Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter

Consulting Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter

Vedlegg 3 Pendling Innhald Kapittel Innhald Side 1 Innleiing og bakgrunn 1 2 Arbeidsplass-, folketals- og infrastrukturutvikling i kommunane 5 2.1 Arbeidsplassutvikling 7 2.2 Folketalsutvikling 15 2.3 Infrastrukturutvikling 21 2.4 Ressursar til arbeid med samfunns- og næringsutvikling 24 3 Konklusjon - kystkommune - vurderingskriterium og konklusjon 29 Vedlegg 1 Bransjeutvikling 2 Næringsattraktivitet 3 Pendling Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter

Kapittel 1 Innleiing og bakgrunn Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 1

Kapittel 1 Innleiing og bakgrunn Bakgrunn og formål for utgreiing 1 Storkommune som motvekt til utflytting av arbeidsplasser, svak vekst og sentralisering Målsetting med kommunereforma Det er starta ein prosess for å vurdere mulegheiter for samanslåing av ein eller fleire av kommunane Flora, Vågsøy og Bremanger til ein ny og større kommune. Bakgrunnen for prosjektet er at Stortinget har slutta seg til regjeringa sitt framlegg knytt til kommunereform. Styresmaktene har følgjande mål med kommunereforma: Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Heilskaplege og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommunar Styrka lokaldemokrati Proposisjon 95S (2013-2014) grunngjeving reforma slik: Befolkningsutviklinga Sentralisering Manglande samsvar mellom administrative og funksjonelle funksjonar Mange og viktige oppgåver stiller auka krav til kommunane Auka krav til kapasitet og kompetanse Utfordringar for lokaldemokratiet Interkommunalt samarbeid Auka statleg detaljstyring Ulike samanslåingsalternativ og utgreiinga Flora kommune har bystyrevedtak på at dei skal utgreie eit kystalternativ. I tillegg er dei med på utgreiing av eit Sunnfjordalternativ og bystyret har her for sin del godkjent intensjonsavtalen. Status i Bremanger er at dei har kommunestyrevedtak på å utgreie kommunereforma i eigen regi. I Vågsøy er det etablert ei utgreiing med Eid og Selje om eit alternativ for Ytre/Midtre Nordfjord der også Vanylven er invitert med. Vågsøy har også kommunestyrevedtak om utgreiing av eit kystalternativ mot Flora. Prosjektgruppa har bestemt å utgreie følgjande alternativ: 1. Kystalternativet: Flora, Vågsøy og Bremanger kommune 2. Flora og Vågsøy kommune I tillegg vil Flora kommune utgreie 0-alternativet. og Telemarksforsking er leigd inn for å utgreie følgjande tre område: 1. Kystkommune utfordringar og moglegheiter 2. Styringsordninga i den nye kommunen, politisk og administrativt 3. Analyse og kartlegging innan økonomi og demografi Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 2

Kapittel 1 Innleiing og bakgrunn Storkommune som motvekt til utflytting av arbeidsplasser, svak vekst og sentralisering bakgrunn og formål med deltutgreiing 1 Bakgrunn Ei viktig målsetting med ei kommunesamanslåing er få ein meir handlekraftig kommune som kan spele ei større rolle som både lokal og regional samfunnsutviklar. Dette vil vere avhengig av m.a.: om kommunane evnar å drive god og effektiv planlegging og følgje opp utviklingstiltak innan viktige samfunns- og næringsutviklingsområde om ein har kompetanse og kapasitet til å følgje opp arbeid med arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnarskap næringsstruktur og næringsattraktivitet i regionen Formål Formålet med denne delrapporten er å utgreie om ei kommunesamanslåing kan føre til: ei meir heilskapleg og langsiktig planlegging og utvikling som kjem heile kommunen til gode at kommunane spelar ei sterkare og meir slagkraftig rolle som utviklingsaktør Metode: I rapporten har vi brukt eksisterande statistikk for å beskrive sentrale utviklingstrekk for kommunane knytt til befolkningsutvikling, næringsutvikling og pendling. Vi har blant anna brukt SSB og utgreiingsverktøyet til KMD www.nykommune.no Vi har brukt Telemarksforsking sine datasett for å vurdere næringssamansetning og bustadattraktivitet Det er gjennomført drøftingar med prosjekt- og arbeidsgruppa, der styrkar og svakheiter knytt til næringssamansetning, bustadattraktivitet og utviklingsaktivitetane i kommunane vart drøfta Dokumentstudiar av tilsendte dokument frå kommunane og dokument på kommunen sine heimeside Kvart strukturalternativ er vurdert ut frå eit sett kriterier som er henta frå regjeringa sitt ekspertutval for kommunereforma, samt andre kriterium som vi meiner er relevante å vurdere (for utfylling etter arbeidsmøte) Rapportens struktur: I kapittel 2 beskriv vi nærings-, folketals- og infrastrukturutvikling for utgreiingsalternativa. Vi har også laga eit samandrag over mål- og næringsplanar og ressursar som jobbar med samfunns- og næringsutvikling i regionen. Kapittelet inneheld prosjekt- og arbeidsgruppene sine vurderingar rundt styrkar og svakheiter med dagens kommunestruktur og moglegheiter og truslar ved ein eventuell ny kommunestruktur. Kapittel 3 består av analyser og vurderingar rundt utgreiingsalternativa Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 3

Kapittel 1 Innleiing og bakgrunn Organisering Prosjektet har følgjande organisering: Rolle Deltakarar Prosjekteigar Kommunestyra i Florø og Vågsøy kommunar Ordførar i Bremanger kommune, inntil kommunestyret i Bremanger har slutta seg til prosjektet Prosjektansvarleg Ordførar i Flora kommune, Ola Teigen Styringsgruppe Ordførarane i deltakande kommunar Rådmennene har møte- og talerett Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har møte og talerett Tillitsvalde frå dei tilsette har møte og talerett med inntil 3 personar Prosjektleiar Rådmann i Flora kommune v/rolf Bjarne Sund Prosjektgruppe Rådmennene i kommunane, eller dei som rådmennene delegerer dette til Tillitsvalde frå dei tilsette med inntil tre personar Arbeidsgruppe Relevante kommunalt tilsette som rådmennene peikar ut Referansegruppe Formannskapa har utforma rapportane i samarbeid med Telemarksforsking. Oppdragsansvarleg har vore Ingvill Flo (). I tillegg har Jan Fløl0 og Richard Nesheim frå bidrege. Frå Telemarksforsking har Kjetil Lie og Audun Thorstensen bidrege. Kommunane har bidrege aktivt i arbeidet. Både styrings-, prosjekt- og arbeidsgruppene har gitt gode innspel gjennom fleire møte. I tillegg har kommunane rapportert inn fakta og fått høve til å kome med kommentarar til førebelse rapportar. Vi vil nytte høve til å takke for eit godt samarbeid med kommunane i prosessen med å utforme rapportane. Stryn 28. januar 2016 Ingvill Flo Oppdragsansvarleg Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 4

