Omsorgsplan 2011 2014

Omsorgsplan 2011 2014 Rullering 2010

Innholdsliste 1 Innledning...3 2 Sammendrag...4 3 Temaplaner som en del av styringssystemet...5 4 Sentrale dokumenter...6 5 Nøkkeltall fra KOSTRA...6 6 Utfordringer i Pleie og omsorgstjenesten...10 7 Verdigrunnlaget...13 7.1 Livskvalitet og egen mestring...13 8 Tjenesteprofil...14 8.1 BEON - prinsippet...14 9 Dagens tjenester...15 9.1 Individuell Plan....15 9.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid....15 9.2.1 Frivillige...16 9.2.2 Oppsøkende virksomhet...18 9.3 Dagsentertilbud og arbeidstilbud...18 9.4 Hjemmebaserte tjenester...20 9.4.1 Habilitering...21 9.4.2 Rehabilitering...21 9.5 BPA og omsorgslønn...22 9.5.1 BPA...22 9.5.2 Omsorgslønn...22 9.6 Institusjonsplasser...23 9.6.1 Lindrende omsorg...25 9.6.2 Demensomsorg...26 9.7 Boliger, herunder bofelleskap, omsorgsboliger...28 9.8 Avlastning (funksjonshemmede og eldre)...29 9.9 Legetjenester...30 10 IKT plan...32 11 Prioriterte områder i planperioden og oppsummering...33 12 Høringer...33 Ordliste...34 2

1 Innledning Kommunen har ansvar for å planlegge, utforme og organisere tjenester med et forebyggende perspektiv til alle innbyggere med behov for pleie og omsorgstjenester. Planen skal sette kommunen i stand til å møte innbyggernes behov for pleie- og omsorgstjenester, sett i lys av befolkningsutvikling og øvrig samfunnsutvikling. Fremtidens omsorgsutfordringer er beskrevet og forslag til kortsiktige og langsiktige tiltak er vektlagt i planen. Omsorgsplanen vil være hele kommunens, men ikke minst pleie og omsorg sitt strategiske utviklingsdokument, med forankring i kommunens budsjett- og handlingsplan. Omsorgsplanen ser annerledes ut ved årets rullering. Det har bakgrunn i to forhold. Det ene er at den er bygd opp som en temaplan til kommuneplanen, og følger den struktur som våre plansystemer legger opp til. Det andre er at rulleringen har søkt en enklere form som gjør den lesevennlig overfor målgruppen som er innbyggere, brukere, pårørende, ansatte, politikere, fag- og interesseorganisasjoner. Omsorgsplanen rulleres årlig, og følger rådmannens forslag til behandling av budsjett og handlingsplan for kommende år og periode. En årlig rullering vil i tillegg kunne ivareta og tilpasse seg sentrale føringer som vil påvirke tjenesten, eksempelvis samhandlingsreformen. Omsorgsplanen skal omhandle det helhetlige pleie- og omsorgstilbudet til kommunens innbyggere, uavhengig av alder, diagnose og bosted. Dette betyr at planen favner alle brukergrupper, eksempelvis personer med funksjonshemning, psykiske lidelser, demens, samt unge og eldre innbyggere. Utbyggingen av tjenestene vil vektlegge viktige prinsipper som tverrfaglig samarbeid, samarbeid med frivillige lag og foreninger, forebyggingsperspektivet, hjelp til selvhjelp og stordriftsfordeler (der det er hensiktsmessig). Dette er viktige momenter for å tilrettelegge for en bærekraftig utvikling, samt imøtekomme innbyggernes behov for en kommune som en tilretteleggende og tilpasningsdyktig tjenesteyter. Politiske føringer, særlig de siste årene, vektlegger at kommunens tjenester skal ivareta behovet for et helhetlig, samordnet og differensiert pleie- og omsorgstilbud som kan tilpasses den enkeltes behov. Involvering og brukermedvirkning er viktige prinsipper når tilbudene utformes, slik at deltakelse og medbestemmelse rundt egen hverdag sikres. Omsorgsplanen tar utgangspunkt i tidligere politiske vedtak om utvikling og utbygging av tjenestetilbudet i pleie- og omsorg. Dette er søkt innarbeidet i planen. Omsorgsplan 2009 2020/25 ble behandlet og vedtatt av kommunestyret den 15.04.09. Omsorgsplanen tar ikke stilling til økonomisk inndekning av de anbefalinger som fremmes (ref. årlig politisk behandling av budsjett og handlingsplan), men antyder kostnader og når tiltakene bør realiseres. Omsorgsplanen omhandler de tjenester kommunen er pålagt å tilby i følge sosialtjenesteloven og kommunehelsetjeneste loven 1. Med hjemmel i nevnte lover er det i tillegg en egen kvalitetsforskrift 2 som utfyller lovbestemmelsene, med mål om å sikre at kommunen leverer gode kvalitative tjenester til sine innbyggere. Avgjørelser om tildeling av overnevnte tjenester skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. 1 Lov om sosiale tjenester pkt 1-5 og Kommunehelsetjenesteloven pkt 6-7. 2 Forskrift om kvalitet etter lov av 19 november 1982 nr. 66 og lov av 13 desember 1991 nr. 81 3

Kommunen har også ikke lovfestede tjenester som f.eks dagtilbud, arbeidstilbud og trygghets alarmer. Disse utgjør en viktig funksjon i folkehelseperspektivet, og har stor forebyggende effekt fordi de erstatter og /eller utsetter andre lovpålagte tjenester. Det gis betydelig tilskudd til ulike frivillige lag og foreninger, for å stimulere til økt aktivitet til kommunens innbyggere. Omsorgsplanen skal beskrive innbyggernes fremtidige behov for tjenester og fremme forslag om hensiktsmessige tiltak sett ut fra et helhetsperspektiv. Lokalisering av nye tilbud vil ikke bli beskrevet i planen, men nærhet til tjenestetilbudet for brukerne vil være en viktig ledersnor. 2 Sammendrag Kongsberg kommune er opptatt av å yte gode tjenester til sine innbyggere og det finnes flere eksempler på god og helhetlig planlegging av tjenestene. Nymoensenteret med sin samlokalisering av omsorgsboliger, hjemmetjenester, Frivilligsentralen, cafe og ulike kulturaktiviteter viser viktigheten av helhetlig tjenesteutforming - og plassering - til beste for innbyggerne. Utviklingen av Skinnaberga bo- og rehabiliteringssenter med sine spesial- og korttidsplasser, er videre et eksempel på kommunens evne til å bygge opp kompetanse for å møte de utfordringer tjenesten står overfor. Imidlertid er ikke pleie- og omsorgstjenesten tilstrekkelig tilrettelagt for å kunne yte rett tjeneste til rett tid. En økt satsning på forebyggende tiltak vil kunne utsette og/eller erstatte behovet for tyngre pleietjenester, i tillegg til at slike tiltak vil være nødvendig for å lykkes med den kommende samhandlingsreformen. Det pågår mye utviklingsarbeid i tjenesten i dag. Kommunens mål er å utnytte det handlingsrommet som våre tilgjengelige ressurser gir, samtidig som utbygging og utvikling av tjenestene skjer på en best mulig ressursutnyttende måte. Vi må drifte godt og vi må planlegge godt. Behovet for pleie- og omsorgstjenester er økende, mens ressursene er begrenset. Dette gjelder ikke minst overfor de såkalte ressurskrevende brukerne, som medfører store kompetansemessige- og økonomiske utfordringer for kommunen. Planlegging i forhold til denne brukergruppen gjøres først og fremst gjennom erfaringsdata (i budsjettplanleggingen) og ved å bygge opp egne kompetansemiljøer. Dette stiller krav om en tilpasningsdyktig kommune, hvor tjenestene samordnes og tilpasses innbyggernes behov på en bærekraftig måte. Det er allerede vedtatt tiltak for å bygge ut tjenestene, ut fra et forebyggingsperspektiv. Bygging av omsorgsboliger i hhv Hvittingfoss (8 boliger) og Glitre (12 boliger), skal stå ferdig og klare for drift fra 1 januar 2012. Boligene på Glitre er bla tiltenkt yngre demente (under 67 år). Omsorgsboliger med tilpasset bemanning vil kunne utsette behovet for bygging av nye sykehjem. Etableringen av omsorgsboligene er innarbeidet i investeringsbudsjettet. Bemanning i omsorgsboligene, dvs driftsmidlene, vil måtte legges inn i rullering av omsorgsplanen høsten 2011. Forslag til vedtak er søkt så realistisk som mulig med tanke på Kongsberg kommunes økonomiske situasjon. Det ligger allerede inne vedtatte investeringsprosjekter som vil medføre fremtidige økte driftskostander 3. I tillegg har tjenesten et merforbruk inneværende år, noe som også er hensyntatt i helhetsvurderingen. 3 Vedlegg: Oppsummering av forslag til tiltak Omsorgsplan 2011-2014. 4

