Om læring, literacy og språklig bevissthet i overgangen fra barnehage til skole

Like dokumenter
Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran

Snart skolestarter TEMA TILPASSET OPPLÆRING

12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober Heidi Sandø

Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

God begynneropplæring i lesing

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Ditt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1

Med blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Språkutvikling og språklæring

Læreplan i norsk - kompetansemål

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Læreplan i norsk - kompetansemål

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Progresjon og aktiv deltakelse

Overgang fra barnehage til skole

Foreldrestøtte i leseutviklingen

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Læreplan i norsk - kompetansemål

Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Innhold. Forord til tredje utgave... 11

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

STRATEGIPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I BEITSTAD SKOLEKRETS. Et samarbeid mellom Beitstad skole, Beitstad barnehage, og Jåddåren gårdsbarnehage.

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

Om å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk. Elin Reikerås

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Språkplan for barnehagene i Stange kommune

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Om kartlegging og vurdering

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Emneplan Barns språkutvikling og språklæring-nettstudie

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Popularitet og kvalitet i bildebok-apper på norsk

Naturfag for de yngste

Digital kompetanse. i barnehagen

Last ned Barnehagens arbeid med tidlig litterasitet - Liv Gjems. Last ned

Skjema for egenvurdering

Årsplan i norsk 1.klasse,

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

Kultur for høytlesning og tekstskaping blant de yngste hvorfor er det viktig, og hvordan gjør vi det i Berg barnehage?

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Årsplan «Norsk» 2019/2020

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Læreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

STYRKING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SPRÅK OG MATEMATIKK. LOKAL PLAN FOR BARNEHAGENE.

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Læreplan i fremmedspråk

Fladbyseter barnehage 2015

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside):

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse

Rammeplanarbeid. Språkkommunesamling for pulje oktober 2017 Gunn H. Ofstad, Lesesenteret Heidi Sandø, Skrivesenteret

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Velkommen til foreldremøte for foresatte til skolestartere høst mai 2018

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

Lise Sletten, lærer ved Oslo Vo Rosenhof, avdeling Sentrum

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Skolegruppen Rogabarn:

Realfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016

Transkript:

Om læring, literacy og språklig bevissthet i overgangen fra barnehage til skole Læring er et viktig stikkord i både barnehage og skole. Mens læring alltid har vært et hovedanliggende for skolen, har fokuset på barns læring i barnehagen økt betraktelig i løpet av de siste årene. Mye av denne oppmerksomheten har vært rettet mot barns språklæring. Barn lærer språk gjennom dialog og samhandling med andre og når læringen oppleves som lystbetont, meningsfull, trygg og passe utfordrende for dem i. Det å kjenne på gleden av å kommunisere og være i dialog med andre, det å oppleve språklig mestring, og det å få møte ansatte som er opptatte av og som vet hvordan de kan støtte det enkelte barns språklæring, er uvurderlig for barn med tanke på språklig utvikling og vekst. Barnehagens og skolens språkarbeid og de ansattes kunnskap om språk, har derfor stor betydning for barns tilegnelse av språklig kompetanse. Barnehage og skole er utvilsomt viktige læringsarenaer for barn. De har imidlertid ulike mandater vedrørende forventningene og krav til barns språklæring og kunnskapstilegnelse. Mens en stor del av skolens arbeid med språk gjerne er knyttet til den formelle lese- og skriveopplæring som skal sikre at alle elevene tilegner seg den kunnskapen som forventes på de ulike klassetrinnene, foregår barnehagens språkarbeid ikke kun i formelle situasjoner. Også uformelle situasjoner kan være viktige språklæringsarenaer for barnehagebarn ii. Barnehage og skole har også hver sine plandokumenter å forholde seg til. I skolens læreplanverk, Kunnskapsløftet, iii presenteres fem grunnleggende ferdigheter som anses som avgjørende forutsetninger for at elevene skal ha utbytte av opplæringen skolen tilbyr. De grunnleggende ferdighetene er å kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, lese, regne samt å kunne bruke digitale verktøy. I barnehagens plandokument, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, slås det fast at barnehagen skal legge til rette for læring for alle barn, og at læringen kan skje både i uformelle så vel som i formelle situasjoner. Uformelle situasjoner er knyttet til de mulighetene for læring som ligger i de mange hverdagssituasjonene som naturlig oppstår i løpet av barnehagehverdagen, mens læringssituasjoner som er planlagte og ledet av personalet, gjerne defineres som formelle situasjoner iv. Språkmiljøet i barnehage og skole vil derfor måtte bli noe ulikt selv om målet er det samme å bidra til å styrke barns 1

