Handbok LÆRINGSFREMMENDE SKOLEMILJØ Læringsfremmende atferd og sosial kompetanse BORGE skole 18.05.2010 1
FORORD Formålsparagrafen for skolen sier i 1-1 blant annet: Elevene skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Danningsbegrepet kan defineres som evne til å kunne fungere hensiktsmessig og godt i ulike sosiale miljøer og sammenhenger. For å kunne fungere godt i et samfunn, trenger vi alle å utvikle vår sosiale kompetanse. Skolen er, sammen med hjemmet, den viktigste arena for å hjelpe barnet til å utvikle seg til et menneske som mestrer livet og samfunnet, og skolen er den profesjonelle arena. Dette innebærer et stort ansvar. I forbindelse med satsingen på Kvalitet i skole og barnehage i Porsgrunn, har skolen fått i oppdrag å utarbeide vår egen Håndbok for læringfremmende adferd. Dette griper rett inn i det arbeidet vi gjennom flere år har lagt ned for å skape et godt skolemiljø med optimale forutsetninger og rammer for elevenes trivsel, læring og utvikling. I 2003 fikk skolen i oppdrag å utarbeide en Pedagogisk plattform som skulle ligge til grunn for arkitektens utforming av ny skole. Plattformen kom til å ta utgangspunkt i vårt elevsyn og vår forståelse av voksenrollen, det etiske grunnlaget. Vi kunne enes om et elevsyn som innebærer at hvert enkelt barn er en ressurs. Barnet kommer til skolen med kunnskaper, holdninger og med ulike ferdigheter. Sosial kompetanse er ikke medfødt, men det læres i takt med alder og utvikling og i samspill med omgivelsene. Dette er de voksnes ansvar. Skolen må da se kritisk på egen praksis: - Skaper vi de beste forutsetninger for at barnet kan fungere godt sammen med hverandre og med voksne. - Tar vi god oppførsel for gitt, eller forstår vi at dette er noe barnet må lære, for så å sette i gang tiltak for de som trenger det? Og forstår vi at det er vi som må sette inn særskilte tiltak for de barna som trenger det aller mest? Dette innebærer at Borge skoles håndbok for læringfremmende adferd i første rekke handler om hvordan den voksne bygger det nødvendige grunnlaget for at eleven skal kunne utvikle sin sosiale kompetanse. Dette videreføres med programmer slik at den enkelte elev hjelpes til å utvikle læringsfremmende adferd. 2
Vi har et klart fokus på den etiske dimensjonen, et positivistisk menneskesyn. Vi har gjennomført en samhandlingskultur der vi møter barnet sammen, med barnets beste for øye. Vi har et sterkt fokus på den voksne som leder, og spesifikt klasseledelse. Vi har bygget virksomheten på faste strukturer, med høy grad av forutsigbarhet og klare regler. Vi har forståelse for at sosial kompetanse er noe som læres, og at de voksne har et hovedansvar for at barnet skal lære det som er viktig i godt samspill med andre. Vi har en ny funksjonell skolebygning som vi mener gir det beste grunnlaget for ro. Vi skal hjelpe foreldrene med den viktige jobben det er å utvikle barnet til å mestre sitt liv og til å være i stand til å ta medansvar og medvirke til et godt samfunn. Vi håper at vi med denne håndboka lykkes i å sette fokus på og prioritere det som er det aller viktigste. Porsgrunn, 18.05.2010 For Borge skole Vigdis Stokland, rektor 3
Innhold Del 1. Pedagogisk plattform for Borge skole med SFO og Lilleborge spesialavdeling side 5 Grunnlag: Visjon, verdier og mål Elevsyn Voksenrollen Tiltaksplan ut fra mål i Pedagogisk plattform Del 2. Tre søyler, vårt fundament, side 9 a. Respekt i alle relasjoner, det etiske grunnlaget side 9 Respekt elevene imellom, utvikling av sosial kompetanse Respekt i relasjonen voksen barn Respekt i voksenrelasjonene b. Forutsigbarhet og struktur side 11 For de voksne som samarbeider på team For klassen og gruppen For den enkelte elev. c. Teamsamarbeid og ansvarsdeling side 13 Den autoritative voksne som leder og forbilde Systemavhengig, ikke personavhengig praksis Kommunikasjon og relasjonelle ferdigheter Del 3. Sosial kompetanse side 15 Begrunnelse for arbeid med sosial kompetanse Definisjoner på sosial kompetanse Kompetansemål for sosial kompetanse Del 4. Programmer og metoder. side 16 Oversikt over programmer og metoder skolen benytter for å fremme læringsfremmende skolemiljø og læringsfremmende adferd. VEDLEGG: Målark i sosial kompetanse (Træleborg skole, Vestfold) side 17 4
