VIRKSOMHETSPLAN FOR SOLFLATA BARNEHAGE 2008/2009

VIRKSOMHETSPLAN FOR SOLFLATA BARNEHAGE 2008/2009 VELKOMMEN TIL SOLFLATA BARNEHAGE 1

I denne planen finner dere informasjon om de rammene vi arbeider innenfor på vår barnehage. PEDAGOGISKE GRUNNSYN Professor Frode Søbstad definerer pedagogisk grunnsyn som : den virkelighetsoppfatning, de verdier og holdninger som ligger til grunn for pedagogisk virksomhet Det er altså visse ideer, verdier og holdninger som ligger under de valg og prioriteringer vi foretar og de måter vi velger å gjøre ting på i barnehagen. Søbstad nevner filosofisk grunnsyn, religiøs tro, sosiologisk, politisk og psykologisk oppfatning som de viktigste ingredienser i vårt pedagogiske grunnsyn. Kilde: Gunnestad, Didatikk for førskolelærere, 2. utgave, 1993, TANO. Barns opphold i barnehagen er en viktig del av barnas sosialiseringsprosess. Sosialisering: Den prosess som fører individet fram til å bli en deltaker i samfunnet. Hvis sosialiseringen er vellykket vil individet ha tilegnet seg samfunnsmessig kompetanse og blitt ført inn i et verdifellesskap. BILDER VIL KOMME HER FRA KVARDAGEN I BARNEHAGEN 2

REGLER FOR PERSONALET PÅ SOLFLATA: 1. Det er vi voksne som har ansvaret for kvaliteten på samværet med barna. 2. Vi skal bygge gode relasjoner. 3. Vi skal være på samme måte mot barna om foreldrene er tilstede eller ikke. 4. Humor er viktig i vårt arbeid med barn, foreldre og personalet i mellom:-) 5. Hver enkelt har ansvaret for personalmiljøet, - psykisk og faglig. 6. Alle har faste oppgaver og etterspør bistand etter behov. 7. Det er foreldrene som kjenner sine barn best, vi kjenner de slik de er i barnehagen. 8. Foreldrene skal bli tatt på alvor når de kommer til oss med bekymringer eller tilbakemeldinger når det gjelder sitt eget barn eller andre forhold i barnehagen. 9. Vi skal være aktive voksne, - leike, observere, være autentiske og lyttende. MÅL FOR VÅRT ARBEID MED BARNA: Personalets tanker og meninger om hva som er viktig i jobben med barna. KOMMUNIKASJON: Vi vil hjelpe barna til å uttrykke seg og til å utvikle begreper. Dette vil vi gjøre ved å styrke barnas verbale språk, gjennom blant annet bruk av rim, regler og sanger. Vi vil lære barna å sette ord på følelser, gjennom å lytte til dem og oppfordre dem til å bruke språket i konfliktsituasjoner. "Ikke slå, men fortell hva du føler, jeg skal hjelpe deg å bruke ord i stedet for å slå... Vi vil også tilrettelegge for at barna skal få fortelle om egne opplevelser til de andre i barnegruppen, for eksempel i samlingsstunda. Kroppen er et naturlig uttrykksmiddel for førskolebarn. Tid til lek, fysisk fostring og estetiske aktiviteter ( eks. dans og drama ) er derfor viktig i barnehagens innhold. Vi snakker mest mulig med barna og ikke bare til. Vi jobber med TRAS- registrering for å kartlegge barnas ferdigheter når det gjelder språkutvikling. SELVTILLIT/SELVFØLELSE: Her vil vi søke å styrke barnas opplevelse av egenverd, hjelpe dem til å tro på seg selv slik at de kan møte ulike utfordringer i barnehagen og andre steder de ferdes. Vi vet at tro på egen dyktighet, gir økt mestring. Selvfølelsen er vår viten og opplevelse av hvem vi er. Den kan billedlig beskrives som en indre kjerne. Selvtillit handler om det vi kan eller ikke kan. Sitatet er hentet fra boka, Ditt kompetente barn, av Jesper Juul. ( Leder av et av Europas ledende senter for familieterapi og etterutdanning av pedagoger med mer.)vi føler at dette er definisjoner som vi kan støtte oss til. Vi mener at barnets og vår selvfølelse utvikler seg i kraft av to hovednæringsstoffer: Når en av de betydningsfulle personene i våre liv ser og anerkjenner oss som vi er, og når vi opplever at vi er verdifulle for andre mennesker slik vi er. GRENSESETTING: Vi mener at det er viktig å sette grenser for barna. Dette innebærer at vi må si nei og her går grensen. Men vi er også opptatt av at grensene skal gi barna en retning og ikke bare si stopp. Med det mener vi at i grensesettingen kan motivere til en utvikling som går i ønsket retning. Det vil si at vi må være motiverende når vi setter grenser for barna og vise dem vei. Et eksempel: et barn tar en spade fra et annet barn, i stedet for å begynne å gnåle om at barnet ikke må gjøre sånn, kan du vise hva barnet kan gjøre. Gi tilbake spaden, så skal vi gå å hente en annen til deg, - kom! Være motiverende og få barnet inn på riktig kurs. Vi mener også at det er viktig å ta barnas følelser på alvor i grensesettingen, la barna få ut sine følelser, lytte til dem, la dem få forhandle og kanskje komme med egne løsninger i en anerkjennende kommunikasjon. Vi vil gi barnet tilbakemelding på at vi hører hva det sier. Alle følelser er tillatt, men ikke alle handlinger. Grensesetting kan være situasjonsavhengig, mener vi. Vi i personalgruppen synes at det er viktig å sette personlige grenser. Vi som voksne må lære oss å markere våre individuelle og personlige grenser i samspillet med barna. De skal vite hvor de har oss og være trygge på oss. Vi vil ikke sette grenser ved å krenke barnet, da får vi krenkelser tilbake. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati. Det er viktig at barna får medbestemmelse over sin egen hverdag, gjennom at deres 3