språklig kompetente gjennom å la dem få erfaring med og kunnskap om både muntlig og skriftlig språk. Literacy Vi vet at kvaliteten på språkmiljøet har stor betydning både for barns språklige ferdigheter og deres skrive- og leseferdigheter. Vi vet også at personalet i barnehagen så vel som i skolen er viktige rollemodeller og forbilder som gjennom varierte språklige aktiviteter, kan bidra til å fremme barns språklige kompetanse. Når ansatte for eksempel engasjerer seg i og legger til rette for dialogsamspill, høytlesing i ulike sjangere, sang og musikk og varierte former for språklek, støtter de barns vei mot det vi gjerne omtaler som literacy. Lesing og skriving inkluderes gjerne i begrepet literacy, og det å lære barn å skrive og lese har alltid vært og er et viktig anliggende for skolen. Tidligere ble literacy forstått som skriftkyndighet v. Det dreide seg primært om ferdigheten å kunne skrive og lese. I dag snakker vi gjerne om literacy i en mer utvidet betydning. I tillegg til kunnskap om lesing og skriving, dreier det seg også om «deltakelse i sosiale sammenhenger der skriftspråket spiller en rolle» vi. Barns vei mot literacy er avhengig av ansatte som engasjerer seg i barns språklæring. Gjennom ulike måter å leke med språket på, gjennom høytlesing og gjennom deltakelse i hverdagssamtaler kan ansatte bidra til utvikling av barns språklige bevissthet. Språklig bevissthet Språklig bevissthet er en samlebetegnelse for det å kunne reflektere over og snakke om språk ved hjelp av språk. Å være språklig bevisst er en forutsetning for å kunne lære å lese og skrive vii. For at barn skal utvikle språklig bevissthet, må de gis mulighet til å tilegne seg kunnskap om og forstå at det er mulig å snakke om - hvordan språket kan brukes på ulike måter og til ulike formål (pragmatisk bevissthet) - hva setninger og ord betyr uten nødvendigvis å vite hva ordet eller setningen konkret refererer til (semantisk bevissthet) - at ord kan settes sammen til fraser eller setninger (syntaktisk bevissthet) - hvordan man lager og bøyer ord (morfologisk bevissthet) - at ord består av stavelser og språklyder (fonologisk bevissthet) Språklig bevissthet handler om å evne og se språket utenfra. Det dreier seg om å kunne gå ut av språket og beskue, kommentere og analysere det. Utvikling av språklig bevissthet er en krevende prosess som tar tid. Barn som får anledning til å delta i samtaler der det ikke bare 2

snakkes om innholdet i en aktivitet (hva ord betyr, hva boken som ble lest eller sangen som ble sunget, handlet om osv.), men der også språkets formside er i fokus (hvordan ord høres ut, om de høres like ut (rimer), om de er korte eller lange, hvor mange stavelser de består av osv.), vil med tid og stunder, bli språklig bevisste. Når barn oppmuntres til å delta språklig aktivt i aktiviteter sammen med engasjerte voksne, kan de få god hjelp til å rette oppmerksomheten nettopp mot språkets form og ikke kun mot språkets innholdsside. Dette er avgjørende for å knekke skrive- og lesekoden. To idéer til hvordan ansatte kan styrke barns språklige bevissthet Barns språklige bevissthet kan styrkes uten at arbeidet nødvendigvis må være planfestet. Gjennom deltakelse i ulike hverdagsaktiviteter som ikles språk, kan ansatte bidra til utvikling av barns språklige bevissthet. Det er viktig å fokusere på å utvide barns ordforråd fordi vi vet at barn som har et rikt ordforråd og som har god begrepsforståelse ved skolestart, har gode forutsetninger for å oppleve mestring også i skolen. Studier viser at etter hvert som informasjonsmengden (både når det gjelder tekst og tale) øker på høyere klassetrinn, vil barn med lav språkforståelse og lite ordforråd, kunne få redusert læringsutbytte i skolen viii. I tillegg til ordforråd, er det også viktig at ansatte bidrar til å styrke barns fonologiske bevissthet. Kunnskap om og forståelse av at ord kan brytes ned til stavelser og videre ned til språklyder er avgjørende for å knekke skrive- og lesekoden. For å lære seg å lese og skrive (knekke den alfabetiske koden) må altså barnet ha utviklet fonologisk bevissthet ix. Å lage suppe Et eksempel fra barnehagefeltet om det å lage grønnsakssuppe kan illustrere hvordan en hverdagsaktivitet kan være med på å styrke blant annet barns ordforråd og fonologiske bevissthet. Å innlede en slik aktivitet med en samtale med barna om hva suppe er og hva ordet «suppe» betyr, hvilke ulike typer med supper barna kjenner til, hva som trengs av ingredienser når man skal koke grønnsakssuppe osv., kan danne grunnlag for utvikling av språklig bevissthet. Når ansatte inviterer barna med inn i slike samtaler, kan de både få kjennskap til hvilke ord barna kan om den planlagte aktiviteten samt få mulighet til å innvie barna i eventuelle nye ord. Slike samtaler kan således bidra til å styrke barnas ordforråd så vel som begrepsdybde (semantisk bevissthet). Hvis de ansatte i tillegg har med seg ingrediensene til suppen som skal lages, får barna også førstehåndserfaringer med ulike grønnsakstyper. Og nettopp fordi barna får mulighet til å se, kjenne, smake, lukte på og høre hvordan ordene for de ulike grønnsakene uttales, kan ordforrådet deres økes og begrepsdybden styrkes. Også det å klappe stavelsene for de ulike grønnsakene og eventuelt forsøke å finne ut hvilken lyd som 3