Det fremmes følgende konkrete anbefalinger for 2011: Satsning på forebyggende tiltak og spesialisering av sykehjemsplasser for best mulig ressursutnyttelse. Dette gjøres gjennom å ta 2.etg. Solstad i bruk for optimal utnyttelse av tilgjengelige arealer, kompetanse og flyt i tjenestekjeden. 2.etg benyttes til 2 langtidsplasser og 4 trygghetsplasser. Målsettingen med tiltaket er å redusere overbelegg på sykehjem, samt en utbygging av forebyggende tiltak for å dekke et etterspurt behov særlig blant eldre innbyggere. Dette innebærer en økt driftskostnad på kr. 750 000,- (lønn, husleie) Antall sykehjemsplasser for demente økes. Tislegård sykehjem omgjør vaktrom til pasientrom, dette innebærer en netto vekst fra 30 til 32 plasser. Økningen består av spesialplasser for demente med tilleggsdiagnoser innen psykiatri/psykisk utviklingshemming. Omgjøringen medfører kostnader på investeringsbudsjettet kr. 500 000,- Økt satsning på IKT-verktøy (herunder lisenser Profil, Norsk helsenett, samt opplæring) kr. 633 000,- Det nedsettes en tverrfaglig prosjektgruppe med mandat om å vurdere dag- og aktivitetstilbud for alle målgruppene i pleie og omsorg. Vurderingene skal ivareta fremtidige behov, samarbeid med frivillige lag og foreninger og god ressursutnyttelse. Prosjektgruppen skal fremme forslag til tiltak på drifts- og investeringssiden. Prosjektgruppens anbefalinger bearbeides inn i rullering av omsorgsplan høsten 2011. Investeringskostnad til forprosjektet er på kr. 1 000 000,- Tiltakene søkes innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett- og handlingsplan 2011-2014. Omsorgsplan 2011-2014 tas for øvrig til orientering, men vil være førende for det videre arbeidet. Planen rulleres årlig med ny behandling høsten 2011. 3 Temaplaner som en del av styringssystemet Omsorgsplanen har status som temaplan. Temaplan er en fagplan til kommuneplanen og inngår som en del av kommunens styringssystem. Gjennom årlig rullering sikres forankring i behandling av neste års budsjett- og handlingsprogram. Temaplanen legges frem for fagutvalget før sluttbehandling i kommunestyret. Utarbeidelse av Omsorgsplanen har vært prosjektorganisert: Pleie- og omsorgssjef Hilde Enget (leder) Seksjonsleder Kari Saga (medlem) Seksjonsleder Rannveig Aaker (medlem) Eldrerådets Olav Kyrre Olsson (medlem) m/vara Sigurd Friis Fra Funksjonshemmedes råd, Aud Kløve (medlem) m/vara Kari Dahlen Norsk sykepleierforbund Hege Askestad (medlem) Fagforbundet Knut-Helge Klonteig (medlem) Fagkonsulent i pleie og omsorg Erna Vebostad Eiendomsdirektør KKE Bjørg Totland har vært med i arbeidet på de punkter som er knyttet til eiendomsforvaltning. 5

4 Sentrale dokumenter 1. Nasjonale føringer og beslutninger Stortingsmelding nr 25, Mestring, muligheter og mening Stortingsmelding nr 45, Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstjenestene Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen Demensplan 3015 Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2. Kommuneplanen for Kongsberg Bolig sosial handlingsplan Andre vedtak 5 Nøkkeltall fra KOSTRA KOSTRA betyr Kommune Stat rapportering, hvor Statistisk Sentralbyrå har gruppert kommunene for å gjøre regnskapstall sammenliknbare på en enkel måte. Kostratall gir ikke den fulle og hele «sannhet» men er det verktøyet alle kommuner benytter for sammenligning og som gir grunnlag for interne analyser av eget ressursbruk. Kongsberg kommune tilhører gruppe 13, som defineres som store bykommuner (unntatt de fire største byene i landet) med innbyggertall over 20 000. Drammen, Lier, Ringerike, Halden, Sarpsborg, Asker og Bærum er kommuner som inngår i gruppen. Tabellen viser hvordan kommunens netto utgifter er fordelt: Nettoutgifter 2009 i 1000 kroner Budsjett Regnskap Andel av regnskap Oppvekst 251 737 241 972 28,8% Helse og sosial 107 032 114 386 13,6% Pleie og omsorg 320 959 323 259 38,5% Kultur 46 925 45 714 5,5% Teknisk, brann, plan, bygg utenom selvkostområdet 37 194 36 652 4,4% Kommuneledelse, stab og støttetjenester 85 131 83 481 10,0% Fellskapittel, driftsrelatert -2 525-6 693-0,8% TOTALSUM 846 453 838 771 100,0% Kommentarer: Pleie- og omsorgstjenesten er det største virksomhetsområdene i Kongsberg kommune og utgjør 38,5% av kommunens totale netto driftsutgifter. 6