DEL 1 PEDAGOGISK PLATTFORM. Visjon for skolen: Borge SKOLEN MIN Vi vil bygge vår virksomhet på verdiene fellesskap, likeverd, mangfold, raushet. Mål. Alle barn skal oppleve trygghet for å oppnå arbeidsglede Vi vil gi våre elever økende innflytelse og ansvar for egen læring All virksomhet skal utgå fra hvert barns behov Vi arbeider for at alle barn skal oppnå gode kunnskaper og ferdigheter Vi arbeider for et felles pedagogisk grunnsyn Vi arbeider for å øke trivsel og motvirke mistrivsel. Borge skole bygger på et elevsyn som innebærer erkjennelse av at elevene er ulike i evner, utviklingsnivå og interesser, og de lærer i ulik takt. Elevens behov skal styre arbeidet, ikke en felles detaljplan eller tidsplan for hele elevgruppen. Vi tar utgangspunkt i den enkelte elevs sterke sider framfor å ta utgangspunkt i elevens svakheter. Vi ønsker nysgjerrige, aktive mennesker med respekt for hverandre. Vi legger stor vekt på humor og trivsel, fleksibilitet og åpenhet. Elevsynet innebærer respekt for elevenes integritet og erkjennelse av at alle er ulike og unike. Det betyr at ulikheten er det normale, det normale er ikke det som er gjennomsnittet for elever på et gitt alderstrinn. Pedagogisk plattform sier noe om vårt syn på barn, vår voksenrolle samt metoder og arbeidsmåter i klassene/ å avdelingene Om elevene Vi arbeider etter en modell med klassetrinnet som sosial og kulturell enhet framfor tradisjonell klassedeling. Klassetrinnene arbeider i baser der elevene kan arbeide i grupper med ulik størrelse eller individuelt, tilpasset de oppgaver og arbeidsmåter som er mest hensiktsmessig. Fleksibilitet i utnytting av basearealet er nødvendig. Elevene på trinnet arbeider etter arbeidsplan tilpasset eleven. Arbeidsplanen må være differensiert og individualisert slik at arbeidet tilpasses det nivå de enkelte elevene er på, uavhengig av klassetrinn. Kontaktlærer gjennomfører elevsamtaler med hver elev. Samtalen er en utviklingssamtale med utgangspunkt i elevens faglige ståsted, progresjon og sosiale utvikling 5
Eleven skal i økende grad gjennom skoleløpet ta ansvaret for egen læring. Foreldrene skal være delaktige. Undervisningen skal være variert. Det skal være fokus på den enkelte elevs læring og det skal utarbeides klare mål for opplæringen. Utprøving og evaluering av elevenes arbeid må skje systematisk, slik at elevene får undervisning på et nivå som i best mulig grad er tilpasset den enkelte. Om personalet og voksenrollen Personalet må strebe mot å utvikle felles holdninger. Det kan medføre at elevene opplever oss som ulike i mange situasjoner, men like når det kommer til viktige og grunnleggende ting. Personalet skal være tydelige voksenpersoner og gode forbilder for elevene. Hvordan vi behandler elevene, påvirker hvordan de behandler medelever og voksne. De voksne skal sette klare og tydelig krav til elevene. Barn er lærevillige, vitebegjærlige og nysgjerrige. For å ivareta dette må det stilles krav til rammene om skolegangen, det innebærer at det også må stilles krav til elevene. Den voksne må være tydelig på hva som er akseptert og ikke akseptert adferd, og samtidig være tydelig på å vise eleven respekt ved å sette ord på det. Flere lærere, et team, har felles ansvar for hele elevgruppen på trinnet. Hver lærer i teamet er kontaktlærer for en mindre elevgruppe. I SFO har den enkelte i personalet har ansvar for kunnskap om og oppfølging av en mindre gruppe enkeltelever. Personalet må søke etter å lære av hverandre. Vi må gi hverandre tilbakemeldinger og be om begrunnelser når vi ser praksis som er ulik egen. Ved å reflektere sammen, kan vi få satt ord på den tause kunnskapen, og få klima for å utvikle vår profesjonalitet. Læreren og lærerteamet er ansvarlig for o hva, at innholdet i undervisningen og planene følger læreplanen, o hvordan, at valg av metoder og organisering tilpasset elevens behov o hvorfor, at valg av lærestoff og metoder osv begrunnet ut i fra gjeldende læreplaner og faglig begrunnet mål for den enkelte elev. Trivsel er et viktig fundament for at skoledagen skal oppleves god og meningsfull for både barn og voksne. Den enkelte voksne er veldig bevisst på om hva som gjøres for å øke trivsel og motvirke mistrivsel. 6
Tiltaksplan De uttrykte mål i den pedagogiske plattformen blir konkretisert i en arbeidsplan som den voksne forplikter seg til å følge. Mål: Hvordan: Alle barn skal oppleve trygghet for å oppnå arbeidsglede Den voksne skal se barnet. Barnet skal møte forutsigbare voksne. Den voksne skaper forutsigbare rammer og rutiner for barna Vi hilser på hverandre. Barna skal kjenne de voksne de møter i sin skolehverdag. Det er nok voksne ute i friminuttene. Gjennomføre elevsamtaler. Oppfølging og evaluering: Elevsamtaler og konferansetimer Kontaktsirkler Sosiogram. Gjennomføre elevmiljøundersøkelser Mål: Hvordan: Vi vil gi våre elever økende innflytelse og ansvar for egen læring Oppfølging av elevenes læring og utvikling skjer gjennom fokus på elevens sterke sider. Underveisvurdering, eleven lærer å vurdere sitt eget arbeid og sette opp mål, kortsiktige og langsiktige. Lære elevene å finne arbeidsoppgaver selv. Gjennomføre elevsamtaler. Oppfølging og evaluering: Elevsamtaler Konferansetimer Vurdering for læring Mål: Hvordan: All virksomhet skal utgå fra hvert barns behov Lærerne på trinnet skaffer seg god oversikt over hver enkelt elevs forutsetninger og utviklingsnivå, faglig og sosialt gjennom faste rutiner for kartlegging Gjennomføre elevsamtaler. Oppfølging og evaluering: Bruk av kartleggingsverktøy som Kartleggeren, Alle teller, Nasjonale tester og prøver. Vurderingsordninger, følge opplegg i Kvalitetsplan for skoler og barnehager i Porsgrunn Konferansetimer Sosiogram Andre tilpassede tester 7
