Bosetting av flyktninger i Alta kommune

Bosetting av flyktninger i Alta kommune Denne framstillingen bygger på: - kommunedelplan for helse og sosial september 2012 - samhandlingsbeskrivelse helse og sosial og barn/unge - plan for arbeidet med enslige mindreårige flyktninger Det statistiske materialet som gjengis i dette notat omfatter flyktninger, asylsøkere og andre innvandrere. Den kommunale tjenesteproduksjon skiller ikke ytelser til de ulike gruppene, og det rapporteres heller ikke særskilt. 1 Definisjoner: Innvandrer er en person som flytter til et annet land med sikte på varig opphold. I statistiske sammenhenger i Norge betegner gjerne innvandrer en person som bor fast her i landet og som har to utenlandsfødte foreldre. Det ble tidligere skilt mellom førstegenerasjonsinnvandrere som er født i utlandet og har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet, tidligere kalt andregenerasjonsinnvandrere. Flyktning er den som ifølge Utlendingsdirektoratets flyktningregister har flyktningstatus og har fått oppholdstillatelse i Norge. Hovedsakelig bosettes flyktninger via asylmottak eller ved direktebosetting fra flyktningleirer, også benevnt som overføringsflyktninger. Innvandrerbefolkningen består av personer med to utenlandsfødte foreldre. Dette kan være førstegenerasjons-innvandrere som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet. I medhold av EØS-avtalen er det et fritt arbeidsmarked innenfor EØS området, og EØS borgere kan bosette seg i et annet EØS land forutsatt at de har arbeid i det nye landet. EØS borgere kan flytte fritt innenfor EØS området, og de står fritt i å bosette seg i et EØS land når de har arbeid. Andre, bosatt utenfor EØS området, kan komme til Norge som arbeidsinnvandrere, men disse må få godkjenning av norske myndigheter for å bosette seg her. Slik godkjenning bygger på at bedrifter i Norge har arbeidskraftbehov som kan dekkes av slik innvandring, og slik innvandring skjer i hovedsak som følge av søknader fra norske bedrifter. Asylsøkere er mennesker fra andre land som søker om beskyttelse i Norge gjennom asylinstituttet. Asylsøkere bosettes i mottak mens de venter på å få sin søknad behandlet. Dersom de innvilges beskyttelse vil de få bosetting i en norsk kommune. Dersom de ikke innvilges beskyttelse vil de bli sendt ut av landet. I Alta har vi asylsøkere i Hero sitt mottak. Disse bor i Alta mens søknad om opphold/beskyttelse behandles. 1

Enslige, mindreårige flyktninger Med enslige mindreårige asylsøkere menes barn og unge under 18 år som kommer til riket uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Med enslige mindreårige flyktninger menes enslig mindreårig som er innvilget oppholdstillatelse og skal bosettes i en kommune. 2 Innvandrere i Alta Statistikk fra 2011 viser at 12.2 % av befolkningen i Norge er innvandrere. De største gruppene kommer fra Polen, Sverige, Pakistan, Somalia, Tyskland, Irak og Danmark. Innvandrerne utgjør et svært sammensatt mønster når det gjelder integrering, utdanningsnivå, religion, sysselsetting og likestilling. Et hovedtrekk er at graden av integrering og tilpasning til norsk levemønster øker med lang botid, og at andre generasjon er mer tilpasset enn sine foreldre. Innvandrere som flytter til Alta representerer primært land som Sverige, Finland, Thailand, Russland, Latvia, Litauen, Estland og Polen. Primært utgjør dette arbeidsinnvandring. Alta kommune teller per 1.1.12 i overkant av 1400 innvandrere etter SSBs definisjon av innvandrere. Det er dobling på 7 år. Vel 950 av disse kommer fra Europa unntatt Tyrkia. Figur 7: Innvandrere etter verdensdel bosatt i Alta kommune, kilde: SSB Grafen foran viser at innvandring til Alta fra Europa utgjør knappe 1000 innbyggere, og den øvrige innvandringen har kommet fra Asia med Tyrkia og noe fra Afrika. Den ikke vestlige innvandringen til Alta utgjør samlet ca 400 personer. Mange av disse er bosatte flyktninger. Altas befolkningsutvikling i samme periode er slik: 2