ønsker og forhandlingsforsøk skal bli hørt og tatt på alvor. Men det er de voksne som bestemmer mest og må ta en avgjørelse til slutt i en konflikt. SELVSTENDIGHET: For å skape selvstendige barn er det en forutsetning at barna opplever trygghet i barnehagen. Ved å holde en fast dagsrytme, gis barn og voksne mulighet til å holde oversikt over dagen og vite hva som skal skje og i hvilken rekkefølge. Vi vil også at barna skal bli selvstendige i det fysiske miljøet bl.a. ved at stoler og bord er tilpasset barna, slik at de ikke trenger voksenhjelp for å sette seg. For eksempel at leiker er plassert slik at barna selv kan nå dem, at barna får lov til å kle på seg selv, smøre maten selv. Servanter er plassert i barnehøyde og vi har en "lille-do".på denne måten lærer de å mestre sin egen hverdagsvirkelighet. Ved påkledning til uteleiken tar vi oss god tid, lar barna prøve selv, tid til samtaler og kos. Vi har det ikke travelt! KROPPSBEHERSKELSE: For å utvikle kroppsbeherskelse må barna bli kjent med kroppens bevegelsesmuligheter og begrensninger. Gjennom tilrettelagt fysisk fostring i gymsal, på barnehagen, på turer og utforming av utelekeplassen gis barna mulighet til å utvikle grovmotorikken. ( Grovmotorikk = kroppens bevegelsesapparat. Det å gå, løpe, krabbe, klatre, rulle etc. ) Ved å la barna få smøre maten selv og gjennom formingsaktiviteter gir vi dem mulighet til å utvikle seg finmotorisk. ( Finmotorikk = fingerbevegelser, munnbevegelser, øyebevegelser etc. ) Utvikling av grov og finmotorikk er bestemt av det enkelte barns modning og kan derfor ikke påskyndes, men vi kan tilrettelegge miljøet og aktivitetene i barnehagen slik at alle barna får utfordringer på sitt utviklingstrinn. Det er viktig med aktive voksne i leiken og andre aktiviteter. SOSIAL KOMPETANSE: Å utvikle sosial kompetanse vil i praksis si å lære sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Dette mener vi barna får en unik mulighet til i barnehagen. Sosial kompetanse utvikles i leik og samvær med andre. Leik er også barnehagens pensum. Leiken aktiviserer hele barnet og stimulerer barnets fysiske, motoriske, sosiale, emosjonelle og intellektuelle utvikling. Leiken er derfor den aktivitet som har størst betydning for hele barnets utvikling. For å gi barna gode lekemuligheter vil vi avsette tid til lek og skape miljø for allsidig leik, både ute og inne. Mye frileik er veldig viktig, mener vi. Vi vil gi barna tid og rom til mye frileik uten avbrytelser. Leik er læring:-) Gjennom leiken får barna bearbeidet opplevelser og følelser. Humor og glede er krydder i hverdagen, og en viktig ressurs for utvikling av sosial kompetanse. Humor kommer fram i barnas leik og i samspill mellom barn og voksne, den fremskaffer skaperevnen og motiverer til leik. For barn og voksne blir humor ofte en viktig del av hverdagen og en overlevelsesmekanisme. Humor og glede i samspillet med barna kan også være en konfliktløsende faktor. Vi mener at humor er en væremåte, en livsform som er et mål i seg selv og fremmer kontaktevne mellom mennesker. Empati: Barnas evne til å leve seg inn i andres følelser vil vi legge vekt på å utvikle i vår barnehage. Denne utviklingen får barna gjennom samspill og leik. Vi vil vektlegge det å ta barnas følelser på alvor og fokusere på barnas prososiale adferd. - Det vil si de gode tingene barna gjør mot hverandre. klubben (de barna som skal begynne på skolen til høsten) får blant annet i oppgave å ta seg spesielt av de minste barna i gruppa. Hjelpe dem ved påkledning, matbordet osv. Vi vil vektlegge å rose barna for det gode de gjør for andre. Steg for Steg : Rammeplanen for barnehagen er utgitt av Barne og familiedepartementet og gir retningslinjer til innholdet i barnehagen. Utviklingen av barns sosiale kompetanse er vektlagt her. Steg for Steg er et opplegg som gjør det lettere å sette fokus på systematisk læring og trening av sosiale ferdigheter. Hovedmålet er å forebygge adferdsproblemer og negative konflikter ved positivt å styrke barnas evne til empati, mestring av sinne og evne til problemløsning. Vi i personalgruppa begynte å prøve ut dette opplegget for 3 år siden og vil jobbe videre med dette i år. Evalueringa fra i fjor er at dette er et opplegg som fenger barna og som gir gode resultater. "ellemelle": Vi abonnener på et blad for barn i alderen 3-7 år som heter "ellemelle". Dette bladet innholder blant annet spill, fortellinger, aktiviteter, filosofi, naturvitenskap og tegneserier. Dette bladet er fint å bruke i samlinger med barna eller som utgangspunkt for samtale med barna i mindre grupper om aktuelle tema i barnas kvardag. Vi har kjøpt inn "ellemelle-pakken" som innholder verktøy for de voksne for å ta opp og 4

arbeide med tema som mobbing, vennskap, felleskap og ikke minst filosofi med barna. Det å filosofere med barna er viktig fordi barn opplever at deres tanker blit tatt på alvor, at de er interessante og verdifulle. De opplever at det å ville vite noe er positivt. Filosofi vil motivere barna til å søke ny kunnskap og undre seg over hvordan ting henger sammen. Dette er viktige ting å gi barna og lære dem å sette pris på. Banra lærer også å lytte til hverandre og opplever at andre tenker både likt og ulikt som dem selv. De lærer og føre en dialog og respektere andres synspunkter. Rammeplanen vektlegger at barna skal få erfaring med filosofi. Vi har i denne pakken 8 fine plakater med fargerike og gode illustrasjoner. Disse plakatene viser barn og voksne i ulike situasjoner. På baksiden er det verktøy for de voksne: tekst til bilde/ei fortelling, samtaleforslag, arbeide med ord, eks: vennskap, eie, vondt, bedre, medfølelse osv. Det er også med forslag til filosofisk samtale med barna. "ellemelle" er nært beslektet med "Steg for Steg", men favner også filosofibiten og flere tema. ANSVARSBEVISSTHET: Vi vil at barna skal utvikle evnen til å føle ansvar både for seg selv gjennom egne handlinger og ansvar for andre. Dette gjelder også for inventaret i barnehagen og for leker og utstyr,- vi fokuserer på rydding kvar dag og har faste ryddetider. Vi vil også legge vekt på miljøvern i ulike sammenhenger slik at barna ser verdien i å ta vare på sine omgivelser. Det å lære barna å rydde, ikke kaste søppel ute, ta vare på ting og hverandre. Vi voksne må være gode rollemodeller og ikke bare si hvordan men vise hvordan. Barn som er glad i naturen, mener vi har større forståelse for at vi må ta vare på den. -Derfor blir det viktig å gi barna positive opplevelser og erfaring med naturen rundt oss. Det en er glad i, vil en også verne om og ta vare på, tror vi. BARNS RETT TIL MEDVIRKNING: Barna i barnehagen har i følge barnehageloven rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Vi vil gjennom barnemøter ( 1 gang kvar 14. dag) og samtaler gi barna jevnlig mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Vi innførte i fjor "postkassa", som er ei rød postkasse som henger i gangen i barnehagen. I postkassa kan barna legge oppi beskjeder til oss i barnehagen. Det kan være noe de vil fortelle oss, noe de har tegna osv. Vi har oppfordra foreldrene til å snakke med barna heime og lage brev, ta med bilder ol til barnehagen. På barnemøtene vil barna blant annet få være med å evaluere tema og komme med forslag til tema i barnehagen, bestemme mat, innkjøp av leiker og utstyr, leik og turdestinasjoner mm.vi har også tema som trivsel, vennskap, leik osv på barnemøtene. Barna skal oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger og vi voksne skal møte barna med anerkjennelse for deres uttrykk. I denne sammenhengen må vi voksne være flinke til å lytte og tolke barnas kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og verbale språk. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barna må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og synspunkter og til å ta hensyn til andre. FNs barnekonvensjon vektlegger også at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnas meninger skal tillegges vekt. For å ta barnas medvirkning på alvor vil vi jobbe tett sammen med foreldrene og jobbe med å få en god kommunikasjon med foreldrene rundt barnas meninger og synspunkter, for eksempel gjennom samtaler i det daglige og foreldremøter/foreldresamtaler. Vi voksne må være tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen. GENERELT OM BARNEHAGEN Andrea og Sofie har en hemmelighet.-) 5

