Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Dato: 16.1.2009

Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Dato: 16.1.2009

1 Sammendrag... 4 2 Bakgrunn - historikk... 5 3 Videre utvikling utover planperioden... 5 4 Statusbeskrivelse... 6 4.1 Folketall... 6 4.2 Eiendomsforhold... 6 4.3 Forskningsmiljøet i Ny-Ålesund... 6 4.4 Ikke-vitenskapelig virksomhet... 6 4.5 Gjeldende arealplan for Ny-Ålesund... 6 5 Om planen... 7 5.1 Bakgrunn for revisjon... 7 5.2 Planområdet... 7 5.3 Planprosess... 7 5.3.1 Utredningsplikt... 7 5.3.2 Planprogram... 7 5.3.3 Varsel om oppstart... 8 5.3.4 Planforslag og første gangs offentlig ettersyn... 8 5.3.5 Andre gangs offentlig ettersyn... 8 5.4 Viktige hensyn og problemstillinger... 8 5.4.1 Gjeldende regelverk... 8 5.4.2 Målsettinger for utviklingen Ny-Ålesund... 9 5.4.3 Automatisk freda kulturminner, sikringssoner og bevaringsverdige bygninger... 9 5.4.4 Miljø... 10 5.4.5 Behov for byggeområder... 11 5.4.6 Forskningsinteresser... 11 5.4.7 Behov for ferdselsrestriksjoner... 11 6 Planens utforming og innhold... 11 6.1 Oppbygning av planen... 11 6.2 Fellesbestemmelser... 12 6.2.1 Forskning, drift og vedlikehold... 12 6.2.2 Rørkasser og plankestier... 12 6.2.3 Estisk utforming... 12 6.2.4 Arbeid som berører terreng og vegetasjonsdekket mark... 12 6.3 Byggeområder og kombinerte områder, kulturminne- og byggeområder... 13 6.4 Kulturminne-, natur- og friluftsområder... 15 6.4.1 Kulturminneområde... 15 6.4.2 Naturområde... 15 6.4.3 Kultur-, natur- og friluftsområde... 15 Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 2

6.4.4 Sikringssoner rundt automatisk freda kulturminner... 16 6.4.5 Freda og bevaringsverdig bebyggelse og strukturer... 16 6.5 Forskningsområder... 16 6.6 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet... 17 6.6.1 Veger... 17 6.6.2 Flyplass... 17 6.6.3 Havn... 17 6.6.4 Gangveg/sti... 17 6.7 Spesialområder... 17 6.7.1 Skytebane... 18 6.7.2 Camping... 18 6.7.3 Taubane... 18 6.7.4 Nedslagsfelt for drikkevann... 18 6.7.5 Område med grunnforurensning... 18 6.7.6 Restriksjonsområde rundt forskningsstasjon... 19 6.7.7 Restriksjonsområde rundt radionavigasjonsinstrument... 19 6.8 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag... 19 6.9 Områder som er vernet i medhold av lovens kapittel III... 20 7 Oversikt over vedlegg... 20 Vedlegg 1... 1 Vedlegg 2... 1 Vedlegg 3... 1 Vedlegg 4... 1 Vedlegg 5... 1 Vedlegg 6... 1 Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 3

1 Sammendrag Tidligere arealplan for Ny-Ålesund ble vedtatt 14.9.1998. Denne planen har vært under revisjon og ny plan er godkjent 16.2.2009. Oppstart av planprosessen ble varslet i annonse i Svalbardposten 28.10.2005 og i brev til berørte instanser, institusjoner og samarbeidspartnere datert 21.10.2005. Det er mottatt flere innspill i forbindelse med oppstartsvarselet. Disse innspillene er vurdert i planprosessen og i all hovedsak ivaretatt i et planforslag. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 19.2.2008 28.3.2008. Det ble mottatt 5 skriftlige innspill. Kings Bay AS har vurdert innspillene og har gjort endringer i planen som følge av disse. Noen av disse endringene er av en slik art at planen ble lagt ut til 2. gangs offentlig ettersyn. Dette skjedde i perioden 10.10.2008 19.11.2008 og det kom inn to merknader til planen. De viktigste endringene i det foreliggende arealplan i forhold til arealplan fra 1998 er som følger: Et større område (FI1) på 181 daa er avsatt til forskningsområde instrumentpark Et mindre område (FI3) på 7,8 daa er avsatt til forskningsområde instrumentpark Et større byggeområde B1, avsatt til bygninger og instrumenter, på 65 daa er tatt ut Enkelte ledige byggeområder har fått endret avgrensning pga forskningsinteresser Ett ledig byggeområde er flyttet noe mot nord pga forskningsinteresser Fuglereservatet rundt Prins Heinrichøya, Dietrichholmen og Mietheholmen er avmerket på plankartet Det er foretatt en gjennomgang av de automatisk fredete kulturminnene i Ny-Ålesund og sikringssonene rundt disse. I samarbeid med Sysselmannen på Svalbard er det tegnet inn et forslag til reduserte sikringssoner rundt en rekke av kulturminnene i tettbebyggelsen. Det er også foreslått bestemmelser som sikrer bevaringsverdien for flere bygg som ikke er automatisk fredet. Avgrensningen av de nye sikringssonene vedtas samtidig med arealplanen. Det er foretatt en gjennomgang av alle bestemmelsene. Disse er oppdatert i forhold til gjeldende lovverk og det er blant annet lagt inn restriksjoner for ferdsel og anlegg/tiltak i flere områder. Arealplanen består av følgende dokumenter: Planbeskrivelse med vedlegg (dette dokumentet), datert 16.1.2009 Planbestemmelser og retningslinjer, datert 16.1.2009 Plankart hele planområdet, målestokk 1:10 000, datert 16.1.2009 Plankart kartutsnitt, målestokk 1:2 000, datert 16.1.2009 Arealplanen er utarbeidet av Bodil Johanne Paulsen, Anne Grethe Hestenes og Aina Holst, alle ansatt i Kings Bay AS. Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 4