Tabellen viser netto driftsutgifter pr. Innbygger i kr, pleie- og omsorgstjenesten i 2009: (tall i 1000 kroner) Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie-/ omsorgstjenester konsern Tilsvarende tall for 2008 (ikke konserntall) Tilsvarende tall for 2007 (ikke konserntall) Kongsberg Gruppe 13 Buskerud Landet uten Oslo 13 728 12 291 13 235 13 086 12 015 11 564 12 308 12 351 11 043 10 750 11 426 11 397 Kommentarer: Indikatoren viser driftsutgiftene til pleie og omsorg inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene som bla. inneholder øre-merkede tilskudd og ev. andre direkte inntekter, er trukket fra. En stor inntektspost er bl.a. statlig refusjon for ressurskrevende tjenester. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie inntekter. Kongsberg har høyest score i forhold til alle tre sammenlignings-gruppene. I og med at man her bruker konserntall er det ikke sammenligningsgrunnlag med 2008 og 2007. Bruk av konserntall kan på den annen side være noe usikker m.h.t. hvor konsekvent postering i alle kommuner er på art 380 og 780, som gjelder overføring mellom morselskap og kommunale foretak. For 2008 og 2007 er det ikke offentliggjort konserntall. I de årene er det kun gruppe 13 som ligger lavere enn Kongsberg. Den relative veksten for 2007 til 2008 er imidlertid sterkest i Kongsberg, etterfulgt av kostnaden for hele landet. I 2009 ligger Kongsberg høyere enn de vi kan sammenlikne oss med. Vår vurdering er at dette har sammenheng med økning av antall ressurskrevende brukere (7 flere fra 2008 2009), kjøp av private tjenester (tjenestetilbud og vikarbyrå) og bruk av overtid i tjenesten som følge av ubesatte stillinger og høyt sykefravær. Tabellen viser andel beboere over 80 år på institusjon (sykehjem): Kongsberg Gruppe 13 Buskerud Landet uten Oslo Andel beboere 80 år og over i institusjon (2009) 74,6 69,2 68,5 71,4 Tilsvarende tall for 2008 79,1 71,9 71,0 73,8 Tilsvarende tall for 2007 79,5 74,6 74,1 76,5 Kommentarer: Kongsberg kommune ligger høyt i andel eldre over 80 år på institusjon. Det ser ut til å være et gjennomgående trekk at andelen 80+ er synkende i forhold til tidligere år. For Kongsberg kommune er andel beboere under 67 år betydelig lavere enn sammenligningsgruppene (2009). Av dette leser man at aldersgruppen 67 79 år opptar et relativt stort antall plasser. 7

Tabellen viser andel hjemmeboende over 67 år som mottar tjenester i 2009: Andel hjemmeboende som mottar kjernetjenester, 67 år og over, med omfattende Kongsberg Gruppe 13 Buskerud Landet uten Oslo 4,4 9,7 13,9 10,0 bistands-behov Tilsvarende tall for 2008 5,6 10,0 13,4 10,0 Ingen tilsvarende måling for 2007 Kommentarer: Tendensen om at Kongsberg har hatt mange eldre over 67 år på institusjon, bekreftes av tall om hjemmetjenester til samme gruppe. Kongsberg kommune ligger lavest både i 2009 og 2008. Både Kongsberg og gruppe 13 har en nedgang i andelen, men den er relativt størst i Kongsberg. Tabellen viser andel plasser skjermet enhet (demensplasser) i 2009: Kongsberg Gruppe 13 Buskerud Landet uten Oslo Andel plasser skjermet i enhet for altersdemente 9,0 23,0 21,9 23,4 Tilsvarende tall for 2008 9,5 21,5 17,9 21,8 Tilsvarende tall for 2007 9,5 21,9 18,2 21,6 Kommentarer: Kongsberg kommune har betydelig færre plasser i skjermet enhet enn andre. Utvikling over tid i egen kommune forklarer intern prioritering i og med at totalt antall plasser er konstant. Omgjøring til skjermede plasser i Hvittingfoss vil vise seg neste år. Kakediagrammet viser hvordan utgiftene i tjenesten fordeler seg på de ulike KOSTRA-funksjonene: Regnskap 2009 (1000 kroner) Utgift Inntekt Netto F234 Aktivisering og servicetjenester 18 026-2 762 15 264 for eldre og funksjonsh. F241 Diagnose, behandling, re-/ 31 554-4 214 27 340 habilitering F253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/ 198 696-79 120 119 576 habilitering i institusjon F254 Kjernetjenester pleie, omsorg, 200 078-19 030 181 048 hjelp i hjemmet F261 Institusjonslokaler 11 919-388 11 531 F273 Kommunale sysselsettings-tiltak 4 201-439 3 762 SUM kommuneregnskap 464 474-105 953 358 521 8

Netto driftsutgifter 2009 4% 1% 3% 8% 33% 50% F234 F241 F253 F254 F261 F273 Kommentarer: Oversikten viser at Kongsberg kommune bruker flest ressurser på kjernetjenester i hjemmet (50%) og på institusjonstjenestene (33%), og mindre på aktivisering (4%) og behandling/rehabilitering (8%). KOSTRA-tallene viser at det kan være en fornuftig strategi å bygge videre på tankegangen om en mer differensiert tjenestekjede, slik at målsettingen om at flest mulig kan bo hjemme lenger, kan realiseres. Denne målsettingen bekreftes av nyere forskning 4 som sier at den foretrukne omsorgsformen er egen bolig eller tilrettelagt bolig med offentlig hjelp. Tabellen viser andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i 2009: Kongsberg Gruppe 13 Buskerud Landet uten Oslo Andel årsverk i brukerrettede 72,00 72,00 69,00 73,00 tjenester med fagutdanning Tilsvarende tall for 2008 71,00 72,00 69,00 72,00 Tilsvarende tall for 2007 68,00 71,00 68,00 72,00 Kommentarer: Kongsberg ligger i snittet i gruppe 13 hva andel medarbeidere med fagutdanning i tjenesten angår, og over snittet i eget fylke. Det må være et mål at Kongsberg kommune opprettholder å ligge i snittet med vår kommune gruppe 13, men også at vi kommer opp på landsnivået i andel fagutdannede. Vårt langsiktige mål er at vi ligger over landsgjennomsnittet. 4 SINTEF-rapport om eldreomsorg september 2009. 9

