Troms Kraft - litt ditt

ÅRSRAPPORT

Troms Kraft - litt ditt Har du tenkt på at du eier en liten del av Troms Kraft? Du kjenner sikkert til at Coop-kjeden er litt mitt og litt ditt men har du tenkt på at det samme gjelder for Troms Kraft? Vi er eid av folket. Vi er til for folket. Slik har det vært helt siden Troms fylkes kraftforsyning ble etablert for 110 år siden. Tromsø kommune eier 40 prosent og Troms fylkeskommune eier 60 prosent av oss. Overskuddet vårt tilbakeføres til fellesskapet til deg og meg. I løpet av de siste ti årene har nesten en milliard kroner fra oss bidratt til bygging av skoler, barnehager og sykehjem. De verdiene som skapes i Troms Kraft har betydning for lokalsamfunnene rundt om i fylket. Vi kjøper varer og tjenester for millioner av kroner hvert år i de kommunene der vi har vårt virke, og de samme kommunene får inntekter fra oss i form av skatter og avgifter. For 110 år siden og i mange tiår fremover var vår fremste oppgave å bidra til utvikling av landsdelen. En viktig del av dette var at alle fikk tilgang på strøm. I dag tar vi alle strømmen for gitt, og Troms Kraft har fått flere bein å stå på. Vårt samfunnsengasjement strekker seg lengre enn til å gi lys i husene. Vi føler et ansvar for å bidra til å skape bolyst. Derfor engasjerer vi oss i lokal kultur og idrett. Fordi vi er litt ditt, ønsker vi at du skal få vite litt mer om oss. Derfor holder du nå et eksemplar av årsrapporten vår i hånda. Av miljøhensyn har vi valgt å gjengi kun nøkkeltallene i den trykte versjonen. Ønsker du å se årsregnskapet i sin helhet, kan du gå inn på våre websider www.tromskraft.no Med vennlig hilsen Oddbjørn Schei Konsernsjef 2

5 SKOLER 36 BARNEHAGER 4 SYKEHJEM Troms Krafts eiere har de siste åtte årene samlet fått over 900 millioner kroner i utbytte. Eierne våre er Troms fylkeskommune (60 prosent) og Tromsø kommune (40 prosent). 900 millioner kroner er omtrent hva det koster å bygge 5 videregående skoler. Eller omkring 36 kommunale barnehager. Eller 4 sykehjem.

Skaper varige samfunnsverdier Karlsøy (0,7 mill) Lyngen (0,3 mill) Kåfjord (10,6 mill) Storfjord (13,4 mill) Tromsø (3,6 mill) Berg (1,2 mill) Lenvik (1,3 mill) Balsfjord (1,5 mill) Sørreisa (0,1 mill) Målselv (10,5 mill) Bardu (1,9 mill) I 2007 mottok kommuner i Troms til sammen 45 millioner kroner i skatter og avgifter fra Troms Kraft. Disse pengene er viktige bidrag til velferdssamfunnet. Verdiskapning (Beløp i 1000 kr) 2007 2006 Totale driftsinntekter 2 668 833 2 650 652 - Forbruk av innkjøpte varer og tjenester 2 076 733 2 009 517 Brutto verdiskapning 592 150 641 135 - Kapitalslit 123 183 123 471 Netto verdiskapning 468 967 517 664 + Finansinntekter 18 960 39 412 Verdier til fordeling fra egen virksomhet 487 927 557 076 Verdiskapning i konsernet tilføres ansatte, offentlig sektor, långivere, eiere og konsernet. Årets verdiskapning har slik fordeling: (Beløp i 1000 kr) 2007 2006 Ansatte (brutto lønn og sosiale kostnader) 214 609 44% 206 229 37% Långivere (netto finans) 100 747 21% 99 108 18% Skatt og avgift (fra selskapet) 95 237 20% 127 659 23% Eiere (utbytte) 120 000 25% 100 000 18% Tilbakeholdt overskudd (endring egenkapital) -42 666-9% 24 080 4% Sum fordelte verdier 487 927 100% 557 076 100%

Hvem, watt, hvor Her får du svar på dine spørsmål om strømpriser: Hva går strømregninga til? Strømprisen som kundene betaler er en sum av innkjøpspris, merverdiavgift til staten og fortjeneste til Troms Kraft. Hvordan fordeles for eksempel 100 kroner fra strømregningen? I gjennomsnitt går 40 kroner til drift og investeringer, 30 kroner i avgifter, 20 kroner går til skatt og 10 kroner går til utbytte. Med andre ord går i gjennomsnitt 60 kroner tilbake til det offentlige. Troms Krafts eiere hvor mye har de fått i utbytte de siste årene? Troms Krafts eiere, Troms fylkeskommune (60 %) og Tromsø Kommune (40 %), har i løpet av åtte år samlet fått 909 millioner kroner i utbytte. Hvordan blir markedsprisen på strøm satt? Prisene på strøm settes på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, og er basert på tilbud og etterspørsel av strøm. Prisene på kraftbørsen varierer fra time til time. Hva påvirker prisnivået? Flere faktorer spiller inn: * Økt forbruk = økte priser - nesten all kraften vi produserer i Norge lages av vannkraft. Landene rundt oss produserer i tillegg kullkraft, gasskraft, kjernekraft og vindkraft. Produksjonskostnadene varierer. Nord Pool velger den til en hver tid billigste strømmen til Norden. Når forbruket øker, må man ta i bruk kraft som koster mer å produsere. Dermed vil strømprisene stige. * Været og nedbørsmengdene * Alle faktorer som påvirker prisene på energiråvarer, som olje, gass, kull og så videre, påvirker også de nordiske kraftprisene. * Aksjemarkedet i USA, den økonomiske utviklingen i Kina og andre store økonomier. Hvorfor kan prisene variere mellom sør og nord? Norge er delt inn i tre prisområder. Årsaken til dette er at overføringsnettet som frakter strøm har begrenset kapasitet. Det er ikke mulig å overføre ubegrensede mengder strøm mellom de ulike områdene i Norge, og da må man rette opp ressursulikhetene med å ha forskjellige priser i ulike deler av markedet. Østlandet, Sørlandet og det meste av Vestlandet utgjør området som kalles NO1. Trøndelag og Møre og Romsdal utgjør NO2. Nord-Norge er prisområde NO3. Kan kraftprodusentene og/eller staten gjøre noe for å få oss ut av Nord Pool? Dersom vi ikke hadde hatt et felles nordisk kraftmarked - Nord Pool, som denne kraftbørsen heter - med kraftutveksling mellom landene, ville vi enkelte år ha risikert å gå tom for strøm. Alternativet da hadde vært å bygge ut mye mer kraftproduksjon slik at vi kunne hatt reserver i tørre år. Det ville ha kostet samfunnet - og dermed forbrukerne mye mer - enn dagens ordning med kraftutveksling mellom landene. Hvorfor er nettleien så høy? Vår nettleie er faktisk lavere enn landsgjennomsnittet, og betydelig lavere enn snittet i Nord-Norge. En husholdningskunde betaler for eksempel 1.040 kroner mindre enn snittet i Nord-Norge, og 460 kroner mindre enn landsgjennomsnittet. Hva skal til for at strømprisen skal synke? Slik det er nå stiger den bare uansett om det er lite nedbør eller mye nedbør. For å få lavere priser, må vi ha en bedre balanse mellom hvor mye kraft vi bruker og hvor mye vi har tilgjengelig. Vi må ha mer kraft og vi må oppmuntre til mer bevisst energiforbruk. Hvorfor bør jeg fortsette med å ha Troms Kraft som min strømleverandør når det er mange andre som er billigere? Over tid er vi konkurransedyktig på pris. Et valg av Troms Kraft vil bidra til å støtte en lokal bedrift, der overskuddet går tilbake til våre eiere - Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Dessuten støtter vi lokale lag og foreninger innenfor kultur og idrett, gjennom våre sponsoraktiviteter.

