Lærande nettverk Å leie og utvikle lærande nettverk - dei gode grepa

Like dokumenter
Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd

Lærande nettverk - ei metode for utvikling av barnehagesektoren

Lærande nettverk - som metode for barnehage-, skule- og kompetanseutvikling

Skule og barnehageutvikling i Sogn regionråd

Skule- og barnehageutvikling i Sogn regionråd Satsing på betra psykisk helse

Lærande nettverk som arbeidsmetode

Status System for styrka læring

FORMÅL/MÅL. Barnehagane skal bli lærande barnehagar Alle tilsette skal merke utv.arbeidet. Sogn regionråd

Sogn regionråd, Lærdal

Frå Sats på skulen snu Sogn til System for styrka læring

Psykologisk førstehjelp i skulen

Delta på møte i kommunane. Planleggje og gjennomføre møte. Delta i arbeidsgruppa for rektorane og styrarane. Planleggje og gjennomføre rektornettverka

Sogn regionråd vedtok i møtet partnarskapsavtale for styrka psykisk helse i barnehagar og skular i Sogn.

Psykologisk førstehjelp i skulen

Presentasjon for Nord Gudbrandsdalen, 31. oktober 2011

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kviknes Hotel, Balestrand Møtedato: Tid: A.

Evaluering fagnettverksansvarlege barnehage, region Sogn. 18.april 2018

Frå Sats på skulen snu Sogn til System for styrka læring

Om lærande nettverk. Korleis organisere/bruke lærande nettverk. som metode i eigen organisasjon, evt. i samarbeid med andre skular?

Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst

Rådmannsutvalet Førde

Entreprenørskap som filosofi og ledelsesstrategi

Å byggje utviklingskompetanse for framtidas barnehage. Erfaringar frå prosjektet «barnehagen som lærande organisasjon» Aud Marie Stundal 12.

Arbeid for eit godt psykososialt miljø i barnehagar og skular Sogn våren Oppvekst og utdanningsmøte Skei

Overordna programplan for System for styrka læring

Pedagogisk plattform

Sogn regionråd. Til kommunane i Sogn regionråd. Overordna programplan for System for styrka læring - oversending for handsaming i kommunane

Vidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Presentasjon for Distriktssenteret, Sogndal 3. mars 2011

Utviklingsplan

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

VFL Lom kommune. Vart kasta inn i prosjektet, lita tid til planlegging derfor litt tilfeldig organisering og val av kompetansemiljø.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin

PPT no og i framtida.

Referat frå møte

SAMARBEID HEIM OG SKULE

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Dagsorden

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Ungdomstrinnsatsinga

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule

Leseglede saman for betre lesing i alle fag

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: /12 Sogn regionråd Saksframlegg

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

Plan for overgangar. for barn og unge

Arbeidstidsordning - lærere

Dato: Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/ Kopi:

INTERNASJONAL STRATEGI

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Velkomen til dykk alle!

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

PPT-organisering i Sogn Oppsummering og tilråding frå prosjektleiar

«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag»

Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Eit lærande utdanningssystem?

Status og oppgåver for Sogn regionråd

KOMPETANSEKATALOG del I 2000 / 2001

Erfaringsdeling

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

Tverrfagleg og heilskapleg arbeid

Gjesdal kommune ROBUST- meir eller mindre. Rådmannsrefleksjonar frå glastaket

Dialogmøte Hafs. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Utviklingsplan for Pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring

Innlending til fagdag 10 oktober 2016.