6 Utfordringer i Pleie og omsorgstjenesten Den generelle samfunnsutvikling stiller større krav til offentlige tjenester enn tidligere. Norges utgifter til helsetjenester har doblet seg de siste ti årene. Vi bruker nesten 10 % av BNP (brutto nasjonal produkt), og sammenliknet med andre land ligger vi høyt på statistikken i utgifter pr innbygger 5. Sykehusene står for over halvparten av utgiftene og nye behandlingsmetoder er den viktigste årsaken til veksten. Høy lønnsvekst har også bidratt sterkt i Norge. Det som er verdt å merke seg er at demografiske endringer hat stått for svært liten del av veksten. Det er først gjennom den meldte veksten av antall eldre i Norge at demografi vil spille avgjørende betydning for helsetjenesten. Antall personer over 80 år ventes å øke fra 190 000 i 2000 til nesten 320 000 i 2030. Tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) forteller oss at personer over 80 år koster helsevesenet 3,5 ganger mer enn 50- til 64-åringer. Det er ikke forventet at statsbudsjettet kommer til å vokse så kraftig fremover som det har gjort de siste 10 årene. Statlige myndigheter arbeider derfor innenfor en rekke områder for å identifisere og fremme forslag til tiltak som kan møtekomme utfordringene på en mer bærekraftig måte enn tidligere. Samhandlingsreformen vil spille en vesentlig rolle i så måte. Befolkning og demografi For å kunne vurdere fremtidige behov for pleie- og omsorgstjenester, er analyse av befolkningsutviklingen i kommunen et viktig verktøy. Folketallutvikling basert på inntektssystemets kriteriedata: 31.12.03 31.12.04 31.12.05 31.12.06 31.12.07 31.12.08 31.12.09 Endring i 2009 antall andel antall i % landet 0-5 år 1 657 1 623 1 617 1 660 1 709 1 768 1 827 7,39% 59 3,55% 0,13% 6-15 år 2 867 2 912 2 896 2 911 2 917 2 938 2 980 12,06% 42 1,44% 0,00% 16-66 år 15 618 15 680 15 750 15 937 16 189 16 469 16 648 67,36% 179 1,12% 0,93% 67-79 år 1 959 1 947 1 959 2 018 2 061 2 063 2 145 8,68% 82 4,06% 0,17% 80-89 år 906 924 925 933 934 946 913 3,69% -33-3,54% -0,01% over 90 år 147 158 168 185 187 197 201 0,81% 4 2,16% 0,02% SUM 23 154 23 244 23 315 23 644 23 997 24 381 24 714 100,00% 333 1,41% 1,24% Endring 246 90 71 329 353 384 Endring i % 1,07% 0,39% 0,31% 1,41% 1,49% 1,60% Vedtatt kommuneplan for 2009 2020 sier at det skal dimensjoneres for en befolkningsutvikling på 2% i Kongsberg kommune. Dette gir følgende bilde: 01.01.2009 31.12.2020 31.12.2025 0-5 år 1768 2237 2459 6-12 år 2058 2595 2897 13-15 år 880 1184 1205 16-19 år 1220 1466 1732 20-66 år 15249 19143 20915 67-79 år 2063 3406 3698 80 år og over 1143 1147 1447 SUM 24381 31178 34353 5 Kilder: SSB, SINTEF, Helsedirektoratet, Regjeringen.no 10

Målt i antall personer er det fortsatt aldersgruppen 16 66 år som øker mest. Relativt sett er det imidlertid aldersgruppen 67 79 år som viser størst økning. Denne aldersgruppen er det såkalte etterkrigskullet og er beskrevet som den kjente eldrebølgen. Det er denne gruppen kommunen må i møtekomme med ulike forebyggende tiltak og søke tiltak for å opprettholde funksjonsnivået hos den enkelte for å redusere (og/eller utsette) behovet for pleie- og omsorgstjenester. Til tross for en større differensiering av tjenester, må kommunen også forholde seg til at flere innbyggere vil ha behov for tjenester. Erfaringsmessig vet man at eldre innbyggere over 67 år etterspør flere og et større omfang av tjenester enn tidligere. Med et økende antall eldre vil vi se økning i store sykdomsgrupper som sukkersyke (diabetes), KOLS, depresjon, kreft, hjerte-/karsykdommer, (hjerneslag, hjertesvikt, osv), rus, psykiatri og ikke minst; demens. Oppfølging av sterkt overvekt (fedme) med følgetilstander er en annen stor og økende utfordring. Helsevesenets kostnader som følge av overvekt er allerede i dag høyere enn tilsvarende kostnader som skyldes røyking. Totalbildet utgjør store utfordringer for kommunene fordi behandling og oppfølging av innbyggernes sykdommer vil måtte skje i kommunehelsetjenesten i enda større grad enn i dag. Kommunene har de siste årene fått overført flere og mer helserettede oppgaver enn tidligere, og vil fortsette å få det, som følge av den planlagte samhandlingsreformen. Ressurskrevende brukere Innbyggere med sammensatte og omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester utfordrer det kommunale tjenesteapparatet på flere måter. Behovene innebærer en faglighet som medfører økt kompetanse ute i tjenestene. Dette gjelder særlig medisinsk- og miljøterapeutisk fagkompetanse, dvs behov for 3-årig høgskoleutdannede helsepersonell. Forskrift om medisinhåndtering og beskrivelse av kompetanse på bemanning (Lost 4a) 6, er eksempler på dette. Staten erkjenner at denne brukergruppen utgjør en utfordring for kommunene, og har derfor etablert en tilskuddsordning, gjeldende for innbyggere under 67 år. Denne innebærer at utover kommunens egenandel, som pt er kr. 865 000,- dekker staten 80% av lønnskostnadene knyttet til tjenestetilbudet til den enkelte bruker. Kongsberg kommune har ca 46 ressurskrevende brukere, disse er ulikt spredd i alder og tjenester/seksjoner, og den statlige refusjonen ble i 2009 beregnet til 37.282 millioner kr. Pga stramme økonomiske rammer, finner kommunen det vanskelig å sette av midler til å imøtekomme og planlegge i forhold til nye ressurskrevende brukere. Erfaringstall viser at kommunen får mellom 2-4 nye ressurskrevende brukere hvert år. Dette innebærer en utfordring både med hensyn til kompetanseutvikling av medarbeidere, etablering av tjenestetilbud og hvordan dette innvirker på den totale ressursbruken. 6 Lov om sosiale tjenster Kapittel 4A. Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. 11

Rekruttering og kompetanse En av de største utfordringene i årene fremover, vil være å sikre nok og tilstrekkelig kompetente medarbeidere til pleie- og omsorgsyrkene. For å være godt forberedt på dagens og fremtidige behov må Kongsberg kommune sikre en bred tilnærming; fra kompetansetiltak overfor assistenter og ufaglærte, til å øke andelen høgskoleutdannede med spesialutdanning innen relevante områder. Strategien må være todelt; sikre utvikling og god utnyttelse av dagens medarbeidere, samt gjøre oss attraktive overfor nye medarbeidere. Samtidig som kommunen må finne nye måter å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft på, må kommunen også tenke alternativt i måten vi benytter og utvikler vår eksisterende kompetanse. Vi har i dag store utfordringer med å dekke opp antall ledige stillinger innen pleie og omsorg. Mangel på arbeidskraft medfører bruk av vikarbyråer, overtid og slitasje på egne medarbeidere. Det er særlig mangel på sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere/helsefagarbeidere og helgeansatte. Å beholde dyktige medarbeidere og tiltrekke oss nye, sikres best gjennom å ha en god standard på tjenesten, et faglig miljø og et godt omdømme. Et delprosjekt i Omdømmeprosjektet skal utarbeide en strategisk rekrutteringsplan for Kongsberg kommune. Denne skal legges frem for politisk behandling høsten 2010. Tiltak for å rekruttere og utvikle kompetanse i kommunen omtales derfor ikke videre i Omsorgsplanen. Pleie og omsorgstjensten. Fremskrevet antall brukere og årsverk 2008-2025: 2008 2025 Vekst Vekst i % Brukere 1102 1450 348 31,58% Årsverk 487 629 142 29,16% Kommentar: Tallene er ikke eksakte, men fremskrevne erfaringstall fra 2008 for å angi et vekstbilde. Samhandlingsreformen Helsevesenet i Norge har gjort seg mange erfaringer som medførte at Stortinget vedtok samhandlingsreformen i april 2010. En manglende koordinering av helsetjenester i 1. linjen og 2. linjen 7, med for lite vekt på forebyggende virksomhet, utgjorde hoveddelen av erkjennelsen av at nye grep må settes inn for å imøtekomme den varslede eldrebølgen og en befolkning med et mer sammensatt sykdomsbilde enn tidligere. Intensjonen med reformen er rett behandling, på rett sted, til rett tid. I dette ligger at spesialisthelsetjenesten skal brukes når det ikke foreligger andre alternativer og at kommunen skal stå for mer av før- og etterbehandlingen. Målet er å forhindre innleggelse i sykehus ved å kunne ivareta nødvendig observasjon, behandling og rehabilitering i kommunene, og å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Utfordringene blir, slik pleie og omsorgstjenesten ser det: 7 Kommunehelsetjensten og spesialisthelsetjenesten 12