HISTORIKK Seks foreldrepar gikk sammen og dannet Stiftelsen Barnas Beste i 1989. De kjøpte Øystein Møylas vei 13 og bygde den om til barnehage. Etter regulering av gatenr, har vi nå blitt Øystein Møylas vei 35. Solflata barnehage har navn etter naboeiendommen, nr. 11, som heter Solflata. Barnehagen har vært i drift siden januar 1990 og er 17 år i år. Driftsform/ eierforhold/ tilsynsmyndighet. Barnehageloven regulerer driften av barnehagen. Barnehagen er offentlig godkjent og drives med statsstøtte, kommunalt tilskudd og foreldrebetaling. Trondheim Kommune har tilsynsmyndighet og har innsynsrett. Barnehagen er privat. Styret for Stiftelsen Barnas Beste velges blant foreldrene i barnehagen på årsmøtet hvert år. Alle foreldrene er andelshavere i barnehagen,- jamfør depositumet. Se også vedtekter for Stiftelsen, link finnes på kommunens nettsider for barnehager. Virksomhetsplanen og vedtekter er også lagt ut på barnehagens hjemmeside. Stiftelsen er medlem av Arbeidsgiverseksjonen i Private Barnehagers Landsforbund. PBL-A har tariffavtale med blant annet med Utdanningsforbundet og Norsk Kommuneforbund. Avtalen regulerer personalets arbeidsforhold og har AFP pensjon. Stiftelsen har ulykkesforsikret både barna og personalet i åpningstiden. Samarbeidsutvalget er valgte representanter for ansatte og foreldre. Barnehagen har nå fått seg hjemmeside,- www.solflata.no Beliggenhet: Barnehagen ligger i en boliggate uten gjennomgangstrafikk. I nærmiljøet finnes pensjonistboliger, skole, trykkeri og vanlige boliger. Vi ligger sentralt til for eventuelt å ta buss når vi drar på turer. Barnehagens åpningstid er fra 07.00 16.30. Vi har åpnet fellesferien, samt mellomjula og i påskeuken hvis 5 barn eller flere har behov for åpen barnehage. Solflata barnehage tar i år imot 27 barn fordelt på 21 familier. Vi har 6 søskenpar i barnehagen dette året. I 2007/ 2008 har alle barna 100% plasser. Småbarnsavdelingen for barn mellom 0 3 år heter BAMSE og ligger i 2 etg. Bamse ble våren/sommeren 2008 pussa opp og framstår nå som lys, trivelig og har rom med flere muligheter enn før. Avdelingen for barn mellom 3 6 år heter ASKELADDEN og holder til i 1 etg. Askeladden ble pussa opp høsten 2004 og høsten 2005 fikk begge avdelinger nye garderober til barna:-) I kjelleren har vi kontor, personalrom / Stillerommet og materialrom/ lager, vaskerom og et personaltoalett/bad. I kroken under trappa er det også et lite bibliotek. Personalet: Bamse, 2. etg. - Bente Løvseth er pedagogisk leder, 100%. - Else Olsen er assistent i 30 % stilling. - Annbjørg Hallset Westerhus er assistent i 50% Else og Annbjørg deler en stilling og jobber 1 uke hver fra onsdag til tirsdag. - Vikar anna kvar onsdag og torsdag 20%: her vil vi bruke Jens Sindre Høseggen - Linda Lindqvist er assistent i 100 % stilling. Askeladden, 1. etg. - Jens Petter Bogen er pedagogisk leder i 100% stilling. - Linda Krogstad er assistent i 100% stilling. - Elise Flatås er førskolelærer 2 100% stilling 6

Alle våre assitenter har relevant utdanning/kursing som for eksempel barnehageassitentkurs, er barne -og ungdomsarbeidere eller har lang erfaring med barn. PERSONALSAMARBEID Barna lærer gjennom samvær med andre barn og voksne. I samspillet mellom barn og voksen er den voksne modell for barnet og overfører til barnet sine normer, verdier og væremåter. Med dette for øyet er det viktig at vi voksne blir bevisst hvordan vi påvirker og at vi påvirker barn, både med hva vi gjør og hva vi ikke gjør. I denne prosessen vil pedagogiske og praktisk veiledning fra det pedagogiske personalet være nødvendig. Et overordnet mål for virksomheten er at alle i personalgruppen skal bidra i planleggingsarbeidet. Det er en tidkrevende prosess, men er med på å utvikle både gruppetilhørighet i personalgruppen og en felles plattform i det pedagogiske arbeidet med barnegruppen. Samtidig sikrer felles planlegging at planene gjennomføres. Vi fortsetter også i år med å bli mer bevisst den enkeltes pedagogiske grunnsyn. Vi vil utvikle personalets evner til å formulere sitt eget pedagogiske grunnsyn skriftlig og bevisstgjøre taus kunnskap. Felles har personalet fem dager pr. år avsatt til planlegging. Disse dagene er barnehagen stengt. Ukentlig har hver avdeling avdelingsmøte. De pedagogiske ledere har pedledermøte hver mandag og assistentene har møte 1 gang i måneden. Vi bruker tiden til faglig samarbeid og kollegaveiledning. Den siste onsdag i hver måned har vi felles personalmøte på kveldstid. Pedagogiske verktøy vi bruker er er blant annet: Steg for Steg, TRAS og ellemelle. Planlegging og strukturering av virksomheten i barnehagen gjør dagene oversiktlige både for voksne og barn. Det skaper trygghet i barnegruppen og i personalgruppen. Dette betyr ikke at vi ikke kan gjøre ting på impuls,- det kan vi også:-) Faglig oppdatering: For å holde oss faglig oppdatert leier vi av og til inn faglærere og fagpedagoger fra Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning, ( DMMH ), til å holde foredrag og lede diskusjon på personalmøtene. Men hovedansvaret for faglighet ligger hos den enkelte. Vi deltar også på en del kurs, blant annet i regi av DMMH, senter for FEI. ( Senter for forskning, etterutdanning og informasjon)og PBL. Våren 2005 var personalet på ekskursjon til Sverige, der vi besøkte en Reggio Emilia inspirert barnehage. Dette ga oss mange nye ideer og tanker, og har vært med på å bevisstgjøre og forme vår egen pedagogiske virksomhet. Vi tar i år sikte på å besøke andre barnehager i nærheten for å se og lære om hvordan de jobber og har det. Førskolelærere har 10% av stillingen som ubundet arbeidstid, for å holde seg faglig oppdatert, planlegge og evaluere. Vi er også øvingsbarnehage for DMMH og tar i mot førskolelærerstudenter i praksis. Vi har siden barnehagen åpnet vært engasjert som øvingslærere. Vi er partnerbarnehage for DMMH, vi vil da delta, med begge barnegruppene i undervisningen ved Høgskolen. Det betyr også at vi blir invitert med på turer, teater og andre opplegg i skolens regi. Dette er spennende og utviklende både for barn og personalet. Personalet vil i år også jobbe med TRAS, som betyr tidlig registrering av språkutvikling. Å utvikle språket er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Språk gir identitet og tilhørighet til et fellesskap. Ved hjelp av språket lærer barn seg å forstå seg selv og omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling, - både intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Personalet har ei TRAS-håndbok som brukes sammen med observasjonsskjemaene.tras-materialet er et spennende verktøy som vi mener er utviklende både for barna og personalet. FORELDRESAMARBEID Barnehageloven sier at barnehagen skal drives i nær forståelse med barnets hjem. Derfor blir den daglige kontakten ved bringing og henting viktig når det gjelder å utveksle informasjon mellom foreldrene og barnehagen. På denne måten kan vi hjelpe barna til å bearbeide opplevelser og følelser og til å ta med 7