Figur 3: Befolkningsutvikling, detaljert, Alta kommune, kilde: SSB Grafen over viser at innvandring utgjør en varierende del av Alta samfunnets vekst. Andelen av befolkningen som er innvandrere vil avhenge av arbeidsmarkedet og i noen grad av flyktningestrøm til Norge. Innvandreres andel av befolkningen i Alta samlet: Kostragruppe Alta Harstad Narvik Kristiansund 12 Finnmark Landet Andel innvandrerbefolkning 7,5 6,6 8,3 9,2 7,9 9,8 13,1 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 6,8 7,5 7,9 13 8,3 9,1 14,3 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 6,9 7,8 7,3 12 8,1 8,7 14 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 4,8 6,7 6,5 10 6,9 7,5 12,8 Denne tabellen viser alle innvandrere jfr opplysningene foran om at de fleste innvandrere til Alta kommer fra Europa. Innvandrere fra andre områder enn Europa utgjør ca 450 personer. Barn unge innvandrere sammenholdt med befolkning. Tabellen under viser antallet innvandrere i aldersgruppen 0-16 år. Kostra- Kristian- Finn- gruppe Alta Harstad Narvik sund mark 12 Innvandrerbefolkning 0-5 år 111 121 99 214 468 608 Innvandrerbefolkning 1-5 år 94 107 76 168 375 499 Innvandrerbefolkning 0-16 år 227 322 233 479 1168 1583 Antall 0-16 år 4771 4831 3593 4791 15602 22795 Folkemengde i alt 19282 23640 18473 23813 73787 104632 %andel innvandrere 0-16 år av alle 0-16 åringer 4,8 6,7 6,5 10,0 7,5 6,9 %andel innvandrere 1-5år av alle 1-5 åringer 6,9 7,8 7,3 12,0 8,7 8,1 3

Sammenlignet med disse kommunene har Alta få innvandrere i denne aldersgruppen, og følgelig er den prosentvise andelen av innvandrere i forhold til befolkningen i aldersgruppen lavere enn for de øvrige. 3 Flyktninger i Alta Det bor ca 150 flyktninger i Alta. Av disse er ca 100 bosatt siste 5 år. I tillegg er det bosatt 22 enslige mindreårige flyktninger. Integrering av flyktninger er et mangfoldig og omfattende arbeid. En viktig målsetting er at den enkelte så raskt som mulig skal bli en del av lokalsamfunnet både i forhold til språk, arbeid, skole, fritid, nettverk og lignende. Dette medfører mye fokus på praktisk tilrettelegging og individuelle løsninger. Pr september 2012 er det 45 brukere tilknyttet introduksjonsprogrammet. Koordinator ivaretar oppgaver som bidrar til at brukere skal tilegne seg norskkunnskaper for bedre å integreres i samfunnet. Dette gjøres ved å samarbeide med voksenopplæringen, næringsliv og kommune i forhold til arbeidspraksis. Bransjene som benyttes er i stor utstrekning barnehager, skoler, butikk og sykehjem.. NAV i Alta vurderer at det arbeides bra med å få personer ut i praksis, og resultatene anses å være gode. Ca 100 av flyktningene er bosatt siste 5 år. Pr september 2012 er det 45 brukere tilknyttet introduksjonsprogrammet. Koordinator ivaretar oppgaver som bidrar til at brukere skal tilegne seg norskkunnskaper for bedre å integreres i samfunnet. Dette gjøres ved å samarbeide med voksenopplæringen, næringsliv og kommune i forhold til arbeidspraksis. Bransjene som benyttes er i stor utstrekning barnehager, skoler, butikk og sykehjem.. NAV i Alta vurderer at det arbeides bra med å få personer ut i praksis, og resultatene anses å være gode. Alta kommune har relativ lang tradisjon på å bosette flyktninger. Det siste 10-året har det årlige bosettingsantallet vært mellom 20 og 30. I tillegg har det vært flere familiegjenforeninger. De bosatte flyktningene kommer i hovedsak fra Somalia, Afghanistan, Nepal og Eritrea. I tillegg er det statsløse palestinere. Hvert år mottar Alta kommune et bosettingoppdrag fra IMDI. Denne henvendelsen regulerer hvor mange flyktninger som ønskes bosatt, samt føringer for en bedre integreringspolitikk. Dette danner grunnlaget for Alta kommunes strategi i forhold til bosetting av flyktninger. Det er utarbeidet en partnerskapsavtale mellom IMDI og Alta kommune der formålet er å styrke integrering og inkludering av nybosatte flyktninger og innvandrerbefolkningen. Sentrale samarbeidsområder er: Raskere bosetting God kvalitet i kvalifiseringsarbeidet Bærekraftig lokalsamfunnsutvikling Effektiv ressursutnyttelse og virkemiddelbruk Kunnskapsutvikling og god informasjonsflyt 4