Kapittel 2 Arbeidsplass-, folketals- og infrastrukturutvikling i kommunane Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 5

Kapittel 2 Arbeidsplass-, folketals- og infrastrukturutvikling i kommunane Tilnærming I dette kapittelet har vi presentert og vurdert: Arbeidsplassutvikling (kapitel 2.1) Arbeidsplassutviklinga er ein indikator på kor attraktivt næringslivet. I samband med denne vurderinga vert dei ulike næringane delt inn i næringstypane: Basisnæringar (nasjonalt/internasjonalt marknad) Besøksnæringar (turisme, handel, personelge tenester) Regionale næringar (regionalt marknad, t.d. bygg og anlegg) Lokale næringar I tillegg har vi arbeidsplassar innan kommune, stat og fylke. Vi viser ei oversikt over arbeidsplassutviklinga innan dei ulike næringstypane for kvart av utgreiingsalternativa, og kommenterer på utviklinga i forhold til utviklinga på landsbasis. Vi ser også på bransjeutvikling og næringsattraktivitet for kvart av alternativa. Vi har i dette kapittelet også vurdert pendling internt i dei ulike alternativa (den prosentvise delen av den sysselsette befolkninga i ein kommune som jobbar i eigen kommune og i dei andre kommunane som er med i alternativet). Formålet er å få fram om arbeidsmarknadane i alternativet er godt integrert. Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter Folketalsutvikling (kapittel 2.2) Vi har utarbeidd oversikt over folketalsutvikling og forklart dette ut frå variablane innanlands flytting, innvandring og fødselsbalanse. Formålet er å skaffe eit utgangspunkt for vurdering av kva som er attraktive buområde i regionen samt få opp ein vurdering av befolkningsstrukturen i regionen. Infrastrukturutvikling (kapittel 2.3) Vi har gått gjennom planverk i kommunane og laga ei oversikt over prioriterte satsingsområde innan vegar, digital infrastruktur og tilgang til kunnskapsmiljø. Formålet er å skaffe eit utgangspunkt for vurdering av om kommunane har felles utfordringar og prioriteringar på dette område, og om ei større kommune i større grad vil bidra til å løyse utfordringar på dette område. Felles ressursar for arbeid med næringsutvikling (kapittel 2.4) Vi viser ei oversikt ressursar som arbeider med samfunns- og næringsutvikling i dei ulike alternativa. Alle kapittel inneheld eit samandrag av analysar av talgrunnlag, dokumentstudiar og innspel frå arbeids- og prosjektgruppene, samt våre vurderingar knytt til kvart tema. 6

Kapittel 2.1 Arbeidsplassutvikling Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 7

Kapittel 2.1 Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling i dei to utgreiingsalternativa etter art og drivarar Vi kategoriserer bransjane i næringslivet i fire ulike næringstypar. Næringstypane er av ulik art og har ulike drivarar, og vi har sett på arbeidsplassutviklinga innan desse næringstypane. I tillegg har vi sett på arbeidsplassutviklinga innan offentleg sektor. Basisnæringane Besøksnæringar Regionale næringar Lokale næringar og kommune næringsliv som konkurrerer på ein nasjonal eller internasjonal marknad ofte rekna som «motoren» i økonomien det er ut ifrå basisnæringane mykje anna næringsverksemd vert skapt næringsliv kjenneteikna av at kunden må vere personleg til stades turisme, butikkhandel og personlege tenester innbyggjarar og besøkjande er kundar hos besøksnæringane består av bransjar som både har anna næringsliv, offentlege institusjonar og innbyggjarane som kundar, og som primært rettar seg mot ein regional marknad bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tenesteyting (kommersiell) kommunale tenester og næringsliv som leverer tenester til innbyggjarane og som substituerer tenester frå offentleg sektor, t.d. barnehagar, skular, primærhelsetenester og renovasjon er som regel ein funksjon av veksten i folketal Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 8

Kapittel 2.1 Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling Kystkommunealternativet Basis- og lokale næringar i kystkommunealternativet er større enn i landet som heilskap. Trass i dette har basisnæringane mista 27,5 prosent av arbeidsplassane sidan 2000. På landsbasis har næringstypen vakse med 4,7 prosent Besøksnæringane er litt mindre enn på landsbasis og arbeidsplassveksten har vore ein del mindre enn i landet totalt sett Dei regionale næringane er også litt mindre enn på landsbasis, men har vakse mykje meir i forhold til landet elles Status for 2014 Indeksert arbeidsplassutvikling frå 2000 til 2014 Stat og Fylke 523 5 % Nettoutpe ndling 562,0 5 % Basis 2 725 25 % 130 120 Basis Besøk Regional Lokal og Kommune Stat og Fylke 124,8 117,7 Lokal og Kommune 2834 25 % 110 100 102,4 Besøk 1258 11 % 90 80 92,6 Regional 3238 29 % 70 60 72,5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 9

Kapittel 2.1 Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling Alternativet Flora og Bremanger Bransjeoppdelinga målt på delen sysselsette i Flora og Bremanger samla sett, er nesten lik som ved kystkommunealternativet. Det same er veksten/nedgangen Dei lokale næringane har hatt den største veksten i Flora og Bremanger samla sett Status for 2014 Indeksert arbeidsplassutvikling frå 2000 til 2014 Basis Besøk Regional Lokal og Kommune Stat og Fylke Stat og Fylke 346 4 % Nettoutpen dling 514,0 6 % Basis 1 985 25 % 130 120 125,4 123,1 Lokal og Kommune 2110 26 % 110 100 106,9 Besøk 856 11 % 90 86,3 80 79,6 Regional 2308 28 % 70 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 10