opplevelsene hjem. Her har vi innført et system med notatbøker som ligger på plassene til barna. Her kan dere notere ned beskjeder til personalet og omvendt. De av foreldrene som ønsker det er hjertelig velkommen til å være i barnehagen noen timer en dag, - evt delta i samling eller bare være flue på veggen. Dette for å få et lite innblikk i hvordan en dag i barnehagen er for barnet. Avtal med personalet hvis dere kan tenke dere dette. Vi prøver også å notere på ukeplanen hva som er gjort i samling og på tavla "dagen i dag " står det en snutt om hva om har skjedd i løpet av dagen i barnehagen. Andre kontaktformer vil være å invitere foreldrene til foreldrekaffe, lysfrokost og andre uformelle sammenkomster. Det mer formelle samarbeidet vil bli i varetatt gjennom å tilby foreldresamtaler for foreldrene til det enkelte barn og holde foreldremøter for hele foreldregruppen, en gang pr. semester. De siste årene har vi hatt fester for personalet og foreldrene med stor suksess 1 gang i halvåret. Festkomiteen henger opp info og har ofte tatt det i sammen heng med dugnader. Vi har festene i barnehagen og har variert mellom å ha kurvfest og kjøpe mat. Foreldrene kjenner sitt barn best,- det er vårt utgangspunkt. Vi kjenner barnet sånn som det er i barnehagen. Også for å synliggjøre barnehagens innhold vil foreldrene få utdelt både virksomhetsplan, halvårsplan, juleplan og påskeplan. Ukeplaner og beskjeder, samt personalets turnus slås opp på informasjonstavlene på den enkelte avdeling. Foreldredugnadene administreres av Samarbeidsutvalget. Situasjoner som muliggjør samarbeid: - Daglig kontakt ved bringe/hentesituasjon - Foreldremøter en gang per halvår - Foreldresamtaler. ( Tilbys 2 ganger i året). - Dugnader - Skriftlig informasjon ( oppslagstavler ). - Ulike arrangementer. - Foreldredeltagelse på turer etc. - Videoopptak/foto av barnegruppen fra turer, gymsal, hverdagen i barnehagen med mer. - Hjemmeside I foreldregruppen er det mennesker med ulik bakgrunn, både politisk, kulturelt og religiøst. For å oppnå et godt samarbeid forutsettes det at personalet viser respekt, toleranse og forståelse for foreldrene og deres levesett. Samtidig må barnehagen markere sitt pedagogiske grunnsyn og vise sin yrkesprofesjon, gjennom arbeidet med barna og i samarbeid ned foreldrene. Dette er også vektlagt i Rammeplanen for barnehagen. 8

Sofie takker nissen med andakt... Magnus følger med. Fra Nissefest i barnehagen BARNEHAGELOVEN OG RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN. Barnehageloven fastsetter at barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Rammeplanen er et rundskriv (Q 0903 ) til Barnehageloven. Den nye barnehageloven ble gjeldende fra 1/1-2006. Rammeplanen legger premissene for hva barnehagen skal inneholde, og hva slags basiskompetanse barna skal få i barnehagen. Rammeplanen er skrevet ut i fra den eksisterende barnehagekultur, men vi har brukt tid på å sette oss inn i planen av 1996 Vi har også brukt tid på å gjøre den til vår slik at vi nå kan bruke den som et arbeidsdokument. I løpet av de siste 10 årene har vi tilpasset arbeid og rutiner til rammeplanen. Vi bruker rammeplanen i vårt arbeid og har også gått på kurs for å komme under huden på den. Fra januar 2006 har det kommet en ny og forbedret utgave av "Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver". Vi ser på det som en spennende oppgave å bli kjent med den nye rammeplanen, som for personalet er et godt redskap for planlegging, dokumentasjon og vurdering. TRADISJONELLE ARRANGEMENTER: - Juletrefest (januar) - Luciafeiring - Lysfrokost for barna og foreldrene. - Nissefest - Ake og skidag - Karneval ( februar ) - 17 maifeiring, vi går i tog før eller etter 17 mai. Barnehagen er stengt på 17.mai. - Sommerfest for hele familien, utendørs. - Dugnader inne og ute for å treffes mer uformelt og for å bli bedre kjent og for å vedlikeholde barnehagen! - Av og til inviterer vi foreldrene til foreldrekaffe og utstillinger. FØLG MED på oppslag!!! - Foreldre og personalfest, kurv- eller spleisefest. FØDSELSDAGER: Barnas fødselsdag blir markert på barnehagen. Vi dekker langbord og synger fødselsdagssangen. Jubilanten får krone og blir veid og det blir sendt opp raketter. Barnehagen serverer drikke. Vi oppfordrer foreldrene til å tenke alternativt på bursdager, - hva med et bugnende fruktfat eller grønnsaker og dipp? Fruktsmooties er også veldig godt!! Dere foreldre bestemmer sammen med barnet hva dere vil ha med til servering i barnehagen. Vi henger ut flagg ved inngangen. RÅD OM SYKDOMMER HOS BARN: Kilde: Hefte fra Trondheim Kommune, Avd. Helsevern og sosial omsorg: Kan jeg gå i barnehagen i dag?. Råd om sykdommer hos barn og diverse rundskriv fra kommunen. Av hensyn til barnet selv og smittefaren tar vi ikke imot syke barn i barnehagen. Det er viktig å gå ut ifra barnets behov. Det er ikke foreldrenes eller personalets behov som skal avgjøre om barnet skal være hjemme eller ikke. Et sykt barn og slapt barne trenger et fang å sitte på. I en gruppe med barn er det ofte masete og mange barn ønsker personalets oppmerksomhet. Ditt barn kan være i barnegruppen når det er opplagt til å delta i de vanlige aktivitetene. Generelt kan man si at det er barnets allmenntilstand, dvs. hvordan det sover, spiser og klarer å være med i leken, som avgjør om barnet skal være hjemme eller ikke. Mange ganger kan et barn være aktivt hjemme, men orker likevel ikke å være med i leken i barnehagen. Som mor eller far er du ekspert på ditt barn og kan gjøre 9