Avdeling for barn og unge er gitt i oppgave å bosette enslige mindreårig, jfr. k-vedtak 97/11. Som en konsekvens av dette har avdelingen bygd opp en organisasjon til å handtere denne brukergruppen. Pr september 2012 er det bosatt 20 enslige mindreårige. I 2009 ble flyktningkontoret og integreringskoordinator overført til NAV. I dag utføres arbeid med bosetting og integrering av flyktninger primært fra NAV, helse- og sosialsektoren og oppvekst- og kultursektoren. Asylmottaket til Hero har 150 + 37 plasser i Alta. Det bor ca 1200 innvandrere i kommunen. Dette utgjør ca 6 % av befolkningen. Det er liten utflytting fra kommunen. Innvandrere som kommer fra land med høye forekomster av alvorlige sykdommer som tuberkulose tilbys kontroll og nødvendige helsetjenester. Tilbud om helsesamtaler, informasjon om helsetjenester, fastlegeordningen etc. er viktige oppgaver som helsetjenesten formidler. Det gis ingen særskilt informasjon fra det offentlige til innvandrere om Alta-samfunnet. Det forventes at innvandrere raskt kan tilegne seg nok samfunnskunnskap. En forutsetning er derfor at innvandrere selv er i stand til dette. Sannsynligvis bør informasjonsarbeidet styrkes ovenfor innvandrere da ikke alle kan ivareta dette behovet. Samarbeidsforum mellom sektorene I særlig kompliserte saker der en erkjenner at flere tjenester må inn og gi tilbud til barn av flyktninger og familier er det opprettet et samarbeidsforum mellom flyktninghelsetjenesten og avdeling for barn og unge. Formålet er å gi koordinerte og tverrfaglige tjenester. 4 Tjenestetilbud i Alta kommune. Alta kommune har etablert tjenestetilbud til innbyggerne gjennom ulike tjenesteområder eller sektorer. Tilbudene til innvandrere gis innenfor rammen av det ordinære tjenestetilbudet som tilbys i kommunen. Helsetilbud: Flyktninger er innbyggere i Alta og de gis tilbud om helsetjenester på linje med den øvrige befolkningen. Helse- og sosial rettigheter er regulert av Helse- og omsorgsloven på linje med alle andre innbyggere. Overfor gruppen flyktninger og enslige mindreårige flyktninger er det i tillegg etablert egne helsesøstertjenester. For enslige mindreårige flyktninger gis dette tilbudet i bosettingsenheten. Flyktningehelsetjenesten i kommunen gir tilbud om helsesøstertjenester til øvrige flyktninger og til asylsøkere. Legetjenester gis innenfor de etablerte ordninger med fastlege. En del av flyktningene har særskilte behov på helsebistand ut fra de opplevelser de har hatt i sitt hjemland eller under flykt. Traume utfordringer i denne gruppen av befolkningen utgjør en utfordring for noen av flyktningene. 5

Barnehagetilbud Flyktninger omfattes av det etablerte tilbudet som gis dels av kommunen og dels av private tilbydere. Innvandrere herunder flyktninger og asylsøkere kan søke om barnehageplass på linje med alle andre innbyggere. Videre arbeides det særskilt for å sikre barnehagetilbud raskt for nye flyktninger, og målet er å kunne tilby barnehageplass raskt som et ledd i inkluderingsarbeidet. Dette gjøres fordi språklæring vil kunne gjøres raskt dersom flyktningebarn har barnehagetilbud. Skoletilbud barn: Opplæringsloven fastsetter retten til opplæring for alle barn som er bosatt i Norge. 