Mål: Hvordan: Vi arbeider for at alle barn skal oppnå gode kunnskaper og ferdigheter Lærerne er tydelige på å sette faglige krav til elevene. De voksne arbeider systematisk med utvikling av sosial kompetanse på klasseog individnivå. Resultater fra blant annet Nasjonale prøver analyseres og drøftes i plenum. Legge vekt på å lære av gode eksempler i og utenfor egen virksomhet. Oppfølging og evaluering: Elevsamtaler. Kartleggingsverktøy, diagnostiske prøver. Konferansetimer Sammenligne oss med og lære av andre. Mål: Hvordan: Vi arbeider for et felles pedagogisk grunnsyn De voksne arbeider sammen på team for å utvikle felles holdninger. Felles etisk refleksjon og diskusjon. Felles kompetanseheving og metakognisjon i personalet. Oppfølging og evaluering: Elevsamtaler. Kartleggingsverktøy, diagnostiske prøver Mål: Vi arbeider for å øke trivsel og motvirke mistrivsel. Trivsel er et viktig fundament for at skoledagen skal oppleves god og meningsfull for både barn og voksne. Den enkelte voksne og teamet er veldig bevisst på om hva man gjør for å øke trivsel og motvirke mistrivsel Hvordan: Den voksne prøver å legge opp til å ha det litt gøy, hver dag. Den voksne snakker til elevgruppen, prater med hver enkelt. Den voksne bygger opp om mestringsfølelse hos elevene, motvirker nederlagsfølelse Den voksne sørger for vennlig og god stemning ved skoledagens start, unngår urolig, støyende start på dagen. Læreren er tilstede før elevene kommer til hver time. Den voksne skaper fellesfølelse, gir fellesopplevelser. Oppfølging og evaluering: Elev- og utviklingssamtaler. Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Aktivt elevrådsarbeid med fokus på elevenes psykososiale miljø 8
DEL 2 TRE SØYLER SOM VI BYGGER VÅR VIRKSOMHET PÅ Ut i fra pedagogisk plattform har vi utviklet arbeidsmåtene til å bli det som nå er dagens praksis. En praksis med noen grunnleggende fellestrekk står tydelig fram, formulert i 3 bærende prinsipper eller søyler vi skal stå støtt på. RESPEKT FORUTSIGBARHET OG STRUKTUR TEAMSAMARBEID Systemavhengig, ikke personavhengig kvalitet på skolen. Borge skole skal være en skole med god kvalitet, uansett trinn og avdeling. Opplæringen skal være like god, uansett lærer. Foreldrene skal være trygge for at barna blir tatt hånd om av kompetente voksne som viser barnet deres respekt, ser mulighetene, ivaretar lærelyst og læreevne, hjelper dem til å få en god faglig og sosial kompetanse. Om eleven får en god skolegang skal ikke være avhengig av den enkelte lærer. Vi ønsker et system der både læreren, miljøarbeideren og barneveilederen får lov til å være god til det han eller hun er best til, fordi arbeidslaget rundt backer opp om det! Tiden med den privatpraktiserende lærer som driver sitt eget enkeltmannsforetak i klassen er forbi. a. RESPEKT I ALLE RELASJONER det etiske grunnlaget Vi viser eleven respekt ved å sette ord på negative handlinger, hjelpe dem til alternative handlemåter og vise dem anerkjennelse for handlinger som uttrykker god sosial kompetanse. Anerkjennelse gir vekst og lærer barnet empati. Belønning i stedet for anerkjennelse dekker egne behov i stedet for å uttrykke anerkjennelse. Belønning og bruk av negative konsekvenser kan være viktige virkemidler i enkelte tilfeller. Dette må brukes meget bevisst for å ivareta de etiske forpliktelsene vi som voksne har. Barn skal lære å vise andre respekt. Det gjør vi voksne ved å være gode rollemodeller og ved å sette ord på akseptabel og ikkeakseptabel sosial adferd. Voksne skal vise barn respekt. Det gjør vi ved å anerkjenne at sosial kompetanse er noe som må læres, og at noen barn må ha mye hjelp til å oppnå god sosial kompetanse. Voksne skal vise hverandre respekt. Det gjør vi ved å lære å kommunisere godt og å anerkjenne hverandre. Vi skal kunne sette ord på kollegers adferd som ikke er forenlig med eget etisk grunnsyn, det elevsyn og den voksenrolle som er uttrykt i pedagogisk plattform. lære å ta imot konstruktiv kritikk fra kolleger. 9