Kapittel 2.1 Arbeidsplassutvikling Bransjeutvikling og næringsattraktivitet innan dei to utgreiingsalternativa versus utviklinga på landsbasis Hovudtrekk for dei ulike alternativa basert på vekst i næringslivet sett mot vekst på landsbasis (sjå vedlegg 1 for fleire detaljar) og vurdering av attraktivitet (sjå vedlegg 2) Alternativ Kystkommune Flora Bremanger Vågsøy Kommentar I kystkommunealternativet er fiske meir enn seks gongar så stort som på landsbasis. Prosessindustri, næringsmidlar og transport er relativ sett omtrent to gongar eller meir større i kystkommunealternativet enn i Norge. Anna industri er også litt større i kystkommunealternativet enn på landsbasis. Alle desse bransjane har hatt arbeidsplassnedgang på landsbasis i perioden 2000-2014 Kystkommunealternativet har relativt mykje næringsliv knytt til gruve- og verkstadindustrien. Begge bransjane har vore i vekst på landsbasis i dei siste 14 åra Kystkommunealternativet har relativt lite næringsliv i bransjane olje og gass, teknologiske og vitskapelege tenester og tele/ikt Sidan kystkommunealternativet har mykje næringsliv i nedgangsbransjar og lite i oppgangsbransjar innanfor basisnæringane, kan regionen forvente noko mindre arbeidsplassvekst enn landet samla. Etter finanskrisa har veksten vore mindre enn forventa sett i lys av bransjestrukturen Næringsliv knytt til besøksnæringar som handel, reiseliv og servering, kan forvente ein vekst lik eller litt mindre enn veksten i landet som heilskap, sidan kystkommunen har hatt svak folketilvekst. Her har veksten vore litt høgare enn venta I næringsliv elles kan kystkommunen forvente lik vekst som landet, grunna ein normal bransjestruktur. Veksten i næringslivet etter 2008 har vore høgare enn forventa Flora og Bremanger Dei bransjane som Flora og Bremanger samla sett har relativt mykje av, er bransjar som har hatt nedgang nasjonalt dei siste 14 åra (fiske, prosessindustri, næringsmidlar, og transportbransjen). Samla har dei to kommunane relativt myke næringsliv i olje og gass Næringslivet i dei to kommunane har utvikla seg ganske likt som i kystkommunen. Det kan skuldast at næringslivet i den største kommunen, Flora, i stor grad pregar utviklinga i heile området. Bremanger er den minste kommunen målt i folketal 11 Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter

Kapittel 2.1 Arbeidsplassutvikling Pendling og graden av integrasjon av arbeidsmarknadene I tabellen under er pendling og graden av integrasjon av arbeidsmarknadane i alternativa vurdert. Vi ser på den prosentvise delen av den sysselsette befolkninga i ein kommune som jobbar i eigen kommune, dei andre kommunane som er med i alternativet, og dei kommune som pendlas mest til/frå alternativet. Vi vil då få fram om arbeidsmarknadane i alternativet er godt integrert. Talgrunnlaget er frå 2014. (Fleire detaljar om pendling, som denne matrisa bygger på, ligg i vedlegg 3) Alternativ Kystkommune Flora Bremanger Vågsøy Kommentar Det er noko pendling inn til Vågsøy frå Selje og Eid, og ein del som pendlar frå Naustdal og Førde til Flora. Pendlinga inn til ein eventuell kystkommune er størst frå Selje med 8,3 % Den største delen sysselsette jobbar i eigen kommune, og utpendling frå kystkommunen er relativt liten Det er generelt liten grad av pendling mellom kommunane i kystkommunealternativet. Pendlinga mellom kommunane er størst frå Bremanger til Vågsøy med 2,7 % Frå alle kommunar i alternativet pendlar ca 16 % til ein kommune som ikkje er med i alternativet Samla sett er arbeidsmarknadane i alternativet veldig svakt integrerte. I 2014 var det berre 562 fleire personer som pendla ut enn inn (5 % av sysselsettinga) Flora og Bremanger Også Flora og Bremanger er prega av lite pendlingsstraumar samla. Det var berre 514 fleire personar som pendla ut enn inn i 2014 (6 % av sysselsettinga) Pendlinga frå Flora er størst inn til Førde med 5,5 %. Frå Bremanger er pendlinga størst inn til Flora med 5,1 % Dei fleste sysselsette jobbar i eigen kommune Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 12

Kapittel 2.1 Arbeidsplassutvikling Utvikling av ein felles arbeidsregion Prosjekt-/arbeidsgruppa si vurdering Arbeidsgruppa har drøfta styrkar, svakheiter, moglegheiter og utfordringar ved ein felles arbeidsregion. I det følgjande er det utarbeidd eit samandrag av innspela frå arbeidsgruppa på dette område Styrkar som arbeidsregion i dag: Svakheiter som arbeidsregion i dag: Ein har ei lang og tilgjengelig kystlinje midt i «smørauge» for viktige basisnæringar som marin, maritim og fornybar energi Ein har veksande teknologimiljø i Vågsøy og Flora Ein har ei sterk merkevare rundt «Kalvåg» som besøksmål og vekst i besøksnæringa Ein har rik tilgang til naturressursar, m.a. fisk, mineral, vind- og vasskraft Ein har eit SMB-segment med vilje og evne til omstilling og ein felles næringskultur i regionen Moglegheiter i regionen ved større kommuneeiningar: Lite integrert arbeidsmarknad (og innbyggjarane i regionen er vandt å bu nært arbeidsstaden) For dårleg utbygging av fiber i deler av regionen er ei svakheit, m.a. med omsyn til teknologiutvikling/digitalisering Svakare vekst i regionen enn i landet elles, spesielt basisnæringane Utfordrande å rekruttere rett kompetanse Ein har få offentlige arbeidsplassar (jfr. m.a. behovet for arbeid til to) Utfordringar i regionen ved større kommuneeiningar: Kommunane har felles interesser når det gjeld utvikling av samferdsleløysingar og kan i større grad påverke politiske prioriteringar ved å stå samla. Utbygging av båt- og vegsamband i regionen er ein viktig suksessfaktor for vekst og utvikling av næringslivet i regionen Ein ser potensial for å utvikle eit sterkt næringsselskap for eit næringsliv med felles interesser, kultur og utfordringar Ein har naturgitte fortrinn og stort potensial for vekst i reiselivsnæringa noko som kan bidra til å heve attraksjonskrafta til regionen som bu-, besøks- og arbeidskommune, spesielt i område rundt Kalvåg Ein ser eit potensial for utvikling av nye arbeidsområde Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter Kommunane har lik næringsstruktur, og kan med dette vere sårbare for konjunkturendringar Fare for at ein tappar dei mindre stadane i regionen for kompetansearbeidsplassar 13