Tydelig oppgavefordeling mellom 1. og 2.linjen Inngåelse av forpliktende avtaler Etablering av økonomiske fordelingsmodeller (hvor oppbygging av og utviklingsarbeid i kommunen belønnes/stimuleres) Rekruttering av kompetente medarbeidere til å ivareta nye oppgaver. Her må stimuleringsmidler inn til kommunene og en statlig satsning på utdanningsinstitusjonene. Det er viktig å understreke at Pleie og omsorgstjenesten opplever at intensjonen med samhandlingsreformen er nødvendig og faglig riktig, og at vi tror reformen kan gi flere muligheter enn begrensninger dersom overnevnte forhold sikres på en god måte for begge parter. Det store spørsmålet er om aktørene er i rute med overnevnte punkter med tanke på at samhandlingsreformen trer i kraft f.o.m 2012. Tendensen er at kommunen får overført stadig mer medisinskfaglig pleietrengende pasienter fra sykehusene, uten at dette kompenseres kompetansemessig eller økonomisk. Skal tjenesten etablere nye tiltak som en følge av ny oppgavefordeling, må dette avklares og planlegges på en forsvarlig og helhetlig måte. Kongsberg kommune har etablert samarbeid med Vestre Viken HF 8 (både politisk og administrativt nivå) og deltar i en rekke samarbeidsprosjekter, herunder svangerskapsomsorg, fedme, KOLS og interkommunal legevaktordning. 7 Verdigrunnlaget 7.1 Livskvalitet og egen mestring Tjenestens overordnede verdigrunnlag Livskvalitet og egen mestring er et målrettet kvalitetsutviklings- og kompetanseutviklingsarbeid som skal fremme livskvalitet og egen mestring hos brukerne og det omhandler rehabiliterings ideologi som måte å tenke og arbeidet på. Overordnede mål Fremme livskvalitet og egen mestring Utløse egne drivkrefter og ressurser hos den enkelte bruker Sikre at alle tjenesteaktører arbeider mot felles mål, brukers mål Fremme kostnadseffektivitet i tjenestene Livskvalitet og egen mestring er en ideologi som pleie og omsorg jobber etter der brukerne skal samarbeide med en fagperson for å nå de målene som er viktig for dem. Alle fagpersonene som jobber for den enkelte bruker må arbeide mot felles mål og sikre helhet og kontinuitet i tjenestetilbudet. Livskvalitet og egen mestring formidler et verdi syn for hele pleie og omsorg der brukeren er hovedpersonen. Seksjonsledere/teamledere har ansvaret for arbeidet med verdigrunnlaget på den enkelte arbeidsplass og det er et tett samarbeid mellom drift, forvaltning, familie og nærpersoner. Målet er å bedre mestring hos brukere ved å ha fokus på enkeltmenneskets ressurser og muligheter fremfor diagnoser og funksjonsnedsettelse. 8 Helseforetak etablert i 2009: Ringerike Sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum og Kongsberg Sykehus. Det er tilsammen 27 kommuner som inngår i foretaket. 13

8 Tjenesteprofil 8.1 BEON - prinsippet Beon betyr Beste Effektive Omsorgs Nivå. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskeltilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). BEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser, og at hjelpen skal være hjelp til selvhjelp. Denne forebyggende tankegangen er kostnadsbesparende for kommunen, og i tråd med nasjonale føringer. Målet er at personer skal opprettholde størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet, og at reduksjon i funksjonsnivå skal kunne bedres ved at de rette hjelpetiltakene settes inn. Intensjonene i samhandlingsreformen sier at spesialisthelsetjenesten skal brukes når det ikke er andre alternativer. Målet er at kommunene skal ivareta mer av før- og etterbehandlingen av pasientene. Skal Kongsberg kommune lykkes i å nå denne målsettingen, er det en forutsetning at flere nivåer i tjenestekjeden er tilstede og at hjelpeapparatet er tilpasningsdyktig. STATUS I DAG: Tjenester etter BEON-prinsippet: Trinn 1: *Eldresenter/cafe *Trygghetsalarm *Arbeidstilbud *Frivillighetssentr. *Omsorgslønn *Fritidskontakter *Hjelpemidler *Matombringing *Tilskuddsordning til lag og for.. Trinn 2: *Dagtilbud * Hj.tjenester *Oms.bolig u/bemanning *psykisk helseteam *Støttekontakt *BPA Trinn 3: *Dagtilbud *Hj.tjenester *Oms.bolig m/lav bemanning Trinn 4: *Dagtilbud *Hj.tjenester *Oms.bolig m/bemanning * Korttidsopph. *Avlastn.opph. Trinn 5: *Bolig/bofellesskap m/hel- døgns omsorg Trinn 6: *Langtidsopph. i institusjon Ønsket utvikling: En større grad av differensiering av tjenester, med økt vekt på forebyggende tiltak, skal bidra til at trinnene «flates» mer ut. Utvikling og utbygging av nye tjenester, i tråd med samhandlingsreformen, vil synliggjøres i større grad når reformen trer i kraft i 2012. 14

9 Dagens tjenester 9.1 Individuell Plan. Kongsberg kommune har ansvar for at de som har rett til individuell plan etter forskrift 9 får det. Målet med individuell plan er å sørge for at brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. En tjenesteyter, også kalt koordinator, har hovedansvaret for den enkelte brukers individuelle plan. Individuell Plan, hentet fra forskrift: Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er: a. å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, b. å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov, c. å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene." I Kongsberg kommune er ansvaret for Individuell Plan og dermed koordinering av tjenester, lagt til en av seksjonene som yter tjenester til tjenestemottakeren. Koordinatoren er en av tjenesteyterne i seksjonen. 9.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid. Dagens situasjon Utviklingen i innbyggernes behov for pleie- og omsorgstjenester er økende. Kommunen har i de senere år blitt tilført flere og mer helserettede oppgaver knyttet til rehabilitering og oppfølging før/etter sykehusopphold. En forsterkning av de hjemmebaserte tjenester og samarbeid med frivillige lag og foreninger, blir derfor viktige stikkord i utvikling av tjenesten fremover. Med tanke på den varslede eldrebølgen, er det helt sentralt at kommunen planlegger godt for å imøtekomme innbyggernes fremtidige behov på en god og ressursforsvarlig måte. Kulturtjenesten er engasjert på mange felles arenaer med omsorgstjenester. Styrken i deres arbeid ligger først og fremst i å skape arenaer for sosial inkludering og motvirke ensomhet. Utvikling av slike fellestiltak vil være sentrale som en del av den forebyggende strategi. Helsefremmende arbeid er å iverksette tiltak som har som mål at en person eller en befolkning kan bli bedre rustet til å tåle vanskelige situasjoner eller skadelige påvirkninger, samt oppleve bedre helse og livskvalitet og egen mestring. Forebyggende arbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorer som kan føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer hos det enkelte individ, eller grupper av befolkning. 9 Forskrift om individuell plan. 15