Kartet viser samtlige vindkraftprosjekter Troms Kraft er involvert i. Kan forsyne 250 Troms Kraft planlegger vindkraftutbygging for til sammen 17 milliarder kroner. Men hvorfor? Totalt planlegger vi 11 vindkraftutbygginger enten alene eller gjennom selskapet Nordnorsk Vindkraft i Nordland og Troms. Konsesjon er sendt for tre av prosjektene, mens for de resterende prosjektene er forhåndsmelding sendt til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hovedtyngden av prosjektene er i Nordland. Samlet kan våre 11 vindkraftprosjekter produsere omkring 4,6 TWh, tilsvarende strømbruken til 250.000 husstander. I dag produserer Troms Kraft 1,2 TWh. Hvorfor gjør vi dette? Hva er årsaken til denne storstilte planleggingen? Jo, fordi vi har alle et felles ansvar for å løse verdens miljøutfordringer. Verdens energiproduksjon står for 37 prosent av de globale CO2-utslippene. Til sammenligning står verdens flytrafikk kun for 2 prosent. Norsk kraft er stort sett fornybar, men vi er en del av et europeisk marked der 80 prosent av kraften er ikke-fornybar. Vindkraft er et av fremtidens absolutte alternativer til ikke-fornybare energikilder. Flere steder i Nord-Norge har vi store vindkraftressurser som ikke er utnyttet. Troms Kraft ønsker i være med på å ta ut dette potensialet. Vi er nok også nødt til det for energibehovet øker stadig. Miljøorganisasjonene positive Meningene om vindkraft er mange og ikke alle er like positive. Men landets miljøvernorganisasjoner fra Bellona, Fremtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Zero, Natur og Ungdom til WWF - støtter vindkraftutbygging. Bedre rammebetingelser Men før vi starter vindkraftutbygging, må rammebetingelsene bli bedre. I påvente av dette, planlegges prosjektene, slik at vi kan starte umiddelbart når betingelsene ligger på bordet.

000 husstander Venter på Fakkenkonsesjon Prosjektet Fakken, på Vannøya i Karlsøy kommune, Troms, er det prosjektet som har kommet lengst. Det eneste som gjenstår er godkjenning på konsesjonssøknaden fra Olje- og energidepartementet, der den ligger fordi foreningen Stopp rasering av kysten anket søknaden inn. Vindmøller i Antarktis Troms Kraft deltar i et miljøprosjekt i Antarktis. Sammen med Norsk Polarinstitutt skal Troms Kraft bidra til at forskningsstasjonen Troll i Dronning Mauds land blir en grønn stasjon. Ett av mange energiøkonomiserende tiltak som skal vurderes, er å forsyne stasjonen med strøm fra vindmøller. 7

Hege Severinsen er fornøyd med sin nye 42-tommers plasma-tv. Og med Bynett, som har tilnærmet ubegrenset plass for alle former for digital kommunikasjon. På nett med Bynett Bynett gir Hege Severinsen (35) frihet til selv å velge hvilke TV-kanaler hun vil betale for. Snart kan hun også programmere sin egen TV-kveld. Med Bynett er hun logget på fremtiden. Da Hege Severinsen flyttet inn i sin hypermoderne leilighet i Amtmannsgården midt i sentrum av Tromsø for et år siden, hang en 42-tommers plasma-tv allerede på veggen. Den fulgte med leiligheten. Det gjorde også tilkopling til Bynett. Hege slipper å måtte slite med trege linjer når hun sender filer, ser på film eller surfer på internett. Bynett har tilnærmet ubegrenset plass for alle former for digital kommunikasjon. Da Troms Kraft startet utbygging av fibernettet for et par år siden, var vi det første selskapet i landet som valgte å ha et åpent nett, hvilket betyr at det i Bynett finnes flere konkurrerende leverandører som tilbyr de samme tjenestene. Dermed er det kunden som har makten - Hege Severinsen kan velge selv hvilke leverandører hun vil skal levere tjenester til henne.

På telecom-tokt Snart møter Telenor beinhard konkurranse. Det skal Troms Kraft og fem andre selskap sørge for. Energi har vært bærebjelken i Troms Krafts virke. Nå skal telekommunikasjon bli den andre. De siste årene har Troms Kraft investert rundt 500 millioner kroner nasjonalt og lokalt innen telekommunikasjon. Denne satsingen vil fortsette i årene som kommer. Slik vil Troms Kraft satse: Lokalt gjennom Pronea AS, det fusjonerte selskapet mellom Troms Kraft Fiber AS og Nætt AS. Pronea AS er en tjenestedistributør og et markedsselskap som leier infrastruktur fra Troms Kraft Fiber AS. Troms Kraft Fiber AS har kjøpt opp store deler av bredbåndsstrukturen til Bredbåndsfylket Troms AS og er nå landsdelens største eier av fibernett. Det er 200 mil langt og strekker seg fra Bjerkvik i sør til Hammerfest i nord. Nasjonalt gjennom selskapet Bredbåndsalliansen AS, som er eid av seks aktører innen energisektoren, deriblant Troms Kraft AS. Valgfriheten tillater henne å velge kun for de TVkanalene hun ønsker å se på. - Jeg har valgt en pakke med de kanalene jeg ser mest på. Det er genialt, sier 35-åringen. - Det er faktisk det aller beste; at jeg selv kan velge hvilke kanaler jeg vil ha, og at det ikke er styret i borettslaget som velger ut en pakkeløsning for alle, sier Hege Severinsen. Snart kan hun også velge selv når hun vil se sine favorittprogrammer, uavhengig av kanalens oppsatte program. Hun kan også leie videofilmer, som hun laster ned og ser når som helst på døgnet. Hun betaler for hver film hun leier. - Det er utrolig bra! Det ville ikke lønne seg for meg å betale et månedsbeløp, for noen perioder ser jeg lite på film, andre perioder ser jeg mer. At jeg selv kan bestemme når jeg vil se filmene, er også en stor fordel, forteller Hege Severinsen. Internettet gir også uante muligheter, og først og fremst er kapasiteten stor. Men Hege kan også kommunisere med andre Bynett-brukere - uten internettforbindelse. Hege har ikke hustelefon. I fremtiden vil hennes telefonregninger bli billigere når hun ringer hjemmefra via mobilen ved hjelp av en trådløs ruter. Mobiltelefonen vil fungere som en IP-telefon, der den går over fra GSM-nettet til Bynett når man kommer hjem. Dermed blir mobilutgiftene lavere. 1. januar i år ble den operative virksomheten av Troms Kraft Fiber AS fusjonert inn i Bredbåndsfylket Troms sitt datterselskap Nætt AS. Det nye selskapet, som viderefører og videreutvikler Bynettkonseptet, heter Pronea og eiere er henholdsvis Troms Kraft AS (49 prosent) og Bredbåndsfylket Troms AS (51 prosent). Troms Kraft Fiber AS eksisterer fortsatt og er nå landsdelens største eier av fibernett (se egen sak).

Det handler om å skape mening Å leve så langt mot nord handler om mer enn det å overleve. Det handler om å leve et liv som gir mening. Troms Kraft vil bidra til å skape bolyst i lokalmiljøene og gi tilværelsen rammevilkår slik at lokal entusiasme kan spire og gro. Vi vil være med på å fylle hverdagen til unge og gamle med innhold og mening. Vi vet at det koster tid og ressurser. Derfor støtter vi lokal kultur og idrett. Det handler om vårt samfunnsengasjement. 10

20.000! I ti år har Troms Kraft gitt nær 20.000 førsteklassinger i våre 15 eierkommuner en refleksvest i gave ved skolestart. Vi er glade for å kunne bidra til å gjøre hverdagen litt tryggere for kommende generasjoner våre små hverdagshelter. 11

