. 3 592 Sosialetaten. 286 607. 1 341 Omsorgsetaten. 6 384 278. 33 500 Fellestjenester. 513 623. 1 839 I alt 20 192 316 17 010 615 97 084 79 116 4) -11 Note: 1) Kronebeløpet er eksklusive feriepenger. 2) FREVAR ble kommunalt foretak i 2002, og holdes utenfor beregning av endring i antall timer i prosent. 3) Teknisk drift, Brann: Utrykning er ikke inkludert i tallene og utgjør 2 980 000 kroner og 6 772 timer. Overtid i Fredrikstad kommune er redusert med i alt 11 prosent. Dette er en positiv utvikling. Reduksjonen er gjennomgående i seksjonene med unntak av sentraladministrasjonen som har en økning på 32 prosent. Dette skyldes i hovedsak IT som har hatt et stort overtidsforbruk i forbindelse med omorganisering av kommunen og innflytting i rådhuset. Sykefravær Tabell 11 Sykefravær Prosent Seksjoner/ Etater 2001 2002 Sentraladministrasjonen. 7,2 Kulturseksjonen. 6,7 Plan- og miljøseksjonen. 5,6 Teknisk drift. 8,2 FREVAR KF 1).... Omsorg og oppvekst. 10,3 Herav: Barnehageetaten. 12,0 Skoleetaten. 7,5 Familieetaten. 6,4 Sosialetaten. 9,7 Omsorgsetaten. 13,0 Fellestjenester. 5,6 Gjennomsnittlig sykefravær 2) 9,8 10,1 Note 1) FREVAR ble kommunalt foretak i 2002. 2) Sykefravær ble kun rapportert samlet for kommunen i 2001. Sykefraværet er stigende i Fredrikstad kommune. Det er vanskelig å si noe om årsaksforholdene til dette fordi kommunen er i stadig omorganisering, noe som medfører store vanskeligheter med å kjøre ut pålitelige rapporter. For å få redusert sykefraværet har kommunen signert samarbeidsavtale med Trygdeetaten i 2002, med fokus på et mer inkluderende arbeidsliv og et bedre arbeidsmiljø for å nå målet om en reduksjon i fraværet på 20 prosent innen 2005. Side 19

BRUTTO DRIFTSUTGIFTER PÅ KOSTRA-FUNKSJONER Oversikten nedfor viser kommunens brutto driftsutgifter på utvalgte KOSTRA-funksjoner innenfor de ulike tjenesteområdene. KOSTRA (KOmmune STat RApportering) er kommunenes offisielle rapportering til staten Det inkluderer utgifter både til tjenesteproduksjon og drift av lokaler. Tallene er for hele kommunen og er uavhengig av hvilken seksjon som har utgiftene. Brutto driftsutgifter skal gi et uttrykk for kommunens samlede utgifter innenfor de ulike funksjonene som grunnlag for beregning av produktivitetsindikatorer. De viser kommunens totale utgifter til tjenestetilbudet uavhengig om tjenesten produseres av kommunen selv eller om den kjøpes av eksterne. Funksjoner beskriver hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til. Tabell 12 Brutto driftsutgifter per funksjon Tall i tusen kroner 2001 2002 Endring 2001-2002 Administrasjon (funksjon 120) 152 035 156 355 2,8 % Kulturaktiviteter (funksjon 365, 370, 373, 377, 380,383, 385) 100 146 109 400 9,2 % Fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 300) 16 575 18 777 13,3 % Vann, avløp og renovasjon (funksjon 340, 345, 350, 353, 354, 355, 357) 137 658 143 274 4,1 % Oppvekst - barnehage (funksjon 201, 211 og 221) 125 487 149 647 19,3 % - grunnskole (funksjon 202, 214 og 222) 457 431 486 620 6,4 % - skolefritidsordningen (funksjon 215) 29 849 33 332 11,7 % Familie - helse (funksjon 232, 233 og 241) 84 709 88 548 4,5 % - barnevern (funksjon 244, 251 og 252) 65 523 76 253 16,4 % - fritidstilbud (funksjon 231) 10 118 11 076 9,5 % Sosial - råd og veiledning (funksjon 242) 37 054 41 768 12,7 % - rus (funksjon 243) 11 813 12 135 2,7 % - økonomisk sosialhjelp (funksjon 281) 95 314 112 253 17,8 % Omsorg - aktivisering av eldre og funksjonshemmede (funksjon 234) 37 957 42 329 11,5 % - institusjonsomsorg (funksjon 253 og 261) 270 286 304 177 12,5 % - hjemmetjenester inklusiv boveiledning (funksjon 254) 282 320 319 752 13,3 % herav boveiledning 87 941 104 715 19,1 % Note: Beregningene er