Respektreglene er du skal ikke bruke nedsettende ord og uttrykk om en annens egenskaper du skal ikke bruke bannord du skal ikke bruke negativt kroppsspråk overfor andre Drøfting av respektreglene på klassetrinnet og i hver avdeling sikrer at alle kjenner reglene. Resten av reglene kan sammenfattes i èn: Den voksne bestemmer om du kan gjøre det eller ikke. Ellers gjelder det felles ordensreglementet for porsgrunnskolene. Respektreglene er ikke-forhandlingsbare regler. Hvis en voksen observerer at en elev bryter respektreglene, blir det reagert på nedfelte forutbestemte måter, og med kjente konsekvenser. Det innebærer at det finnes 3 regler for adferd som er bestemt av de voksne og som er udiskutable. Dette skaper trygghet/forutsigbarhet som er spesielt viktig for enkelte grupper av elever. Når reglene brytes og den voksne griper inn, skal følgende forutsetninger følges: Forutsetning 1: Dilemmasituasjoner bringes inn for drøfting i teamet, slik kan vi få synliggjort våre beveggrunner for vår handling i situasjoner, våre holdninger. Gjennom det kan vi utvikle en lik praksis på det etiske grunnlaget. Det gjør vi gjennom å stille spørsmålet; er dette forenlig med elevsynet i pedagogisk plattform? Ansvar: Den som opplever dilemmasituasjonen OG den som ser en praksis fra en annen voksen som avviker fra det en selv føler er etisk riktig. Forutsetning 2: Når barn viser mangel på sosial kompetanse ved å bryte respektreglene, skal vi ta dem på alvor og snakke om hendelsen, om de valg han hadde, veilede ham til andre og mer hensiktsmessige reaksjonsmåter. Det er lov å bli sint, men det er ikke lov å reagere på ikke respektfulle måter. Å drøfte dette med barnet er å vise barnet respekt. Lignende respektregler finnes også i programmet "Operation Respect" utviklet av Peter.. m.fl. (http://www.operationrespect.org/). Det er i verdenssammenheng regnet for å være et svært vellykket prosjekt når det gjelder å forebygge mobbing. Begrepet mobbing brukes i mindre grad, man snakker heller om respekt / disrespekt osv. Poenget er at man må komme inn langt tidligere. I stedet for å forebygge mobbing med et negativt fokus, stiller man spørsmålet: "Hva skal til for at ikke mobbing skal få lov til å oppstå ved skolen vår?" 10
b. FORUTSIGBARHET OG STRUKTUR Gjelder både voksenteam, klassetrinn / baser og elever. Forutsigbarhet og struktur for voksne, pedagoger og barneveiledere. Alle voksne arbeider i team, på Lilleborge, på klassetrinnet og på SFO-basene. Teamet deler ansvaret fullt ut for sitt klassetrinn, avdeling eller gruppe. Dette gjør virksomheten mer systemavhengig og mindre personavhengig. Læringsaktivitetene og andre planlagte aktiviteter stopper derfor ikke opp eller forstyrres av sykdom eller annet fravær. Den voksne som leder. Betingelsen for et godt miljø for faglig og sosial læring er at de voksne har en autoritativ praksis. Dette gjelder i alle skolens arenaer. Den voksne setter standard for adferd og miljø i skolen, som leder og som forbilde. Alle voksne har ansvar for sammen å utvikle velfungerende læringsmiljø som gir mer tid til læring, gir flere muligheter til å lære og bidrar til at barna utvikler sin sosiale kompetanse. Et velfungerende team har prosedyrer som skaper produktiv arbeidsro, tilpasset læringsaktivitetene aktivt engasjement i opplæring og aktiviteter for flest mulig barn til en hver tid positive holdninger til læring; og motiverer til innsats sosial kompetanse skaper nysgjerrighet og vitebegjær skolefaglige kompetanse og resultater i skolen (Terje Ogden) Teamene skal ha gjennomdrøftet Hvordan er arbeids og ansvarsfordelingen på teamet? Fag, tema, perioder, ansvarsområder? Er alle på teamet kjent med årsplan / periodeplanen / dagsplanene? Har alle vært med på å utvilkle disse, eller hvordan blir disse planene til? Vet alle hva han/hun skal gjøre i løpet av arbeidsdagen på forhånd? Vet den enkelte på teamet hva de andre skal gjøre på forhånd? Hvordan er beredskapen hvis en med ansvar for noe, er syk? Struktur på teammøtene/avdelingsmøtene: Kommer vi effektivt i gang? Disponerer vi tiden godt? Munner arbeidet ut i konkrete tiltak? Blir det laget en plan for arbeidet og kan planen evalueres? Skriver vi referat når vi har tatt opp viktige ting vi er blitt enige om? Forutsigbarhet og struktur for klassetrinn, gruppe eller avdeling De voksne klargjør rammer og strukturer for dagens gang med elevene. Dette skjer både i skole, speisalavdeling og SFO. Klassetrinnet møtes til morgensamling med gjennomgang av dagens program. Ved behov visualiseres dagsprogrammet og framdriften synliggjøres. Aktiviteter utsjekkes etter hvert som ting er unnagjort. Læringsøktene starter med klargjøring av mål og avsluttes med oppsummering av hva som er lært. Sjekkliste for tydelig struktur: Tydelig oppstart av økter 11