Ved å senke innetemperaturen én grad sparer du om lag 5 prosent av energien som årlig går med til oppvarming. Etterisolering er nesten uten unntak en lønnsom investering. Energisparing er også viktig for å få ned klimagassutslippene. Slik får du lavere strømregning! Det kan være lurt å ha et bevisst forhold til energibruken i boligen din. Det er penger å spare, og bruker vi mindre energi sparer vi også miljøet. Det mest miljøvennlige, er den energien du ikke bruker. Vedfyring kan både være koselig og et bra miljøvalg. En god vedovn kan utnytte opptil 70 prosent av energien i veden. Å etterisolere boligen kan koste en del, men vil i de fleste tilfeller lønne seg av hensyn til økonomi og særlig miljø. Med unntak av de eldre boligene, vil den store lekkasjen av varme ikke ligge i for tynn isolasjon, men lekkasjer ved skjøtene i huset vegger - tak, gulv - vegger og rundt dører og vinduer. Varmepumper henter energi fra omgivelsene - jord, luft og vann - som er ubegrensede energikilder - og pumper varmen inn i huset. Varmen fordeles i boligen enten gjennom et vannbårent varmesystem (radiatorer eller gulvvarme), eller som direkte oppvarming av inneluften. Å ha varmepumpe kan også føre til bedre inneklima. Svein Gunnar Karlstrøm, regionleder i Grønn Hverdag. Her er noen enkle energitips fra Grønn Hverdag: Fyr med sjølhogd ved, eller kjøp lokalt hogd ved. Installer varmepumpe. Sjekk om boligen din lekker: På en vindfull dag, før et stearinlys langs dører, vinduer, lister og i hjørner. Blafrer det, bør du gjøre noe! Dører og vinduer er lette å tette med gummilister. Loftsluka er det ofte enkelt og lønnsomt å isolere. Loftet kan også etterisoleres uten for store kostnader. Istapper fra taket er fine, men tyder på dårlig isolasjon! Registrer energibruken jevnlig (hver uke). Slå elektriske apparater helt av - ta ut støpselet i ladeapparater. Juster varmtvannsbereder til 65 grader. Slå av lys i rom som ikke brukes bruk sparepærer. Tørk støv av belysning. Fyll oppvaskmaskinen og vaskemaskinen helt full før vask. Husk og lukk vindu etter at du har luftet. Se også www.gronnhverdag.no og besøk oss gjerne i Storgatbakken i Tromsø. Miljøavtale med Rica Norges største hotellkjede, Rica, har valgt å strekke seg mot de strengeste kravene til miljø innen hotellbransjen. Troms Kraft Marked skal bistå hotellkjeden med å nå målene. Nylig inngikk Troms Kraft Marked og Rica-kjeden en avtale om et energiøkonomiseringsprosjekt. Hotellkjeden ønsker å redusere energiforbruket med totalt 20 prosent. Nå skal altså Troms Kraft bidra til at Rica-kjeden når miljømålet. Energiøkonomiseringsprosjektet har et tidsperspektiv på fire år og gjennomføres gjennom TENK. Det omhandler energioppfølging, energiteknisk kartlegging og energireduserende tiltak. Rica-kjeden omfatter 43 hoteller og 28 partnerhoteller. 12

VI GIR DEG STRØM DU KAN STOLE PÅ I Troms Kraft har vi 9.000 km kraftlinjer, noe som tilsvarer avstanden Tromsø Thailand. Å vedlikeholde et så enormt kraftnett krever tid, penger og kunnskap. Våre folk jobber ofte under svært tøffe forhold for å sikre at du og dine har lys og varme, uansett vær. Nettleien brukes blant annet til denne innsatsen. Til tross for at Troms Kraft har et av Norges dyreste kraftnett å vedlikeholde, har vi blant landets rimeligste nettleier. Les mer på www.tromskraft.no Avliver myten om høy nettleie Trodde du nettleia var høy? Som kunde hos Troms Kraft betaler du 1.040 kroner mindre i året enn snittet for Nord-Norge. Kraftprisen svinger i takt med nedbørsmengde og forbruk. Prisen du betaler for å få brakt strømmen til husveggen derimot er stabil gjennom hele året og påvirkes ikke av kraftprisen. Det er nemlig Staten gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som bestemmer hvor mye hver enkelt abonnent skal betale i nettleie. Prisen fastsettes på grunnlag av flere faktorer. En viktig brikke er hvordan kraftnettet drives. ÅRSRAPPORT 2007 T R O M S K R A F T A S Vi i Troms Kraft er stolte over å ha en nettleie som ligger langt lavere enn gjennomsnittet for kraftselskaper både i Nord-Norge og landet sett under ett. En vanlig husstand betaler 1.040 kroner mindre som kunde hos oss enn snittet for landsdelen. En viktig forklaring er at vi driver effektivt og har dyktige medarbeidere. Kontinuerlig oppgradering og vedlikehold av kraftnettet er avgjørende for å unngå store og dyre reparasjoner når vinterstor- mene herjer som verst. Våre montører er ute i all slags vær året rundt for å sikre at kraftnettet fungerer som det skal. Og du kan glede deg over stabil strøm i mange år fremover. 13

KVALØYA Fjernvarme et miljøtiltak for nær fremtid Visste du at restavfallet ditt snart kan bli gulvvarme i et klasserom? En bærepose med fire kilo restavfall inneholder omtrent 10 kwh. Det er like mye energi som en panelovn bruker på full guffe i fem timer. I 2009 vil Tromsøs befolkning og næringsliv produsere omtrent 35 millioner kilo brennbart restavfall etter kildesortering. Dette tilsvarer energi nok til å forsyne fem sykehus på størrelse med Universitetssykehuset i Nord-Norge med varme! Hva er fjernvarme? Fjernvarme består av to deler; et forbrenningsanlegg som varmer opp vann og et isolert rørnett under bakken som forsyner en bydel eller flere bygg med energi til varmt tappevann og oppvarming. Til oppvarming av vannet benyttes organisk materiale, som for eksempel treflis. I fremtiden vil restavfall være en viktig oppvarmingskilde. Hvert bygg som er tilkoblet fjernvarme har en egen varmesentral som overfører varmen fra fjernvarmevannet til et eget oppvarmingssystem. Det består av enten radiatorer, gulvvarme eller ventilasjonsanlegg med vannbasert varmebatteri. Varmesentralen regulerer varmen og holder oversikt over energiforbruket. I en grøft nær deg Sommeren 2007 begynte Troms Kraft Varme AS arbeidet med å utvide et omfattende rørnett som skal frakte varmt vann rundt på Tromsøya, Tomasjord og Storelva. Når fjernvarmenettet er ferdig utbygget i 2020 vil det ligge ca 30 km rør nedgravet i bakken i disse områdene. I fremtida skal varmen hentes fra et fremtidig avfallsforbrenningsanlegg på Skattøra. Anleggene på Tomasjord og Storelva vil trolig bli varmet med flis. Hvem får fjernvarme? Varmen skal først og fremst leveres til større bygg som næringsbygg, kontorbygg, offentlige bygg, skoler, barnehager, idrettshaller og boligblokker. Med økende miljøfokus og stigende energipriser kan det i fremtiden bli aktuelt også å levere fjernvarme til eneboliger og rekkehus. Fjernvarme har en rekke fordeler; det gir bedre inneklima, er ikke brannfarlig og er en minst like rimelig oppvarmingskilde som eksempelvis olje, strøm eller gass. Et løft for miljøet Potensialet for fjernvarme er anslått til 125 GWh når rørnettet er ferdig utbygd. Det tilsvarer varmebehovet til omtrent 10.000 husstander, eller 12,5 prosent av hele Tromsø kommunes strømforbruk. Fjernvarmenettet vil dermed kunne bidra til en årlig CO2-reduksjon på omtrent 20.000 tonn. Vil du vite mer energigjenvinningsanlegget og fjernvarme? Se Internett www.gjenvinn-vinn.no eller send en e-post til varme@tromskraft.no TROMSØ E8 14

TROMSDALEN Følgende bygg er knyttet til fjernvarmeanlegget: UNN Universitetet i Tromsø Fiskeriforskning Forskningsparken Tannbygget Breivika VGS Breivang VGS Grønnåsen skole Borgtun skole Templarheimen barnehage Fløyahallen Seminaret rehabiliteringsog omsorgssenter Tinghuset Hålogaland Teater Tromsøhallen Fylkeshuset 15