Kapittel 2.1 Arbeidsplassutvikling Utvikling av ein felles arbeidsregion Vår vurdering Vi er langt på veg samd med prosjekt- og arbeidsgruppa i deira vurderingar og vil summere opp følgjande kjennemerke ved arbeidsregionen: Basisnæringane vert rekna som motoren i næringslivet. Regionen er rik på naturressursar og har potensial for vekst og utvikling spesielt innan næringane marin, maritim og fornybar energi Regionen har ein sterk og felles kystkultur. Bedriftene har vore gjennom fleire tøffe omstillingar og har vist vilje og evne til nytenking i desse periodane. Dette er viktige erfaringar i eit næringsliv med stadig høgare krav til omstilling og endringstakt. Tilbakegongen i basisnæringane i forhold til landet elles er ein trussel for regionen som indikerer eit behov for å auke innovasjonstakta Regionen har gjennom sine naturgitte fortrinn og eksisterande reiselivsbedrifter eit potensial for utvikling av ei sterk besøksnæring. Dei vil vere avhengig av gode transportløysingar, profesjonelle vertsskap og god marknadsføring/distribusjon av heilskaplege produktpakkar for å ta ein posisjon i ein marknad med tøff konkurranse Regionen har få arbeidsplassar i offentleg sektor dette kan vere ei utfordring med omsyn til å skaffe arbeidsplassar for par som ønskjer å bu og arbeide i regionen Regionen har ein lite integrert arbeidsmarknad og dette kan forklarast med store avstandar og lang reisetid mellom kommunesentra med dagens transportløysingar Ein større kommune kan truleg i større grad vere ein støttespelar i samfunns- og næringsutviklinga gjennom å: utvikle ein heilskapleg næringsstrategi tufta på næringsmessige og naturgitte fortrinn i regionen legge til rette for partnarskap mellom næringsliv, offentleg sektor og kunnskapsmiljø ha større ressursar og meir kompetanse til å ivareta plan og utviklingsoppgåvene i kommunen ha større ressursar og kompetanse til å gjennomføre næringsutviklingsarbeid utvikle gode veg- og kystsamband m.a. gjennom felles og koordinert politisk og administrativ mobilisering Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 14

Kapittel 2.2 Folketalsutvikling Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 15

Kapittel 2.2 Folketalsutvikling Folketalsutvikling Kort bakgrunnsinformasjon om dei ulike samanslåingsalternativa På dei neste sidene vil vi sjå på korleis folketalsutviklinga har vore i dei to alternativa, og kva folketalsutviklinga skuldast. Vi dekomponerer folketalsutviklinga i innanlands nettoflytting, fødselsbalanse og netto innvandring. Dei fleste stadar i Norge har ein hatt positiv folketalsutvikling dei siste åra på grunn av generell høg innvandring til Norge. Vi vil difor kommentere på om innvandringa i alternativa er høgare eller lågare enn innvandringa nasjonalt. Figurane under viser ein kort bakgrunnsinformasjon om dei to samanslåingsalternativa. Flora og Bremanger Kystkommunealternativet 15 729 16 739 2014 2030 21 820 23 161 0 10 000 20 000 30 000 0 2 500 5 000 7 500 10 000 12 500 15 000 Folketal 2030 byggjer på framskrivingar frå SSB (Middels nasjonal vekst 4M) Henta frå utgreiing 2. Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter Solund Hornindal Balestrand Hyllestad Aurland Lærdal Leikanger Gulen Vik Naustdal Selje Fjaler Gaular Askvoll Jølster Bremanger Høyanger Luster Årdal Gloppen Eid Vågsøy Stryn Sogndal Flora Førde 3 950 4 030 6 091 6 422 2014 2030 11 779 12 709 16

Kapittel 2.2 Folketalsutvikling Folketalsutvikling kystkommunealternativet Ved utgangen av 3. kvartal 2015 var det 21 827 innbyggjarar i kystkommunealternativet som er nesten likt med folketalet i 2000 Det har vore sterkare vekst etter 2008, etter ein periode med sterk nedgang Veksten skuldast positiv fødselsbalanse, men mest høgare innvandring Den innanlandske nettoflyttinga er negativ. Området taper innbyggjarar til andre stadar i Norge Dei siste åra har innvandringa til området vore litt høgare enn innvandringa på landsbasis Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 - Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 17

Kapittel 2.2 Folketalsutvikling Folketalsutvikling Flora og Bremanger Det har vore vekst i folketalet i Flora og Bremanger samla sett etter 2007. I perioden før dette var det nedgang i folketalet Veksten har vore noko sterkare sidan 2008. Folketalet i dette alternativet var på 15 763 ved utgangen av tredje kvartal 2015 Den innanlandske nettoflyttinga er negativ. Området taper innbyggjarar til andre stadar i Norge Dei siste åra har innvandringa til området vore noko høgare enn innvandringa på landsbasis Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 18

Kapittel 2.2 Folketalsutvikling Utvikling av ein felles buregion Prosjekt-/arbeidsgruppa si vurdering Arbeidsgruppa har drøfta styrkar, svakheiter, moglegheiter og utfordringar ved ein felles buregion. I det følgjande er det utarbeidd eit samandrag av innspela frå arbeidsgruppa på dette område Styrkar ved felles bu-region: Svakheiter ved felles bu-region: Attraktive og varierte bu- og fritidsområde (tettstad- og kystliv) Store avstandar mellom dagens kommunesenter/tettstadar God kvalitet og dekning på skule og barnehage Lite integrert arbeidsmarknad God kvalitet på fritids- og kulturtilbod Låge verdiar på bustadar i deler av regionen Stort område tilgjengelig for utvikling av attraktive tomter til bustad og fritidseigedom Veg- og kystsamband er for dårleg utvikla til å binde saman regionen på ein god måte Små, oversiktelige og trygge busamfunn Nærleik til transportruter langs kysten og flyplass (ar) For få avgangar på offentlege transportmiddel, ikkje godt nok tilpassa pendlingsruter Moglegheiter i regionen for bu-region ved større kommuneeiningar: Utfordringar i regionen ved større kommuneeiningar: Ein meir integrert bu- og arbeidsregion fordi ein kan kome i posisjon til å få realisert viktige samferdsletiltak Rivalisering mellom kommunar, for eksempel om sentrumsutvikling og nyinvesteringar Ein styrkar fagmiljøa i kommunane, og dette kan kome innbyggjarane til gode i form av betre kommunale tenester Større grad av sentralisering og avfolking i dei minste bygdene Handtering av eldrebølgje i ny kommunestruktur med færre einingar Meir koordinert planarbeid og ein meir heilskapleg plan for utvikling av bustadar og fritidseigedommar i regionen Tilgang til kapital til utvikling av infrastrukturtiltak som bind regionen saman Utvikling av «besøkssenter» midt i regionen (Kalvåg) Fleire attraktive offentlege arbeidsplassar kan få fleire par til å busette seg i regionen Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 19