den rette bedømmelse på hjemmeplan. Personalet som daglig ser barnet i en gruppe har til oppgave å bedømme om barnet klarer å være med i gruppefellesskapet eller ikke. Om du er usikker kan du rådføre deg med personalet. Er du i tvil om barnets diagnose og behandling kan du ta kontakt med en allmennpraktiserende lege eller helsesøster, for å få råd og hjelp til å bedømme barnet. Du har rett til 10 dagers permisjon ( for noen med lønn ) per kalenderår under barns sykdom eller barnepassers sykdom. For eksempel planleggingsdager hvor vi har stengt. Dette gjelder både mor og far, slik at det i alt utgjør 20 dager. Dersom du er alene med omsorgen har du rett til 20 dager. Har barnet en alvorlig sykdom kan dette tilbudet utvides. Kontakt lege eller trygdekontor for nærmere opplysninger. SPØR I BARNEHAGEN ETTER ET ROSA HEFTE OM DERE ØNSKER RÅD OM SYKDOMMER. PRAKTISKE TING: NB! BARNA SKAL IKKE GÅ UT AV GRINDA UTEN Å VÆRE I FØLGE MED FORELDRENE ELLER DEN SOM MÅTTE HENTE BARNET.!!!!!!!!!! Vi ber om at dere stanser bilmotoren når bilen står utenfor barnehagen. Foreldrene må krysse av på oppmøtelista når barnet kommer og når det går fra barnehagen. Det er også nødvendig at dere sier ifra til en av personalet når dere henter barnet, selv om den voksne kan være opptatt. Dette er viktig ved for eksempel brann, da må vi ha oversikt over hvilke barn som er tilstede, slik at vi får alle barna ut av bygningen. Om noen andre enn foreldrene skal hente barnet må det gis beskjed på forhånd om dette. Om foreldrene ikke bor sammen er det også nyttig for personalet å vite hvem av foreldrene som henter barnet. Dette fordi vi av erfaring vet at barna blir tryggere av at de vet hvem som henter det, og det er mange barn som trenger å forberedes i løpet av dagen når det gjelder henting, særlig når barnet bor litt hos mor og litt hos far. På Askeladden er det ha med dag på mandag. Da kan barna ha med seg en leke eller lignende. PÅKLEDNING: Barna bør ha med seg: Klær til å være ute i. F.EKS. DRESS TIL VINTER OG DRESS TIL VÅR/ SOMMER/ HØST, REGNKLÆR, ULLKLÆR (GENSER, BUKSE, SOKKER ), SKJERF, LUE, VOTTER, STØVLER, SKO, TØFLER/ INNESKO. MINST ET EKSTRA KLESSKIFT, OGSÅ UNDERTØY. FORELDRENE MÅ HOLDE OVERSIKT OVER BARNETS BEHOLDNING AV SKIFTETØY OG HOLDE ORDEN PÅ GARDEROBEPLASSEN. VI ØNSKER AT DERE RYDDER I KURVENE OG TITTER I TØRKESKAPET HVER FREDAG. FOR ØVRIG KLÆR ETTER VÆRFORHOLDENE. Barn som hviler/sover på Askeladden må ha med seg laken til madrassen. Lakenet sendes hjem til vask. HUSK: Se i tørkeskapet eller glemt igjen klær hvis noe skulle mangle av klær og lignende. Barna på Bamse trenger også madrass, dyne evt. pute. De yngste har egen seng på soverommet. Sengetøy blir sendt hjem til vask siste fredagen i måneden. Husk å merke sengetøy! Barna trenger også bleier. P.g.a. hygiene ønsker vi at barna ikke bruker tøybleier. Hvis du ønsker at barnet skal få pottetrening avtaler dere dette med personalet. Tåteflaske og smekke for de som trenger det. 10

Når barnet holder på å slutte med bleie og går med truse i barnehage, er det viktig med mye skiftetøy. Det blir erfaringsmessig en del uhell MERKING AV KLÆR: For å unngå at klær blir forbyttet og for å kunne holde orden i garderoben, må dere merke barnas klær. De fleste klærne i dag har egne navnelapper,- bruk dem eller skriv på vaskelappen. Bestillingskuponger for merkelapper til å sy på eller stryke på får du på barnehagen om du ønsker det, evt sjekk på nett. KONTINGENT OG MATPENGER: Kontingenten på begge avdelinger er kr 2250,-. Kr. 225,-, som er matpenger, betales på giro samtidig med kontingenten. Til sammen kr 2475,- per måned m mat. Det er 30% moderasjon på 2. plass. Kr 675,- minus kr 2250 er lik kr 1575,-. Pluss 225,- i matpenger er lik kr 1800,- for 2. barn, med matpenger. For to barn i barnehagen koster det kr 4275,- per måned. På turer har barna med seg ekstra matpakke. Vi kjøper drikke til maten og noe ekstra som frukt, boller eller lignende. Ellers går kostpengene til: Brød, pålegg, melk, grønnsaker og frukt, suppe, grøtris, mel osv. BARNA HAR MED SEG MATPAKKE TIL FROKOST. Matpenger for juli som ellers er betalingsfri kan betales direkte til personalet eller på forskudd sammen med kontingenten for juni. Personalet fører liste over oppmøte/ fravær og sender samlet regning etter ferien. Sum per dag får dere evt beskjed om. Det kommer info om dette når det nærmer seg sommer. SEIN HENTING: Barnehagen stenger kl. 16.30 og etter kl.16.30 plikter foreldrene og betale den av personalet som ufrivillig får forlenget sin arbeidstid med kr. 50.- pr. påbegynt kvarter. Se kontrakt for barnehageplass. Skulle en av personalet være sene til tidligvakten kan du trekke i fra kr. 50.- pr. kvarter for sein åpning av barnehagen. HVORDAN VI TAR IMOT NYE BARN: Ut fra erfaring vet vi at barna faller til ro i det nye miljøet dersom en av foreldrene er tilstede den første tiden. To til fem dager har vist seg å være passende for en gradvis tilvenning. Vi starter med korte dager og prøver å trappe opp til det antallet timer barnet normalt vil være i barnehagen i løpet av den første uken. Foreldrene kan gradvis trekke seg ut. Til å begynne med kan det være nok å gå til et annet rom, for etter hvert å forlate barnehagen i kortere eller lengre perioder. DET ER VIKTIG AT BARNET FÅR VITE AT DU GÅR. OVERFLYTTING: Barna får en mykere og bedre overgang ved at de før overflytting får delta i aktiviteter, måltider og samlingsstund på Askeladden. Vi har utarbeidet en egen plan for overflytting og den deles ut til foreldrene når det er aktuelt. Barna får fast plass i garderoben og ved bordet. 11

MÅL FOR OPPSTART I BARNEHAGEN: Trygghet, trivsel, engasjement og glede. Personalet ønsker at det avtales tid til samtale mellom foreldrene og personalet. Ting som er aktuelle å ta opp: - Oppstartingen - Personlighetstrekk ved barnet - Barnets vaner og stell - Hvilestund i barnehagen - Spisevaner - Barnets lek. - Hva dere legger vekt på i oppdragelsen. - Barnets nærmiljø / lekekamerater. - Utfylt skjema om forventninger til barnehagen KLUBBEN: 5/6 åringene i barnehagen har klubb 1 dag i uka. Klubben starter om høsten og foregår det siste året før barna begynner på skolen. Det blir levert ut en plan for dette til de det gjelder. Dette er en klubb for de barna som begynner på skolen til høsten. De har ei oppgavebok hver som de bruker og det blir blant annet lest fortsettelsesbok. Klubben driver med skoleforberedende oppgaver, begrepslæring og andre spennende ting. Klubben har som tradisjon å overnatte i barnehagen før de slutter og får være med på spesielle ting det siste året de går i barnehagen. De som er i Klubben i år er: Martin og Syver:-) Jens Petter er klubbsjæf og har ansvaret for opplegget, men Linda og Elise har også ansvar for klubben inni mellom. Hvis Hilde er riktig heldig hender det at hun får ha en gjesteopptreden... VERV OG UTVALG: Stiftelsesstyret: *Leder: Tor Magnus Hindenes, far til Sofie på Bamse og Amalie på Askeladden. *Kirsten Selnæs, mor til Johannes og Torbjørn på Askeladden *Hilde Hollås, mor til Syver på Askeladden. *Styremedlem: Jørn Arve Flått, far til Mali Andrea Askeladden og Siri Carson, mor til Selma og Lisa. *Representant fra personalet: Jens Petter Bogen, pedleder på Askeladden. *Vara: Eskil Skoglund, far til Ingrid på Askeladden Styret konstituerer seg selv...vi må ha sekretær og kasserer Samarbeidsutvalget: Espen Danielsen, far til Andrea på Bamse. Nestleder. Ketil Keiserås, far til Alvira på Bamse Jørn Arve Flått, far Mali Andrea, representant fra stiftelsesstyret. Linda Lindqvist, personalrepresentant og leder i SU( assistent på Bamse.) Hilde Hollås, styrer, møter som sekretær. Mor til Syver på Askeladden. Jørn Jensen, far til Jonas på Bamse og Martin på Askeladden. Vivian Martinsen, mor til Simen på Bamse 12