STYRETS BERETNING 2007 1. Konsernets virksomhet Troms Kraft er et vertikalt integrert energikonsern, med hovedkontor i Tromsø og virksomhet i 15 av 25 kommuner i Troms fylke, samt i Sverige. Konsernet har følgende forretningsområder: Entreprenørvirksomhet Produksjonsvirksomhet Fjernvarme Nettvirksomhet Distribusjon av elkraft Norge/Norden Telecom Investeringsaktivitet & kapitalforvaltning Troms Kraft AS eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø kommune (40%). Foretaket er organisert etter en konsernmodell, hvor morselskapet Troms Kraft AS eier og forvalter følgende heleide datterselskap: Troms Kraft Entreprenør AS Troms Kraft Produksjon AS Troms Kraft Varme AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Fiber AS Troms Kraft Marked AS Kraft & Kultur AB Troms Kraft Invest AS Av eierinteresser av industriell karakter kan nevnes: Pronea AS (49%) Kvænangen Kraftverk (48,2%) Nord-Norsk Vindkraft (40%) Bredbåndsalliansen AS (16,7%) Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, jfr. regnskapslovens 4-5, og styret bekrefter at vilkårene for dette er oppfylt. 2. Resultat/verdiskaping i 2007 Konsernregnskapet for 2007 viser et overskudd på 77,3 mill. kr etter skatt, noe som er 46,7 mill. kr lavere enn i 2006. Resultatutviklingen er svakere enn forventet, og representerer forholdene tatt i betraktning en nokså beskjeden finansiell prestasjon i Troms Krafts historie. Etter styrets vurdering er det grunnlag for vesentlig resultatforbedring i 2008. Generelt sett har kostnadsnivået vært for høyt. Videre har det tatt lengre tid enn antatt å oppnå tilstrekkelig høye salgsinntekter innenfor bedriftens bredbåndssatsing. Det må også nevnes at verdiutviklingen av konsernets investering i Hurtigruten ASA har vært negativ i løpet året, noe som gir opphav til en nedskrivning med 21 kr/aksje totalt 26,4 mill. kr. Bruttofortjeneste fra omsetning av kraft er vesentlig forbedret sammenliknet med fjoråret. Økt produksjonskvantum, høyere realisert pris ved omsetning av kraftproduksjon samt bidrag fra finansiell handel (trading) av kraftkontrakter er hovedårsaken til dette. Endringer i rammebetingelser for nettvirksomhet medførte at denne delen av konsernets virksomhet gav lavere avkastning enn i 2006. Kraftprisene i 2007, spesielt i det såkalte spotmarkedet, var på et relativt lavt nivå sammenliknet med 2006. Fordi deler av inntekten fra kraftproduksjonen var terminsikret, ble realisert pris høyere enn utviklingen i spotmarkedet skulle tilsi. Konsernet har lagt ned betydelige ressurser i forbindelse med reorganiseringen av nettvirksomheten. Etableringen av Troms Kraft Entreprenør har svart til forventningene, men representerer klart en utfordring når det gjelder å skape inntjening gjennom markeds- og forretningsorientering av selskapet. Utviklingen av vindkraftkonsesjoner krever også finansielle ressurser, som på kort sikt ikke skaper nye inntekter. 3. Kraftmarkedet Gjennomsnittlig Elspot-pris (system) i 2007 ble 22,36 øre/kwh, et nivå som var 16,79 øre/kwh lavere enn i 2006. Prisnivået i 2007 var for øvrig det laveste siden 2002. Årsaken til at prisene falt såpass mye tilbake i 2007 kan hovedsakelig tilskrives to faktorer. For det første holdt vannkraftressursen seg meget sterk gjennom 2007. For det andre falt prisen på CO2-kvoter i EU gradvis ned mot null, i hovedsak på grunn av at det var et stort overskudd på CO2-kvoter i den første perioden av EUs CO2-kvotemarked som utløp 2007. I tillegg ble kvotemarkedet også i stor grad påvirket av det milde været i andre halvår av 2006 og første halvår i 2007. Store deler av Europa fikk en svært mild høst og vinter i 2006/2007 og både kraftprisene og gassprisene i Europa falt betydelig gjennom første del av 2007. Dette medførte lavere kraftforbruk, økt bruk av gass i kraftproduksjon, og tilhørende lavere CO2-utslipp. Systemprisen i Norden startet året på rundt 23,00 øre/kwh i januar og februar, men utover våren og sommeren falt prisene ytterligere. Prisene var lavest i august med en gjennomsnittlig systempris på 13,19 øre/kwh. Sommeren i Sør-Norge var betydelig våtere enn normalt, noe som medførte kjørepress i vannkraftverkene i Sør-Norge gjennom store deler av juli, august og september. Den våte sommeren i Sør-Norge resulterte dessuten i svært store prisforskjeller mellom de ulike elspotområdene i det nordiske kraftmarkedet. Nord- og Midt-Norge, samt Sverige, fikk mer normale nedbørsmengder, og prisene i disse områdene holdt seg på et mer normalt nivå i tråd med produksjonskostnadene til de termiske kraftverkene. Prisforskjellene var størst i august, med gjennomsnittlige spotpriser for Sør- og Nord-Norge på henholdsvis 4,27 øre/kwh og 19,51 øre/kwh. Utover høsten steg spotprisene gradvis og prisene var høyest i desember, med en gjennomsnittlig systempris på 36,90 øre/kwh. Prisoppgangen utover høsten fulgte av en normalisering av været, med avtakende tilsig og økt kraftforbruk. Det medførte at vannkraftprodusentene igjen fikk kontroll over vannet og prising av vannkraftproduksjonen i forhold til forventet prisnivå i 2008. En sterk økning i terminmarkedet mot slutten av året som følge av en kraftig prisøkning i brenselsmarkedene og i CO2-kvoteprisene for perioden 2008 til 2012, forsterket oppgangen i spotmarkedet mot slutten av året. Terminkontrakten for 2008 gikk til levering på ca. 40,6 øre/kwh, om lag 5,0 øre/kwh høyere enn nivået ved utgangen av 2006. 4. Begivenheter i løpet av året Konsernet besluttet i 2006 å reorganisere nettvirksomheten gjennom et klarere selskapsjuridisk og forretningsmessig skille mellom forvaltning av nettet og utførerleddet. Arbeidet ble organisert som et internt prosjekt som involverte medarbeidere fra mange fagfelt og nivå i organisasjonen. Omorganiseringen ble effektiv fra 1. oktober 2007. Innkjøp av tjenester til nettvirksomheten vil med grunnlag i denne modellen bli konkurranseutsatt i løpet av en periode på 2 år. Troms Kraft fusjonerte med virkning fra 1. januar 2008 salgsdelen av Troms Kraft Fiber med Pronea AS (tidligere Nætt AS) som ledd i lokal/regional konsolidering av konsernets telecomsatsing. Etter sammenslåingen eier Troms Kraft 49% av aksjene i Pronea. De øvrige aksjene eies av det fylkeskommunalt kontrollerte selskapet Bredbåndsfylket Troms AS. Som et ledd i å oppnå bedre fokus på egen investeringsvirksomhet etablerte konsernet selskapet Troms Kraft Invest AS primo 2007. Forvaltningskapitalen er om lag 150 mill. kr inkl. aksjer og grunnfondsbevis brukt som tingsinnskudd i forbindelse med stiftelsen. Konsernet foretok en intern selskapsjuridisk restrukturering gjennom å legge eierforholdet til Kraft & Kultur AB til Troms Kraft AS. Selskapet var tidligere eid av Troms Kraft Marked AS. Endring skjedde med virkning fra 1. oktober 2007. Troms Kraft foretok i februar 2007 kjøp av ytterligere 33 aksjer i Kvænangen Kraftverk AS. Kjøpesummen var 55 mill. kr. Troms Kraft eier 48,2% av aksjene i selskapet etter at transaksjonen er gjennomført. Konsernet har gjennomført en verdi- og visjonsprosess i løpet av 2007, som har bidratt til å klargjøre overordnede økonomiske målsettinger samt vekstambisjoner. Prosjekter har involvert mange medarbeidere fra ulike forretningsområder. Styret ansatte i oktober 2007 Oddbjørn Schei (44) som ny konsernsjef, etter at tidligere adm. dir. Torvall Lund gikk av i tråd med en førtidspensjonsavtale med selskapet. Schei har ingeniørbakgrunn, 16