2 Bakgrunn - historikk Ny-Ålesunds gruvehistorie er dramatisk. Gruvesamfunnet fikk navnet fra Ålesund i Norge der Kings Bay Kul Compani A/S, som etablerte og drev gruvene i Ny-Ålesund, holdt til. Stedet var på 1920-tallet også utgangspunkt for flere polferder, blant andre Roald Amundsens kryssing av Nordpolen med luftskipet Norge i 1926. Fra 1929 var det ingen drift i Kings Bay-gruvene og alle selskapets aksjer ble i 1933 overtatt av staten. Det ble gjort forsøk på drift av både fiskeristasjon og hotell i Ny-Ålesund. Fra gruvetida, foto: Kings Bay AS arkiv I 1945 ble gruvedriften gjenopptatt, og med unntak av årene 1953-1956 var det aktivitet i gruvene fram til 1963. I denne perioden er Ny-Ålesund et familiesamfunn med både skole og aktivt foreningsliv. Men det vesle samfunnet ble i perioden også rystet av flere større ulykker. Etter at den siste store ulykken inntraff i 1962, hvor 21 personer omkom, hadde til sammen 82 personer mistet livet siden oppstarten i 1917. Vurderingen av risikonivået for videre drift og det politiske etterspillet etter ulykken i 1962, medførte at Kings Bay gruvene ble endelig lukket i 1963. Etter nedlegging av gruvene, og fraflytting av befolkningen, kom det etter hvert ny aktivitet i Ny- Ålesund. Den europeiske romfartsorganisasjonen, ESRO, etablerte seg her i 1965 og Nordlysobservatoriet i Tromsø etablerte virksomhet på stedet i 1966 og Norsk Polarinstitutt startet med permanent forskning i 1968. I 1974 avviklet ESRO sin virksomhet i Ny-Ålesund og Kings Bay Kul Compani A/S tok igjen over ansvaret for stedet og startet omstillingen til sin nye rolle som tilrettelegger for forskningsaktivitet. I 1990 avviklet Kings Bay Kul Compani A/S sitt hovedkontor på fastlandet og flyttet hele sin administrasjon til Ny-Ålesund. Tilretteleggingen for det internasjonale forskningsmiljø i Ny-Ålesund skjøt for alvor fart ut over 1990-tallet. Det ble investert betydelige midler i infrastruktur som skulle legge til rette for forskningsaktivitet. Parallelt med dette etablerte stadig nye land forskningsstasjoner i Ny-Ålesund. I 1998 skiftet Kings Bay Kul Compani A/S navn til Kings Bay AS. I 2005 fikk Ny- Ålesund bredbåndforbindelse. Dette var en viktig milepæl for Ny- Ålesund-samfunnets og ikke minst forskningsmiljøets muligheter for raskere kommunikasjon med omverdenen. I 2005 åpnet også Kings Bay Marinlaboratorium som det første vitenskaplige bygg Kings Bay AS driver selv. Kings Bay AS er i dag et heleid statlig aksjeselskap under Nærings- og handelsdepartementet. 3 Videre utvikling utover planperioden Politiske føringer vil i stor grad virke inn på hvordan Ny-Ålesund vil utvikle seg. Forskningsinstitusjoner vil også være med å forme framtiden for området. Kings Bay AS kan kun i liten grad påvirke de overordnede, strategiske avgjørelsene som tas for områdets framtid. Hvordan Ny-Ålesund vil utvikle seg i årene framover er derfor vanskelig å si noe om. Men det som kan sies på generelt grunnlag er at vekst utover det som ligger inne i dette planforslaget vil føre til at man må ta i bruk arealer som i mye større grad enn i dag kommer i konflikt med natur- og kulturinteresser. Eventuelt må man ta i bruk arealer utenfor dagens tettbebyggelse, noe som vil forringe stedets kompakte tettstedsstruktur. Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 5

4 Statusbeskrivelse 4.1 Folketall Ny-Ålesund er i dag en sentral, internasjonal referansestasjon i klima- og miljørelatert forskning. Det bor ca 35 mennesker i Ny-Ålesund på helårsbasis. På sommerstid kan folketallet komme opp i 180 som følge av økt virksomhet på forskningsinstitusjonene og økt behov for tjenester for disse. Ny- Ålesund er ikke et normalt familiesamfunn og det er ingen fasiliteter for barn. Alle som bor Ny- Ålesund må ha en jobb på stedet. 4.2 Eiendomsforhold Innenfor hele planområdet eies grunnen av Kings Bay AS. All infrastruktur, samt størstedelen av bebyggelsen eies også av Kings Bay AS. Av større bygningsmasse er det kun Sverdrupstasjonen og Zeppelinstasjonen som eies av andre. 4.3 Forskningsmiljøet i Ny-Ålesund Kings Bays primære oppgave er å tilby service- og infrastrukturtjenester til forskningsvirksomheten som drives med utgangspunkt i Ny-Ålesund. I dag er 11 faste forskningsinstitusjoner etablert i Ny- Ålesund. Disse tilhører institusjoner fra 10 ulike land; Norge, Tyskland, Storbritannia, Italia, Frankrike, Nederland, Japan, Korea, Kina og India. I tillegg har en rekke andre land forskningsprosjekter her av ulik varighet og karakter. Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC) er opprettet for å ivareta en samordning av forskningen i Ny-Ålesund. NySMAC består av representanter fra institusjoner med permanente og/eller større forskningsprosjekter i Ny-Ålesund og skal sikre at eksisterende og planlagte forskningsprosjekter ikke kommer i konflikt med hverandre, samt bidra til utvikling av infrastruktur og tekniske løsninger. Siden 1998 har det totale antall årlige forskerdøgn i Ny-Ålesund ligget på ca. 10 000. Flere nye nasjoner har signalisert ønske om å etablere egne forskningsstasjoner i Ny-Ålesund. 4.4 Ikke-vitenskapelig virksomhet Ut over rollen som tilrettelegger for forskningsaktivitet yter Kings Bay AS også i begrenset omfang tjenester overfor cruiseskip med daganløp i Ny-Ålesund. I 2007 la i alt 130 cruisebåter til Kai i Ny- Ålesund og ca 29.500 passasjerer gikk i land. Ny-Ålesund er også reisemål for små og store grupper fra Regjeringen, Stortinget og utenlandske organisasjoner på høyt politisk og forskningspolitisk nivå. I 2007 var det totalt 46 slike besøk med til sammen 549 deltakere. Annen ikke-vitenskapelig aktivitet foregår for det meste gjennom Velferden, en organisasjon som drives av innbyggerne i Ny-Ålesund på frivillig basis. Organisasjonen arrangerer sosiale tilstelninger, leier ut båter, vedlikeholder hytter og så videre. Alle som overnatter i Ny-Ålesund betaler en døgnpris til Velferden. 4.5 Gjeldende arealplan for Ny-Ålesund Gjeldende arealplan ble vedtatt 14.9.1998, og bygger på Forskrift om arealplanlegging i bosetningene på Svalbard, gitt ved kgl. res. av 24.1.1997. Denne forskriften er nå erstattet av Svalbardmiljøloven, men loven viderefører i hovedtrekk forskriftens krav til arealplanlegging på Svalbard. Endringen i rettsgrunnlaget medfører i seg selv ikke direkte behov for revisjon av gjeldende plan. Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 6