basert på Kostras definisjon av brutto driftsutgifter. Noe av økningen fra 2001 til 2002 på alle områdene kan forklares med endring av posteringsprinsipp i regnskapet. Utgifter til lærlinger, sentralt organiserte kurs og servicetorg er for 2002 fordelt til riktige funksjoner i tråd med forskriftene. For 2001 ble disse utgiftene ført under egne tjenester som tilhørte funksjonene 120 administrasjon og 180 diverse fellestjenester. Samtidig er ekstraregning til KLP fordelt på riktige funksjoner. Kommunen hadde også i 2001 en slik ekstraregning, men den var på et lavere beløp. Det er vekst i forsikrings- og strømutgifter. Side 20

GJENNOMGÅENDE OPPGAVER MILJØ Rapportering på måloppnåelse Mål/tiltak Delta i Fredrikstad Miljøforums LA 21 arbeid. Fra 2002 legges det økt vekt på å støtte partene i konkretiserings- og operasjonaliseringsfasen. Kommentarer til måloppnåelse Kommunen har deltatt på alle Fredrikstad miljøforums møter og har innehatt sekretærfunksjonen. Egne internettsider er utviklet og lagt ut. Disse inneholder både informasjon om miljøarbeidet, linker og nyttige idèer. Utvikle materiell som befolkningen kan bruke når de selv vil ta miljøansvar og stimulere næringslivet og husholdningene til det samme. Det har vært fast miljøside i Plankebæreren og artikler i media. Samarbeid med Miljøheimevernet om konkrete tiltak. Informasjon om energibruk. Partssamarbeidet i kommuneplanprosessen ble i 2002 et viktig og vellykket arbeid i denne sammenheng. Samarbeidet med næringslivet skal styrkes blant annet gjennom konseptet Miljøfyrtårn og etablering av kontaktforum. Sertifisering av 10 bedrifter skal gjennomføres i 2002, og ytterligere 10 bedrifter i 2003 etter Miljøfyrtårnkonseptet. Fredrikstad kommune skal fortsette med et aktivt feie for egen dør -arbeid og stimulere næringslivet og husholdningene til det samme. Bl.a. ved grønt virksomhetskonsept, innføring av miljøvurdering i all saksbehandling og vektlegging av miljøhensyn ved fellesinnkjøp. Der det er økonomisk forsvarlig utifra en årskostnadsberegning, skal alle kommunale nybygg bygges med vannbåren varmesystem og varmepumpe. Arbeide for økt bruk av gang/sykkel som transportmiddel, spesielt til/fra skole og fritidstilbud. Utvikling av et bedre kollektivtilbud og flere kollektivreisende. Redusere støy- og luftforurensningen fra vegtrafikken. Blant annet ved hjelp av ENSIS (system for beregning og overvåkning av miljøforhold) skal det gjennomføres beregninger for støy og luftforurensninger langs de mest trafikkerte kommunale veiene. Øra miljøutvalg og Industriell økologisprosjektet på Øra. To nye miljøfyrtårn og samarbeid med de som er sertifisert. To nye bedrifter er sertifisert. Tre virksomheter i kommunen er igangsatt. Tre virksomheter inkl. rådhuset startet prosessen i 2002. Grønne virksomhetskonsepter brukes av virksomhetene. HMS har økt fokus på ytre miljø. Klima- og energiplan er vedtatt. Fokusering på bærekraft og partssamarbeid i kommuneplanprosessen. Dokumentasjon av miljøforhold ved produkter og en dokumentasjon av materialretur i fokus. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle ut i fra årskostnader og Fredrikstad kommunes miljøpolitikk. Det er ikke gjennomført tellinger pga manglende kapasitet. Arbeidet med en prosjektplan for utarbeidelse av handlingsplan for økt bruk av sykkel er igangsatt. Pendelrutene mellom Sarpsborg og Fredrikstad er opprettholdt. For øvrig ingen nye tiltak gjennomført. Det arbeides med å få en prioritering av kollektivtrafikk i Simo-krysset. Støymålinger er gjennomført som grunnlag for vurdering av støytiltak. Beregninger av luftforurensninger utført ved bruk av dataverktøyet ENSIS. Støyberegninger er igangsatt og sluttføres innen 01.04.03. Side 21