og har blant annet erfaring fra ulike lederstillinger i Telenor. 5. Konsernets forretningsområder Entreprenørvirksomheten Troms Kraft Entreprenør AS 1. oktober 2007 gjennomførte konsernet en fisjon av Troms Kraft Nett AS, hvor entreprenørvirksomheten og nettvirksomheten ble skilt i separate aksjeselskap. Nettselskapet har nå et mer rendyrket ansvar knyttet opp mot monopolvirksomheten. Den konkurranseutsatte virksomheten ivaretas av entreprenørselskapet. Konsernet etablerte med bakgrunn i ovennevnte det heleide datterselskapet Troms Kraft Entreprenør AS. Samtidig ble personellressurser tilsvarende om lag 220 årsverk overført til selskapet. Denne reorganiseringen har som formål å øke effektivitet og dermed salgbarheten av tjenester til eiere av kraftnett, fibernett og belysning. Selskapet har sitt hovedkontor i Tromsø, men har i tillegg flere bemannede montørstasjoner i Troms fylke, som styres gjennom driftsavdelinger på Bardufoss og Silsand. I 2007 har den primære oppgaven vært å få organisasjonen definert samt å etablere prosesser og rutiner for å kunne møte konkurransen i markedet. Det er utarbeidet en opptrappingsplan som viser tidsperspektiv og omfang for konkurranseutsetting av tjenester fra Troms Kraft Nett, som er hovedkunden til Troms Kraft Entreprenør. Dette betyr at entreprenørselskapet vil stå ovenfor en ny konkurransesituasjon, som vil kreve en omfattende omstillingsprosess i selskapet. Det er allerede satt i gang prosesser for å møte den nye markedssituasjonen, og administrasjonen er godt rustet til takle utfordringene som kommer. Hovedutfordringen for selskapet i kommende perioder vil være omstillingsprosessen, som skal gi økt lønnsomhet og sikre høy kvalitet i leverte produkter. Høy kundetilfredshet gjennom markeds- og forretningsorientering står øverst på agendaen. Potensialet utenfor konsernet er betydelig, og resultatene fra markedsarbeidet virker lovende så langt. Bedriften er landsdelens største entreprenørselskap målt i antall ansatte, og tar mål av seg til å vokse ytterligere. Driftsresultat ble på 5,1 mill. kr og årsresultatet 3,2 mill. kr. Selskapet har kun hatt virksomhet i 4. kvartal 2007. Forretningsområdet har 226 ansatte ved årskiftet. Produksjonsvirksomheten Troms Kraft Produksjon AS Årsproduksjonen inklusive konsesjonskraft endte på 1.149 GWh som er 32 GWh over nivået i 2006, og 69 GWh over normalen (6,3%). Utnyttet årstilsig ble på ca. 1.227 GWh. I tillegg kommer et vanntap på 143 GWH som en følge av revisjon og vedlikeholdsarbeider i Bardufoss kraftverk. Magasinbeholdningen ved start og slutt av året var på hhv. 431 og 509 GWh. Gjennomsnittlig systempris i 2007 var 22,36 øre/ kwh og 23,56 for prisområde Tromsø. Selskapet har et prissikringsprogram som blant annet innebærer at deler av forventet årsproduksjon selges på terminkontrakter. Dette resulterte i at oppnådd gjennomsnitt pris utgjør 26,83 øre/kwh i 2007. Spotprisnivået påvirker beregningen av grunnrenteskatt, og medfører at skattekostnaden er lavere enn forventet i 2007. Fordi vannkraft er en begrenset naturressurs, oppstår det såkalt grunnrente i vannkraftsektoren. Grunnrenten er avkastning utover normalavkastning til innsatsfaktorene kapital og arbeid. Verdien av den investerte kapitalen i kraftsektoren er nesten like stor som for industrien i fastlands-norge. Om lag 87% av vannkraftproduksjonen er eid av det offentlige, resten er eid av private. Staten eier gjennom Statkraft om lag 37%, mens kommuner og fylkeskommuner eier om lag 50% av vannkraftproduksjonen i Norge. Selskapet har i tillegg en stasjonsgruppe som drifter transformatorstasjoner på kontrakt for Troms Kraft Nett. Gruppen er plassert i Tromsø. På bygningssiden har selskapet ansvaret for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av konsernets samlede bygningsmasse. Det er foretatt en kontinuerlig oppgradering og rehabilitering av kraftverkene. I Rottenvik kraftverk er oppgraderingen av dammene sluttført. På Bardufoss kraftstasjon har selskapet bygget nytt kontrollrom med tilhørende nytt kontrollanlegg, samt foretatt oppgradering på generator II med bl.a. nytt turbinhjul og ny kuleventil. I tillegg er det montert nye sugerørsluker. Arbeidene viste seg å være mer omfattende og tok dermed lengre tid enn planlagt. Generator II ble derfor ikke satt i drift før i slutten av januar 2008. Ved demonteringen av generator II viste det seg å være en del skader i stator som sannsynligvis skriver seg fra tidligere reparasjoner. Det er derfor besluttet å innhente pris på ny stator for bytte i 2009. Troms Kraft har i likhet med tidligere år brukt betydelige midler og andre ressurser til vindkraftprosjekt. Selskapet er i ferd med å oppnå endelig konsesjon på utbygging av 60 MW vindpark på Fakken, Vannøya. Forventet lønnsomhet vurderes som marginal under eksisterende rammebetingelser for offentlige incentivordninger. Gjennom medeierskap i Nord-Norsk Vindkraft AS er Troms Kraft med på utvikling av flere større vindkraftprosjekt i Nordland fylke. I 2007 har arbeidet med konsesjonsbehandlingen av Sleneset vindkraftverk stått sentralt. Sleneset vindkraftverk planlegges å produsere ca. 675 GWh pr. år, tilsvarende strømforbruket til over 30.000 husstander. Selskapet har også engasjert seg i et vindfelt på Sjonfjellet, som ligger på begge sider av grensen mellom kommunene Nesna og Rana. Her er det sendt inn forhåndsmelding, foretatt konsekvensutredninger og kartlegging, foruten at det er målt vind- og isingsforhold. Nord-Norsk Vindkraft har i 2007 fått utført en kartlegging av vindressursene i hele Nordland fylke og har høsten 2007 sendt melding til NVE om planlegging av ytterligere 5 vindkraftverk. Det dreier seg om Selvær offshore i Træna, Seiskallåfjellet og Kvalhovudet i Rødøy og Kovfjellet og Stortuva i Vefsn kommune. I alt arbeider Nord- Norsk Vinkraft nå med 7 prosjekter med en forhåndsvurdert produksjonskapasitet på opp mot 4,5 TWh. Sammen med selskapene Narvik Energi AS og Salten Kraftsamband AS har Troms Kraft stiftet selskapet NordNorsk Havkraft. Selskapet har som formål å utvikle vindkraftproduksjon til havs slik at energien kan brukes både onshore og offshore og bidra til industrialiseringen av Nord-Norge. Selskapet har forretningsadresse i Narvik. Driftsresultat ble 167,1 mill. kr mot 53,2 mill. kr i 2006. Økningen skyldes i hovedsak intern omlegging av forvaltningsmodellen for kraftproduksjonen. Tidligere ble produksjonskapasiteten leid ut til søsterselskapet Troms Kraft Marked til en fast årlig sum. Markedsselskapet omsatte og prissikret faktisk produksjon gjennom den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Årsresultatet ble 119,8 mill. kr. For 2006 var årsresultatet 12,1 mill. kr. Virksomheten har 38 ansatte ved årets slutt. Fjernvarme Troms Kraft Varme AS Troms Kraft Varme leverte i 2007 ca 45,7 GWh fjernvarme fordelt på fire lokaliteter. Fra Breivika varmesentral forsynes blant andre Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), deler av Universitetet i Tromsø (UiTø) og Forskningsparken. I tillegg ble det nye Tannhelsebygget tilknyttet fjernvarme i 2007. Det er nå lagt varmeledning og foretatt tilkopling til Breivang videregående skole, Fløyahallen og Grønnåsen skole. Det er videre forberedt for å føre varmeledningen både mot Langnes/Mortensnes og innover mot sentrum. I tillegg til ovennevnte er det fra egne sentraler levert varme i områdene Seminaret (Tromsøya), Storelva (Kvaløya utenfor Tromsø) og Tomasjordnes. Alle disse områdene er under utvikling. Selskapet leverer også varme til boligene på Strandkanten (Sør-Tromsøya). Troms Kraft Varme dekker sitt energibehov med en stor andel biobrensel (fliset bjørk). Hele 27 millioner kilowattimer (kwh) varme ble produsert av biobrensel, og dette innebærer reduksjon av CO2- utslippene med ca 8.400 tonn, sammenlignet med et tilsvarende oljebruk. TKV har fått konsesjon for utbygging av fjernvarmenett med tilhørende varmesentraler for området østsiden av Tromsøya, fra nordspissen av Tromsøya, Langnes /Mortensnes og til sydspissen 17