5 Om planen 5.1 Bakgrunn for revisjon I følge Svalbardmiljøloven skal den planansvarlige minst hvert fjerde år vurdere om arealplanen skal revideres. I Ny-Ålesund er det Kings Bay AS som er planansvarlig. Kings Bay AS har kommet fram til at det nå er behov for en slik revisjon, blant annet fordi det er et ønske om oppdatering av arealplanen slik at den samsvarer med dagens arealbruk og gjeldende lovverk, samt en evaluering av selskapets behov for nye byggeområder Det er også et ønske om at arealplanen i størst mulig grad skal gjenspeile de reelle sikringssonene omkring kjente automatisk fredete kulturminner i bosetningen. 5.2 Planområdet Planområdet er fastsatt i Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensning av planområdene på Svalbard, gitt ved kgl. res. av 28. juni 2002. Plangrensen kan i følge forskriften settes inntil 100 meter ut i sjø. Kings Bay AS tolker det dit hen at Prins Heinrichøya, Dietrichholmen og Mietheholmen og er en del av planområdet og at plangrensen kan sette 100 meter utenfor disse. Den samme fortolkningen lå til grunn for avgrensning av gjeldende arealplan fra 1998. En slik plangrense gjør at man får synliggjort fuglereservatet rundt Prins Heinrichøya m.m. på plankartet. 5.3 Planprosess 5.3.1 Utredningsplikt I forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard heter det at virksomheter er utredningspliktige dersom de kan få betydelig og langvarig virkning for miljøet i et planområde. Kings Bay AS vurdering er at de framtidige utbyggingsområdene man foreslår i planforslaget ikke er av et slikt omfang eller karakter at de får betydelig eller langvarig virkning for miljøet. Kings Bay AS mener derfor at planen ikke er utredningspliktig iht. Svalbardmiljøloven 59. Det foreligger imidlertid en generell utredningsplikt knyttet til arealplaner, jf. Svalbardmiljøloven 49. Denne er ivaretatt gjennom de redegjørelser som er gjort i planbeskrivelsen (dette dokumentet). 5.3.2 Planprogram I samråd med Sysselmannen på Svalbard ble det fastslått at planprogrammet for revisjon av arealplanen kunne gjøres svært enkelt. Utkast til planprogram ble sendt ut sammen med varsel om oppstart av planarbeidet og er som følger: Oppdatering av arealplanen slik at den samsvarer med gjeldende arealbruk og gjeldende lovverk Presisering av planbestemmelsene for enkelte arealbrukskategorier slik at arealplanen gjøres til et bedre styringsverktøy Vurdere behovet for å legge ut nye byggeområder Vurdere om områdene som i gjeldende arealplan er lagt ut til nye byggeområder er de best egnede områdene til formålet Definere sikringssoner omkring hvert enkelt av de automatisk fredede kulturminnene i bosetningen Det ble også anslått en tidsplan for planarbeidet. Av ulike årsaker har denne fremdriften ikke blitt holdt. Kings Bay AS har ønsket å legge opp til en åpen prosess der eksterne samarbeidspartnere i det norske Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 7

og internasjonale forskningsmiljøet, samt norske myndigheter har blitt invitert til å gi tidlige innspill. I tillegg har Kings Bay AS kjørt en intern prosess for å vurdere framtidige arealbehov og hvor det vil være ønskelig med ulik type aktivitet. 5.3.3 Varsel om oppstart Oppstart av arealplanarbeidet ble varslet i brev til berørte offentlige instanser, institusjoner og samarbeidspartnere datert 21.10.2005, og i Svalbardposten 28.10.2005. Det kom i alt skriftlige 6 skriftlige innspill. I tillegg er det mottatt noen muntlige innspill gjennom møter. Innspillene er i den grad det har vært mulig, imøtekommet i planforslaget. En oppsummering av høringsuttalelsene, samt Kings Bay AS vurdering av disse og en oppsummering av hvordan innspillene er ivaretatt, finnes i vedlegg 1. 5.3.4 Planforslag og første gangs offentlig ettersyn På bakgrunn av planprogrammet, utredningsarbeid og innkomne merknader, utarbeidet Kings Bay AS et forslag til ny arealplan for Ny-Ålesund. Planforslaget ble sendt berørte myndigheter og aktører, og utlagt til offentlig ettersyn i perioden 19.2.2008 28.3.2008. frist for innspill til planforslaget ble satt til 28.3.2008. Det kom i alt 5 skriftelige innspill etter første gangs offentlig ettersyn. Vedlegg 2 er en oppsummering av disse innspillene og hvordan i disse er ivaretatt. 5.3.5 Andre gangs offentlig ettersyn Etter første gangs offentlig ettersyn ble det lagt ut et nytt forskningsområde da plasseringen av nye forskningsinstallasjoner ble endelig bestemt etter 1. gangs offentlig høring. Dette var en endring av en slik art at det var nødvendig å legge arealplanen ut på offentlig ettersyn på nytt. Det kom inn 2 skriftlige innspill ved andre gangs offentlig ettersyn. 5.4 Viktige hensyn og problemstillinger 5.4.1 Gjeldende regelverk Lov av 15. Juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard Svalbardmiljøloven, gir regler for arealplanlegging i bosettingene. Svalbardmiljølovens formål er å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner. Innefor denne rammen gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift. Det er utarbeidet en egen veileder for arealplanlegging på Svalbard, Veileder Arealplanlegging og konsekvensutredninger i planområdene i Svalbard, utgitt i november 2007. I tillegg til Svalbardmiljøloven er blant annet følgende stortingsdokumenter førende for arealforvaltningen på Svalbard: St.meld. nr. 22 (1994 95) Om miljøvern på Svalbard St. meld. nr. 9 (1999 2000) Svalbard Ot. prp. nr. 38 (2000 2001) Om lov om miljøvern på Svalbard (Svalbardmiljøloven) St. meld nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 8

5.4.2 Målsettinger for utviklingen Ny-Ålesund Norske myndigheter har lagt klare føringer for virksomheten i Ny-Ålesund og driften av Kings Bay AS. I stortingsmelding nr. 9 (1999-2000) Svalbard står det i kapittel 7.3.3: Regjeringen legger til grunn at Kings Bay AS videreføres som et statsaksjeselskap under Nærings- og handelsdepartementet, og understreker selskapets betydning som en nøytral tilrettelegger av infrastrukturtjenestene for de forskjellige forskningsmiljøene på stedet. Den økende interessen for å etablere og utvide forskningen i Ny-Ålesund stiller krav til hvordan selskapet legger forholdene til rette. Forskningsaktivitet og tilrettelegging av infrastrukturen skal gis prioritet i samsvar med intensjonen i lokal strategisk plan for stedet, utviklet av selskapet og Norsk Polarinstitutt i felleskap. Annen virksomhet må tilpasses de rammer som forskningsvirksomheten krever Samtidig som Ny-Ålesund må videreutvikles som en grønn forskningsstasjon. Dette forutsetter en fremtidsrettet forvaltning av Ny-Ålesund og naturmiljøet omkring, med et høyt ambisjonsnivå når det gjelder å begrense menneskeskapt påvirkning. Regjeringen vil samtidig understreke betydningen av at området rundt Ny-Ålesund, inkludert hele Brøggerhalvøya og Kongsfjordområdet, beskyttes som forskningsområde, og at dette må sette rammene for annen virksomhet som kan skade eller være til hinder for forskning i området. Hovedmålet for Kings Bay er i følge Strategiplanen for 2008-2011 at Ny-Ålesund skal framstå som et profesjonelt drevet forskningssamfunn med fokus på internasjonalt arktisk forskningssamarbeid og forvalting av natur- og kulturmiljø. Dette innebærer: at Ny-Ålesund fremstår som et ledende internasjonalt arktisk forskningssamfunn preget av kvalitet og samarbeid om forskning og miljøovervåkning gode og tidsriktige infrastrukturtjenester som gjør det praktisk og funksjonelt å drive forskning og miljøovervåkning i området at Kongsfjordområdet forvaltes som et kultur- og naturmiljø med minimale lokale forstyrrelser og forurensning I sommersesongen er belegget på overnatting, forpleining og flytransport allerede høyt, mens det i vintersesongen er betydelig ledig kapasitet. Det er innen planperioden ikke aktuelt å øke antall hotellsenger i byen, men det er i stedet ønskelig å trekke flere forskere til Ny-Ålesund i lavsesongen. På denne måten trenger ikke et økt antall forskerdøgn skape nevneverdig større belastning verken på naturmiljøet, infrastrukturen eller stabens kapasitet. For ytterligere vurderinger av utbyggingsbehov og hvordan dette skal løses, vises det til vedlegg 2. 5.4.3 Automatisk freda kulturminner, sikringssoner og bevaringsverdige bygninger I følge Svalbardmiljølovens kapittel V er alle faste og løse kulturminner fra 1945 eller tidligere automatisk freda. I Ny-Ålesund er en stor del av tettbebyggelsen automatisk freda. Rundt disse hører det også med en sikringssone i utstrekning 100 meter i alle retninger. Sysselmannen på Svalbard kan fastsette annen avgrensning på sikringssonene. Ved denne revisjonen av planen har det vært et ønske om å gjennomgå sikringssonene rundt automatisk freda kulturminner i tettbebyggelsen og synliggjøre disse på arealplankartet. Det har i den sammenheng vært en utstrakt dialog mellom Kings Bay AS og Sysselmannen på Svalbard i løpet av planprosessen. Denne kontakten har munnet ut i enighet om at sikringssonene skal innskrenkes flere steder i tettbebyggelsen. Sysselmannen på Svalbard har kommet med sine innspill til sikringssonene i høringsrunden og disse er inntegnet i planen. Det endelige vedtaket vil bli gjort av Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 9