Vaktmestere: *Ingen som har meldt seg... Noen som har lyst?? Festutvalg: Ingunn Hindenes, mor til Sofie på Askeladden. Vibeke S Indergård, mor til Jens på Bamse Line E Jakobsen, mor til Alvira på Bamse DIVERSE: Nardo helsestasjon:72 54 03 60 Solflata barnehage:73 93 27 68 E-post: post@solflata.no HJEMMESIDE! : www.solflata.no DAGSRYTMEN PÅ BAMSE, 0-3 ÅR KL HVA ARBEIDSMÅTE MÅL ANSVAR 0700 Barnehagen åpner Ta imot barna. Gi og få informasjon. Samtale med barn og foreldre. Frileik, lese for barna, puslespill, samtale mm Få barna til å føle seg velkommen.skape trygghet for foreldre og barn gjennom en god ankomst. Inspirere og gi gode muligheter for leik. Tidligvakt Tidligvakt 0800-0900 Frokost 0900 Frileik. Inne /ute Spise matpakke. Sitte ved bordet og snakke sammen. La barna selv velge aktivitet. Lære barna hvordan de kan løse konflikter ved å finne alternative handlingsmønster Dekke fysiologiske behov. Skape god stemning rundt måltidet. Innøve god bordskikk. Utvikle sosial kompetanse, lære å samarbeide med andre. Gi rom for fysisk utfoldelse og kreativitet. Tidligvakt Mellomvakt Tidligvakt. Mellomvakt 13

/Tilrettelagt aktivitet 0920 Rydde avdelingen Tegne, male, bake etc. Ulike voksenstyrte aktiviteter ved bordet. Veiledende voksne. Gi barna konkrete ryddeoppgaver. Barn og voksne rydder avdelingen sammen. Barna skal få oppleve gleden ved å lage noe selv. Få konstruktive tilbakemeldinger på det de lager. Rydde avdelingen. Ta vare på leikesaker og vite at alt har sin plass. Samarbeidstrening. Mellomvakt Tidlig og mellomvakt. 0930 Samling En voksen leder samlingsstunden. Navneopprop, nevne hvem som er syke, har fri osv. Synge, snakke om et tema. Gi beskjed om ting som skal skje. Værmelding Sangglede og språktrening.lære å ta ordet i ei forsamling. Trene opp konsentrasjon. Øve på å ta imot informasjon. Bearbeide opplevelser. Skape fellesskapsfølelse. Tidligvakt De andre hjelper til med å roe ned. 1000 Påkledning til uteleik. Utelek Dele barna inn i grupper på tre i garderoben. Snakke med barna om hva vi gjør og hvordan mens vi kler på dem. Dialog med det enkelte barn. La barna selv velge hvilke utfordringer de vil ta. Oppmuntre barna til å prøve selv. Aktive voksne!. Kle barna hensiktsmessig til uteleik, evt til å gå på tur. Motivere til å mestre mest mulig selv. Selvstendighets-trening Ha en trivelig stund sammen. Gi rom for fysisk utfoldelse, glede over å være ute. Styrke kondisjon og utholdenhet.oppleve vær og vind. De voksne har ansv for sin gruppe. De voksne har ansvar for egen gruppe. Handvask La barna vaske seg selv på hendene. 1130 Måltid Sitte ved bordet, snakke sammen etc. 1200 Bleieskift/ hvilestund De yngste sover i egen seng på soverommet. De som er eldst hviler på stua. 1400 Påkledning La de av barna som kan, kle på seg selv. Oppmuntrende og motiverende voksne. Lære hygiene, lære å vente på tur. Glede seg over å leke med vann. som frokost Tilfredsstille behovet for søvn og hvile. Selvstendighets-trening. Trene opp motorikken Tidligvakt tar imot på badet Tidligvakt Mellomvakt har pause Mellomvakt for soverom og tidligvakt på stua. Alle 1430 Fruktmåltid Ordensbarnet bærer inn frukt fra kjøkkenet og serverer de andre. Spise litt, ikke ødelegge matlysten til middagen hjemme. Øve på å dele med andre ved å servere Tidlig eller mellomvakt 14

1500 Frilek ute eller inne/ se over s.o. Mellom og seinvakt. Barna hentes Si takk for i dag til barn og foreldre. Oppsummere dagen for foreldrene. Beskjeder til og fra foreldrene. La foreldrene ta del i barnets dag i barnehagen,og ta med opplevelser hjem. Fremme samarbeid hjem/barnehage. Mellom og seinvakt 1615-1630 Rydde avdelingen Barn og voksne rydder sammen Lære barna å rydde, ta vare på leiker/materiell og holde orden. Takk for i dag! Seinvakt NB! PÅ TORSDAGER STARTER SAMLINGA KL 9 PGA AVDELINGSMØTER. DAGSRYTMEN PÅ ASKELADDEN, 3-6 ÅR KL HVA ARBEIDSMÅTE MÅL ANSVAR 0700 Barnehagen åpner Ta imot barna Gi og få informasjon. Samtale med barn og foreldre. Frileik, lese for barna, puslespill, samtale mm Få barna til å føle seg velkommen.skape trygghet for foreldre og barn gjennom en god ankomst. Inspirere og gi gode muligheter for leik.etablere god leik. Tidligvakt Tidligvakt 0800-0900 Frokost 0900 Frileik. Inne /ute Spise matpakke. Sitte ved bordet og snakke sammen La barna selv velge aktivitet. Lære barna hvordan de kan løse konflikter ved å finne alternative handlingsmønster Dekke fysiologiske behov. Skape god stemning rundt måltidet. Innøve god bordskikk. Utvikle sosial kompetanse, lære å samarbeide med andre. Gi rom for fysisk utfoldelse og kreativitet. Tidligvakt Mellomvakt Tidligvakt. Mellomvakt /Tilrettelagt aktivitet Tegne, male, bake etc. Ulike voksenstyrte aktiviteter ved bordet. Veiledende voksne. Barna skal få oppleve gleden ved å lage noe selv. Få konstruktive tilbakemeldinger på det de lager. Mellomvakt 15