Kapittel 2.2 Folketalsutvikling Utvikling av ein felles buregion Vår vurdering Vi er langt på veg samd med prosjekt og arbeidsgruppa i deira vurderingar og vil summere opp følgjande kjennemerke med folketalsutviklinga: Positiv fødselsbalanse er ein styrke, og bør vere eit drivhjul som det kommunale samfunnsutviklingsapparatet også framover stimulerer i same retning, og med ei hurtigare takt Den innanlandske flyttinga er negativ. Dette inneber behov for tiltak som stimulerer til auka busetnad Det er innvandring som bidreg mest til positiv folketalsutvikling. Dette inneber at ei satsing på integreringstiltak bør prioriterast Regionen har eit spesielt kystlandskap som for mange vil vere attraktivt både som bu-område og feriemål. Regionen har naturgitte fortrinn som dannar grunnlag for satsingar innan opplevingsbasert næring Pendlaravstand kan for delar av regionen vere ei utfordring for dei som ønskjer å bu landleg og jobbe i sentrumsnære strøk. Satsing på gode veg- og kystsamband vil vere ein kritisk suksessfaktor for utvikling av ei integrert kystkommune Ein større kommune kan truleg i større grad vere ein støttespelar i arbeid med å utvikle attraktive buforhold og stimulere til positiv folketalsutvikling. Viktige fokusområde bør vere: Framleis fokusere på tilrettelegging av gode kommunale og offentlege tenester (skule, barnehage, VGS, ein sterk pleie og omsorgssektor) Utvikling og profilering av attraktive bu- og jobbtilbod i sentrumsnære og meir grisgrendte område for å trekke til seg ulike målgrupper Utvikling og profilering av attraktive besøksmål, fritidseigedommar og opplevingar i regionen Utvikling av gode transportløysingar for buande og reisande i regionen Planlegge og gjennomføre gode integreringstiltak Det er peika på at rivalisering mellom kommunar kan vere ein trussel ved ei eventuell kommunesamanslåing. Ein viktig føresetnad for å lukkast vil vere god forankring for planar hos politikarar, administrasjon og næringsorganisasjonar og ein god omstillingsprosess Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 20

Kapittel 2.3 Infrastrukturutvikling Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 21

Kapittel 2.3 Infrastrukturutvikling Utvikling av gode infrastrukturløysingar Arbeidsgruppa si vurdering Arbeidsgruppa har drøfta styrkar, svakheiter, moglegheiter og utfordringar knytt til utvikling av gode infrastrukturløysingar. I det følgjande er det utarbeidd eit samandrag av innspela frå arbeidsgruppa på dette område Styrkar ved infrastrukturen i dag: Svakheiter ved infrastrukturen i dag: Felles kystlinje bind kommunane saman Store avstandar og med til dels dårlege vegar Nærleik til flyplassar (Flora, Førde, Hovden, Sandane) Utfordrande fiber- og mobildekning i fleire deler av regionen Nye vegsamband i deler av regionen (m.a. Bremanger II) Kystekspressen Ikkje hyppige nok avgangar kystsamband og ikkje i tilstrekkelig grad pendlartilpassa ruter Helikopter- og baseberedskap Bra hamnestruktur I det vesentlege har kommunane felles mål og prioriteringar for arbeid med utvikling av veg- og kystsamband Moglegheiter i regionen knytt til utvikling av infrastrukturen ved større kommuneeiningar: Betre styring med infrastrukturutvikling og felles mål for å få vekk flaskehalsar i kommunikasjon (veg, sjø og hamneforhold) større politisk gjennomslag Kystvegen og 45 minutt-regionen opnar for ein meir integrert arbeidsmarknad Få på plass meir pendlartilpassa ruter for båt og fly (miljøvennlege og hurtigare båtar) Samarbeid med større verksemder som har felles interesse for utvikling av gode transportsamband Felles IKT/fiber utbygging Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter Utfordringar i regionen knytt til utvikling av infrastrukturen ved større kommuneeiningar: At ein ikkje lukkast med å legge til rette for god infrastrukturutvikling Nedleggingstrua flyplassar/færre avgangar 22

Kapittel 2.3 Infrastrukturutvikling Utvikling av infrastrukturløysingar Vår vurdering Vi er langt på veg samd med prosjekt- og arbeidsgruppa i deira vurderingar og vil summere opp følgjande kjennemerke med infrastrukturen: Det er lange reiseavstandar mellom kommunane i begge alternativ, og det er ikkje hyppige nok avgangar i kollektivtrafikken. Pendlingsmønsteret og graden av integrering av arbeidsmarknaden speglar også dette Utvikling av gode transportløysingar i regionen (sjø og land) og betre tilpassa pendlarruter er avgjerande for å binde dagens kommunesenter saman og skape ein integrert bu- og arbeidsmarknad Kommunane har i det vesentlege felles mål og prioriteringar for utvikling av transportløysingar i regionen. Viktige prioriteringar er: 45-minuttsregionen vil knytte saman Vågsøy, Bremanger og Flora til ein felles bu- og arbeidsmarknadsregion. Med dette sambandet vil ein få maks 45 minutt reisetid mellom sentra i regionen (Måløy-Svelgen-Florø) samt til Førde Hyppigare avgangar med kystsamband og betre koordinering med flyavgangar vil legge til rette for ein meir integrert arbeidsmarknad Hyppigare avgangar Måløy-Oldeide Stad Skipstunnel som vil ha stor betyding for skipsfart og næringslivet regionalt Ein større kommune kan truleg i større grad vere ein støttespelar i arbeid med å utvikle gode samferdsleløysingar på land og til sjøs, samt å få på plass infrastrukturtiltak som stimulerer til vekst og utvikling. Viktige fokusområde bør vere: Få opp konkrete mål og planar med prioritering for viktige samferdsletiltak i regionen Få opp konkrete mål og planar med prioritering for viktige infrastrukturtiltak i regionen, m.a. med omsyn til utvikling av attraktive reisemål Sikre at det er ressursar (administrativt, politisk og i næringslivet) som jobbar målretta og koordinert for å realisere gode samferdsleløysingar langs kysten Sterke fagmiljø og meir heilskapleg arealplanlegging med omsyn til utvikling av bu-, fritids- og næringsareal Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 23