Utfordringer Innbyggerne skal ha et mangfold av muligheter innen fysiske, sosiale og kulturelle tiltak som kan bidra til å styrke og utvikle sosiale nettverk, fellesskap og livskvalitet. Innbyggere som kan stå i fare for eller er utsatt for helse- og mestringssvikt skal få bistand til å dempe eller forhindre konsekvenser av en slik livssituasjon. Strategien er at gjennom en forebyggende strategi skal ensomhet, negativ helseutvikling og sykdom forebygges, helse og mestring fremmes. Ønsket utvikling Den forebyggende strategien skal bidra til å dempe veksten av fremtidige omsorgsbehov. Satsningsområder Ernæring og kosthold Fysisk aktivitet Nettverksforebyggende arbeid Samhandling mellom pårørende grupper, bofelleskapsgrupper og institusjonsgrupper Samarbeid med kultur ang aktiviteter som forebyggende tiltak og der det legges tilrette for samarbeid ang bruk av diverse lokaler. Kongsberg hallen, energimølla, kulturelle show og fritids kontakter er noen arenaer som vi kan ha ett tett samarbeid rundt 9.2.1 Frivillige Kongsberg kommune ser at mange av de aktivitetene som selvstendige lag og foreninger står for, har stor forebyggende effekt. Aktivitetene bidrar til økt livskvalitet og egen mestring. Kongsberg kommune har systematisert samarbeidet med de frivillige gjennom Frivilligsentralen som har en leder og et eget styre. Pleie og omsorg har en representant i styret. Frivilligsentralen skal legge vekt på samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, lag/foreninger og det offentlige (departementets føringer). Våren 2010 gikk Kongsberg kommune ut med forespørsel om hvordan kommune og frivillige enda bedre kan samarbeide, da spesielt med fokus på å oppnå økt aktivitet for eldre innbyggere. Det kom inn en rekke gode innspill, her kort oppsummert: Kommunikasjon mellom kommune og frivillige lag og foreninger er viktig for samarbeid og utvikling. For å stimulere til frivillig innsats er det behov for å styrke koordineringen mellom innsats og aktivitet. En bedret koordinering vil kunne øke antall møteplasser, dagtilbud og fysisk aktivitet hos alle. Kommunen må ha en større rolle som tilrettelegger slik at økt aktivitet er mulig. Det er viktig å se frivillighet i et folkehelseperspektiv. Få frivillighet inn i kommunens handlingsplaner, med økt fokus på fysisk aktivitet (eks utvidet samarbeid med helsestudio, mosjon på resept, bowling, svømming, mm). Arbeidet kan prosjektorganiseres, med egen prosjektleder. Øke fokuset på å bruke den kompetansen og ressursen som sykemeldte og uføre innehar. Ved å bruke sin restevne til å hjelpe andre, vil dette stimulere til økt selvfølelse og energi, noe som igjen gir bedre helse hos den enkelte. En vinn vinn situasjon. Kartlegge tilbud og aktiviteter (eks gjennom markedsundersøkelse) for målrettet styrking av aktiviteter for alle brukergrupper fremover. Tilrettelegge for flerkulturelle møteplasser, for stimulering av dialog og kunnskap på tvers 16

av kulturelle forskjeller. En økning av aktiviteter forutsetter økonomisk og arealmessig tilrettelegging fra kommunens side (eksempelvis utvidelse av seniordans og lavterskelgrupper som trim og dataopplæring). Det gis råd om at de aktiviteter som det legges opp til, bør innarbeides i foreningenes ordinære arbeid/aktiviteter. Et fremtidig kulturhus er en god ide for fremtidig planlegging av frivillig aktivitet. En samling av aktiviteter vil bidra til økt deltakelse fra innbyggerne hvor det kan tilrettelegges for aktiviteter for mennesker i alle aldre. Frivillig aktivitet er et supplement til det offentlige, da frivillighet er et dynamisk begrep. Det endrer seg i takt med tiden. Pleie og omsorgstjenestens vurderer at stimulering av frivillig aktivitet forutsetter en klar strategi, hvor følgende vektlegges i første omgang: Forsterke det vi har. Dette innebærer at kommunen som bindeledd styrkes, med mål om økt dialog og samarbeid mellom kommune frivillige. Et forsterket bindeledd vil gjennom innhenting av innspill, informasjon fra brukerråd, lag og foreninger, kunne koordinere og utvikle nye ideer til beste for innbyggerne. Kommunens rolle som inspirator og koordinator til frivillige, øker status på frivillig arbeid og sikrer informasjonsflyt på tvers om muligheter og behov. Det inngås avtaler/fattes vedtak til de frivillige som mottar tilskudd, for å sikre forutsigbarhet for partene. Kommunens anledning til å yte økonomisk tilskudd for å stimulere/øke aktivitetene og tilby rimelige arealer/lokaler for aktørene, er viktige forutsetninger i et slikt samspill. Dette gir kommunen anledning til å påvirke hvilke aktiviteter som tilbys og frivilliges anledning til planlegging, drift og utvikling av sine aktiviteter. SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER LØSNINGER Frivilligsentralen har en sentral rolle til at det etableres gode samarbeidsrutiner med frivillige lag/foreninger og med kommunens tjenesteenheter. Frivillige lag og foreninger bidrar i dag med et betydelige antall, og har et stort mangfold av aktiviteter. Kjente aktiviteter er besøkstjeneste, dans, div. håndarbeid, dataopplæring, trim og cafe. Det er videre etablert samarbeid mellom de frivillige og mellom frivillige offentlige instanser. Eksempler på dette er samarbeid med Åpent Verksted, Kongsberg Røde Kors, Kirkens bymisjon, Fontenehuset og Kongsberg Sanitetsforening. Det forebyggende arbeidet skal vektlegges i forhold til alle aldersgrupper i kommunen. Det er derfor viktig at det legges til rette for et godt samspill mellom kommunen og frivillige lag, organisasjoner og enkelt personer. Samarbeid mellom pleie -og omsorg og Frivilligsentralen. Kommunen må forsterke sin rolle som tilrettelegger slik at økt aktivitet er mulig. Kommunen viderefører økonomisk tilskudd til lag og foreninger gjennom skriftlige avtaler/vedtak. Inkludere frivillige i utviklingsarbeid og prosjekter i kommunen, med forankring i planverkene (som i Omsorgsplanen). Når det gjelder aktivitet for de som er eller har vært rus avhengige nevnes Kirkens bymisjon 10. Det vil være helt nødvendig at de fortsetter arbeidet sitt utover kontrakts perioden på tre år. Denne virksomheten er ikke å anse som et dagsenter, men det er med på å fylle hverdagen til mange mennesker. Kommunen gir økonomisk støtte til dette arbeidet. 10 Kommunen støtter Kirkens bymisjon med NOK 500 000 pr år. 17