av øya. Innenfor dette området er det et langsiktig forbrukspotensiale på ca 120 GWh. Det er forutsatt at det planlagte energigjenvinningsanlegget i Tromsø kommune skal levere varme inn på fjernvarmenettet. Etter å ha mottatt positive støttetilsagn fra ENO- VA, har Troms Kraft besluttet bygging av flisfyrte varmesentraler både på Storelva og i Tromsdalen. Det er videre gjort avtale om leveranse av fjernvarme til Fylkesbygget og selskapet har startet bygging av varmepumpeinstallasjon i tilknytning avløpsrenseanlegget på Strandkanten. Gjennom et samarbeid med Tromsø kommune har konsernet deltatt i forprosjekteringen av et fremtidig energigjenvinningsanlegg basert på forbrenning av avfall fra husholdninger og bedrifter. Troms Krafts rolle i finansiering og drift av et slikt anlegg forventes å være klart i løpet av kort tid. Dersom vi skal delta som investor i anlegget, vil dette representere en betydelig strategisk satsning for konsernet. Driftsinntektene økte 5,5 mill. kr i forhold til 2006. Driftsresultatet ble 3,8 mill. kr mot 1,9 mill. kr i fjor. Årsresultatet ble likevel negativt med 0,3 mill. kr mot 0,6 mill. kr i 2006. Selskapet har 6 ansatte pr. 31.12.2007. Nettvirksomheten Troms Kraft Nett AS Som tidligere nevnt er konsernets nettvirksomhet vesentlig reorganisert i løpet av 2007 gjennom selvstendiggjøring av utførerressursene. Skillet mellom bestiller- og utførerrollene ble gjennomført mvf. 1. oktober 2007 gjennom etableringen av Troms Kraft Entreprenør AS. Gjennom gradvis konkurranseutsetting av investeringsprosjekt, vedlikeholdsoppdrag, beredskap m.m. er målet å bygge opp et effektivt leverandørmarked som over tid vil gi lavere kostnader forbundet med drift av kraftnettet. Kostnadsreduksjon vil komme kundene i vårt konsesjonsområde til gode gjennom et fortsatt konkurransedyktig nivå på nettleien sammenliknet med andre geografiske områder. Gjennomsnittskunden opplevde 3,6 avbrudd i 2007, mens snittet for Norge har vært på ca. 2,9 avbrudd i de siste årene. Troms Krafts avbruddsantall i 2007 var betydelig lavere enn for 2006, hvor det ble registrert 5,0 avbrudd. Gjennomsnittskunden var i 2007 uten strøm totalt i 7,1 timer. Gjennomsnittet for Norge er 4,0 timer de siste årene. Fra 1. januar 2007 ble det innført en ny forskrift som gir kundene rett på en økonomisk kompensasjon hvis strømbruddet varer over 12 timer (langvarige avbrudd). For avbrudd fra 12 til 24 timer er kompensasjonen 600 kr. Troms Kraft har innført rutine for automatisk utbetaling til alle berørte kunder. Troms Kraft har i 2007 betalt ut 170.000 kroner i direkte kompensasjon til om lag 200 kunder. Samlet energiuttak hos sluttbrukerne i distribusjonsnettet var 1.934 GWh i 2007. Dette er en økning på 0,4 % i forhold til året før, men lavere enn uttaket i årene 1999 til 2002. Nettleien til samtlige kunder er uendret fra 2007 til 2008. Dersom man tar hensyn til inflasjon, gir dette en reell nedgang i nettleie fra 2007. Nettselskap er underlagt samfunnets kontroll på områder som leveringssikkerhet og regulering av avkastning på kapital som er investert i nettet. Myndighetene iverksatte i 2007 er nytt regime for fastsetting av tillatt inntektsramme for landets nettselskaper. Endringen av rammebetingelsene har medført lavere inntjening for vår virksomhet, noe årets regnskap bærer preg av. I tillegg mener både Troms Kraft og flere av våre bransjekollegaer at reguleringsmodellen er uforutsigbar. På vegne av 16 av landets nettselskaper har derfor Troms Kraft Nett anlagt sak mot Olje - og energidepartementet. Hensikten er å få fastlagt prinsippene for hvordan nettleien skal beregnes. Rettssaken er berammet til april 2008. Den nye organisasjonen i Troms Kraft Nett utgjør fullt bemannet om lag 30 stillinger. Ny- og reinvesteringer i nettkonsesjonsområdet utgjorde totalt 125 mill. kr i 2007. Som i 2006 har det vært sterkt fokus på myndighetspålagte oppgaver. Skjerpede krav til jording på våre nettanlegg har medført at det gjennom året har vært jobbet med et større prosjekt som videreføres i 2008. Den lovpålagte ombyggingen av mastetrafo skal være utført innen 2015. Hvert år må 160 anlegg ombygges. Driftsresultatet fra nettvirksomheten ble 68,2 mill. kr i 2007, mot 202 mill. kr året før. 2006 var preget av engangseffekter oppstått i forbindelse med overgang til nytt reguleringsregime. Årsresultat i 2007 var 40,0 mill. kr og 131,0 mill. kr i 2006. Det er 28 ansatte i selskapet ved årsskiftet. Distribusjon elkraft Troms Kraft Marked AS og Kraft&Kultur AB Troms Kraft Marked selger elektrisk energi og energirelaterte produkter og tjenester både til husholdninger, næringsliv og offentlig forvaltning innenfor selskapet nettkonsesjonsområde - som omfatter 15 kommuner i Troms fylke. Det samme gjelder utenfor konsesjonsområdet med unntak for husholdninger. Totalt omsatte selskapet i sluttbrukersegmentet i Norge ca. 2.475 GWh, noe som representerer en reduksjon ca. 60 GWh i forhold til 2006. Troms Kraft er kraftleverandør for om lag 60.000 kunder i Norge. Energirelaterte produkter og tjenester er samlet under TENK-konseptet, som omfatter produktlinjer på fagområdene inneklima, miljø og ENØK. I 2007 har det vært en gledelig økning i salg av varmepumper i husholdningsmarkedet samt økt salg av tjenester i samband med energioppfølgningssystemet E::SAVE til bedriftsmarkedet. Troms Kraft har også deltatt i arbeidet for tilrettelegging og bruk av E::SAVE og termografering på forskningsstasjonen Troll på Dronning Maud Land. Det er første gang Norge (ved Norsk Polarinstitutt) gjør denne type miljøsatsing i Antarktis. Som ansvarlig for førstelinjekontakten med konsernets kunder har vår avdeling for kundeservice besvart mer enn 70.000 telefonhenvendelser og 15.000 henvendelser pr e-post. Fokus på service og gode kundeopplevelser har bragt oss over landsgjennomsnittet i OKS (opplevd kundeservice) i KTI-målingen gjennomført i 2007 - sammenlignet med øvrige kraftselskap i landet. Målingen viser også en signifikant fremgang i kundetilfredsheten sammenlignet med resultatene fra 2006 Årets resultat fra virksomheten i Troms Kraft Marked ble 23,4 mill. kr mot 53,3 mill. kr i 2006. Resultat fra aktiviteten inneholder et ikke ubetydelig bidrag fra krafthandel uten sammenheng med industrielt salg/kjøp. Denne type handel med kraftderivater over Nord Pool skjer etter fastsatte risikorammer. Virksomheten sysselsetter om lag 75 årsverk. Troms Kraft har også en betydelig aktivitet i det svenske sluttbrukermarkedet for elkraft. Virksomheten utøves gjennom det 100% eide datterselskapet Kraft&Kutur AB som har hovedkontor i Stockholm. Selskapet satser i hovedsak på miljøbevisste og kulturinteresserte kunder, og utgir egne tidsskrift (Voltaire og Äventyrliga Familjer). Kraft&Kultur har om lag 50.000 kunder - hovedsakelig husholdninger, smb og kommuner. Leveransene til offentlig sektor dominerer volummessig, men selskapet ekspanderer i husholdningsmarkedet. Solgt volum var noe lavere i 2007 sammenliknet med 2006 grunnet lavere forbruk blant selskapets kunder. I løpet av året har Kraft&Kultur lykkes med å forsterke sin posisjon som leverandører av kraft til kommuner, foretak og husholdninger som ser miljøspørsmålene som viktige. Det har også vært en videreutvikling av Kraft&Kultur som en leverandør for alle som foruten å være interessert i miljø også ser på kultur som en viktig bestanddel av livet. Etablering av eget forlag, organiseringen av kulturfestival våren 2007 samt foretakets spektakulære stand på årets bokmesse har åpnet manges øyne for Kraft&Kultur som en kreativt og betydningsfull aktør i kulturlivet. Kraft&Kultur har videre igangsatt en satsing i det finske markedet, primært rettet mot den svensktalende delen av befolkningen. Også andre etableringer i Norden er under vurdering. 18

