Norske pigghåmerkninger 1962

Norske pigghåmerkninger 1962 Av Oav Aasen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Innedning Det be i fjor gitt en oversikt i >>Fiskets Gang» (Nr. 37, 1962) over resutatene av de norske pigghåmerkningene i tidsrommet 1958-61. Arbeidet er nå videreført så angt at det er muig å gi en ignende oversikt for 1962. Eksperimenter og resutater Tabe viser merkninger og gjenfangster ti og med 1962. Områder og okaiteter for utsetningene er angitt ved kodenumre, og nøkkeen ti koden er gjengitt i fig.. Fig. 2 viser gjenfangstene i 1962 fra de tre første merke-eksperimentene. I de to første be merkningene utført ved Shetand i november 1958 og 1959, mens eksperiment nr. 3 be foretatt på norskekysten i janua,r 1960 (Tabe ). Et fees trekk ved gjenfangstfordeing ene er at antaet er sterkt redusert i forhod ti tidigere år. Ser en på fordeingen av gjenfangstene 1ti de forskjeige årstider, er det ganske kart at det enke vandringsmønster: Norge (vinter) - Shetand (sommer), er i ferd med å brytes; men dessverre er gjenfangstene fra de tre første merke-eksperimentene nå så fåtaige at der bir for få gjenfangster innen hver gruppe i den oppstykning i kvartaer som her er foretatt, ti at en kan danne seg et synderig detajert bide. I fig. 3 er gjengitt fordeingen av gjenfangstene fra eksperiment nr. 5, 6 og 7. Merke-eksperiment nr. 5 be foretatt ved Shetand i jui/august 1960. Av figuren fremgår at reduksjonen i gjenfangstene i 1962 er ennå mer utpreget enn for de tre før~te ekspe1;imenter. Gjenfangstene i 1962 fra merkeforsøk nr. 7, som be foretatt ved norskekysten i januar 1961, viser et rimeig anta gjenfangster i norske kystfarvann; men en stor de av disse er tatt ved sommertid. Ti gjengjed er der svært få gjenfangster ved Shetand sammenignet med året før. (Se «F. G.» nr. 37, 1962). De første merkningene av hå i fjordene på Vestandet be foretatt i november/desember 1960 meom Stavanger og Bergen (eksp. nr. 6). Som det fremgår av tabe be det gjenfanget en prosent- Eksp. Å nr. r Måned I 1958 Nov I 1959 Nov I 1960 Jan IV 1960 Apr/Mai V 1960 JujAug VI 1960 Nov/Des VII 1961 Jan VIII 1961 Okt/Nov IX 1961 Nov/Des X 1962 Jan XI 1962 Okt/Nov ««10 Merkninger --~Om- råde Tabe. Merkninger og gjenfangster av pigghå 1958-1962. Lokaitet 42 17 50 41 60 68 42 03 16 18 20 29 35 39 «50 62 65 07 01 03 04 05 06 07 15 07 02 13 42 84 42 18 26 50 43 06 07 18 44 21 44*) 07 01 02 08 02 03 04 06 05 06 11 12 18 23 27 07 05 06 08 14 18 24 42 27 28 39 50 07 02 03 04 07 05 06 13 18 23 24 08 03 42 50 *) Nøyaktig utsetnings-okaitet var itt vestenom rute 44. i Gjenfangster An- 1958 1959 1960 1961 ta,n% ni% ni% ni% 1000 6 0,6 43 4,3 59 5,9128 2,8 989 4 0,4 55 5,6 31 3,1 521 49 9,4 26 5,0 10 2 20,0 o o 969 9 0,9 45 4,6 250 2 0,8 15 6,0 1962 n % ' 14 1,4 16 1,6 106 10,7 6 1,2 o o 6 0,6 10 4,0 Tota n % 150 15,0 81 15,5 2 20,0 60 6,2 27 10,8 894 75 8,4, 25 2,8 100 11,2 1000 ' 5 0,5 61 6,1 66 6,6 151 0,7 19 12,6 20 13,2 370! 34 9,2 34 9,2 1022 6 0,6 6 0,6 Tota: 7176 61 0,61 471 2,411761 4,71226 3,9J197 2,71652 9,1