9.2.2 Oppsøkende virksomhet Oppsøkende virksomhet er forebyggende og kan bidra til at innbyggerne kan bo lenger i sine hjem. Dette kan forebygge store tunge vedtak/tiltak i fremtiden. SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER LØSNING Psykisk helseteam er organisert i psykisk helse og har 7 Årsverk, der alle har en høyskoleutdanning. De gir tjenester etter vedtak til brukergruppen rus/psykiatri. Arbeidstiden er mandag til fredag 08.00-15.30. De yter tjenester enten i hjemmet eller på kontor. Tjenesteapparatet står ovenfor en økende og mer kompleks brukergruppe. Det er behov for tjenester på kveld og i helger. Starte en prosess med å evaluere tjenestetilbudet opp mot innbyggernes behov. Målet i Kongsberg kommune er at flere skal bo hjemme lenger, et oppsøkende team for eldre innbyggere kan inneha en forebyggende effekt. Det er en definert målgruppe som oppsøkes der de får informasjon, behov kartlegges (hjelpemidler o.l) og kontaktperson etableres. Målet i Kongsberg kommune er at flere skal bo hjemme og at kommunen innehar kompetanse slik at vi kan jobbe forebyggende med målgruppene rus, psykiatri og utviklingshemmede. Kommunens interne ressurssituasjonen har gjort det vanskelig å sette av ressurser til et forebyggende team. Det kan ofte være vanskelig å nå noen av kommunens innbyggere med de tjenestene de har fått innvilget eller er i behov av. Med bakgrunn i dette, stilles det større krav til tilrettelagte tjenester, spesielt fokus på fagkompetanse, fleksibilitet, gode relasjoner og tjenesteyting på tvers. Prioritere ressurser til å etablere et forebyggende team. Etablere et «mestringsteam». Dekke personalressurser innenfor rammene som eksisterer i dag. 9.3 Dagsentertilbud og arbeidstilbud Målet for Kongsberg kommune er å gi et dagtilbud til alle som har behov for et tilrettelagt tilbud. Dette fordi det gir økt livskvalitet for den enkelte, samtidig som det er god kommuneøkonomi. Det er tre dagsenter i pleie og omsorg per mai 2010, Kveldsol for psykiatri, Lågen arbeidstjenester for mennesker med utviklingshemming og Skavangertun for mennesker med demens. Hvittingfoss og Solstad har også aktivitetstilbud for eldre. Skavangertun har et dagsentertilbud med 8 plasser og har 1,88 årsverk. Det er et stort udekket behov for alternative aktivitetstilbud for yngre mennesker med demens (Inn på tunet), aktivisering og avlastning til andre tider av døgnet, også i eget hjem. Forskning fra Sverige viser at du kan utsette innleggelse i sykehjem inntil ett år ved å ha et tilrettelagt dagtilbud. Lågen arbeidstjenester gir et arbeids-/aktivitetstilbud til 44 brukere tilpasset den enkeltes behov, brukere som er ferdig med videregående skole og har uføretrygd. Alderen på brukerne er i dag fra 20-60 år. Virksomheten til Lågen arbeidstjenester er fordelt på tre steder: Bakken (Stranna) gård, Fredheim og Lågen arbeidstjenester på Raumyr. Det er 19,3 årsverk knyttet til disse tre stedene. 18

Kveldsol har eksistert i 10 år og har 2,7 årsverk. Det er åpent tre dager i uka for alle, to dager er satt av til grupper hvor det fattes enkeltvedtak. Dagsenteret er et lavterskell tilbud for mennesker med psykisk sykdom. Det er mange besøkende som får god hjelp og støtte i hverdagen, nok til at de ikke trenger andre i hjelpe apparatet. Kongsberg kommune har inngått avtale angående «Inn på tunet». Det er et privat avlastningstilbud kommunen er i gang med å starte opp for alle målgrupper. Tilbud er på gårdene i nærområdet, hvor brukerne kan komme på avlastning og i tillegg delta i aktiviteter på gården. DAGENS SITUASJON UTFORDRINGER ØNSKET UTVIKLING Eldre Kongsberg kommune har et dagsenter på Skavangertun for mennesker med demens. Hvittingfoss og Solstad har også et aktivitetstilbud. Funksjonshemmede På Bakken gård var det I 1991 8-10 personer, mens det i dag er 20-25 personer som har sitt dagtilbud der. Raumyr ble bygget 1976 og bygget er bare i liten grad tilpasset målgruppen. De har fem brakker knyttet til eksisterende bygning og de er godkjent fram til juli 2011. Fredheim ble tatt i bruk 2003 da det ble en økning i antall brukere. Voksen opplæringen ønsker å overta disse lokalene Psykiatri Kveldsol har et økende antall besøkende og en mer differensiert gruppe nå enn tidligere. De to siste årene har de tatt i bruk andre lokaler. På dagsenteret jobbes det med bruker medvirkning og brukerstyrte grupper. Dagtilbud og annen aktivisering for eldre generelt kan godt organiseres av frivillige. Mennesker med demens trenger spesielt tilrettelagte tilbud hvor kunnskap om sykdommen og organisering av tilbudet er viktig. Lågen arbeidstjenester har behov for en oppgradering og tilpasning til dagens og fremtidens virksomhet. Det er behov for et dag/aktivitets tilbud til pensjonerte utviklings hemmede som har vært i varig tilrettelagt arbeid. Det er behov for arbeidsplasser som var tilrettelagt for denne gruppen. Vi har i denne kategorien Fontenehuset. Det ville vært hensiktsmessig at det fantes tilrettelagte arbeids plasser i kommunal regi, lik ASVO eller Lågen arbeidstjenester. Utvide dagtilbudet i Hvittingfoss til 5 dager i uken. Videreføre tilbudet på Solstad. Inn på tunet for yngre personer med demens. Utvide antall plasser fra 8 til 10 og åpningstid på Skavangertun. Vurdere et dag og aktivitetsenter som gir tilbud til alle brukergrupper som trenger et dagtilbud. Det kan settes ned en prosjektgruppe som ser på fremtidig drift, arbeids oppgaver, lokaler og de forskjellige behov ei økende brukergruppe har. Se på hvilke ressurser kan utnyttes på tvers, for både ansatte, besøkende og frivillige. ASVO: ASVO-Kongsberg AS er et arbeids- og attføringssenter for mennesker i utvikling. Bedriften har: Arbeid, Service, Vekst og Opplæring som hovedprodukter. ASVO-Kongsberg AS er et kommunalt eid aksjeselskap som har hatt en jevn vekst siden starten i 1988 og leverer et mangfold av varer og tjenester til næringslivet og private i Kongsberg-området. Bedriften har et nært samarbeid med NAV Kongsberg, som står for inntak til alle avdelingene. I dag er over 140 personer tilknyttet bedriften. ASVO-Kongsberg AS har 37 varige tilrettelagte arbeidsplasser for yrkeshemmede og ca. 40 tidsbegrensede attføringsplasser. Disse ca. 80 plassene er organisert i tiltakene VTA (varig tilrettelagt arbeid), AB (Arbeid med bistand) og APS (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet). Arbeidstakerne på VTA står for hoveddelen av bedriftens vare- og tjenesteproduksjon. Men også arbeidsutprøvingen på attførings avdelingene baseres på reell produksjon og resulterer derfor i varer og tjenester. Men hovedproduktet er attføring og arbeidet med å gi mennesker muligheter for retur til arbeidslivet. Formålet med å skape VTA for yrkeshemmede, er å gi jobbtilbud til de som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg arbeidstilbud i det ordinære arbeidslivet. Bedriften produserer et variert utvalg av varer og tjenester for det ordinære markedet, hovedsakelig i Kongsberg. 19