Sysselmannen på Svalbard samtidig med godkjenning av arealplanen. Sikringssoner er også omtalt i kapittel 6.4. Foruten den automatisk freda bebyggelsen i Ny-Ålesund, finnes det en rekke bygninger fra perioden 1946 1963 som er viktige historiefortellende elementer. Flere av disse byggene er i bruk i dag, Renseverket og gamle kraftstasjonen, foto: Bodil Paulsen mens andre står tomme. Kings Bay AS har et ønske om å bevare flere av disse bygningene, og om mulig ta aktivt i bruk flere enn de som allerede benyttes i dag. Kings Bay AS har i dialog med Sysselmannen besluttet å ha særskilte bestemmelser om bevaring for disse bygningene. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 6.4. 5.4.4 Miljø I 1998 ble det utarbeidet en rapport om miljøtilstanden i Ny-Ålesund (Environmental Impact Assessment: Ny-Ålesund international research and monitoring station, Svalbard) (EIA 98). Denne rapporten gav grunnleggende føringer for arealplanen fra 1998. I 2006 utarbeidet Norsk Polarinstitutt og Kings Bay AS en oppdatering av EIA 98; Environmental impact assessment of the research activities in Ny-Ålesund 2006 (EIA 06). Rapporten konkluderer med at byggeprosjektene som er gjennomført etter 1998 har stort sett skjedd i tråd med gjeldende arealplan. De mest sårbare naturområdene er derfor spart for utbygging. EIA 06 gir følgende anbefalinger som kan ha relevans for arealplanarbeidet: Fugleområdene med ferdselsrestriksjoner som Kings Bay AS har opprettet inne i tettbebyggelsen bør i ny arealplan bli beskyttet fra nybygging, men vedlikehold av eksisterende infrastruktur kan tillates Det er opprettet restriksjonssone rundt Zeppelinstasjonen. I tillegg bør det vurderes om det er behov for nye restriksjonssoner i Ny-Ålesund Kings Bay AS bør fortsette arbeidet sitt med å beskytte tundraen ved anleggsarbeider og jobbe med å holde turister og andre på veger og stier. En sti bør bygges til Amundsenmasta og muligens også til andre hyppig besøkte turistattraksjoner som ligger utenfor eksisterende vei- og stinett Grønne korridorer gjennom bebyggelsen bør vedlikeholdes slik at fugler og reinsdyr kan passere gjennom Overflødig og/eller overdimensjonert infrastruktur bør fjernes eller begrenses. Dette gjelder blant annet den vestre vegen fra hundegården til den gamle kaia, som nå er fjernet Kings Bay AS bør gi føringer for drift og vedlikehold av fredet bebyggelse ved revisjon av arealplanen For øvrig anbefales det i EIA 06 å sette en øvre grense på den totale aktiviteten i Ny-Ålesund. Anbefalingene fra EIA 06 tatt med i planarbeidet, se for øvrig under de enkelte områdetypene. Det er foreløpig ikke satt noen øvre grense for aktiviteten i Ny-Ålesund. Her styres utviklingen av signaler fra overordnet, politisk hold. Men arealplanen legger opp til at det kan tilrettelegges for noe økning av antall forskerdøgn i årene som kommer. Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 10

5.4.5 Behov for byggeområder Det er foretatt en gjennomgang av behovet for ny byggeområder i Ny-Ålesund. Det er konkludert med at det i årene som kommer er eller kan bli behov for byggeområder for både boliger, forskningsstasjoner og bygg for tekniske funksjoner som garasje, lager m.m. Det er vanskelig å konkretisere nøyaktig behov for byggeområder, men det er i planprosessen lagt mer vekt på å finne egnet lokalisering for de ulike funksjonene så vel som passende størrelse på disse arealene. En mer detaljert beskrivelse av behovet for byggeområder finnes i vedlegg 3. 5.4.6 Forskningsinteresser Ny-Ålesund er et forskningssted, og forskningens interesser er gitt høy prioritet i planarbeidet. De innspillene som kom fra forskningsinstitusjoner i forbindelse med varsel om oppstart har vært en viktig premiss for utarbeidelsen av planforslaget. Innspillene er oppsummert i vedlegg 1 og 2. 5.4.7 Behov for ferdselsrestriksjoner Skuterkjøring I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet ba Sysselmannen på Svalbard Kings Bay AS om å vurdere om arealplanen kan brukes til å regulere skutertrafikk og annen motorisert ferdsel. Kings Bay AS har i dag gode rutiner for å informere beboere, forskere og andre besøkende om hvor det er restriksjoner for skuterkjøring og hvor det er anbefalt å kjøre. Dette er en ordning som fungerer bra, og informasjonen når fram til dem den gjelder. Utenfor tettbebyggelsen er det natur-, miljø- og kulturminneinteresser og forskningsinstrumenter som i hovedsak legger føringer for hvor det ikke er tillatt å kjøre skuter. Hvor det er utplassert forskningsinstrumenter varierer fra år til år. Dette gjør at skutertraseene kan bli endret på kort varsel. Arealplanen anses derfor ikke som et hensiktsmessig måte å regulere skutertrafikken på. Kings Bay AS har derfor valgt ikke å ta med skutertraseer og restriksjoner for skuterkjøring inn i arealplanen. Generell ferdsel Innenfor området er det en rekke områder der det ikke er ønskelig med generell ferdsel. Dette gjelder først og fremst områder med instrumenter i tilknytning til drift av flyplassen, nedslagsfeltet for Tvillingvann og en sone 100 meter rundt Zeppelinstasjonen. I tillegg finnes det en rekke forskningsinstrumenter som Kings Bay har innført ferdselsforbud rundt i samarbeid med forskningsmiljøet. I naturområdene inntil tettbebyggelsen praktiserer Kings Bay AS i dag ferdselsforbud i perioden 15. mai til 15. august, jf anbefalingene fra EIA 98. Forskningsinstrumenter blir satt opp og tatt ned på relativt kort varsel, og ferdselsforbudssoner rundt disse endres stadig. Ferdselsforbud i forhold til disse sikres på samme måte som skuterforbud. Det er derfor ikke hensiktsmessig å ta med dette i arealplanen. Ferdselsforbudet knyttet til naturområdene, enkelte av flyplassinstrumentene, rundt Zeppelinstasjonen og nedslagsfeltet til Tvillingvann er av en mer varig art og hensiktsmessig å ta med i arealplanen. Mer om dette finnes under de enkelte arealbrukskategoriene. 6 Planens utforming og innhold 6.1 Oppbygning av planen Arealplanen består av to plankart med tilhørende bestemmelser og retningslinjer, samt en beskrivelse (dette dokumentet). Plankartene viser hvilke arealbrukskategorier som gjelder hvor. Til Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 11