Planlegging av overganger Bruk av signaler for å få ro / klargjøre overganger til ny aktivitet, hvilke Forberede elevene på hva de skal gjøre i uventede situasjoner, for eksempel o hvis datamaskinen er opptatt o hvis du ikke får til det du skal gjøre o hvis boka du skal låne på biblioteket er utlånt Tydeliggjøring av hvordan og når beskjeder gis. Gjøre mål for aktivitetene kjent med barna og oppsummere hva som er lært i etterkant. "The Blackboard Configuration". En rekke skoler i New York er snudd fra å være de verste til å bli blant de beste i New York. The Frederic Douglass Academy i Harlem NY der rektoren Lorraine Monroe på 90-tallet innførte "The Blackboard Configuration". Ideen med dette var at dagsorden for en time (eller noen timer) ble skrevet på tavlen i god tid før timen(e) begynte, med utsjekking etter hvert som ting ble gjort osv. Dermed fikk elevene selv en motivasjon for å komme i gang når timen startet og få fremdrift i arbeidet, og det var gjerne elevene selv som pushet på dersom man lå litt dårlig an i forhold til "dagsorden" osv. Forutsigbarhet og struktur for den enkelte elev Elevsamtaler; klargjøring av mål for den enkelte sammen med eleven. Læringsprofil; å kjenne hvordan den enkelte lærer best med utgangspunkt i hans styrker og forutsetninger. For elever med ekstra behov for struktur og forutsigbarhet, gis det eget dagsprogram, gjerne visualisert med bruk av pictogrammer. TEACCH-metodikken gir oversikt og trygghet. Den er til stor hjelp for pedagoger til å lage konkrete, strukturerte oppgaver i et strukturert miljø på en strukturert måte. Hovedordet i TEACCH-metodikken må sies å kunne være STRUKTUR TEACCH-systemet har 5 måter å strukturere på: Visuell uttrykksform - eleven skal se informasjon i tillegg til å høre. Fysisk struktur - organisering i klasserom, bolig osv. Daglig visualisert timeplan - eleven skal vite hva dagen vil inneholde. Individuell arbeidsplan - eleven skal vite hva han/hun skal arbeide med,hvor mye, hvor, og sammen med hvem. Rutiner - gjøre aktiviteten om og om igjen, på samme måte hver gang, til den er lært. 12
C TEAMSAMARBEID OG ANSVARSDELING Teamsamarbeidet, systemavhengig og ikke personavhengig praksis. Teamets måter å arbeide på skal vise at vi er sammen om arbeid og ansvar for å skaper et godt læringsmiljø, for å gi den enkelte elev den best mulige tilpassede opplæring og best mulig utvikling av faglig og sosial kompetanse. I skolen er hver enkelt lærer kontaktlærer med hovedansvar for en basegruppe av elever. Kontaktlæreren er den som gjennomfører elevsamtaler, konferansetimer, deltar på møter med andre instanser, skriver rapporter m.v. for elevene i sin basegruppe. Klassetrinnet er den sosiale og kulturelle enhet der elevene kan arbeide i grupper med ulik størrelse eller individuelt, tilpasset de oppgaver og arbeidsmåter som er mest hensiktsmessig ut fra de læringsaktiviteter som til enhver tid pågår. Prinsippet er at ingen lærer har ansvaret for en elevgruppe alene. Det betyr at vi alltid har flere voksne til stede i det samme læringsarealet. Dette gir en stor grad av fleksibilitet og evne til å takle de situasjoner som til en hver tid kan oppstå. De voksne er til enhver tid stand til å opptre proaktivt i forhold til adferd som kan forstyrre enkelteleven selv eller medelever. Teamet drøfter selv hvordan arbeid og ansvar for læringsarbeidet foregår. Det kan være ulikt fordelt fra trinn til trinn, og bestemmes ut fra den enkelte læreres kompetanse. På mellomtrinnet er det vanligvis slik at lærere har hovedansvaret for hele elevgruppen i det faget de har best kompetanse i, mens på småskoletrinnet kan hovedansvaret fordeles i perioder. Slik kan allmennlæreren i større grad enn tidligere få undervise i fag og områder der hun har sitt sterkeste faglige grunnlag. KOMMUNIKASJON OG RELASJONELLE FERDIGHETER Teamet skal jevnlig sette av tid til metakommunikasjon; hvorfor gjør vi det vi gjør på denne måten? Man skal stille spørsmålene: Stimulerer vi til å ta ulike perspektiver på utfordringer, tema, problemer? Holde fokus på og snakke om god praksis, hva hvordan hvorfor. Spør vi oss; er det noe vi gjør som opprettholder utfordringer og problemer? Tilstreber vi at alle i gruppa føler seg faglig og menneskelig likeverdige? Kollegial anerkjennelse, øvelse i å glede seg på andres vegne. Teammøter der medlemmene forteller kollegene hva de er gode til. Skriver vi referat når vi har tatt opp viktige ting vi er blitt enige om? Hvordan smitter dere hverandre med positivitet? Hvordan virker dere på hverandre? Gjør dere hverandre gode? Hva gjør teamet bevisst for å bli gode sammen? Hvordan kan vi gjøre samspillet i teamet bedre? Tid og sted for å få gjennomslag. Hva skal jeg si Hvordan skal jeg si det? Når skal jeg si det? Hvilke problemer skal jeg ta høyde for? 13