9.4 Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester er tjenester som ytes i tjenestemottakers bolig etter vedtak hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene (sykepleiefaglige tjenester) eller hjemlet i lov om sosiale tjenester (praktisk bistand). Hjemmetjenesten skal gi tjenester til alle hjemmeboende uavhengig av alder, bosted eller diagnose. Hjemmebaserte tjenester er organisert i 4 baser i bykjernen med 3 hjemmesykepleiebaser og en hjemmehjelpsbase. Det er også hjemmebaserte tjenester på Solstad og i Hvittingfoss. Hjemmesykepleie: Hjemmebasert sykepleiefaglige tjenester utøvd av autoriserte eller bemyndiget helsepersonell Hjemmetjenester: Tjenester i hjemmet som går ut på ulik bistand til daglig drift og opprettholdelse av en husholdning. SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER LØSNINGER Det er flere brukere med behov for komplekse tjenester nå en tidligere og flere brukere ønsker å være i hjemmet istedet for på institusjon. Hjemmebaserte tjenester er delt opp i hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Omsorgsboliger betjenes pr idag av hjemmesykepleien og hjemmehjelp. Hjemmetjenesten innehar mye kompetanse men dagens og fremtidens utfordringer tilsier mer spesialkompetanse innen spesielle fagfelt. Hjemmetjenesten gir tjenester til alle aldersgrupper, også barn og unge under 18 år. Hjemmetjenesten trenger økt kompetansen for å imøtekomme dagens og fremtidens krav. Dette som følger av at sykehusene overfører flere pasienter med mer omfattende bistandsbehov enn tidligere, samt en innskjerping av forskrift om legemiddelhåndtering (økt krav om medisinkompetanse). Rekruttere fagkompetanse til tjenesten. Sikre et godt samarbeid med spesialavdelinger. Kontinuitet og forutsigbarhet i tjenestene til brukere. Trygge brukere til å kunne bo i egen bolig lengst mulig. Skape godt nettverk rundt brukerne. Det er behov for kompetanse innen rus, psykiatri, demens og lindrende omsorg. Antall barn med behov for hjemmetjenester er økende og statistisk vil det være flere barn med behov for hjelp i hjemmet. Sykepleiere har det faglige ansvaret og målet er en på hver vakt i alle baser. Fagkompetanse må justeres både ved intern kompetanse heving og ansette personer med kompetanse spesielt innen demens, geriatri og medisin. Fagdekningen på pleie personalet må være på det nivået slik at vi sikrer å yte tjenester som er faglig forsvarlig. Rekruttere personale med rett kompetanse. Øke kompetansen til de medarbeiderne vi har ved å iverksette kompetansehevende tiltak for de som jobber i hjemmetjenesten. Gjøre kommunen til et attraktivt arbeidssted for fagpersoner. Vurdere organiseringen av hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Benytte baseareal i eksisterende omsorgsboliger. Tilpasse bemanning i hver enkelt omsorgsbolig. Ansette fagpersoner, samt øke interessen for å ta etterutdanning. Se på alternativer i forhold til organisering av tjenester i hjemmet der det er viktig å ha et familieperspektiv. 20

9.4.1 Habilitering Habilitering er arbeidet med å redusere konsekvenser av medfødt eller tidlig ervervet sykdom eller skade og er rettet mot barn og unge. En rekke pleie og omsorgstjenester gis til barn og voksne med habiliteringsbehov. Dette krever en tverrfaglig tilnærming fra barnet er nyfødt. Viktig med god samhandling og koordinert arbeid i denne tidlige fasen. Det kreves spesiell kompetanse på området barn og unge og den finnes hovedsakelig i helse. Det er fysioterapeut og ergoterapeut som har fokus på habilitering. Pleie og omsorg og helse samarbeider tett. Dette samarbeidet må videreføres og videreutvikles. Ønsket utvikling: Samarbeidet formaliseres med en tverrfaglig gruppe ansatte både fra helsesosial og pleie og omsorg som har oppdatert kunnskap om denne viktige første fasen og som brukes direkte i nye enkeltsaker. 9.4.2 Rehabilitering Helhetlig rehabilitering er ikke knyttet til alder eller diagnose, men handler om personer med behov for omfattende og langvarige tjenester/tiltak. Kongsberg kommune har pr. mai 2010 total 45 vedtak på rehabilitering. Vedtak om rehabilitering innebærer at brukerne får kyndig utredning og individuelt tilpasset treningsopplegg ift funksjonsevne og mestring av daglige aktiviteter. Det kan også vurderes behov for hjelpemidler og det kan iverksettes tilrettelegging i bolig med tanke på å forebygge og øke selvstendigheten i eget hjem. UTFORDRINGER Viktig å se på rehabilitering som en viktig del av dagens og fremtidens tjenestetilbud. Forebyggende virksomhet skal være hovedperspektivet i hele kommunens arbeid, herunder at eldre og syke skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig dersom de ønsker det. Rehabiliteringstilbudet er sentralt for å kunne oppnå denne målsetningen. Antall terapeuter må stå i forhold til det antall brukere det er forventet at de kan ivareta under rehabiliteringsopphold. Et team som server hjemmetjenesten, der fysioterapeut, ergoterapeut og annen fagkompetanse bygges opp sammen med hjelpemiddelsentralen vil sikre overganger mellom Skinnaberga og hjemmetjenesten og sykehuset. LØSNINGER Øke antall plasser på Skinnaberga fra 12 til 20 plasser. Øke fysioterapi og ergoterapi kompetansen. Reetablere ambulerende rehabiliterings team. ADL 11 veiledning i treningsbolig av fagperson/ kompetanseteam for de med dårlig boevne/dobbeltdiagnose. Etablere treningsbolig ift rehabilitering, Botreningsleilighet for rus/psykiatri og for utviklingshemmede. Støtte til Fontenehuset med fortsatt tilskudd til drift og videreutvikle Inn på Tunet for alle målgrupper, er viktig da disse er verdifulle bidrag til målsettingen om å erstatte og/eller utsette innbyggernes behov for pleie- og omsorgstjenester. 11 ADL står for Activity of Daily Lift, dvs dagliglivets aktiviteter. 21