hver arealbrukskategori er det knyttet juridisk bindende bestemmelser. I tillegg er det også utformet retningslinjer. Retningslinjene er veiledende og gir informasjon om bakgrunnen for bestemmelsene, hvordan bestemmelsene skal tolkes, hvordan saksbehandling skal foregå etc. Det er ikke satt noen årstall for hvor lenge denne arealplanen skal gjelde. Men utgangspunktet er at det er satt av framtidige byggeområder for det som er realistisk å gjennomføre i løpet av 5-10 år. Kings Bay AS er pålagt å gjøre en vurdering av behovet for revisjon av arealplanen minst hvert 4. år. Planen er en revisjon av arealplanen fra 1998. Likevel er det foretatt en gjennomgående endring av planens struktur. Oppbygningen av bestemmelsene er ny, og det er nå innarbeidet retningslinjer til de ulike bestemmelsene. Layoutmessig er det også en del endringer på plankartet, og denne planen er noe mer detaljert enn planen fra 1998. 6.2 Fellesbestemmelser 6.2.1 Forskning, drift og vedlikehold Ny-Ålesund er først og fremst et forskningssted. Utplassering av forskningsinstrumenter må derfor kunne tillates innenfor hele planområdet, så sant dette ikke kommer i konflikt drift og vedlikehold av Ny-Ålesund, freda kulturminner eller er til skade for sårbart plante- og dyreliv. På samme måte må også den generelle driften og vedlikeholdet av Ny-Ålesund kunne tillates. Utfyllende bestemmelser 3.1 og 3.2 ivaretar dette. Det kan kreves en delplan for større tiltak hvis disse ønskes anlagt i restriksjons- eller KNF-områder. Flyplassen er av avgjørende betydning for Ny-Ålesunds eksistens. Nye krav til flyplassen, både når det gjelder rullebanene, bygninger og instrumentering kan komme i løpet av planperioden. De fleste slike tiltak vil komme innenfor flyplassområdet, men en del tiltak, som f.eks. nye ledelys vil måtte plasseres utenfor. For å sikre at slike nødvendige tiltak kan gjennomføres, er det foreslått en bestemmelse som sikrer at slike tiltak kan gjennomføres, se utfyllende bestemmelse 3.3. 6.2.2 Rørkasser og plankestier Kings Bay AS har et ønske om å bevare gamle rørkasser og plankestier som nyere tids tekniske kulturminner. I utfyllende bestemmelse 3.4, legges det opp til at disse skal bevares og repareres, men at de kan fjernes dersom de er til skade for miljøet, utgjør fare for menneske- eller dyreliv eller er til vesentlig hinder for den daglige driften og utviklingen av Ny-Ålesund som forskningssted. Plankesti, foto: Linda Bakken 6.2.3 Estisk utforming Kings Bay AS ønsker at Ny-Ålesund skal videreutvikles som et område med estetisk kvalitet. I utfyllende bestemmelse 3.5, er det lagt inn en generell bestemmelse om at alle tiltak skal ha god estetisk utforming. I tillegg stilles det mer konkrete krav til utforming av ny bebyggelse, jf. utfyllende bestemmelse 4.5. 6.2.4 Arbeid som berører terreng og vegetasjonsdekket mark I tråd med anbefalingene fra EIA 06 er det i utfyllende bestemmelse 3.6, stilt krav til at alle arbeider som berører vegetasjonsdekket mark i størst mulig grad skal utføres på frossen og snødekket mark. Det stilles også krav til behandling av vegetasjon og terreng i forbindelse med arbeid og tiltak. Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 12

6.2.5 Avfallsplan/miljøsaneringsplan Nesten alt avfall som genereres i Ny-Ålesund blir sendt ned til et avfallsmottak på fastlandet. Mest mulig av avfallet skal sendes til resirkulering. For å kunne sikre forsvarlig avfallshåndtering skal all nybygging, riving og restaurering planlegges med hensyn til forventede avfallstyper og -mengder. 6.3 Byggeområder og kombinerte områder, kulturminne- og byggeområder All bebyggelse i Ny-Ålesund tjener samme funksjon, drift av Ny-Ålesund som forskningssted. Bebyggelsen i Ny-Ålesund er i all hovedsak delt i to, avhengig av funksjon. I området nærmest sjøen finnes områder med tyngre, teknisk funksjon, som lagerhaller, verksteder, tankanlegg og kraftverk. I området lenger sør ligger bebyggelse med lettere funksjoner som servicebygg, messe, samfunnshus, boliger, kontorer og ulike forskningsbygg/-stasjoner. Mange av bygningene er automatisk freda og byggeområdene er derfor kombinert med kulturminneområde for å ivareta områdets behov for ekstra vern. Det er ikke ansett som hensiktsmessig å gi en detaljert inndeling av ulike bygningsmessige funksjoner i arealplanen. I stedet er det valgt et enkelt prinsipp der planen rommer to ulike arealbrukskategorier, også i kombinasjon med kulturminneområde, basert på konsekvensene de ulike aktiviteter påfører omgivelsene: Byggeområde, bolig, kontor, allmennyttige formål og forskningsbygg rommer funksjoner som genererer lite trafikk og støy og som bør skjermes fra slike funksjoner. Her finner vi administrasjonsbygg, forskningsbygg/-stasjoner, boliger og tilhørende allmennyttige funksjoner som messe og samfunnshus. Byggeområde industri, lager og forskningsbygg rommer funksjoner som i ulik grad generer eller tåler tyngre trafikk og støy. Boliger tillates ikke i disse byggeområdene. I planen er det lagt inn 8 fremtidige byggeområder. Dette er ubebygde områder for fremtidig utbygging, og er ikke nødvendigvis nye utbyggingsarealer i forhold til arealplanen fra 1998. I planforslaget ligger følgende fremtidige byggeområder inne: Oversikt over fremtidige byggeområder Område Type Størrelse Beskrivelse Kommentar I1 Industri, 20,3 daa Lå inne i arealplanen i 1998, men har Forurenset grunn lager noe justert avgrensning. Tidligere avfallsfylling, undersøkelser må gjøres før bygging I2 Industri, 3,1 daa Lå også inne i planen fra 1998 I4 I6 B2 lager Industri, lager og forskning Industri og lager Bolig, kontor, allm. 2,1 daa Nytt område i forhold til planen fra 1998 4,9 daa Nytt område i forhold til planen fra 1998. Innefor området er det et mindre område med sårbar vegetasjon, jf EIA 98 0,9 daa Det lå også et byggeområde her i arealplanen fra 1998, men Sårbar vegetasjon Berører randsonen til Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 13