0920 Rydde avdelingen Gi barna konkrete ryddeoppgaver. Barn og voksne rydder avdelingen sammen. Rydde avdelingen. Ta vare på leikesaker og vite at alt har sin plass. Samarbeidstrening. Tidlig og mellom-vakt. 0930 Samling Sitte i halvsirkel. En voksen leder samlingsstunden. Navneopprop, nevne hvem som er syke, har fri osv. Synge, snakke om et tema. Gi beskjed om ting som skal skje. Sangglede og språktrening.lære å ta ordet i ei forsamling. Trene opp konsentrasjon. Øve på å ta imot informasjon. Bearbeide opplevelser. Skape fellesskapsfølelse. Mellomvakt 1000 Påkledning til uteleik./ dorunde Uteleik Dele barna inn i 3 grupper. Dialog med det enkelte barn. Motivere til å gjøre mest mulig selv. Hjelpe barna på do. La barna selv velge hvilke utfordringer de vil ta. Oppmuntre barna til å prøve selv. Aktive voksne!. Kle barna hensiktsmessig til uteleik, evt til å gå på tur. Selvstendighets-trening Renslighetstrening. Gi rom for fysisk utfoldelse, glede over å være ute. Styrke kondisjon og utholdenhet.oppleve vær og vind. De voksne har ansv for sin gruppe. Alle Tidligvakt har pause kl 11. Handvask La barna vaske seg selv på hendene. Lære hygiene, lære å vente på tur. Tidligvakt tar imot på badet 1200 Måltid Sitte ved bordet, snakke sammen etc. 1330 Kviling Roe ned på avdelinga. Soving etter avtale med foreldre inne eller ute.barna får velge mellom 2 aktiviteter. Massasje og lytteøvelser. Fortelling og høytlesing, cd m/ musikk eller historier. 1400 Påkledning La de av barna som kan, kle på seg selv. Oppmuntrende og motiverende voksne. som frokost Lære barna å slappe av, la tankene fly og konsentrere seg om sin egen kropp.gi barna lyttetrening. Roe ned i en travel kvardag og gi gode opplevelser. Selvstendighets-trening. Trene opp motorikken Tidligvakt Seinvakt. Mellomvakt har pause. Mellomvakt og tidligvakt. Seinvakt pause. Alle 1430 Fruktmåltid Ordensbarnet bærer inn frukt fra kjøkkenet og serverer de andre. Spise litt, ikke ødelegge matlysten til middagen hjemme. Øve på å dele med andre ved å servere Tidlig eller mellomvakt 1500 Frilek ute eller inne/ se over s.o. Mellom og seinvakt. 16

Barna hentes Si takk for i dag til barn og foreldre. Oppsummere dagen for foreldrene. Beskjeder til og fra foreldrene. La foreldrene ta del i barnets dag i barnehagen,og ta med opplevelser hjem. Fremme samarbeid hjem/barnehage. Mellom og seinvakt 1615-1630 Rydde avdelingen Barn og voksne rydder sammen Lære barna å rydde, ta vare på leiker/materiell og holde orden. Takk for i dag! Seinvakt NB! PÅ TORSDAGER STARTER SAMLINGA KL 9 PGA AVDELINGSMØTER. MÅL FOR BARNA Hovedmål: Gi barna gode utviklings- og ativitetsmuligheter og støtte dem i å utvikle solid basiskompetanse. Basiskompetanse vil si det barna har/skal erverve av grunnleggende kompetanse for sitt framtidige liv. Dette omhandler kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Delmål: delmål avledes fra overordnede mål/hovedmål og er en konkretisering og virkeliggjøring av hovedmål. Delmål 1: Barna skal utvikle trygghet Resultatmål, delmål 1: *Barna skal lære navn på hverandre og de voksne på tvers av avdelingene. *Alle skal ha en eller flere venner. *Barna skal vise ulike følelser. *Barna skal kunne søke trøst hos alle som jobber i barnehagen. *Barna skal vise at de kan dagsrytmen og regler. Arbeidsmåte, delmål 1: *Være positive og aktive voksne i barnehagekvardagen. * Bruke anerkjennende kommunikasjon. *Felles turer, leik, felles samling på tirsdager og felles utetid kvar dag. *Sette av tid til frileik *Tydelige og autentiske voksne som setter grenser på en god måte. Si stopp, vis retning, gå på sak og ikke på person. * Gi barna tilbakemelding og veiledning i leiken og i kvardagslivet. * Følge dagsrytmen godt de første månedene for å gi barna kontinuitet mellom de ulike momentene i løpet av dagen. Dette gir barna erfaringsmessig en opplevelse av trygghet. * Samling med navneopprop og øve på navn på foreldre, søsken og adresser, evt tlfnr. * Ha seg selv/familien/bli kjent, som tema de første månedene i barnehagen, se halvtårsplaner. Delmål 2: Barna skal utvikle god selvfølelse og selvtillit Resultatmål, delmål 2: *Barna skal kunne gi uttrykk for at de mestrer noe godt,- Jeg kan-følelse. *Barna skal våge å prøve nye ting. 17

*Barna skal kunne sette ord på /gi uttrykk for følelsene sine i henhold til alder og utvikling. *Barna skal mestre sinne bedre. *Barna skal forstå andre bedre. *Barna skal kunne løse enkle problem( eks, å dele, byttelåne,komme til enighet) Arbeidsmåte, delmål 2: *Bruke anerkjennende kommunikasjon og være lyttende og observerende voksne. *Være aktive voksne, samtale med barna. *Være positive og oppmuntrende voksne *Tilrettelegge for utfordringer i leiken, på turer og i temaarbeid. *Være gode forbilder og bevisste voksne som jobber med sin egen bevisstgjøringsprosess. Hva sier/gjør jeg, hvordan og hvorfor? *Jobbe med for "Steg for Steg". (Se info foran i planen.) Bruke personalveiledningen aktivt og ha faste "Steg for Steg- samlinger". Følg med på ukeplanene! * Bruke "Elle- Melle", bladet, bildene, filosofipakken mm. Delmål 3: Styrke barnas språk og fremme god språkutvikling. Resultatmål, delmål 3: *Barna skal kunne ta ordet i samlinga. *Barna skal ha styrket språkforståelse og uttale. *Barna skal kunne gjennfortelle og vise glede ved språkleik. *Barna skal bli bedre til å bruke språket sitt for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i leik og annet samvær. *Barna skal vise glede i å bruke bøker, sanger og regler/rim/dikt. *Barna skal bli bedre til å lytte. Arbeidsmåte, delmål 3: *Bruke TRAS. Jobbe med håndboka og skjemaene.registrere og observere språkutvikling og ferdigheter hos barna. *Vi voksne må være bevisst vår forbildefunksjon for hvordan vi lytter, gir respons og bruker talespråk, kroppsspråk og tekst. *Være språkstimulerende voksne,- dvs oppmuntre til å lytte, samtale og leike med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. *Være voksne som viser innlevelse ved høytlesning, fortelling,sang og samtale, slik at barna opplever spenning og glede ved dette. *La barna møte symboler som bokstaver og siffer i det daglige og støtte barnas initiativ når det gjelder å lese, leikeskrive, telle, sortere eller til tekstskaping. *Støtte barn som har ulike kommunikasjonsvansker, som er lite språklige aktive eller har sen språkutvikling.bruke handboka for TRAS og annen faglitteratur, samt veiledning fra logoped. *Fremme tillit mellom barna og mellom barn og voksne, slik at barna føler seg trygge på å bruke språket til å uttrykke følelser og kommunisere på en god måte med hverandre.her vil vi bruke personalveiledningen for Steg for Steg og diverse faglitteratur.-blant annet Jesper Juul. Delmål 4:Jobbe med de 7 fagområdene i Rammeplanen for barnehagen. De 7 fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Etikk, religion og filosofi, Nærmiljø og samfunn og Antall, rom og form. Resultatmål, delmål 4: *De 7 fagområdene skal være representert i voksenledete temaarbeider, det vil si barnehagens 18