Når en medarbeider har et problem, spør kollegene: Har du tenkt på at du kan gjøre sånn og sånn? Kanskje du kunne prøve å? Hva kan stoppe deg i å nå målet? Hva skal til for å nå målet? Hva kan du gjøre selv? Er det noe du trenger hjelp til? 14
DEL 3 SOSIAL KOMPETANSE Begrunnelse for arbeidet med sosial kompetanse Det er et ansvar for alle voksne i skolesamfunnet å legge til rette for klassene, gruppene og enkeltelevene kan fungere i et godt og utviklende miljø. Vi erkjenner at sosial kompetanse ikke er medfødt, men må læres. Det er den voksne i skolesamfunnet som sammen med foreldrene og i noen tilfeller også andre aktører som PPT, helsesøstertjenesten, barnevern, BUP, skal hjelpe den enkelte til å utvikle sin sosiale kompetanse. Vi vil styrke elevenes sosiale læringsmuligheter og sosiale kompetanse Fordi sosial kompetanse ikke er medfødt, men må læres. Fordi sosial kompetanse gir overlevelsesferdigheter i samfunnet. Fordi sosial kompetanse forebygger problematferd. Fordi sosial kompetanse bidrar til sosial inkludering. Fordi sosial kompetanse bevisstgjør foreldre, lærere og elever, samt gi voksne og barn et mer adekvat begrepsapparat. Fordi sosial kompetanse gir støtte til foreldrenes oppdragelsesarbeid Det settes opp systematiske læringsmål for sosial kompetanse, og både for klasser og grupper. Enkeltelever vil få oppfølging ut fra egne forutsetninger og behov, både fra lærere og barneveiledere i skole, spesialavdeling og SFO. Definisjoner av sosial kompetanse Kilde: Træleborg Sosial kompetanse er De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller trolig kommer til å ta kontakt med, samtidig som de trives og kan opprettholde et positivt selvbilde. Det er 7 målområder for utvikling av sosial kompetanse. 1. Empati Gjenkjenne og skille mellom egne og andres følelser, kunne lytte, se ting fra andres ståsted og ta hensyn. 2. Positiv selvhevdelse Kunne ta kontakt på en passende måte, lese sosiale situasjoner og innrette seg, akseptere og be om hjelp, hevde sine rettigheter på en akseptabel måte og skaffe seg venner. 3. Selvkontroll Takle uenighet, kunne tilgi, kunne tkle og oppgi eget sinne, takle frustrasjon og egne feil og opptre forsonende. 4. Pro-sosial adferd 15
Gjøre nytte for seg og rose andre, glede seg over andres prestasjoner, beherske kommunikasjon og vise høflighet. 5. Glede og humor Kunne glede seg over ting i hverdagen og se det humoristiske i en del situasjoner alene og sammen med andre. 6. Ansvarsfølelse Føle og ta ansvar for egne og andres ting, kunne rydde og holde orden, ta ansvar for egen læring og for sin del av fellesoppgaver. 7. Arbeidsvaner Kunne holde arbeidsro, vente på ordet, følge beskjeder, arbeide selvstendig, planlegge og gjennomføre eget arbeid, kunne avslutte / få ting ferdig. (Målark, se vedlegg) DEL 4 Programmer og metoder skolen bruker for ivaretakelse av et godt læringsmiljø og utvikling av sosial kompetanse Målark i sosial kompetanse, Træleborg skole. Steg for steg på 1. 4. trinn. Respektaksjonen. Sosiale historier. KAT-kassen. Kollegaveiledning. Veiledningskompetanse i personalet. Handlingsplan mot mobbing. HMT- Helse, miljø og trygghet. Internkontroll etter Forskrift for miljørettet helsevern for barn og unge og Opplæringslovens 9a. 16
Vedlegg. Målark i sosial kompetanse SOSIAL KOMPETANSE KOMPETANSEMÅL - 1.TRAPPETRINN. Nr. Veiledende for aldersgruppen 5-7 år Empati og Prososial adferd 1.1.1. Ser /legger merke til når noen blir lei seg Sier fra hvis jeg ser andre blir plaget 1.1.2. Prøver å trøste når noen blir lei seg Sier unnskyld når jeg har kommet til å gjøre noe galt 1.1.3. Bruker vær så god riktig Ber om noe på en høflig måte. kan jeg få lov og kan jeg låne Sier takk når jeg får noe, eller når jeg får lov til noe Kan si takk for lånet og takk for hjelpen 1.1.4. Hilser på de jeg møter Kan håndhilse og si hva jeg heter Sier hadet, takk for idag el.l. når vi går fra hverandre 1.1.5. Jeg kan vente på tur Sitter i ro mens jeg spiser Positiv selvhevdelse 1.2.1. Sier fra til en voksen hvis jeg blir plaget, eller ikke har det bra Jeg følger reglene i leker og spill Når vi leker sammen, får de andre og jeg besteme litt hver 1.2.2. Deltar i opptreden på scenen sammen med gruppa Klarer å komme inn i lek med andre uten hjelp Viser at jeg kan leke med mange forskjellige barn Selvkontroll 1.3.1. Takler at noen av og til bestemmer over meg Kan være sint uten å gjøre noe vondt mot andre Glede og humor 1.4.1. Kan le sammen med andre når noe er morsomt Kan vise og snakke om at jeg gleder meg til noe 1.4.2. Prøver å gjøre andre glad Kan le og gi applaus når andre opptrer Ansvarsfølelse 1.5.1. Deltar aktivt i felles aktiviteter 1.5.2. Kan rydde arbeidsplassen min Kan sette sko, støvler og klær på rett plass i garderoben Kaster søppel på riktig sted Arbeidsvaner 1.6.1. Kan ta imot og følge en beskjed Kan sitte stille i samlinger 1.6.2. Rekker opp hånda, og venter med å snakke til jeg får ordet 17