B3 B4 B10 KB6 nyttig Bolig, kontor, allm. nyttig Bolig, kontor, allm. nyttig Bolig, kontor, allm. nyttig. Bolig, kontor, allm. nyttig Oversikt over nye byggeområder. utformingen av området er endret i planforslaget pga forskningsinteresser. Området berører randsonen på det tilstøtende naturområdet 0,8 daa Det lå også et byggeområde her i arealplanen fra 1998, men utformingen av området er endret i planforslaget pga forskningsinteresser. Området berører randsonen på det tilstøtende naturområdet 1,1 daa Området lå også inne i planen fra 1998. Utbygging forutsetter flytting eller riving av eksisterende drivhus. Det er sårbar vegetasjon i området, jf EIA 1998 0,8 daa Byggeområdet lå inne i planen fra 1998, men er flyttet lenger nord pga forskningsinteresser 0,6 daa Nytt byggeområde i forhold til planen fra 1998. Ligger inne i sikringssone rundt automatisk fredet kulturminne fuglereservatet Berører randsonen til fuglereservatet. Sårbar vegetasjon De kombinerte områdene KI5 ogki6 er nye i forhold til areaplanen fra 1998. Områdene inneholder saga og hundegården. Områdene er allerede ferdig utbygd, og er tatt med som byggeområder for å synliggjøre at dette er bygninger som er i bruk i dag. Det er også muligheter for noe fortetting innenfor eksisterende byggeområder avsatt til industri, lager og forskningsbygg. Avgrensning av byggeområdene er noe endret siden planen fra 1998. Flere byggeområder er gjort mindre, slik at arealkategorigrensen nå går nærmere eksisterende bygninger. Dette gjelder blant annet KB1 og KB6. I tillegg er avgrensningen av I2 noe justert, som følge av en endring i veglinjen her (eksisterende veg ligger inne i planforslaget, mot en endret trase i arealplanen fra 1998). For øvrig er det i planforslaget skilt mellom eksisterende og framtidige byggeområder i planforslaget, dette er nytt i forhold til planen fra 1998. For ytterligere informasjon om byggeområdene, vurderinger av disse etc. vises det til vedlegg 3. Utforming av bygg: I forslag til bestemmelser legges det opp til at det kan bygges i inntil to etasjer i industri- og lagerområdene og i inntil halvannen etasje i områdene for bolig, kontor og allmennyttig formål. For begge områdene gjelder at det tillates loft eller inntrukket etasje i tillegg til dette til tekniske rom og forskningsinstrumenter m.m. Dette ivaretas i de utfyllende bestemmelsene 4.6 og 4.7. I den utfyllende bestemmelsen 4.5, settes det krav til at ny bebyggelse tilpasses eksisterende bebyggelse. Retningslinjer gir føringer for hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved estetiske vurderinger. I de utfyllende bestemmelsene 4.1-4.4 settes det krav knyttet til utforming og bruk av byggetomten. Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 14

6.4 Kulturminne-, natur- og friluftsområder Svalbardmiljøloven fastsetter at kulturminne-, natur og friluftsområder kan fastsettes hver for seg eller i kombinasjon. Disse arealbrukskategoriene er mest vanlig i den ubebygde delen av planområdet. Hvis det i disse områdene skal anlegges større permanente installasjoner som behøver fundamentering, terrengendringer eller har en viss utstrekning kan det kreves å lage en delplan for området. 6.4.1 Kulturminneområde i kombinasjon med byggeområde Veilederen til arealplanlegging og konsekvensutredninger i planområdene for Svalbard har en gjennomgang av hvordan man skal forholde seg til kulturminner i en arealplan og hvordan arealplanen skal fremstilles med tanke på kulturminner. Det er likevel fortsatt en del uklarheter omkring hvordan man skal fremstille disse på plankartet. Veilederen sier blant annet i punkt 2.4.3 at dette er en arealbrukskategori som er mest vanlig i den ubebygde delen av planområdet og at det innenfor kulturminneområder ikke er tillatt med større konstruksjoner, bygg og anlegg. Svært mange av de automatisk freda kulturminnene i Ny-Ålesund er bygninger som befinner seg i tettbebyggelsen og mange av disse brukes i dag til formål som boliger, kontorer, lager, samfunnshus m.m. I planen har det vært ønskelig å fremheve at Ny-Ålesund i dag er et samfunn der kulturminnene er i aktiv bruk. Derfor er de ulike freda bygningene avsatt til byggeområder i kombinasjon med arealbrukskategorien kulturminneområde i planen, etter anbefaling fra Sysselmannen på Svalbard. 6.4.2 Kulturminneområde I de større områdene med kulturminner som nedlagte gruveområder, Amundsenmasta og gravplassen benyttes også arealkategorien kulturminneområde, men her er det denne arealkategorien alene som benyttes i planen, og området vises på kartet med brun farge. I de delene av kulturminneområdet der det også er sikringssone rundt automatisk freda kulturminner, er det i tillegg skravur. For bestemmelser om freda og bevaringsverdig bebyggelse, se kapittel 6.4.7. 6.4.3 Naturområde Arealbrukskategorien er benyttet for områder med viktige våtmarksområder for sjøfugl. Områdene er kartlagt i EIA 1998. Kings Bay AS jobber aktivt for å redusere ferdsel i områdene N1 og N2 ved hjelp av skilting og informasjon. Det praktiseres i dag ferdselsforbud innenfor N1 og N2 i perioden 15. mai til 15. august. Dette forslås nå tatt med i bestemmelsene, jf. utfyllende bestemmelse 6.6. I planen legges det opp til at det kun tillates aktivitet og forskning i områdene N1 og N2, dersom dette er direkte knyttet til selve naturområdet. Innenfor område N2 foreslås det tillatt opparbeidet sti til Amundsenmasta. Dette er et mye besøkt mål for turister på dagsbesøk i Ny-Ålesund, og slitasjen på naturområdet er allerede stor. For å redusere slitasjen på området generelt, er det derfor ønskelig å lede gående på opparbeidete stier. På denne måten spares sårbar vegetasjon utenfor stien. 6.4.4 Kulturminne- og naturområde Arealbrukskategorien brukes på ett område mellom KI7 og havna. Området var i høringsforslaget kun definert som et naturområde, men for bedre å sikre toget, jernbanetraseen og båtnaustet er det definert som kulturminne- og naturområde. 6.4.5 Kulturminne-, natur- og friluftsområde Arealbrukskategorien er benyttet om størstedelen av arealene i planen, og omfatter større, sammenhengende områder der det ikke er bebyggelse eller planer om større tiltak. Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 15