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Pedagogiske rom UTVIKLINGSPLAN Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

SOGN driftig raus ekte

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Dagsorden

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

CP IT-COMENIUS-C3PP

ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

«Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen. AGP-konferansen Molde,

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: B20 &40 Arkivsaksnr.: 14/248-18

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: Fra: Britt Vikane Referanse: 15/ Kopi:

PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ

Medie og informasjonsplan. Utarbeidd januar 2016 av TIBE Samfunn as i tett samspel med Fylkesmannen Møre og Romsdal

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

Transkript:

Lærande nettverk Å leie og utvikle lærande nettverk - dei gode grepa UDIR, Gardermoen 20.10.2014 Claus Røynesdal Programleiar barnehage- og skuleutvikling 2013-2021

Dagen i dag Del 1: Perspektiv på utvikling og motivere til utviklingsarbeid! Del 2: Sogn og Fjordane modellen Del 3: Konkret om oppbygging av nettverk og stjernegode døme

Del 1: Å leie og utvikle lærande nettverk men kva er utvikling? Individ gruppe plenum (IGP) 1 Kva er utvikling? 2 Korleis skjer utvikling?

Kva er utvikling? Ordboka: få fram, skape, modne, endre sakte Noko enkelt og rasjonelt som å flytte gjerdestolpar?

Kvifor nettverk? Konklusjon: 1. Samarbeid må gje meirverdi; 2+2=5 2. Mål: Å dele, skape og bruke ny kunnskap 3. Byggjer kompetansekvalitet 4. Kostnadseffektivt brøkdel av kostnadene 5. Byggjer leiings- og utviklingskompetanse 6. Motiverande fagleg og sosialt 7. Vågar å gjere feil, freistar å gjere noko nytt 8. Ei kjelde til noko nytt, ein våg ein ikkje

Kva gjer ein i utviklingsarbeid? - Ambisjon - Analyse - Kreativitet, nytenking og risikovilje - Arbeidsformar - Samarbeid, prosess - Samskaping - LE-DEL-SE

Apple: Simplicity is quite complicated Utvikling er ei rotete affære med mykje eksperiment, feiltaking og sjølvmotseiing. Utvikling og vekst skjer ikkje på ei ryddig og planlagd måte. Bill Gates

Utvikling Tverrfagleg samarbeid Forvaltning Tenesteproduksjon

Utvikling er rasjonelt men mest Motstand, frustrasjon, frykt, usemje, kamp og slitasje relasjonelt Relasjonelt, lagbygging, team, medskaping, visjon http://www.youtube.com/watch?v=smeqnnklfys

Inspirerande bøker Knut Roald Paul Otto Brunstad

Inspirerande bøker Jan Vincents Johannesen Kay Pollak

Jan Vincents Johannesen Mange svever i den villfarelsen at de samler krefter ved å hvile, men krefter er jo noe som skapes ved at man arbeider mot en motstand. Du blir aldri for gammel til å sette deg nye mål, eller til å drømme nye drømmer, men hvis du skal komme deg videre, må du gjøre deg ferdig med fortiden. Du kan ikke gå baklengs inn i fremtiden og bære på gammelt tankeskrot og gamle nederlag Dyktigheten er en vane. Lykke er ikke fravær av problemer, men evnen til å håndtere dem.

Aurland kommune - sjukefråver 12 10 8 6 4 2 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Elementa i dei metodiske grepa Struktur Omdømme Prosess Kompetanse Kultur = Resultat

Sertifisering som Oppmuntringsagent

Planverk og fordeling av arbeidstid (Tore Skandsen, IMTEC) Visjon Drift Utv.- plan Pedagogisk plattform

Tidsperspektiv på utviklingsarbeidet (Tore Skandsen, IMTEC) INITIERING IMPLEMEN- TERING INSTITUSJO- NALISERING

Prosesshjulet Julusmoen 1991 (HiSF) 1. Her og nå 6. Iverksetjing 7. Evaluering 2. Utopia 5. Ressursar 8. Justering, spreiing 3. Mål 4. Plan 9. Endra situasjon

Del 2: Sogn og Fjordane modellen mot normalt! 1900: ca 100 000 innbyggjarar 2014: ca 108 000 innbyggjarar 26 kommunar, små einingar Likevel er vi landets beste skulefylket Korleis heng det saman?