Resultat fra konsernets aktiviteter i Norden utenom Norge utgjorde i 18,6 mill. kr etter skatt. I 2006 var årsresultatet 18,8 mill. kr. Selskapet har 21 ansatte ved årsskiftet. Telecom Troms Kraft Fiber AS Troms Kraft besluttet 2003/04 i likhet med flere andre aktører i kraftbransjen å ta en lokal/regional posisjon innenfor markedet for bygging, utleie og annen kommersiell utnyttelse av fiberoptisk infrastruktur. Et viktig strategisk grep ble tatt i løpet av 2007 gjennom sammenslåing med Pronea AS (tidligere Nætt AS). All kunderettet aktivitet skjer fra fusjonstidspunktet gjennom selskapet Pronea hvor Troms Kraft eier 49%. I forbindelse med sammenslåingen ervervet Troms Kraft Fiber AS 25% av kjernenettet og 50% av aksessnettet til bredbåndsfylket Troms AS. Det nye selskapet Pronea AS skal drive med produksjon, salg og drift av bredbåndstjenester hvor Bynett-konseptet bygd opp i Troms Kraft Fiber AS blir videreført. Pronea har disposisjonsrett over infrastrukturen som Troms Kraft Fiber eier. Det har også blitt etablert avtaler som regulerer forpliktelser overfor Brebåndsalliansen, BaneTele og Staten, leieforhold mellom Pronea AS og Troms Kraft Fiber AS og drift av infrastruktur. I fusjonsprosessen var fagforeningene involvert sammen med de ansatte og overføringen av personalet gikk uten problemer. Det ble ikke registrert økning i sykefraværet i løpet av prosessen. Parallelt med dette deltar konsernet på nasjonalt nivå i Bredbåndsalliansen. Vår eierandel er 1/6. Bredbåndsalliansen eier Bane Tele sammen med den norske stat, og gjennomførte mot slutten av 2007 oppkjøp av telefoniselskapet Ventelo sammen med andre aktører i bransjen. Totalt har Troms Kraft investert om lag 300 mill. kr i Bredbåndsalliansen så langt. I tillegg kommer investeringer i fysisk infrastruktur gjennom det heleide datterselskapet Troms Kraft Fiber på mer enn 100 mill. kr pr. 31.12.2007. Telecom utgjør et vesentlig strategisk satsingsområde for Troms Kraft. Bransjen står foran en konsolideringsfase. Konsernledelsens vurdering er at våre lokale og nasjonale telecominvesteringer over tid vil gi selskapets eiere en konkurransedyktig avkastning. Driftsresultat ble 31,9 mill. kr i 2007 mot 17,2 mill. kr i 2006. Årsresultatet ble 25,3 mill. kr mot fjorårets 12,4 mill. kr. Virksomheten har sysselsatt 16 årsverk i løpet av året, men har 1 ansatt pr. 31.12.2007 som følge av restrukturering av aktiviteten. Investeringsaktivitet Troms Kraft Invest AS Troms Kraft Invest AS ble etablert som egen juridisk enhet i 2007. Formålet med var å separere de allerede gjennomførte langsiktige finansielle investeringene i et dedikert forvaltningsselskap med egen balanse, samt at konsernet skulle utøve et bredere aktivt eierskap for å oppnå positiv avkastning. Ved stiftelse ble selskapet tilført kontanter samt tingsinnskudd gjennom eksisterende aksjeinvesteringer som fantes på etableringstidspunktet. Årsresultatet for Troms Kraft Invest AS viser et underskudd på 22,5 mill. kr. Hovedårsaken til det negative resultatet er nedskriving av Hurtigruten ASA, som medførte 26,4 mill kr. i urealisert tap. Egenkapitalen for selskapet utgjør 136,2 mill kr. I forhold til totalkapitalen utgjør dette 92,3%. Selskapet gjennomførte investeringer i andre selskaper for til sammen 19,5 mill kr. i 2007. Troms Kraft Invest har ved utgangen av 2007 en portefølje bestående av 11 selskaper. Selskapet er investert i et vidt spekter av sektorer hvor reiseliv er den dominerende sektoren gjennom investeringen i Hurtigruten ASA. Foruten reiseliv er selskapet investert i IT, finans, fiskeri og oppdrett, olje og energi, avfall og deponi samt fond med fokus på nyskapning og utvikling i landsdelen. Virksomheten har 1 ansatt. 6. HR/HMS Arbeidet med Helse, miljø og sikkerhet (HMS) skal ha en kvalitet og status som gjør det til et aktivum og et konkurransefortrinn for bedriften gjennom å medvirke til større trygghet, bedre trivsel og utviklingsmuligheter for de ansatte. HMS-funksjonen skal være av både forebyggende og konsekvensreduserende karakter, og ivareta så vel kort- som langsiktige målsettinger. Opplæring i fagfeltet gis prioritet. Bedriftens arbeidsmiljø Konsernet hadde ved utgangen av året 446 ansatte inklusiv lærlinger og midlertidig stillinger. I morselskapet var det 37 ansatte. Konsernet opplevde en økning i sykefraværet fra 2006 til 2007 på ca. 2 % fra 4,68 % til 4,78 %. 2005 2006 2007 Kvinner 6,40% 7,19% 7,73 % Menn 4,15% 4,18% 4,10 % Sum 4,51% 4,68% 4,78 % Fordeling mellom korttids- og langtidsfravær (2006 i parentes): Fravær 1 3 dager: 23,5% (18,2%) Fravær 4 16 dager: 14,1% (14,2%) Fravær over 16 dager: 62,4% (67,6%) Sykefraværet i bedrifter i NHO var til sammenligning 6,7 % i 3. kvartal 2007 som var det samme som for 3. kvartal 2006. Ellers viser tallene at kvinner har et større sykefravær enn menn, et fenomen som også er en nasjonal trend. Troms Kraft har som målsetting, blant annet gjennom aktiv og konsekvent bruk av IA-regelverket, å redusere sykefraværet med minst 10 % pr. år i de 3 kommende år (2008 2010). Som det framgår utgjør fravær over 16 dager (langtidsfravær) nesten 2/3 av det totale fraværet. Antall arbeidsulykker i konsernet i 2007 var 13 mot 22 i 2006. Det er registrert bare to skader med fravær, og antall fraværsdager grunnet arbeidsulykker har gått kraftig ned fra 41 i 2006 til 2 i 2007. Avvik opptrer pr. definisjon når faktiske forhold ikke stemmer overens med lover/forskrifter, interne instrukser/prosedyrer, kvalitetskrav til arbeidet og andre mangelfulle/uheldige forhold. Det er i 2007 meldt 27 avvik. Kompetansebygging og rekruttering Troms Kraft ønsker å bidra til at medarbeiderutvikling kan skje på en best mulig måte. Vi anser det som viktig å gi de ansatte muligheter til å både vedlikeholde og fornye sin kompetanse. Dette gjøres gjennom å legge til rette for meningsfylte og utviklende arbeidsoppgaver både individuelt og gjennom samarbeid i grupper, team og prosjektarbeid. Ved å delta på ulike kurs og opplæringstiltak bygger de ansatte opp sin kjernekompetanse til beste for hver enkelt, og bidrar på denne måten til å øke verdien av bedriftens samlede humankapital. Troms Kraft vil være en lærende organisasjon der kunnskap og erfaringer deles mellom personalet. Ved å legge best mulig til rette for læring og utvikling vil selskapet oppnå betydelige konkurransefortrinn. Når det gjelder rekruttering, arbeides det målrettet mot utdanningsinstitusjonene for å gjøre Troms Kraft og bransjen kjent ute i skoleverket hvor ungdom legger grunnlaget for sitt framtidige yrkesvalg. Inntak av lærlinger i montør- og operatørfaget fortsetter, og i tillegg tilbyr konsernet læreplasser innen IT og automasjon. Gjennom samarbeid i Opplæringsringen for elverksfag i Troms får lærlingene en grundig teoretisk opplæring ved Troms Fagprøvesenter i tillegg til praktisk trening ute i bedriften. Troms Kraft har vært til stede og presentert bedriften på næringslivsdagene både på Universitetet i Tromsø og høgskolene i Narvik og Tromsø. Lederutvikling er fortsatt et satsingsområde i Troms Kraft. Målgruppen for Troms Krafts interne lederutviklingsprogram (LUP) er nåtidens og fremtidens ledere i konsernet. Programmet har til hensikt å styrke ledernes operative lederkompetanse og selvforståelse. I tillegg vil det bidra til økt kommunikasjon og samhandling på tvers av selskapene. Felles kultur er en forutsetning for felles kraft! Programmet gjennomføres med 5 samlinger, alle over 2 dager. LUP har fått meget gode tilbakemeldinger fra deltakerne, som fordelt på 4 kull teller over 60 ledere og talenter. 19