Kapittel 2.4 Ressursar til arbeid med samfunns- og næringsutvikling Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 24

Kapittel 2.4 Ressursar til arbeid med samfunns- og næringsutvikling Næringsutviklingsapparatet, kompetanse og kunnskapsmiljø i regionen Arbeidsgruppa si vurdering Arbeidsgruppa har drøfta styrkar, svakheiter, moglegheiter og utfordringar knytt til utvikling av gode infrastrukturløysingar. I det følgjande er det utarbeidd eit samandrag av innspela frå arbeidsgruppa på dette område Styrkar ved tilgang til kunnskapsmiljø i dag Yrkesutdanningar på VGS-nivå tilpassa behov i næringslivet (maritim, marin sektor, industri) Det er etablert gode samarbeid mellom skule og næringsliv Nærleik til høgskulemiljø i Førde, Ålesund og Volda Maritim Foreining har representasjon frå alle tre kommunane Moglegheiter for utvikling av sterke kunnskapsmiljø Utvikle eit sterkt og kystorientert næring basert på næringslivets behov Store multinasjonale selskap inne på eigarsida i bedrifter i regionen (for eksempel Elkem, Evos, Statoil) gir mulegheiter for utvikling av ny teknologi og innovasjon Felles behov i næringslivet gir mulegheiter for å styrke og vidareutvikle subseautdanning i Florø, m.a. for å støtte behov i marin sektor Vidareutvikling av vidaregåande skuletilbod i Vågsøy og tettare samarbeid med høgskulemiljø i Flora Vidareutvikle samarbeid med utdanningsinstitusjonar for å utvikle kompetansemiljø som støttar næringar med potensial i regionen (for eksempel fornybar energi, teknologi, marin og maritim sektor) Vidareutvikling av teknologimiljø (næringar i vekst i Flora og Vågsøy) Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter Svakheiter ved tilgang til kunnskapsmiljø Har per i dag eit lite samordna næringsapparat og/eller næringsorganisasjonar som jobbar på tvers mellom dei tre kommunane Utfordringar At ein ikkje lukkast med å byggje sterke kunnskapsmiljø tilpassa næringslivets behov 25

Kapittel 2.4 Ressursar til arbeid med samfunns- og næringsutvikling Ressursar til arbeid med samfunns- og næringsutvikling (1/2) Vi har i det følgjande utarbeidd ei oversikt over utviklingsaktørar som jobbar med samfunns- og næringsutvikling i regionen Utviklingsaktør Formål Fram Flora Flora kommune sitt næringsapparat. Driv fyrstelineteneste næringsutvikling samt industriinkubator i regi av SIVA. 4 tilsette (dagleg leiar, 2 rådgjevarar og inkubatorleiar). Styre med representantar frå FIN, Siva, kunnskapsparken og næringslivet Florø industri- og næringsforeining (FIN) Har som mål å arbeide for industriutvikling, næringsutvikling og innovasjon i kommunen. Skal koordinere og fremje medlemmane sine synspunkt på område av felles interesse. FIN skal vere ein møtestad for utveksling av erfaringar og nye idear Styre med representantar frå næringslivet Maritim Foreining Sogn og Fjordane Ei interesseforeining for 64 maritime og offshorerelaterte verksemder i 14 av 26 kommunar i Sogn og Fjordane med kontor i Florø. Skal fremje interessene til medlemmane gjennom aktivitetar og tiltak innan nettverksbygging, synleggjering, rekruttering og opplæring, samt styrke innovasjon- og konkurranseevne slik at medlemsverksemdene kan realisere auka verdiskaping Dagleg leiar og to leverandørutviklarar Sunnfjord Næringsråd Skal arbeide aktivt for å styrkje næringsutviklinga i Sunnfjord Eigd av FIS, FIN og Bremanger Næringsråd Engasjerer seg for at Sunnfjord skal bli eit tyngdepunkt mellom Bergen og Ålesund Styre med representantar frå bedrifter i kommunane som er representert i organisasjonen Nordfjord Vekst Nordfjord Vekst er eigd 60% av næringslivet og 40% av kommunane Vågsøy, Selje og Nordfjordeid. Selskapet skal arbeide for vekst og auka lønsemd i eksisterande næringsliv og ved nyetableringar. Selskapet har tre hovudansvarsområde: Næringslivskontakt (fyrstelinjeteneste og forvaltning av kommunalt næringsfond) Næringsutviklingsprosjekt (f.eks. IT/teknologi, fornybar energi, helse mm.) Rammevilkår for næringsutvikling, utdanning (både VGS og Høgskulenivå) teknologisk infrastruktur og samferdsle Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter Ressursar 3 tilsette (dagleg prosjektleiar) leiar, rådgjevar og 26

Kapittel 2.4 Ressursar til arbeid med samfunns- og næringsutvikling Ressursar til arbeid med samfunns- og næringsutvikling (2/2) Utviklingsaktør Formål Ressursar Bremanger kommune Bremanger kommune har utarbeidd strategisk næringsplan med detaljert handlingsplan. Prioriterte næringar er: Fiskeri og havbruk Industri og leverandørbedrifter Fornybar energi Reiseliv, oppleving og kultur Landbruk og skogbruk 1 næringskonsulent Bremanger Næringsråd Interesse organisasjon frå næringslivet i Bremanger Visit Fjordkysten AS Destinasjonsselskap for FjordKysten og Sunnfjord (Askvoll, Bremanger, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gulen, Hyllestad, Jølster, Naustdal, Solund) 45-grader regionen (Kystvegen) Selskapet vart etablert i juni 2011 med det formål å føre vidare arbeidet med å få bygd en kystveg mellom Måløy og Florø, via Svelgen. 45-minuttsregionen er organisert gjennom aksjeselskapet Kystvegen Måløy Florø AS, og har m.a. representantar frå alle dei tre kommunane Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 27