vis rimeig de i 1961; men bare to gjenfangster be tatt utenfor fjordsystemene. I 1962, derimot, er gjenfangstene spredt over et stort område i fri sjø, mens der ikke er tatt noen gjenfangster innenskjærs. Den gjennomsnittige avstand fra utsetningsstedet var 140 nautiske mi. Den neste merkningen av fjordhå fant sted i november-desember 1961 i Sogn og Fjordane (eks p. nr. 9). Ae gjenfangster fra denne merkningen i 1962 er tatt innenskjærs og i gjennomsnitt bare 27 nautiske mi fra merkestecet. Det er derfor heer ikke tegnet noe kart over gjenfangstene fra eksperiment nr. 9. Det kan nevnes her i forbindese med fjorchåmerkningene at i november/desember 1962 be eer prøvefisket etter hå i fjordene i Møre og Romsda, men uten resutat. Fig. 4 viser gjenfangstene fra merke-eksperimentene nr. 8 og O. Det første av disse fant sted ved Shetand i oktober/november 1961. Som eet fremgår av fig. 4 er gjenfangstene fra dette eksperiment godt representert i 1962, og en finner stort sett det vanige vandringsmønster; men en ser også at en god de av denne Eisken har trukket sydvestover fra merkestedet, en tendens som også har vært sporet i tidigere merkninger (se ((F.G.)) nr. 37, 1962, fig. 6), dog ikke så utpreget. Eksperiment nr. O be foretatt 1 pnuar 1962 på bankene utfor Møre. Som en vi se får en her et tisvarende gjenfangstbice som for de merkninger som be utført ti samme tid og i samme område året før (eksp. nr. 7): gjenfangstene er godt representert i norske kystfarvann, mens der er få ved Shetand. Også i dette tifee er der en god de sommerfanget hå ved norskekysten. Det siste merke-eksperimentet som be foretatt i 1962 fant sted ved Utsira og ved Shetand (Foua) i oktober/november. Som rimeig kan være er antaet av gjenfangstene i 1962 beskjedent. Av merkningen ved Utsira er der to gjenfangster. Den ene er taut ike syd for merkestecet, mens den andre er Fig.. Nøkke ti kodenumrene tabe. Fig. 2. Fordeingen av gjenfangstene i 1962 fra de 3 første merkeeksperimentene. e Jui-september. () Apri- juni. 0 Janua,r-mars. () Oktober-desember. 11

tatt het inne i Skagerak ved Jomfruand. Dette er den østigste gjenfangst av merket pigghå i det sydige Norge. (Fig. 5). Av merkningen ved Foua er der tatt fire gjenfang ster. Tre av disse viser et sydvestig trekk, mens den fjerde er tætt vest av Jyand. Denne :iisken har vandret 400 nautiske mi på 23 døgn, hv;iket utgjør en gjennomsnitdig vandringshastighet på over 17 nautiske mi i døgnet. Diskusjon Som det v,i fremgå av den forangående utredning, v;iser gjenfangstene i 1962 fra de tidigste merke-eksperimentene en sterk nedgang i anta sammenignet med tidigere år, mens de senere merkninger er guct representert. En viss avgang må en naturigvis regne med; men bir den påfaende stor er det et faresigna. Nå kunne eet jo tenkes at 1nerkene (bsner og faer av euter en viss tid og at bestanden av merket hå i sjøen derved bir ekstra redusert. Men den omstendighet at merkene vi fyte i sjøvann skue tisi æt det be funnet ianddrevne merker hvis disse be frigjort i større anta. En har imidertid bare en rapport om sike funn fra merket pigg hå, og forkaringen må avvises unntatt muigens for ekspe11imen t nr. 5. En annen muighet er at den merkete fisken har større dødeighet enn den umerkete, ahså at merkningen nedsetter fiskens vitaitet. For pigghåens vedkommende har en ikke stiet prøve på merkningsdødeigheten; men tidigere erfaringer fra Fig. 3. Fordeingen av gjenfangstene i 1962 fra eksperiment nr. 5, 6 og 7. Symboer som i fig. 2. Fig. 4. Fordeingen av gjenfangstene fra eksperiment nr. 8 og 10. Symboer som i fig. 2. 12