periodiske innhold. Se halvtårsplaner," fag i fokus". *De 7 fagområdene skal også være til stede spontant i kvardagslivet og i barns leik og samspill, dvs i det gjennomløpende innholdet. *Barna skal ha fått erfaringer, opplevelser og læring knytta opp mot de 7 fagområdene i løpet av året. Arbeidsmåte, delmål 4: *Vi vil sette de ulike fagområdene i fokus i løpet av året, samt jobbe tverrfaglig. Se planer! *Bruke rammeplanen som et arbeidsdokument. *Personalet må søke nødvendig støttende faglitteratur. * Bruke Tras, Steg for steg, Elle Melle. Elle Melle har et eget filosofi-verktøy som er fint å bruke med barna. OM FAGOMRÅDENE: Hvor dypt en går inn i hvert fagområde og hvor lenge en arbeider med det avhenger av barnas alder. Barnehagens arbeidsmåte er i stor grad tverrfaglig, derfor vil de 7 fagområdene sjelden eller nesten aldri oppter isolert, verken i gjennomløpende eller periodisk innhold. De vil være vevet sammen med hverandre i glidenede overganger. Ofte vil ett av fagområdene være kjernen(fag i fokus) i ett temaopplegg, men elementer fra et aller flere andre fagområder kommer inn som hjelpemidler eller sidetemaer. Hos de yngste barna vil de opplevelsesmessige sidene vektlegges, men de eldre barna kan få tilført mer kunnskap når de jobber med det samme fagområdet. For å sikre et allsidig innhold i barnehagen, forutsetter rammeplanen at alle barn få del i innhold fra alle 7 fagområdene kvart år. Målemetoder for alle målene er : *Observasjon *Video/filming *Fotodokumentasjon *Registrering *Samtaler med barna *Barnemøter *Foreldresamtaler *Foreldremøter *Uformelt foreldresamarbeid, samtaler i det daglige. Rapport for alle målene gjøres på følgende måte: *Evaluering/vurdering på avdelingsmøter og personalmøter *Notater fra barnemøter *TRAS-skjema *Årsvurdering fra foreldre og personalet muntlig og skriftlig *Foreldresamtaleskjema *Vurdering av halvtårsplaner og virksomhetsplan MÅL FOR FORELDRENE 19

Hovedmål: Foreldrene skal føle tilhørighet og ha tillit til barnehagen, samt være trygge for egne barn i barnehagen. Delmål 1: Skape gjensidig åpenhet og trivsel Resultatmål, delmål 1: *Foreldrene skal si sin mening om planer, innhold og andre forhold i barnehagen. *Aktive foreldre på møter og i utvalg. Arbeidsmåte, delmål 1: *Daglig kontakt, foreldre og personalet må gi og ta beskjeder om barnet og dagen generelt. *Gjennom samarbeidsutvalget, foreldreråd og stiftelsesstyret. *Gjennom foreldremøter og foreldresamtaler. *Hjemmeside *Ulike tradisjonelle arrangement,. juletrefest, sommerfest, foreldre og personalfest mm. Delmål 2: Utvikle medansvar hos foreldrene Resultatmål: *Foreldrene skal vise interesse for pedagogiske planer. *Foreldrene skal ta ansvar for tildelte dugnadsoppgaver. Arbeidsmåte, delmål 2: *Gjennom samarbeidsutvalget, foreldreråd og stiftelsestyret. *Gi tilbakemeldinger, innspill og ideer til innhold i pedagogiske planer på foreldremøter og foreldresamtaler. *Dugnader høst og vår. *Hjemmeside *Svare på den årlige evalueringen av barnehageåret. Leveres ut i juni kvart år. *Viktig med god skriftlig info til foreldrene om det pedagogiske arbeidet og annet som angår barnehagen,- f,eks dugnader. *Steg for Steg og TRAS. Foreldrene skal få info om arbeidsmåter. Vi låner ut faglitteratur ved interesse. Målemetode, mål for foreldrene: *Registrering *Observasjon *Samtaler *Møter Ansvar, mål for foreldrene: *Foreldrene og personalet MÅL FOR PERSONALET Hovedmål: Heve kompetansen i personalgruppa og skape gode arbeidsvilkår. 20

Delmål 1: Utvikle et godt arbeidsmiljø. Resultatmål, delmål 1: *Alle skal si sin mening. *Alle skal være løsningsorienterte *Kreative voksne *Lojale voksne *Ta ansvar for miljøet i barnehagen og at alle har det bra. Arbeidsmåte, delmål 1: *Viktig å stille spørsmål ved egen og gjeldenede praksis, sette ord på taus kunnskap. *Kurs og veiledning *Være ærlige og konstruktive mot hverandre. *Bli kjent med IK. *Møter *Medarbeidersamtaler *Personalfester *Studietur til våren Delmål 2:Skape et bedre fysisk arbeidsmiljø. Resultatmål, delmål 2: *Alle skal trives og ha arbeidsglede. *Være bevisst egen arbeidsstilling *Ha kunnskaper om brannvern og beredskap. *Aktive voksne *Få en mer spennende uteleikeplass. Arbeidsmåte, delmål 2: *Fysioterapeut/ergoterapeut som bevisstgjør oss på hvordan vi løfter og bøyer på best mulig måte og vår arbeidsstilling generelt. Huske dette i kvardagen og minne på hverandre. Foredrag/kurs på personalmøte. *Alle må komme med ønsker og innspill til oppussinga på Bamse.Løsninger og ideer. Brainstorming på møter. *Sette av tid til å jobbe med IK, brannvern og beredskap på møter og planleggingsdager. *Komme med ideer til utforming av uteleikeplassen og sette dette ut i livet på dugnader og sammen med barna i utetida om det går an.plante nye planter i kjøkkenhagen f.eks. Delmål 3: Gi de ansatte mulighet til å bruke egne ressurser og heve kompetansen i personalgruppa. Resultatmål, delmål 3: *Rammeplanen skal være et arbeidsdokument som alle kjenner. *Være mer bevisst sitt eget pedagogiske grunnsyn. *Vise en utvikling i å ta ansvar og utfordringer. *Alle skal ha hatt ord for dagen på personalmøtet eller planleggingsdag. '*Alle skal søke veiledning. Arbeidsmåte, delmål 3: *Kurs *Egenstudium, assistentene får satt av tid til dette i arbeidsdagen.pedledere, jfr ubunden tid. *Veiledning *Medarbeidersamtaler *"Personalets time": ukentlig tilbud om veiledning, etter eget initiativ. *Styrer må kartlegge kompetansen i personalgruppa.ressurskartotek lages. *Div møter 21