høres først i ordet, er med på å styrke barnas språklige bevissthet nærmere bestemt den fonologiske bevisstheten. Å engasjere seg i barns egen tekstproduksjon En annen aktivitet som kan bidra til utvikling av barns språklige bevissthet, er når ansatte legger til rette for og oppmuntrer barn til å lage tekster, enten alene eller sammen med andre. Mange barn knekker lesekoden gjennom sin egen skriving x, og vi har undersøkelser som viser at 6-åringer som får mulighet til å utforske skriftspråket og lage tekster på egen hånd, erobrer den alfabetiske koden uten noen form for formell skrive- og leseopplæring xi. Andre studier viser oss hvordan voksne kan lose barn inn i skriftspråkets verden ved å være tilgjengelig og deltakende i situasjoner der barn sitter og lager tekster. Se på følgende eksempel fra barnehagen xii : Ingrid på fem år sitter ved et bord og tegner sammen med andre barn i barnehagen. Gunn (voksen) sitter ved siden av henne. Ingrid tegner først en stor figur som hun fargelegger rosa, rød og brun. Hva er det du lager, spør Gunn. Ingrid ser opp på Gunn mens hun svarer: Jeg vet ikke. Ingrid fortsetter deretter å tegne i det øverste høyre hjørnet av arket og sier: Dette er ei jente med den ene armen i været. Gunn nikker til henne. Så begynner Ingrid å skrive bokstaver. Hun skriver fra venstre mot høyre. Først skriver hun hirri. Hun ser på Gunn og spør: Hva har jeg skrevet her? Gunn peker på hver bokstav samtidig som hun uttaler den tilhørende språklyden. Ingrid ler når hun hører hva det er hun har skrevet. Ingrid sier: Hva er hirri? Gunn svarer: Det vet jeg ikke, men det er det som står der. Deretter skriver Ingrid riha. Nok en gang ser hun på Gunn og spør: Enn her da? Hva står det her da? Igjen peker Gunn på hver bokstav og uttaler den tilhørende språklyden. Begge ler av det Ingrid har skrevet. Ingrid fortsetter å skrive. Hun skriver følgende: an, ri og ap. Når hun er ferdig med å skrive dette, spør hun: Hva står det her da? Gunn peker på de tre bokstavkombinasjonene og uttaler språklydene til den enkelte bokstaven i hver kombinasjon. Til slutt skriver Ingrid navnet Rigmor ved gjentatte ganger å se ned på navnelappen som er klistret på bordplaten foran seg. Ingrid sitter nemlig på assistent Rigmor sin faste plass ved bordet mens hun lager denne teksten. Når hun har skrevet Rigmor, er teksten ferdig, og Ingrid reiser seg fra bordet. 4