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta. Særskilt språkopplæring i grunnskolen Lovbestemmelsen fastslår at kommunen skal tilby opplæring til alle barn dersom det er sannsynlig at barnet skal oppholde seg i Norge i mer enn 3mnd. Barn som har bodd i Norge i 3 mnd eller mer har plikt til opplæring. Opplæring av fremmedspråklige barn i grunnskolen hadde i 2011 en utgiftsramme på 6,36 millioner. Disse kostnadene gjelder særskilte kostnader knyttet til opplæring av denne gruppen knyttet til norskopplæring med mer. Lovgrunnlag: Opplæringsloven 2-8. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har elevene også rett til tospråklig fagopplæring og/ eller morsmålsopplæring. Særskilt språkopplæring inneholder tre deler: Særskilt norskopplæring: Tilpasset opplæring i og på norsk Tospråklig fagopplæring: Opplæring i fag på norsk og på elevens morsmål av tospråklig lærer. Morsmålsopplæring: Opplæring i elevens morsmål. Tilbud til voksne under introduksjonsloven: Opplærings- og arbeidstrening voksne Introduksjonsloven uttrykker i paragraf 1 formålet med loven slik: Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet. 6

I lovens 2 reguleres plikt til deltakelse i introduksjonsprogram, og siktemålet er å gi språkkunnskaper, samfunnskunnskap og arbeidstrening som fører til inkludering og muligheter i det norske samfunnet. Lovens 2 har slik ordlyd: 2. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått a) asyl, jf. utlendingsloven 28, b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven 35 tredje ledd c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven 34, eller 1 d) oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening. e) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 53 første ledd bokstav b, 53 annet ledd eller 53 tredje ledd. For personer som nevnt i første punktum gjelder retten og plikten til å delta i introduksjonsprogram i to år fra det tidspunkt det er gitt oppholdstillatelse på grunnlagene som er nevnt. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Kravet om særskilt avtale gjelder likevel ikke for personer som nevnt i 2 første ledd bokstav d eller e. Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes. Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av paragrafen her. Loven fastsetter deltakelse i programmet som en rett og en plikt. Det betyr at enkeltindivider ikke kan la være å delta i slike program dersom de ønsker å være bosatt i Norge. Innholdet og omfanget i introduksjonsprogrammet er nærmere beskrevet i introduksjonslovens 4-5: 4. Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for person som har behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet tar sikte på å a) gi grunnleggende ferdigheter i norsk, b) gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, c) forberede for deltakelse i yrkeslivet. Programmet skal være helårlig og på full tid. Programmet skal minst inneholde a) norskopplæring, b) samfunnskunnskap, c) tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis. 7

5. Programmets varighet Programmet kan vare inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. Rett og plikt gjelder Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere: Rett til opplæring betyr at opplæringen er gratis. Plikt til å gjennomføre norskopplæring betyr at man må ta 300 timer for å få bosettingstillatelse. Fra 01.01.12 er der trått i kraft endring der det er en økning til 600 timer (550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap). Dette vil gjelde de som kommer inn i personkretsen etter introduksjonsloven 17 etter 01.01.12 Introduksjonsloven forvaltes i Alta av flyktningetjenesten i NAV, og der er tilsatte introduksjonskoordinator som sikrer helhet og sammenheng i opplæring og arbeidstrening med vekt på integrering. Tilbudet om opplæring gis av Alta voksenopplæringssenter. Det er nært samarbeid mellom Flyktningetjenesten og Alta voksenopplæringssenter. 