KOMPETANSEMÅL - 2.TRAPPETRINN Nr. Veiledende for alsdersgruppen 7-9 år Empati 2.1.1. Ser/forstår når andre barn er lei seg, sinte, glade eller redde Tar hensyn når jeg ser hvordan andre har det Positiv selvhevdelse 2.2.1. Sier fra til en voksen og kan forklare når jeg er uenig med / uvenner med noen Kan fortelle om jeg er sint, lei meg, redd eller glad 2.2.2. Tør framføre noe på scenen sammen med en mindre gruppe Kan fortelle om noe i en samling Kan finne på hva vi skal leke Selvkontroll 2.3.1. Kan innrømme når jeg tar feil Tåler å tape i spill og sport Prososial adferd 2.4.1. Kan følge skolens og gruppas regler Kan gjøre oppgaver for fellesskapet 2.4.2. Følger regler i leker og spill, og kan være med på å lage slike regler Kan foreslå hvordan vi kan løse et problem Glede og humor 2.5.1. Kan fortelle en morsom historie Kan si fra når jeg blir glad for noe Ansvarsfølelse 2.6.1. Er forsiktig med mine egne og skolens ting Er med når vi rydder, og jeg kan rydde for andre Arbeidsvaner 2.7.1. Kan arbeide selvstendig selv om jeg sitter ved siden av noen Kan ta imot, huske og følge en beskjed som gis til hele gruppa 18
KOMPETANSEMÅL - 3.TRAPPETRINN Nr. Veiledende for aldersgruppen 9-10 år Empati 3.1.1. Kan rose og oppmuntre andre Er hjelpsom mot voksne og barn Forstår at alle er forskjellige, og respekterer andre for den de er Godtar at mennesker reagerer forskjellig Positiv selvhevdelse 3.2.1. Kan være fornøyd med mitt eget arbeid, og vise det fram til gruppa Greier noen ganger å løse konflikter uten hjelp fra voksne Selvkontroll 3.3.1. Finner meg i motgang i spill og sport Godtar utfallet av en avstemning, og innretter meg etter felles avgjørelser Lytter til andre uten å avbryte Aksepterer andres valg Prososial adferd 3.4.1. Følger skolens og gruppas regler Er stille når noen opptrer, og klapper etterpå og er en god publikummer 3.4.2. Viser at jeg kan leke med mange forskjellige barn Sier positive ting om og til andre Kan tilgi andre Husker på å si unnskyld når det trengs 3.4.3. Banker på døra når jeg skal inn i et grupperom, klasserom el. lign. Lukker dører stille så det ikke smeller 3.4.4. Når jeg er inne, går jeg bort til den jeg skal snakke med i stedet for å rope Glede og humor 3.5.1. Gir andre positiv respons på vitser og andre morsomme utspill Kan glede meg når andre lykkes med noe Ansvarsfølelse 3.6.1. Mestrer ordensoppgavene jeg får i gruppa Tar noe selvstendig ansvar for orden i klasserommet og andre steder Arbeidsvaner 3.7.1. Prøver å være positiv til nye aktiviteter og arbeidsmåter Kan samarbeide med en annen elev uten hjelp fra en voksen Tar noe ansvar for eget arbeid på skolen og hjemme Kan samarbeide i gruppe med flere elever 3.7.2. Ber om hjelp når jeg trenger det Kan hjelpe en annen med noe jeg kan Vet hva samarbeid betyr 19
KOMPETANSEMÅL - 4.TRAPPETRINN Nr. Veiledemde for aldersgruppen 11-13 år Empati 4.1.1. Klarer å se en sak fra to sider Forstår forskjellen på uhell og når noe er gjort med vilje Ser når noen andre faller utenfor, og sier fra til en voksen Viser respekt for at vi er ulike i kroppen, og utvikler oss forskjellig Prøver å bidra til at alle som vil får være med på det vi gjør Positiv selvhevdelse 4.2.1. Tør stå foran gruppa og legge fram noe alene Tar kontakt med andre på en passende måte Kan lese en situasjon, og oppføre meg slik det passer der og da Kan be om hjelp på en passende måte Viser at det er greit å ta imot hjelp fra andre Tør å stå for det jeg mener selv om jeg er alene Selvkontroll 43.1. Er fortrolig med noen av mine egne sterke og svake sider Kan ta imot korreksjon og endre adferden min etter det Tåler å bli motsagt eller småertet Kan lytte til en annens forklaring uten å avbryte Mestrer stopp-regelen Kan stå ordentlig i en kø Banner ikke på skolen Bruker ikke stygge ord til andre Viser respekt for det de voksne sier Prososial adferd og kommunikasjon 4.4.1. Oppmuntrer og heier på andre på eget initiativ Lar være å kommentere andre eller noe de gjør på en negativ måte Prøver å forstå hva en annen egentlig mener hvis jeg er usikker, blir såret eller irritert Holder