Måten Gunn er på i møtet med Ingrid som lager denne teksten, kan spille en avgjørende betydning for utviklingen av Ingrids språklige bevissthet. Gunn viser interesse for den teksten Ingrid lager ved å spørre hva det er hun lager. Eksemplet viser videre hvordan den voksne innvier Ingrid i bokstavenes verden ved å peke på de ulike bokstavene hun har skrevet samtidig som hun uttaler den tilhørende språklyden. Gunn innvier også Ingrid inn i lesingens verden. Det gjør hun gjennom både visuelt og verbalt å vise hvordan lesing handler om avkoding (å trekke bokstavlyder sammen til ord «hirri» og «riha») og forståelse (at de ulike bokstavkombinasjonene/ordene kanskje kan ha en betydning). Gjennom å vise interesse for barnets utforskning og nysgjerrighet knyttet til tekstproduksjon og skriving, støtter Gunn Ingrid sin vei mot literacy og mot økt fonologisk og semantisk bevissthet. Avsluttende kommentar Barnehage- og førsteklasselærere med faglig kunnskap om barns muntlige og skriftlige språk, har mange muligheter til å støtte barns læring på veien mot literacy og språklig bevissthet. Det språkarbeidet som gjøres i barnehage med tanke på barns overgang til skolen, er derfor av vesentlig karakter med tanke på barns videre språklæring og deres mer spesifikke kunnskap om skriving og lesing. Hvis barnehagelærere og førsteklasselærere samarbeider og deler informasjon om hvordan de arbeider med og legger til rette for barns språklæring muntlig så vel som skriftlig, vil det kunne også bidra til økt kontinuitet og sammenheng for barna i overgangen fra barnehage til skole. Når vi vet at barns opplevelser den første tiden på skolen, kan være bestemmende for hele skolegangen deres og virke inn på deres videre skolegang når det gjelder selvbilde, personlig utvikling, senere læringsløp og egen mestring xiii, sier det seg selv at barnehage og skole må samarbeide om barns forberedelse til skolestart. 5

i Vygotsky, L. (1978). Mind in society. The Development of Higher Psychological Processes. Cambridge: Harvard University Press. ii Gjems, L. Hverdagssamtalene barnehagens glemte læringsarena? I L. Gjems & G. Løkken (red.), Barns læring om språk og gjennom språk, s. 43-68. Cappelen Damm AS. iii LK06: Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet. iv Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011, s. 33). Oslo: Kunnskapsdepartementet. v Berge, L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve ideologier og strategier. I A. J. Aasen & S. Nome (red.), Det nye norskfaget, s. 161-188. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. vi Smidt, J. (2013, s. 18). I M. Semundseth & M. H. Hopperstad (red.), Barn lager tekster. Om barns tidlige tektsproduksjon og de voksnes betydning. Cappelen Damm AS. vii Mattingly, J. G. (1972). Reading, the linguistic process, and linguistisc awareness. I J. K. Kavanagh & J. G. Mattingly (red.), Language by ear and by eye. The relationship between Speech and Reading. Cambridge, Mass.: MIT Press. viii Lervåg, A. & Aukrust, V. (2010). Vocabulary knowledge is a critical determinant of the defference in reading camprehension growth between first and second language learners. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 51(5), 612-620. ix Frost, J. (2001). Phonemic awareness, spontaneous writing, and reading and spelling development from a preventive perspective. Reading and writing: An interdiciplinary journal, 14, 487-513. Bradley, L. & Bryant, P. E. (1983). Categorizing sounds and learning to read a causal connection. Nature, 301:5899, 419-421. x Hagtvet, B. (1997). Fra lesing til skriving? Om seksåringers oppdagelse av skriftkoden og skrivingens betydning for lesingen. I Söderbergh, R. (red.), Från joller till läsning och skriving, s. 238-249. Malmö: Gleerups Förlag. xi Hagtvet, B. (2003). Skriftspråkstimulering i første klasse. Faglig innhold og didaktiske angrepsmåter. I Klette, K. (red.), Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: Universitetsforlaget. xii Semundseth, M. & Hopperstad, M. H. (2012). Voksne i dialog med femåringer som på eget initiativ produserer tekster i barnehagen. Barn, 2, 2012, 43-59. xiii Bø, Thorsen, Løge & Omdal (2004). Overgangen fra barnehage til skole. Bedre Skole 4, 2004, 80-87. Pianta, R. C. & Kraft-Sayre, M. (2003). Successful kindergarten transition. Your guide to connecting children, families and schools. Baltimore: Paul H. Brooks Publishing Co. Wagner, J. T. (2003). International Perspective and Nordic Contributions. I S. Brostrøm & J. T. Wagner (red.), Early Childhood Education in Five Nordic Countries. Perspectives on the Transition from Preschool to school (s. 11-27). Århus: Systime Academic. 6