Kapittel 2.4 Ressursar til arbeid med samfunns- og næringsutvikling Utvikling av næringsapparat og kunnskapsmiljø Vår vurdering Vi er langt på veg samd med prosjekt og arbeidsgruppa i deira vurderingar og vil summere opp følgjande kjennemerke med samfunns- og næringsutviklinga: Regionen har i det vesentlege lik næringsstruktur og basert på dette truleg samanfallande interesser knytt til mål og prioriteringar for arbeid med samfunns- og næringsutvikling Kommunane har i stor grad bruk for kompetanse innan maritim og marin sektor, energi, reiseliv og teknologi. Dette talar for at kommunane bør samordne kurs- og kompetansetilbod i regionen og vidareutvikle attraktive kompetansetiltak/møteplassar/nettverk innan desse næringane Kommunane har i stor grad samanfallande interesser når det gjeld mål for utvikling av ei sterk kystlinje, vegsamband og kollektivtrafikk Kommunane har per i dag liten grad av samordning av næringsarbeidet sjølv om dei alle er representert i Maritim Foreining, Sunnfjord Næringsråd og 45 graders regionen Ei større kommuneeining vil kunne gje følgjande moglegheiter for å styrke samfunns- og næringsutviklinga: Ein bør utvikle ein heilskapleg strategi tufta på næringsmessige og naturgitte fortrinn - spesielt for å styrke basisnæringa i regionen Ein bør jobbe marknadsorientert på tvers av kommunegrenser når det gjeld destinasjonsutvikling for å gjere besøksnæringa meir attraktiv Kapasitet og kompetanse i dagens organisasjonar gjer det muleg å utvikle ei sterk og koordinert nærings- og samfunnsavdeling der viktige oppgåver vil vere å utvikle eit sterkt verkemiddelapparat (kunnskap og kapital), ei sterk planavdeling og ein god samarbeidspart for skule/næringsliv. Næringsprosjekt og kompetansetiltak bør utarbeidast i tett dialog med representantar frå næringslivet slik at tiltak som vert sett i verk Ei større kommuneeining vil kunne gje følgjande utfordringar som kan svekke samfunns- og næringsutviklinga: Det vil vere viktig å bevare engasjementet til innbyggjarane for å utvikle sine lokalsamfunn. Det er ein trussel om ein ikkje lukkast i å gjennomføre gode omstillingsprosessar som i tilstrekkelig grad tek omsyn til lokale tilhøve, og at ein såleis ikkje lukkast i å ta ut vinstane som kan ligge i heilskaplege strategiar og sterke kompetansemiljø. Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 28

Kapittel 3 Kystkommune vurderingskriterium og konklusjon Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 29

Kapittel 3 Kystkommune vurderingskriterium og konklusjon Samfunns- og næringsutviklarrolla i kommunane Kommunane har ei sentral rolle når det gjeld å skape heilskapleg utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggjarane. I analysar av kommunane si rolle som samfunnsutviklingsaktør er det vanlig å legge til grunn ein vid definisjon av samfunnsutvikling, noko som inneber innsats på ei rekkje område. Ei viktig målsetting med ei kommunesamanslåing er å få ein meir handlekraftig kommune som kan spele ei større rolle som samfunnsutviklar både lokalt og regionalt. Dette er m.a. avhengig av kommunane si evne til å drive god og effektiv planlegging, og å legge til rette for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dette føreset også at kommunane har tilstrekkelig kompetanse og ressursar både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnarskap. I mange kommunar er det vanskelig å drive heilskapleg og langsiktig planlegging fordi kommunegrensene ikkje automatisk samsvarar med bu-, arbeids- og serviceregionar, einsarta naturområder osv. Dette kan føre til ugunstige planar og investeringar som kunne vore unngått dersom større område hadde blitt sett i samanheng. Ei viktig målsetting for kommunane er å stimulere til næringsutvikling og auka sysselsetting. Dette er noko som også krev kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planar og god infrastruktur. Dersom fleire kommunar innanfor same bu-, arbeids- og serviceregion driv næringsarbeid på kvar sin måte, er det fare for at kommunane endar opp med konkurrerande tiltak framfor tiltak som støtter og byggjer opp om kvarandre. Dersom føresetnadane elles er til stades, kan ein samla næringspolitikk hjelpe til med å styrke grunnlaget for næringsutvikling i heile regionen. Heilskapleg, effektiv og god planlegging og næringsaktørar med evne og vilje til samarbeid, er viktige føresetnadar for å lukkast med positiv utvikling av felles arbeids- og buregionar. Ein større kommune står sterkare når det gjelder moglegheiter til å skaffe utviklingsmidlar, trekke til seg nye verksemder (både offentlege og private) og å delta i samarbeids- og utviklingsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Det er ein klar styrke å kunne tale til omverda med ei felles stemme i staden for å krangle seg i mellom. Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 30

Kapittel 3 Kystkommune vurderingskriterium og konklusjon Kriterium for vurdering av kommunane som samfunns- og næringsutviklar Ekspertutvalet har definert kriterium som skal ivareta kommunen sin funksjon som samfunnsutviklar. Omsyn til heilskapleg ivaretaking av arealog transportinteresser og tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet, vil her vere viktig. For å vurdere om kommunane fyller samfunns- og næringsutviklingsrolla på ein god måte, har ekspertutvalet lagt til grunn kriteria som vist i tabellen under (venstre kolonne). Kriteria Vurdert ut frå forhold omtalt i ekspertutvalet 1. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Inndeling i bu- og arbeidsmarknadsregionar ekspertutvalet har i sin delrapport nummer to sagt at arbeidsmarknaden er tett integrert når rundt 25 % eller fleire av dei sysselsette som er busett i ein kommune jobbar i regionen sine senterkommunar. Ekspertutvalet seier vidare at ein tett integrert arbeidsmarknad bør utgjere ein kommune. Pendlingsdata mellom kommunane og reiseavstandar mellom kommunane Om grensene mellom kommunane gir særskilte utfordringar ekspertutvalet skriv at sjølv om kommunane når målet om 15 000 til 20 000 innbyggjarar, bør ein vurdere samanslåingar i by-område der grensene gir særskilte utfordringar. Planlagde/snart realiserte samferdselsinvesteringar Om det vil det verte eit klart definert kommunesenter i ein ny kommune, eller om ein kan risikere at det blir diskusjon og intern kamp om kvar kommunesenteret skal vere 2. Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Talet på innbyggjarar vil ha betyding for storleiken på kommuneorganisasjonen. Ekspertutvalet meiner at kommunen bør ha 15 000 til 20 000 innbyggjarar for å ha tilstrekkelig kapasitet til arealplanlegging og ei robust kommunal samfunnsavdeling. Befolkningsgrunnlag inngår difor i vurderinga. Alder på kommuneplanen sin areal- og samfunnsdel I tillegg har innspel i prosjekt- og arbeidsgruppa og dokumentstudiar (strategiske næringsanalysar og næringsplanar for kommunane) inngått i grunnlaget for vurdering av om kommunane har kapasitet og kompetanse til å drive nærings- og samfunnsutvikling, samt eventuelle utfordringar med å rekruttere kompetent personell 3. Næringsstruktur Korleis næringsstrukturen innanfor næringslivet er i alternativ med ein større kommune (dette seier kanskje først og fremst noko om kva utfordringar og mulegheiter som er i ein kommune, men gir også eit bilde av utgangspunktet kommunen har å jobbe med når det gjeld næringsutvikling) Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 31