5 Slik gis tjenestetilbud til flyktninger Flyktninghelsetjenesten er knyttet til helsesektoren Flyktninger og asylsøkere som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen har rett til nødvendige helsetjenester. Dette gjelder både psykisk- og somatisk helsehjelp. Arbeidet består primært i kartlegging og oppfølgning. Flyktninghelsetjenesten består av et team og er bemannet med to helsesøstre og en sykepleier, til sammen 2,3 årsverk, samt lege to dager i uka. Flyktninghelsetjenesten arbeider særlig på følgende områder: Smittevern og psykiatri: Det oppdages kontinuerlig tilfeller av smitteførende sykdom som krever snarlig behandling og god informasjon, i noen tilfeller også tett psykososial oppfølging. Vi har i 2011 hatt et stort antall personer som har behov for psykiatrisk oppfølging, spesielt gjør tilværelsen i mottaket at psykiske symptomer eskalerer. Dette er pasienter vi bruker mye ressurser på. Tuberkuloseforebyggende arbeid: Tuberkulosescreening av arbeidsinnvandrere er ressurskrevende og gir mange funn som krever oppfølging og henvisning til spesialist. Forebyggende arbeid: Flyktninghelsetjenesten har satset spesielt på å utvikle det forebyggende arbeidet i 2011. Vi ser at det er lite kunnskap hos de fleste flyktninger i forhold til helse. Infoprogram om kosthold, helse, fysisk aktivitet: Kurset har spesielt fokus på overvekt og livsstilssykdommer, og er i tråd med helsedirektoratets anbefalinger. Prosjekt forebygging mot omskjæring. Foreldreveiledning på mottaket. Situasjonen for barn i mottak er svært vanskelig. Mange av foreldrene preges av den usikre tilværelsen de lever under og klarer ikke å ivareta barna godt nok. Samtalegruppe for risikopersoner: Flyktningetjenesten er knyttet til NAV tilknytning til helsesektoren. Flyktningetjenesten i NAV har 4 årsverk. 8

1,5 årsverk i Introduksjonsprogrammet og 2,5 årsverk med arbeidsområde bosetting, miljøarbeid og saksbehandling. Det har styrket tjenesten at vi fra årsskiftet har fått en tilgjengelig bil. Forvaltning av introduksjonsloven. NAV og Alta vo senter 18 personer ble utskrevet fra introduksjonsprogrammet i 2011. Av disse fikk 10 jobb, 5 begynte på videregående skole, 1 hadde behov for behandling og 2 flyttet fra kommunen. Introduksjonsprogrammet har pr. dato 37 aktive i programmet. 90 % av disse er ute i språk og arbeidspraksis i kombinasjon med undervisningen. Det er et mangfold av bransjer hvor flyktningene får praksis, men barnehager, skole, butikk og sykehjem benyttes i stor grad. 5 av de som var ferdig med programmet i 2011 er innvilget 3. år. 4 av disse er analfabeter fra Butan. De som er i programmet klarer seg stort sett uten supplerende sosialhjelp. Økonomisk supplering kan aktuelt ved oppkjøring til førerkort/tannlegebehandling etc. I programmet er følgende nasjonaliteter representert : Somalia, Butan, Afghanistan, Eritrea, Iran, Sudan og Palestina. 14 menn og 23 kvinner. Gjennomsnittsalder: 31,9 år. Grunnskoleopplæring for barn oppvekst og kultursektoren: Inneværende skoleår har 124 elever enkeltvedtak om særskilt norskopplæring. Av disse elevene går 11 i velkomstklassen på Komsa skole og 2 i velkomstklassen på Sandfallet skole. Resten er fordelt på sine hjemmeskoler. Antall elever og språk fordelt på skoler: Skole Antall Språk elever Alta u-skole 10 portugisisk, koreansk, farsi, thai, nepali, arabisk, russisk Bossekop skole 19 russisk, afghansk, polsk, kurdisk, islandsk, finsk/svensk, urdu, efke Elvebakken skole 13 Gakori skole 12 fransk/ eng., russisk, islandsk, latvisk, ungarsk, creole Kaiskuru skole 4 engelsk, islandsk, tamilsk Komsa skole, i klassene Komsa skole, 34 11 arabisk, afghansk, islandsk, russisk, dari, kurdisk, tysk, spansk, portugisisk, polsk, kinesisk, somali, nepali velkomstklassen Kåfjord skole 3 thai Sandfallet skole i klassene 10 ungarsk, russisk, arabisk, islandsk, nepali, somali, kurdisk, dari Sandfallet skole, 2 velkomstklasen Talvik skole 4 thai, islandsk, litauisk Tverrelvdalen skole 2 9