Forskingsprogrammet Starta i 2012. 12 mill kr frå Noregs Forskingsråd Lærende regioner For det første skal vi undersøke hva som gjør at Sogn og Fjordane presterer uforholdsmessig godt på Nasjonale prøver

Grunnskulepoeng 2012 46 45 44 43 42 41 40 39 38 37 36

Resultata skuldast utviklingslogikken 1. Systematisk samarbeid med aktørane i fylket 2. Satsing på formell etter- og vidareutdanning 3. Regionale fagnettverk 4. Sterkt regionalt samarbeid på skule/ barnehage 5. Ut av boksen : entreprenørskap, prosjekt, partnarskapsavtaler, internasjonalisering Lokalt/regionalt handlingsrom. Styring er naudsynt, men ikkje tilstrekkeleg

Annerledestenker Bjørn L. Tønnesen Utd.dir. frå 1992 2009 Fokus: Lærande organisasjon og å byggje utviklingskapasitet 5 % endring kvart år=85%

Tenkjarar og strategar Wiggo Hustad, ph.d Knut Roald, ph.d

Den store skilnaden Tradisjonell styringskjede Stortinget Departement Utdanningsdirektorat Kommunestyre Rådmann Kommunalsjef Rektor Elev Sogn og Fjordane modellen 1. Forum for Barnehage- og skuleutvikling 2. Barnehage- og skuleutvalet 3. 26 kommunar delt i fire Barnehage- og skuleregionar 4. Kommunane i Sogn: Eige programstyre for utvikling: System for styrka læring (2006-2012, 2013-2021)

Trademark Tillit Tålmod Takksemd Tiltrekke Tilgi Tapper Team Medskaping Menneskeleg Mål Møteplass Moro Mestring Magi

Lærande organisasjon? Ta til høgre Forvaltningslogikk Utviklingslogikk

Slik det alltid har vore mot det nye Bjørn Wirkola Jan Boklöv

Roald: Dei ulike strategiane i forvaltning og utvikling

Stor skilnad mellom forvaltningsleiing og utviklingsleiing Prosess Opplæring Kontroll Vedtak

Kvifor nettverk? Konklusjon: 1. Samarbeid må gje meirverdi; 2+2=5 2. Mål: Å dele, skape og bruke ny kunnskap 3. Byggjer kompetansekvalitet 4. Kostnadseffektivt brøkdel av kostnadene 5. Byggjer leiings- og utviklingskompetanse 6. Motiverande fagleg og sosialt 7. Vågar å gjere feil, freistar å gjere noko nytt 8. Ei kjelde til noko nytt, ein våg ein ikkje

Kjenneteikn på spesielt gode skular 1. AMBISJON på vegner av elevane 2. Tydeleg, aktiv og relasjonell leiing 3. Gode på metodar, verktøy og prosess 4. Entreprenørskap er ein strategi for utvikling 5. Internasjonalisering/internasjonale prosjekt 6. Samarbeid med eksterne aktørar; høgskulen, Ungt Entpreprenørskap, næringssamskipnad 7. Aktive i og ansvarlege for regionale nettverk

Leikanger ungdomsskule Starta nettverka i Sogn i 1999 Visjon: Ein skule i utvikling Identitet Samarbeid Kreativitet Handling NB: Sjå utviklingsplanen til Leikanger ungdomsskule Grunnskulepoeng: 45,2

Den tradisjonelle kvalitetsmodellen Resultat Kvalitet i bhg/ skule Prosess Struktur

«Kaupanger koden» (Claus Røynesdal, SR)

Del 3: Konkret om oppbygging av nettverka i Sogn

Satsing på nettverk i Sogn 29 grunnskular, 5 vg skular 42 barnehagar 8 kommunar, 28 000 innbyggjarar 20 nettverk for skule, 8 for barnehage Andre nettverk i Sogn: rådmenn, skulesjefane, næringssjefane, ungdomsarbeidarane, helse og sosialleiarar