Forskningsinstrumenter tillates i kultur-, natur og friluftsområdene dersom disse tiltakene ikke kommer i konflikt med installasjoner knyttet til flyplassen og kulturminne og miljøinteresser, jf. utfyllende bestemmelser 3.1, 3.2 og 3.3. 6.4.6 Sikringssoner rundt automatisk freda kulturminner I tettbebyggelsen i Ny-Ålesund er det 29 automatisk freda bygninger. I følge Svalbardmiljølovens kapittel V er det sikringssoner rundt faste, automatisk fredete kulturminner i en utstrekning på 100 meter. Sysselmannen kan fastsette annen avgrensning. I Ny-Ålesund er det hensiktsmessig å innskrenke noen av sikringssonene inne i tettbebyggelsen. I samarbeid med Sysselmannen er det derfor foretatt en gjennomgang av sikringssonene og deres utstrekning, se kapittel 5.4.3. I utgangspunktet gjelder sikringssonen 100 meter rundt automatisk fredete kulturminner, men denne innskrenkes der: sikringssonen er i strid med gjeldende arealbruk og ny bebyggelse er oppført området ønskes frigitt til fremtidig utbyggingsområde området allerede er frigitt jf vedtak hos Sysselmannen, vedtak med ref: 2005/314-2 a.552.2 Unntaket fra disse prinsippene er det fremtidige byggeområdet KB6 mellom Nordpolhotellet og Gult hus. Dette byggeområdet er lagt inne i sikringssonen. Området anses som en viktig del av kulturmiljøet, og ved nybygging her må det utvises særlige hensyn til den freda bebyggelsen rundt. Sikringssonene er avmerket på plankartet med egen skravur, se for øvrig avsnittet under om kombinerte områder og kulturminneområder. 6.4.7 Freda og bevaringsverdig bebyggelse og strukturer Kings Bay AS har i samarbeid med Sysselmannen på Svalbard hatt en grundig gjennomgang av de automatisk freda kulturminnene og øvrig bevaringsverdig bebyggelse i Ny-Ålesund. Automatisk freda kulturminner er nå avmerket på plankartet, det samme er sikringssonene rundt dem, se kapittel 6.4.6. Det er knyttet bestemmelser til fredet bebyggelse som sikrer at det tas nødvendige hensyn til denne, se utfyllende bestemmelse 6.3. Det er knyttet bestemmelser og retningslinjer til arealbrukskategorien som sikrer at nødvendige hensyn tas, i tråd med Svalbardmiljøloven 42 og 44. Det er også foretatt en vurdering av verneverdig bebyggelse fra tiden etter 1945. På bakgrunn av dette foreslår Kings Bay AS at byggene Renseverket, Gamle kraftstasjonen, Fjøset, Saga, Dukkestua, fire hytter og Hundegården avmerkes som bevaringsverdig bebyggelse på plankartet og med arealkategori kombinasjonsområde - byggeområde/kulturminneområde. Det foreslås bestemmelser som sikrer at bygningenes eksteriør bevares og at Sysselmannen gis rett til å uttale seg før det eventuelt gjøres utvendige ombygninger eller endringer, jf. utfyllende bestemmelsene 5.1 og 5.2. 6.5 Forskningsområder Forskningsområder er en arealkategori som er tatt med i Svalbardmiljøloven. Områder som i arealplanen fra 1998 er avsatt til spesialområde instrumentområde forskning, kan nå derfor legges inn under kategorien forskningsområde. Kings Bay AS har valgt å benytte arealkategorien forskningsområde kun om instrumentparkområder. Forskningsinstitusjoner og laboratorier, kontorlokaler for forskning m.m. faller inn under byggeområdekategoriene i planforslaget. I forhold til arealplanen fra 1998 er det foreslått innført to nye områder for forskningsinstrumenter. Det ene området ligger i området rett øst for vegen mellom Sinsenkrysset og Tvillingvann og skal benyttes til instrumentområde for forskning som trenger avstand til eksisterende bebyggelse. Området ligger i tilknytning til eksisterende veg og kabelføringer og er således godt egnet til Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 16

formålet. Det andre området ligger ved Kolhaugen og skal benyttes til et forskningstårn og tilknyttes teknisk infrastruktur. Det er foreslått bestemmelser knyttet til arealbrukskategorien, se utfyllende bestemmelse 7.1. 6.6 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Arealkategorien omfatter vegnett, flyplass, havn og gangveger/stier. 6.6.1 Veger Vegene er delt inn i hovedveger og samleveger. Vegbreddene er henholdsvis 8 meter og 6 meter, inkludert skulder. I forslaget til ny arealplan legges det opp til to nye veger, en mindre omlegging av vegen ved flyplassen og en ny veg i industriområdet ved I2. Sistnevnte lå også inne i arealplanen fra 1998, men med en noe annen trase. Disse nye vegtraseene berører ikke viktige natur- eller kulturinteresser. Nye vegtraseer er avmerket med rød, stiplet linje på plankartet. Det er knyttet bestemmelser til arealbrukskategorien, se utfyllende bestemmelse 8.1. Den tidligere vegen fra hundegården og til den gamle havna ligger ikke inne i planforslaget. Her er planforslaget identisk med arealplanen fra 1998. Vegen er i ferd med å bli fjernet, i tråd med anbefalingene fra EIA 06. 6.6.2 Flyplass Flystripa, foto: Linda Bakken Avgrensningen av flyplassen er foreslått noe endret i forhold til arealplanen fra 1998. Et større område i sørvest er tatt ut av planforslaget fordi oppføring av flyplassinstrumenter her nå er uaktuelt. I nordvest er flyplassområdet utvidet, da det finnes en del radionavigasjonsutstyr i området og det foreligger planer om mer slikt utstyr. I forbindelse med flyplassinstrumenter er det restriksjoner knyttet til ferdsel og byggevirksomhet, se kapittel 6.7.7. 6.6.3 Havn Gammel og ny kai er avsatt til havn i forslag til arealplan. I arealplanen fra 1998 var også et større byggeområde ved havnen avsatt til havneområde. Dette området inneholder lagerbygg og Kings Bay Marinlaboratorium, og områdets funksjon skiller seg ikke nevneverdig fra industri- og lagerområdene for øvrig. Kings Bay AS mener derfor det er riktig at dette området nå avsettes som lager- og industriområde. Dette området er i planforslaget en del av område I6. Innenfor området tillates, jf. utfyllende bestemmelse 8.3, tiltak knyttet til havn, småbåthavn og Kings Bay Marinlaboratorium. 6.6.4 Gangveg/sti Viktige eksisterende stiforbindelser er avmerket på plankartet. Det foreslås også å utbedre stien ut til Amundsenmasta, i tråd med anbefalingene fra EIA 06. Dette er et av de mest besøkte målene for cruiseturistene som kommer til Ny-Ålesund, og det er viktig å begrense ferdselen på tundraen. I dag benyttes flere mindre stier, og mye av ferdselen skjer også utenfor disse. En godt opparbeidet sti vil redusere ferdsel andre steder og dermed den totale slitasjen på sårbar vegetasjon. 6.7 Spesialområder Arealkategorien omfatter flere typer områder som ikke faller inn under noen av de øvrige arealkategoriene. Områdene har, med unntak av campingformålet, det til felles at de rommer aktiviteter som legger begrensning på annen bruk. Planens bestemmelser begrenser tiltak i disse Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 17