Årsverk: Det brukes 10,18 årsverk til særskilt norskopplæring for elever i hjemmeskolene. I velkomstklassen på Komsa skole er det 2 årsverk og på Sandfallet skole 1,5 årsverk. Barnehage: I barnehagene tildeles barn plass på linje med andre innbyggere. Manglende norskferdighet utgjør en utfordring, og det er nødvendig å styrke språkopplæringen i barnehager. På noen områder må også foreldreveiledning forsterkes. Enslige, mindreårige flyktninger oppvekst og kultursektoren. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak PS 50/11 har Barn-og unge fått ansvar for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. For øyeblikket har vi 21 bosatte i denne gruppen. Disse bor dels i nye leide lokaler som tidligere ble brukt av Park hotell. I tillegg bruker vi to boenheter i byen. Bofellesskapet har kapasitet til 23 flyktninger og var i drift fra 01.09.12. Status etter innflytting gir indikasjoner på en betydelig mer effektiv drift, bedre oppfølging av den enkelte flyktning hva gjelder miljøarbeid og skole og tettere/tryggere rammer i forhold til sosialisering og personlig utvikling. I samsvar med kommunestyrets vedtak etableres dette tilbudet i samarbeid med IMDI, og kommunens bosetting hjemles i lov om barnevernstjenester. Kommunen har nå etablert et apparat som håndterer det praktiske arbeidet rundt bosettingen, og det foretas fortløpende evaluering av tilbudet og av strukturen på organisasjonen. For 2013 og videre i økonomiplanperioden arbeides det ut fra et bosettingsmål på 30 enslige, mindreårige flyktninger. Flyktningene får et opplæringstilbud i regi av Alta voksenopplæringssenter, og de ivaretas for øvrig av miljø- og helsepersonale. Målet er videre skolegang eller arbeid samt bosetting i egen bolig. Barn og unge tjenesten etablerer tilbud til denne gruppen ut fra analyser av behov, og det fattes vedtak om tilbud for denne gruppen i medhold av lov om barnevernstjenester. Kostnadene ved de tiltak som iverksettes dekkes av BUF-etat med basis i refusjonskrav fra kommunen. De særskilte refusjonene og integreringstilskuddet dekker kommunens kostnader med bosettingen. Av de 10 enslige mindreårige flyktningene som ble bosatt i 2010 er en flyttet til en annen kommune, en begynte på videregående skole høsten 2012 og 5 vil være kvalifisert til videregårende skole høsten 2013. De øvrige 3 vil være i lønnet arbeid fra høsten 2013. Fritid med bistand er etablert for gruppen, og dette tiltaket i samarbeid med øvrig miljøarbeid kan vise til følgende effekt: o 12 ungdommer deltar aktivt i organiserte fritidsaktiviteter i Alta kommune. o 6 ungdommer har deltidsjobb i tillegg til skole. o 4 ungdommer har språkpraksisplass i tillegg til skole. o 1 ungdom er i fast arbeid. o 2 ungdommer er begynt på videregårende skole. Det er tilsatt i alt 15 personer i arbeidet med de enslige mindreårige flyktningene. Tilbudet er etablert som døgnkontinuerlig drift. 10

6 Organisering av arbeidet. - vurdering Introduksjonsordningen er plassert i NAV, og gjennomføring av tilbudet/plikten ivaretas av NAV sammen med Alta voksenopplæringssenter. Dette er en effektiv organisering, og det er høy kvalitet i arbeidet. Resultatene i Alta ligger over gjennomsnittet for landet. Rådmannen ser ingen grunn til å endre denne organiseringen. Flyktningehelsetjenesten er etablert som en særtjeneste i helse. Der er det bred tilgang på kompetanse, og tjenesten utføres tilfredsstillende. Rådmannen ser ingen grunn til å endre denne organiseringen. Enslige mindreårige flyktninger er