Fagnettverk i Sogn - frå 1999 - Politiske vedtak etterkvart i 2006 - Strategiske nettverk; rektornettverk og rådgjevarnettverk - Tverrfaglege; psykisk helse, entreprenørskap og spesialundervisning - Spesifikke fagnettverk som norsk, tysk, engelsk osb. - Infrastruktur for u-satsinga

Dr. polit Trond Buland/ NTNU: Forsking på skulesatsinga og fagnettverka i Sogn

Mål: Auka læringsutbytte for alle 6 programområde 2013 2021 1. Systemisk arbeid/ lærande organisasjon 2. Motivasjon og meistring 3. Vurdering for læring 4. Tidleg innsats 5. Entreprenørskap 6. Psykisk helse Nettverk som springbrett..

Regionalt nettverk i entreprenørskap Regionalt fagnettverk Styrka samarbeid med andre aktørar UE,HiSF Entreprenørskapsmesse for alle ungdomsskulane, 2009 Pilotstudie på HiSF, 30 stp Regionalt valfag http://www.youtube.com/ watch?v=pbeh_hno4lk

Fagnettverk i psykisk helse Byrja i 2012: Om alt det andre i skulen enn faga Tverrfagleg Pilotprosjekt 2013-14 Partnarskapsavtale HiSF, RKBU, HEMIL-senteret, Utdanningsforbundet og,03.10.14

Hjelpehanda 1. Kva skjer? 2. Kjensler? 3. Raudtankar? 4. Grøntankar? 5. Kva kan eg gjera? 6. Kven kan hjelpa meg? 46

Engelsk framføring Gruar meg Eg får sikkert jernteppe. Eg kjem til å uttala feil. Meg sjølv Pappa Alle skal gjera det same. Det er menneskeleg å feile. Forbereda meg godt. Øva framfor spegelen. 47

Korleis byggje opp nettverk som ein lokal/ regional kompetansestrategi? 1. Start i det små, med nokre sentrale: regionalt rektornettverk, norsk, matte og engelsk relevant for mange lærarar 2. Kommunane/ skulane gjer avtale om at de har ein felles dag ved oppstart av skuleåret til nettverk (14. eller 15. august).

Korleis byggje opp nettverk 2 3. Lag program og planlegg dagen. Sjå prosedyre 4. Start med konkrete kjerneoppgåver 5. Start med høg grad av ansvarleggjering og deltaking. Balanser med eksterne førelesarar

Korleis byggje opp nettverk 3 6. Gjensidig forplikting hjå deltakarane er eit nøkkelord. Krev aktiv deltaking 7. Ved fyrste gong: Ta med dei som er mest motiverte og engasjerte; Yes we can! 8. Årleg evaluerings- og planleggingsdag om våren

Døme på nettverk i kjernefaga Nettverk er pedagogisk leiing frå rektor!!

Rektor sitt syn: me har brukt litt tid på å prøve finne gode førelesarar og gode tema. Me har ein oppegåande norskseksjon med begge bein ute i den verkelege verda, så dei er flinke til å komme med innspel. Men heilt klart eit krevjande konsept å holde oppe sjølv om det utan tvil er framtida.

Frå taus til artikulert kunnskap om nettverk i Sogn Etter 12 år fann vi, omsider, trong for ein prosedyre. Opplæring av nye folk i kulturen vår. http://www.sogn.regionraad.no/framsida.159325. nn.html

Aktivitetar i fagnettverk Kurs og føredrag Nettverksbygging Erfaringsutveksling Ekskursjonar

Nettverk er kultur for samvirke: Mange steg mot ein lærande organisasjon Samvirke, gjensidig forplikting, byggje kollektiv kompetanse Vs. kvar skule i si eiga sjø

IGP - Å arbeide som eit lærande nettverk kva gjer vi då? Korleis kan nettverk heve kvaliteten på arbeidet med faga i skulen? Korleis kan deltakarar i nettverk bli ressurspersonar for sitt fag på sin eigen skule?