Det er påbegynt et arbeid som skal resultere i opprettelse av Prosjektlederskolen. Tiltaket er satt i gang av Troms Kraft Entreprenør. Basert på arbeidsprosessen til prosjektlederne skal det gjennomføres en kompetansekartlegging, som skal være viktig input til å få utarbeidet et læreprogram for prosjektledere på overordnet og individuelt nivå. I tillegg til en rekke lovpålagte kurs er det i 2007 også arrangert flere kompetansehevende tiltak: Konstruktiv konflikthåndtering (dagskurs) Skriftlig kommunikasjon (2-dagers kurs) Økonomikurs (10 samlinger eksamen) Nettbasert Teknisk Fagskole (samlinger over 3 år - eksamen 2007) Likestilling Det er en av de overordnede premisser for konsernets virksomhet at den skal være inkluderende og gi like muligheter til alle, basert på den enkeltes personlige interesser og talenter. Lønnspolitikken i konsernet er ikke-diskriminerende. Energibransjen har tradisjonelt sett vært mannsdominert. Kvinneandel av total arbeidsstyrke i konsernet er om lag 20%. Troms Krafts ambisjon er over tid å bidra til en mer balansert sammensetning mellom menn og kvinner i konsernets forretningsvirksomhet, også i ledende stillinger. Styret i morselskapet består for tiden av 3 kvinner og 4 menn. Administrativ ledergruppe (konsernlederteam) består for tiden av 1 kvinne og 8 menn. Ytre miljø Troms Kraft har valgt å basere all energiproduksjon på fornybare energikilder. Vannkraftproduksjon kan imidlertid i enkelte tilfeller ha uønskede lokale miljøpåvirkninger i form av uregelmessig vannstand/vannføring eller ved utslipp fra tekniske installasjoner. Miljøhensyn i planlegging og drift av egne produksjons- og nettanlegg er et overordnet mål for vår virksomhet. Det blir lagt til grunn strenge krav og forsiktighet ved prosjektering av nye anlegg for å redusere risikoen for utslipp av miljøskadelige stoffer. Det sammen gjelder selvsagt ved rehabilitering av eksisterende anlegg. Stolpeimpregnering, SF6-gass og trafoolje er produkter som kan påvirke miljøet. Det er innført gode rutiner for håndtering av slike produkter og forurensningsfaren anses å være svært liten. Selskapet bruker i svært liten grad produkter som er direkte miljøfarlige mot omgivelsene, og har blant annet valgt ikke å sprøyte kraftlinjetraséer. Internasjonale anbefalinger basert på en føre var strategi vedrørende elektromagnetiske felt legges til grunn ved bygging av nyanlegg og ved rehabilitering av gamle anlegg. I 2007 fastsatte myndighetene krav om at selskapene skal dokumentere at internasjonale fastsatte magnetfeltverdier ikke overstiges. Troms Kraft praktiserer varsomhetsprinsippet, og denne type forurensning anses som nesten fraværende. Vår daglige drift er i tillegg underlagt strenge offentlige reguleringer, blant annet i form av vassdrags- og konsesjonsbetingelser. Troms Kraft er opptatt av å forebygge og begrense negative miljøkonsekvenser av virksomheten, og vi bestreber oss på å holde nær kontakt med sentrale og lokale myndigheter samt lokale interesser. Troms Kraft er påpasselig med revegetering av sårskader i naturen etter nødvendige inngrep. All avfallshåndtering skjer i henhold til offentlig godkjent regelverk. Selskapet har ikke hatt uhell med vesentlige miljømessige konsekvenser, og har ikke vært involvert i kontroversielle saker knyttet til det ytre miljø i 2007. 7. Finansiell risiko Troms Kraft er eksponert for risikofaktorer og har etablert ulike strategier for styring av risiko knyttet til kontantstrøm, resultat og verdien av konsernets aktiva. Følgende områder er etter styrets vurdering av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat: Kraftprisrisiko Konsernet er utsatt for risiko knyttet til fremtidig kraftpris gjennom rollen som produsent av vannkraft og (re)selger av kraft i det nordiske markedet. Selskapet følger et terminsikringsprogram for egenprodusert kraft med en horisont på 4 år, med avtrappende sikringsgrad. Forventet grunnrenteskatt er reflektert i sikringsgraden for ikke å introdusere ny risiko knyttet til skattekostnadens størrelse. Når det gjelder omsetning av kraft i sluttbrukermarkedet, vil alle salgskontrakter som ikke er basert på spotpris eller variabel pris ha et prissikret innkjøpsvolum. Kontrakter vil likevel kunne ha risiko knyttet til uttak av kraft, i den grad volumrisikoen ikke er overflyttet på kunden. Selskapet foretar i tillegg handel med Nord Pools kraftderivater (i hovedsak forward/futuresprodukter) med sikte på å oppnå fortjeneste ved å ta bestemte posisjoner i markedet. Denne type aktivitet, som innebærer bevisst risikotaking, styres gjennom avkastningskrav og rammer for maksimal eksponering. Volumrisiko Vannkraftproduksjonen avhenger av nedbørs- og tilsigsforhold. Sammenliknet med et normalt (forventet) årskvantum kan faktisk produksjon variere med så mye som 20-25%. Denne volumrisikoen ivaretas gjennom produksjonsplanlegging og simulering av utfall. I sluttbrukermarkedet er mange kontrakter om kraftleveranser en opsjon for kunden til å ta ut et volum, som kan varierer med temperatur og andre forhold. Dette introduserer volumrisiko i den grad kontrakten ikke er basert på overveltning av prisrisiko på den aktuelle kunde eller kundegruppe. Valutarisiko Konsernets valutarisiko er i første rekke knyttet til handel (kjøp og salg) av kraft i fremmed valuta på den nordiske kraftbørsen, samt salg av elkraft til svenske forbrukere. Handel med kraftderivater og fysisk omsetning over Nord Pool har notering og oppgjør i euro. Kraftsalg i Sverige skjer i svenske kroner. Videre har konsernet en valutarisiko knyttet til bokført verdi av selskapets investeringer i datterselskapet Kraft & Kultur AB. Indirekte er aktører i kraftmarkedet også påvirket av at valutaforholdene kan influere på marginalkostnaden for termisk kraftproduksjon som i perioder er prisdannende i det nordiske markedet. Valutarisiko knyttet til krafthandel styres som en integrert del av strategien for håndtering av prisrisiko for øvrig. Det primære instrumentet er terminforretninger i aktuell valuta. Renterisiko Konsernet har utarbeidet en finansieringsstrategi, hvor konklusjonen når det gjelder renterisiko er at flytende rente har attraktive risikoegenskaper for Troms Kraft. Årsaken til dette er i hovedsak at flytende rente over tid kan forventes å ha positiv samvariasjon med kraftpris og nettinntekter. Strukturen på konsernets langsiktige gjeld er basert på en totalvurdering av finansiell risiko i konsernet inkl. usikkerhet knyttet til fremtidig kraftpris. Konsernets renterisiko uttrykkes gjennom prissensitiviteten til rentebærende gjeld og aktiva sett i forhold til konsernets bokførte egenkapital. Den totale renterisiko skal ikke overstige 3 % av den bokførte egenkapitalen ved ett prosentpoeng renteendring. Sikringsinstrumenter kan benyttes for å redusere den totale risikoen som konsernet er eksponert for gjennom nett, produksjon av kraft og omsetning av kraft. Kredittrisiko Det er etablert et internt kredittvurderingsregime som tar sikte på å begrense motpartsrisiko (sannsynligheten for at fordringer ikke blir betalt). Risikoutsatt fordringsmasse er i hovedsak knyttet til omsetning av kraft og nettleie til personkunder og næringsliv. 20