Kapittel 3 Kystkommune vurderingskriterium og konklusjon Vurdering - funksjonelle samfunnsutviklingsområde (1) I tabellen og på dei neste sidene har vi gitt vår vurdering opp mot kriteria til ekspertutvalet Kriterium Vår vurdering Bu- og arbeidsregion Det er i liten grad etablert felles planar for arbeid med samfunns- og næringsutvikling innan utgreiingsalternativa Det er eksempel på samarbeid på tvers av kommunegrensene (Maritim Foreining, Sunnfjord Næringsråd og 45 graders regionen), men arbeidet er i liten grad koordinert av næringsapparatet i kommunane Kommunane i alternativet har i det vesentlege ein lik næringsstruktur og felles ambisjonar for utvikling av ei sterk kystlinje. Kommunane framhevar felles kyst- og arbeidskultur og god omstillingsevne som ein klar styrke. Det er uttrykt at ein ser eit betydeleg potensial i å samarbeide om næringsutvikling i regionen. Dette er forhold som samla talar for at kommunane kan ha positive effektar av å styrke og vidareutvikle samarbeid, og av å samordne næringsapparatet Kommunane har i sitt spesielle kystlandskap eit potensial for å utvikle unike bu- og fritidsbustadar gjennom heilskapleg planlegging og god profilering Pendling Ekspertutvalet har i sin delrapport nummer to sagt at arbeidsmarknaden er tett integrert når rundt 25 % eller fleire av dei sysselsette som er busett i ein kommune jobbar i regionen sine senterkommunar, og at ein tett integrert arbeidsmarknad bør utgjere ein kommune I kystalternativet jobbar den største delen av sysselsette i eigen kommune, og utpendling frå kystkommunen er relativt liten. Det er noko pendling inn til Vågsøy frå Selje og Eid, og ein del som pendlar frå Naustdal og Førde til Flora. Pendlinga inn til ein eventuell kystkommune er størst frå Selje med 8,3 %. Det er generelt liten grad av pendling mellom kommunane i kystkommunealternativet. Pendlinga mellom kommunane er størst frå Bremanger til Vågsøy med 2,7 %. Frå alle kommunar i alternativet pendlar ca 16 % til ein kommune som ikkje er med i alternativet. Samla sett er arbeidsmarknadane i begge alternativa svakt integrerte Skal ein følgje kriteriet til ekspertutvalet er ingen av alternativa så tett integrert at det bør vere ein eigen kommune. Her må ein likevel ta omsyn til at nye løysingar knytt til veg- og kystsamband kan føre til vesentlege endringar i pendlingsmønsteret Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 32

Kapittel 3 Kystkommune vurderingskriterium og konklusjon Vurdering - funksjonelle samfunnsutviklingsområde (2) Kriterium Vurdering Reiseavstand mellom kommunar 45 minutt er definert som ei øvre grense for akseptabel pendalaravstand. I både kystalternativet og i alternativet Bremanger Flora ser vi at avstanden mellom tettstadane er over 45 minutt for alle reiser mellom tettstadar i alternativa Konklusjon er at reiseavstand i forhold til sentrumsalternativ er ei utfordring for både Kystalternativet for alternativet Flora/Bremanger. Nye transportløysingar kan redusere reisetid mellom kommunane Dersom 45- regionen vert ein realitet vil ein ved begge alternativa kome innanfor den øvre grensa Planlagde og snart realiserte samferdsleprosjekt Kommunane har i det vesentlege felles mål og prioriteringar for utvikling av transportløysingar i regionen. Viktige prioriteringar er: 45-minuttsregionen som vil knytte saman Vågsøy, Bremanger og Flora til ein felles bu- og arbeidsmarknadsregion Hyppigare avgangar med Kystekspressen og betre koordinering med flyavgangar Hyppigare avgangar Måløy-Oldeide Stadt Skipstunnel Dei planlagde prosjekta vil gjere reiseavstandane mellom kommunane noko mindre og vere viktige argument for større kommuneeiningar Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 33

Kapittel 3 Kystkommune vurderingskriterium og konklusjon Vurdering kompetanse og kapasitet Kriterium Vurdering Klart definert kommunesenter Prosjekt- og arbeidsgruppa vart ikkje samde om kva ein bør tilråde som framtidig kommunesenter. I diskusjonen kom det fram følgjande moment: Føremålet med ei samanslåing må vere å skape styrke tyngde på kysten og ein bør velje kommunesenter som bygger opp under dette. Florø er den største byen og har dei beste kommunikasjonane. Dette er ein styrke for Flora som kommunesenter Svelgen ligg sentralt i midten av kommunen. Arbeidsplassane som kommunesenteret medfører vil også vere viktigare for Bremanger kommune enn dei andre kommunane. Dette kan tale for Svelgen som kommunesenter. Kvar det er enklast å rekruttere til, er viktige moment ved val av kommunesenter Vi finn det ikkje rett å konkludere på kommunesenter då dette eventuelt vert eit spørsmål når ein skal forhandle om intensjonsavtale. I diskusjonen i prosjekt- og arbeidsgruppa vart det også understreka at den digitale verden kan gjere val av kommunesenter mindre viktig. Det vart også understreka at tilhøva mellom kommunane er slik at ein truleg må dele på funksjonar for at ein skal kunne få til ei kommunesamanslåing på kysten av Sogn og Fjordane Talet på innbyggjarar versus storleiken på kommuneorganisasjonen (min. 15 00020 000 innb.) Både Kystalternativet (21 820 innbyggjarar) og alternativet Flora/Bremanger (15 729) innfrir kriteriet om minst 15.000 innbyggarar Ingen av kommunane innfrir kriteriet aleine, verken i dag eller med framskrivne tal for 2030 Begge alternativa vil vere relativt små i ein nasjonal samanheng. Kva posisjon ein kystkommune vil få i regionen, vil avhenge av kva val som vert gjort når det gjeld kommunesamanslåingar i andre regionar Kommunereform Flora, Vågsøy og Bremanger kommunar Delutgreiing 1 Kystkommune - utfordringar og moglegheiter 34