opp døra for andre på skolen og andre steder Lar være å erte og plage andre Tør å ta avstand og si fra når noen erter eller plager Viser at jeg kan være en god fadder for en yngre elev Er ikke spydig mot andre Kan fortelle om hvordan min stemmebruk og mitt kroppsspråk kan virke på andre Presenterer meg i telefonen Kan spørre eller forklare høflig i telefonen, i en butikk, på buss, eller på et kontor Kan diskutere noe vi er uenige om uten å krangle Glede og humor 4.5.1. Kan le av meg selv Kjenner til og oppfatter ironi Ansvarsfølelse 4.6.1. Deltar i å planlegge felles aktiviteter Viser forståelse for at det jeg gjør kan få konsekvenser for meg selv og andre Rydder og ordner opp etter meg når jeg har vært et sted eller brukt noe 20
Deltar og tar min del når vi skal jobbe med noe Arbeidsvaner 4.7.1. Samarbeider og kan fordele oppgaver i ei gruppe Kan jobbe minst en halv time sammenhengende med skolearbeid Kan jobbe sammenhengene med arbeidsplan i lengre økter Ber om hjelp eller veiledning nå jeg trenger det Planlegger selv hva i arb.planen jeg skal jobbe med hjemme og på skolen, og... Kan ta medansv. for et prosjekt eller et gruppearb. fra start og til fremføring... Gjør meg ferdig med det jeg begynner på uten at noen maser 21
FORORD Formålsparagrafen for skolen sier i 1-1 blant annet: Elevene skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Skolenskal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Danningsbegrepet kan defineres som evne til å kunne fungere hensiktsmessig og godt i ulike sosiale miljøer og sammenhenger. For å kunne fungere godt i et samfunn, trenger vi alle å utvikle vår sosiale kompetanse. Skolen er sammen med hjemmet den viktigste arena for å hjelpe barnet til å utvikle seg til et menneske som mestrer livet og samfunnet. Skolen er den profesjonelle arena barnet er på, og det må stilles store krav til skolen for å klare denne oppgaven. I forbindelse med satsingen på Kvalitet i skole og barnehage i Porsgrunn, har skolen fått i oppdrag å utarbeide vår egen Håndbok for læringfremmende adferd. Dette griper rett inn i det arbeidet vi gjennom flere år har lagt ned for å skape et godt skolemiljø med optimale forutsetninger og rammer for elevenes trivsel, læring og utvikling. I 2003 fikk skolen i oppdrag å utarbeide en Pedagogisk plattform som skulle ligge til grunn for arkitektens utforming av ny skole. Plattformen kom til å ta utgangspunkt i vårt elevsyn og vår forståelse av voksenrollen, det etiske grunnlaget. Vi kunne enes om et elevsyn som innebærer at hvert enkelt barn er en ressurs. Barnet kommer til skolen med kunnskaper, holdninger og med ulike ferdigheter. Sosial kompetanse er ikke medfødt, men det læres i takt med alder og utvikling og i samspill med omgivelsene. De voksne barnet møter er ansvarlige for å lære barna de sosiale ferdigheter som barnet skal tilegne seg, både for egen del og for samfunnet rundt dem. Skolen må da se kritisk på egen praksis: - Skaper vi de beste forutsetninger for at barnet kan fungere godt sammen med hverandre og med de voksne i et godt samspill - Tar vi god oppførsel for gitt, eller forstår vi at dett er noe barnet må lære, for så å sette i gang tiltak for de som trenger det? Og forstår vi at det er vi som må sette inn særskilte tiltak for de barna som trenger det aller mest? Dette innebærer at Borge skoles håndbok for læringfremmende adferd i første rekke handler om hvordan den voksne bygger den nødvendige grunnlaget for at eleven skal kunne utvikle 22
sin sosiale kompetanse. Dette videreføres med programmer for den enkelte elevs hjelpes til å utvikle læringsfremmende adferd. Vi har en ny funksjonell skolebygning som vi mener gir det beste grunnlaget for ro. Vi har et klart fokus på den etiske dimensjonen, et positivistisk menneskesyn. Vi har gjennomført en samhandlingskultur der vi møter barnet sammen, med barnets beste for øye. Vi har et sterkt fokus på den voksne som leder, og spesifikt klasseledelse. Vi har bygget virksomheten på faste strukturer, med høy grad av forutsigbarhet og klare regler. Vi har forståelse for at sosial kompetanse er noe som læres, og at de voksne har et hovedansvar for at barnet skal lære det som er viktig i godt samspill med andre. Vi håper at vi med denne håndboka lykkes i å sette fokus på og prioriter det som er det aller viktigste for at vi skal hjelpe foreldrene med den viktige jobben det er å utvikle barnet til å mestre sitt liv og til å være i stand til å ta medansvar og medvirke til et godt samfunn. Porsgrunn, 18.05.2010 For Borge skole Vigdis Stokland, rektor I:\Borge\PERSONALSEMINAR\Læringsfremmende adferd\handbok læringsfremmende skolemiljø mai 2010.doc 23