områdene, med mindre de er direkte knyttet til områdenes funksjon. For større tiltak som ikke relateres til områdets bruk kan det kreves å lage en delplan for området der tiltaket skal utføres. 6.7.1 Skytebane Skytebanen i Ny-Ålesund er i dag opparbeidet med bane, et mindre skytterhus og aggregathus. Utfyllende bestemmelse 9.1 fastslår at det er tillatt med arbeid og tiltak i tilknytning til skytebanen og tilhørende anlegg. 6.7.2 Camping Området er avsatt til camping, og det legges opp til at all overnatting i telt eller lignende innenfor planområdet skal finne sted her. Forskrift for leiropphold på Svalbard gjelder ikke for områder som er særskilt regulert til telting eller leiropphold i medhold av arealplan (det vil si dette området), og retningslinjer er knyttet til arealkategorien for å sikre at nødvendige hensyn blir tatt til natur, miljø og sikkerhet, se utfyllende bestemmelse 9.2. Campingplassen var ikke avmerket på plankartet i arealplanen fra 1998, men har vært benyttet til campingformål over lang tid. 6.7.3 Taubane Taubanen går opp til forskningsstasjonen på Zeppelinfjellet og benyttes kun av forskere som skal opp å føre nødvendig tilsyn med stasjonen. Taubanen anses derfor ikke å være en viktig del av kommunikasjonssystemet, og Spesialområde - taubane er derfor foreslått som arealkategori for denne. Utfyllende bestemmelse 9.3, knytter restriksjoner til gjennomføring av tiltak som kan komme i konflikt med driften av taubanen. Taubanen er ikke avmerket som egen arealkategori i arealplanen fra 1998 og er derfor ny i dette planforslaget. 6.7.4 Nedslagsfelt for drikkevann Tvillingvann er Ny-Ålesunds drikkevannskilde. Nedslagsfeltet er avsatt som Spesialområde nedslagsfelt for drikkevann i planen, avgrensningen er den samme som i arealplanen fra 1998. Det er knyttet bestemmelser til gjennomføring av tiltak i området for å sikre drikkevannet fra fare mot forurensning (utfyllende bestemmelse 9.4). Kings Bay AS har vurdert behovet for restriksjoner for ferdsel i området, men mener at det ikke er hensiktsmessig å ta dette inn i arealplanen, se for øvrig kapittel 5.4.7. 6.7.5 Område med grunnforurensning I 1998 kartla SFT deponier, forurenset grunn og etterlatenskaper på Svalbard. Innenfor planområdet ble det da funnet 20 lokaliteter med mulig forurenset grunn. Disse er alle avmerket på plankartet i gjeldende arealplan fra 1998. På bakgrunn av denne kartleggingen gjennomførte Norges Geotekniske Institutt (NGI) på oppdrag fra Kings Bay AS avklarende undersøkelser på 9 lokaliteter i 1998-1999. I 2002-2003 ble 14 av de 20 lokalitetene undersøkt mer i detalj av NGI. I 5 av lokalitetene ble det da funnet forurenset grunn, og Sysselmannen på Svalbard gav Kings Bay AS pålegg om å hindre spredning av forurensing fra disse. Dette pålegget er fulgt opp, og disse områdene er nå sikret mot videre spredning av forurensning. De forurensede lokalitetene er avmerket på plankartet i tråd med koordinater mottatt fra Sysselmannen på Svalbard. Lokalitetene er avsatt til Spesialområde grunnforurensning. Bestemmelser knyttet til arealene sikrer at man tar nødvendige hensyn til grunnforurensning dersom det er behov for tiltak i områdene (utfyllende bestemmelse 9.5). Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 18

Lokaliteter med grunnforurensning Lokalitets nr Navn Ø-V koordina t (m) N-S koordinat (m) Lokalitetstype Areal m² Avsluttet 2106023 Ny-Ålesund, Agnes-gruva 434260 8762050 Deponi 10000 Ja Ny-Ålesund, avfallsfylling i 2106008 fuglereservat 434260 8763280 Kommunalt deponi 1000 Ja 2106003 Ny-Ålesund, avfallsfylling Thiisbukta 433840 8763610 Kommunalt deponi 100 Ja 2106004 Ny-Ålesund, avfallsfylling ved sjakt 1 434080 8762620 Kommunalt deponi 90000 Ja 2106009 Ny-Ålesund, brudd på oljeledning 434210 8763690 Forurenset grunn 8000 Ja 2106025 Ny-Ålesund, Cecilie-synken 431480 8764170 Deponi 5000 Ja 2106006 Ny-Ålesund, drivstoffanlegg 434260 8763550 Forurenset grunn 10000 Ja 2106024 Ny-Ålesund, Gamlegruvene 433870 8762330 Deponi 16000 Ja 2106020 Ny-Ålesund, gammelt båthus 434420 8763500 Deponi 100 Ja 2106001 Ny-Ålesund, havneområde 434350 8763720 Deponi 100 Ja 2106007 Ny-Ålesund, kraftstasjon 434060 8763530 Forurenset grunn 100 Ja 2106026 Ny-Ålesund, liten avfallsfylling 433640 8762880 Kommunalt deponi 125 Ja Ny-Ålesund, renseverk og 2106021 kraftstasjon (nedlagt) 433990 8763720 Forurenset grunn 1000 Ja 2106011 Ny-Ålesund, sjakt 1 434100 8762590 Deponi 40000 Ja 2106012 Ny-Ålesund, sjakt 3 og 4 434760 8762050 Deponi 90000 Ja 2106013 Ny-Ålesund, sjakt 6 432820 8762860 Deponi 20000 Ja 2106014 Ny-Ålesund, sjakt 7 433270 8762380 Deponi 45000 Ja Ny-Ålesund, tipp ved Smithelva 2106019 434550 8762530 Deponi 10000 Ja 2106002 Ny-Ålesund, utløp avløpsrør 434550 8763210 Forurenset grunn 2 Ja 2106015 Ny-Ålesund, ved gammel kai 433940 8763870 Forurenset grunn 1000 Ja 6.7.6 Restriksjonsområde rundt forskningsstasjon Zeppelinstasjonen er en målestasjon for blant annet luftkvalitet. Ferdsel i området påvirker målingene og må holdes til et minimum. I dag tillates ikke ferdsel nærmere Zeppelinstasjonen enn 100 meter, og disse ferdselsrestriksjonene er lagt inn i utfyllende bestemmelse 9.6. 6.7.7 Restriksjonsområde rundt radionavigasjonsinstrument Flyplassen i Ny-Ålesund er underlagt en rekke krav til sikkerhet. Blant annet er det viktig at ikke bygninger og konstruksjoner ikke kommer i konflikt med innflyvningssoner og påvirker radionavigasjonsinstrumenter. Nordvest for flyplassen ligger det i dag en antenne som har restriksjoner knyttet til seg. Det planlegges også en ny antenne like i nærheten av den eksisterende. Rundt disse to antennene er det to ulike restriksjonssoner. Disse er avmerket på plankartet og det er knyttet bestemmelser til disse (utfyllende bestemmelse 9.7). 6.8 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag Arealbrukskategorien omfatter områder i vann, og omfatter både vannspeilet, vannet og bunnområdene. I planforslaget er det foreslått to ulike underformål; naturområde i sjø og havn- og farledsområde. Arealplan for Ny-Ålesund Planbeskrivelse Side 19