Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1
Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning? Hva vet vi om oljeforurensing? Hva vet vi om andre forklaringsmekanismer? 2 2
Aktuelle bestander Torsk Tobis Øyepål Nordsjøsild 3 3
Torsk i Nordsjøen Har hatt negativ utvikling siden 1970 Nordsjøtorsk gytebestand 4 4
Høstingsgrad- Nordsjøtorsk Fiskedødeligheten har økt jevnt Hvis F = 0,8 er det 45% igjen året etter I det andre året er tallet redusert til 20% 5 5
Tobis gytebestand Bestanden har gått sterkt tilbake, særlig siden 1999 og i NØS 6 6
Høstingsgrad for Tobis Høstingsgraden har vært høy lenge Høstet på stadig yngre fisk 7 7
Øyepål gytebestand Bestanden for sterkt nedadgående siden ca 2000, men negativ trend siden midt på 90-tallet 8 8
Høstingsgrad - Øyepål Nedadgående trend for høstingsgrad 9 9
Sild i Nordsjøen God tilstand for gytebestanden God reproduksjonsevne 10 10
Høstingsgrad for Nordsjøsild Bærekraftig høsting av Nordsjøsild Lavt uttak av ungsild 11 11
Rekruttering til Nordsjøsild Sviktende rekruttering Svakeste årsklasser siden sammenbruddet 12 12
Hva vet vi om oljeforurensning? Vi har gjort visse forsøk med eksponering av torske-egg og larver mot produksjonsvann Voksen fisk mot alkylfenoler (har østrogeneffekter og finnes i prod vann). Finnes i lave nivåer og dersom fortynnes ingen effekt. 3 forsøk Også mot prod vann ingen effekt. 13 13
egg Larver Yngel Eksponering 2004 egg Larver Yngel Eksponering 2001-2003 2001 Eksponering på tidlig egg stadie (8 dage) 2002 Eksponering under klækking og blommesekk larver (5 dage) 2003 Eksponering i tidlig yngel fase (3 x 10 dage) 2004 Eksponering fra embryo til tidlig yngel fase (90 dage) 2004 Eksponering i sen yngel fase (78 dage) 14 14
Doseringsgrupper med produktionsvand (Oceberg C, Hydro) og fortynningsfaktorer brukt under eksponeringsforsøkene. Gruppe Fortynningsfaktor Antatt avstand fra utslippet (m) Ekstrem høy (E) 1:25 (4 %) 0-10 Høy (H) 1:100 (1 %) 50-100 Middels (M) 1:1000 (0,1 %) 1000 Lav (L) 1:10000 (0,01%) >2000 Positiv kontroll (P) 10 µg/l 15 15
a b Bilde av larver fra gruppen eksponert med 4 % produktionsvand i 5 dage som blommesekk larve (a) og fra kontrollgruppen (b). Legg merke til mangel på pigmentering og det totale fraværet av mat i tarmen til den eksponerte larven. Begge larvene var 11 dager gamle. Foto: Gunnar Nyhammer 16 16
Konklusjoner fra 2001-2003 Produksjonsvann i realistiske konsentrasjoner (1:1000 og 1:10000) har ingen negativ effekt på klekkesuksess, vekst og overleving hos torskeegg, torskelarver og yngel. Ingen av de testete produksjonsvannskonsentrasjoner forstyrret kjønnsdifferenseringen og/eller endret kjønnsfordelingen hos torske ved forsøkene i 2001-2003. Plommesekklarver er på det mest sensitive livsstadiet i forhold til produksjonsvannseksponering. Eksponering i fem dager for 1 % produksjonsvann medførte at ingen larver klarte å gjennomføre startforing og resultatet ble dermed total dødelighet. Torskeegg (embryos) er mindre sensitive enn plommesekklarver, men vi finner klare toksiske effekter ved doser på 4 % produksjonsvann. Torskeyngel er derimot lite påvirket av produksjonsvann i konsentrasjoner opp til 1 %. 17 17
Andre forklaringsmekanismer? klima? plankton? 18 18
Calanus finmarchicus the most influentional animal in the sub-arctic seas of the North Atlantic 19 19
Prey for pelagic juvenile fish (30-50 m.m Prey for firstfeeding larvae 20 20
Reid et al. (2002) 21 21
Reid et al. (2002) 22 22
23 23
500 1000 Weak Atlantic Inflow Norwegian Sea Norwegian Sea Intermediate Water Atlantic water Strong Atlantic Inflow North Sea N m 24 24
Konklusjon Fisket har hatt endel å si for tilstanden til noen fiskebestander, for eks torsk og tobis i Nordsjøen Våre forsøk med eksponering av fiskeyngel, og/eller voksen fisk mot produksjonsvann har ikke vist noen virkning Endringer i miljøet synes å påvirke konsentrasjonen av mat for larver og ungfisk Påvirkningsfaktorene må sees i sammenheng 25 25