organisert som en del av Barn og unge tjenesten i oppvekst og kultursektoren. Begrunnelsen for denne plasseringen er at de enslige, mindreårige flyktningene bosettes med hjemmel i barnevernsloven. Denne tjenesten er for alle innbyggere lokalisert i samme virksomhet. ECON har på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet utført en utgiftskartlegging og vurdering av kvalitet av bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige flyktninger i kommunene. Rapporten viser at i kommuner der barneverntjenesten har hovedansvaret er det en bedre kvalitet i arbeidet enn i kommuner hvor hovedansvaret ligger hos flyktningetjenesten. Rådmannen ser ingen grunn til å endre denne organiseringen. Flyktningetjenesten er organisatorisk plassert i NAV. Introduksjonskoordinator er omtalt over. Øvrige ansatte har oppgaver som beskrevet foran. NAV opplyser at plassering av de øvrige ansatte i NAV ikke er den mest optimale løsning. Dette skyldes at disse skal bistå flyktninger i det daglige og på mange praktiske områder. Rådmannen har forståelse for denne vurderingen, og rådmannen vil derfor vurdere nærmere hvordan dette tjenestetilbudet kan organiseres. Økonomi i flyktningehelsetjenesten er pekt på som en utfordring, og det er pekt på at tjenesten får lite av integreringsmidlene. Samtidig vil rådmannen vise til utredningen foran som viser at integreringsmidlene skal brukes på mange tjenester og i mange sektorer. Rådmannen vil likevel vurdere nærmere hvordan vi samlet kan budsjettere inntekter og utgifter knyttet til arbeidet med flyktninger. 7 Utfordringer Flyktninger utgjør en relativt liten gruppe i Alta samfunnet. Samlet innebærer denne innvandringen til Alta en viktigtilvekst kulturelt og i forhold til å betjene deler av arbeidsmarkedet. Innvandrerne er en ressurs for Altasamfunnet, og det er viktig å sikre at vi driver et integreringsarbeid som er effektivt og som gir flyktningene godt grunnlag for å velge Alta som bosted. Alta trenger flyktningene fordi de er en ressurs kompetansemessig og arbeidskraftmessig. Flyktningene utgjør derfor et innsatsområde der vi har behov for å lykkes bedre. 11

Mål Vi skal arbeide for at flyktninger og innvandrere blir integrert i kommunen med fokus på opplæring, arbeid, helse, fritid og bolig. Strategier Sikre et introduksjonsprogram som fører til utdanningsmessig eller yrkesmessig karriere Sikre gode barnehagetilbud til flyktninger fordi effektiv integrering av barn fører til språklige og sosiale ferdigheter som er vesentlige Sikre gode opplæringstilbud i norsk for grunnskoleelevene. Språklig og sosial ferdighet er avgjørende for å ha utbytte av opplæringen. Gjennom god grunnskole kan elevene fullføre videregående skole og legge grunnlaget for studier eller arbeid. Sikre at vi planlegger boligkarrierer for innvandrere slik at målet hele tiden skal være bosetting i egen bolig. Sikre et helsetilbud som ivaretar hele mennesker både psykisk og fysisk. Utfordringer Tilstrekkelig antall barnehageplasser for flyktninger slik at flyktningebarn raskt kan gis plass. Utvikle kompetansen innenfor arbeid med fremmedspråklige slik at vi lykkes enda bedre i å danne grunnlag for læring og utvikling. En boligpolitikk som sikrer boliger til flyktninger Integrering av flyktninger. Dette med et effektivt og velfungerende miljøarbeid, oppfølging av kvalifiseringsprogrammet/introduksjonsprogram, utvikle forum/arena for en samlet flyktningpolitikk, barnevernets rolle i integreringsarbeid. Foreldreveiledning, og samarbeid til lag og foreninger, samt styrking av det psykiatriske helsetilbudet for flyktninger. Utvikle bedre samarbeids- og samhandlingsmodeller mellom ulike sektorer og tjenesteytere. Alta 23.10.12.... Bjørn-Atle Hansen Per Prebensen Per Hindenes Rådmann kommunalleder kommunalleder 12