Korleis sikre kvaliteten i arbeidet? - Sikre gode læringsprosessar for alle - Kontinuitet og progresjon - Gi arbeidet i nettverket retning og fokus - Arbeid systematisk med mål, gjennomføring og evaluering av nettverka - Skal du går fort, gå åleine. Skal du ha folk med deg må du gå sakte og ha retning

- I skulane - I nettverka - I rektorgruppa Korleis få til kollektive læringsprosessar? - Korleis er samanhengen mellom desse? - Korleis sikrar ein samhandling? - Korleis skal kompetanse utviklast og delast?

Ulike formar for læring (Wells)

Knut Roald: 7 bod for nettverk 1. Alle må vere skriftleg førebudde 2. Leiarane for nettverka må ha reist førebuingsspørsmål på førehand 3. Ein må ikkje gå frå kvarandre før ein har avtalt konkret kva ein skal gjere til neste gong 4. Møteleiing på omgang

Knut Roald: 7 bod for nettverk 5. Rekkeframlegging. Kvar deltakar legg fram sine synspunkt før diskusjonane tek til 6. Diskuter det positive med eit forslag/ tiltak, før ein diskuterer det negative/ utfordringane 7. Ikkje avslutt nettverket utan å bli einige om milepælar og ansvarlege til neste møte

Effekten av fagnettverk i barnehagane Det som skjer no er den største utviklinga vi har opplevd i barnehagesektoren sidan 1980. Gunn Haugen, styrar i Sogndal Etter snart 40 år i barnehagen er denne satsinga det største faglege løftet eg har opplevd. Vi er ikkje usynlege lengre, Kari Gravdal, ped.leiar Vik http://fagnettverk.wikispaces.com/heim

IGP (Individ Gruppe-Plenum) Kva er utfordringane med nettverk?

Dei enkle utfordringane Koordinere og organisere Tek sjølvsagt tid Alltid nokon sjuke Vanskeleg å få vikar Færre lærarar på skulen Ikkje lovpålagd og må vike ved møtekollisjon Ikkje alltid like godt førebudde Sjølv om det er billeg, er det ein kostnad

Dei vanskelege utfordringane 1. Forstå at det er utviklingsarbeid; anna logikk 2. Akseptere at det blir kaotisk frå tid til anna 3. Kommunikasjon er ei utfordring 4. Samanheng mellom ståstadsanalyse, utviklingsplan og innhald/læring på nettverk 5. Å drive kunnskapsutviklande møte 6. Ha tid til å utøve leiing gjennom relasjonell aktivitet, prat, kulturbygging og prosessar

Ærleg liste over kjedeleg arbeid Påmelding, avmelding, registrering, deltakarliste Usikker: deltaking, sjukdom, trafikk, kaos kvifor i. gjer eg dette? Likar folk programmet? Søknad om midlar, rapportering for bruk av midlar Hjelp til introduksjon, toastmasterfunksjon, organisering av sjølve dagen, gåver, nok mat og gjere alle til lags Etterarbeid med utsending av materiale, info på nettside

Gunnar Ekman: Fra prat til resultat - Dei uformelle samtalane er heilt avgjerande - Småprat er nøkkelen til leiarskap - Arbeidslivet er prega av adm.. og lite leiarskap

Tid til leiarskap? Tid til å leie nettverk? - Leiarskap handlar om å skape ei kjensle av samhald i organiasjonen kring felles verdiar - Leiarskap krev nærleik mellom leiar og medarbeidar - 55 min. adm/ 5 min. leiing

Læring gjennom småprat og prosess Det tek tid å byggje tillit og utøve leiing gjennom småprat Nettverk er ein god arena for småprat; skape oppslutnad om prosessar og relasjonsbygging Prat utviklar sosiale band, relasjonar, tillit, sosialisering, skape felles fortolking, breddfullt av læring, nye idear, debriefing osb.

Ekman: 4 hjørnesteinar i leiarskapen 1. Byggje tillit 2. Leie læring 3. Formidle bodskapen 4. Skape ein god kultur

«Kaupanger koden» (Claus Røynesdal, SR)

Strategiske grep