merkninger av andre fiskearter har vist at sike dødsfa som skydes merkningen eer den behanding Esken har fått forut for merkningen, Einner sted umiddebart etter inngrepet (de nærmeste timer) og en kan derfor heer ikke godta denne forkaring i det foreiggende tifee. Et tredje aternativ er at håen har forandret sine trekkveier og at den merkete fisk (og naturigvis også andre) i stor utstrekning har vandret ti områder som ikke beskattes så sterkt av fiskerne, med andre ord: en har mistet en de av den merkete bestand ved emigrasjon. Det er visse trekk i gjenfangstfordeing en som kan rtyde på at denne forkaring har noe for seg; men eet er ikke muig, i ae fa på det nåværende tidspunkt, å g i noen tamessig indikasjon på hvor stort ~tapet kan være. For ~bvrig er det fra et fiskerimessig synspunk!t ikegydig hvordan fisken forsvinner så eng e den er unndratt beskatning; men rent bioogisk kan en sik «reserve') være av betydning for oppretthodese av bestanden på angt sikt. Men det er også en fjerde måte å forkare nedgangen i anta gjenfangster på. Ser en på oppgavene over oppfisket kvantum i de senere år (fig. 6), finnes at der er en stigende tendens for iandbrakt kvantum. Særig drastisk er økningen i de siste tre år: Mens kvantumet i 1957-59 å påomkring20000 tonn var det i 1960-62 nærmere 30 000 tonn i gjennomsnitt. Det ser ut ti (}It en her er ved kjernen i probemet. For å få et karere bide av beskatningen må gjenfangstene i de forskjeige år justeres i forhod ti oppfisket kvantum. Tabe 2 viser promie gjenfangst pr. O 000 tonn for de forskjeige eksperimenter fra merkningens begynnese. Ae gjenfangster er tatt med uansett redskapsgtupper eer hvorv.idt merkene er funnet av norske eer utenandske fiskere. På den annen side er oppfisket Fig-. '" Fordeingen av gjenfangstene fra eksperiment nr. 11 oktober-desember 1962. i Tabe 2. Gjerifangst av merket hå i promie pr. 10 000 tonn Eksperi-1 Merk- Gjenfangstår n1ent nr. ningsår 1959 1960 1961 1962 1958 22.64 22.96 8.58 4.45 2 1959 19.87 9.84 5.83 3 1960 35.07 14.93 3.77 5 1960 13.67 2.06 6 1960 19.16 13.73 7 1961 24.78 9.56 8 1961 20.92 9 1961 43.17 O 1962 29.50 kvantum basert bare på statistikken over norskfanget hå. I hovedtrekkene skue ikeve tabeen være riktig, idet Norge er dominerende både.i oppfisket kvantum og i anta gjenfangster. Tabeen bærer tydeig bud om den sterke årige nedgangen i merkepopuasjonene. Ved beregningen av dødeigheten i håbestancen i 1961 («F. G,,) nr. 37, 1962) be gjenfangstprosentene fra de forskjeige eksperimenter sammeniknet innen samme år (1961). Derved er en justening i forhod ti oppfisket kvantum ikke nødvendig. Uempen er at tidig ere observasjoner bir uteatt. En bedre beregningsmetode er å sammenigne avgangen innen samme eksperiment i de forskjeige år og ta gjennomsnittsverdien som må for dødeig heten. En finner da at den totae dødeighetskoefficient for 1960/61 er 0.37 og for 1961/62 er den 0.38, eer om en vi, avgangen var 37 % og 38 % respektive. For 1959/60 var avgangen bereg net 'ti 27 % ( «F. G.)) nr. 2, 1961). Iføge dette har eet funnet sted en sterk økning i beskatningen i de senere år. Ti sutt kan nevnes at en bestandøkning vie ha ig nence virkning på merkekonsentrasjonen, idet en her sammenigner den prosentvise gjenfangst pr. fangstenhet. Som en ser er vurderingen av gjenfangstmateriaet temmeig kompisert og spørsmået meder seg nå: I hvor s1tor utstrekning kan en stoe på disse beregningene? Ti dert er å si at eet finnes også andre måter å anså forandringer i fisketettheten på. Het fra pigghåuncersøkesene begy1jte i 1958, be det forsøkt innsamet materiae over I~iskeri-innsatsen. Det be trykket fangstmecingsskjemaer for utdeing bant fiskerne og Sogn og Fjordane Fiskesas.ag fikk trykket egne suttsecer for omsetningen av pigghå med ekstra gjenpart for Havforskning StinS'tituttet. Med støtte i en s.ik statistikk, vie en med større sikkerhet kunne tyde merkeresutatene. Dessverre har det vist seg at inn- 13

sendesen av fangstmecingene ti Havforskningsinstituttet har sviktet. Det ater imidertid ti at en i fiskerikretser er enige om at eer nå trenges betydeig større bruksmengde enn før for å aste båtene. Hvis dette hoder stikk, må eet utvisomt utegges som bestandssvikt. Et brukbart må for fiskeri-innsatsen vie også kunne oppnåes hvis en fikk oppgitt agnforbruket sammen med fangstkvantum, og dette Norskfanget pigghå kan muigens skaffes ti veie for de nærmeste år tibake, i ae fa for en de båter, eventuet gjennom eksportørene. Som kjent fant eet sted et rikt pigghåuiske i fjor høst omkring Karmøy. Som eet vi fremgå av kartene er de feste merkninger representert med gjenfangster fra dette område. De:t synes derfor hevet over tvi at det ikke var noen «np bestand en fangstet på. Det er mu:ig at en her står overfor en forandring i håens trekkveier; men for så vidt kan det jo også godt tenkes at håforekomstene i 30 t----------+---------+--+--t--- dette område er en årviss foreteese som ikke tidic: gere har vært aminneig kjent. Prøvefisket etter hå i fjordene meom Stavanger c: og Kristiansund synes å vise at håen ikke går inn i... o fjordene nordenfor Sogn; men eet må tiføyes at forsøkene bare har vært drevet i november/desember og bare 1i årene 1960-1962. De merkninger som har vært foretatt, viser at fjorchåen vandrer ut 25 1----------------+----------~----~----- etter en tid og bander seg med håen på de vanige fiskefeter. Den må derfor betraktes som streifindivider fra hovedstammen. / ( 15 1------------r----+----------------~------ ~/ Konkusjon 1. Det foregår fremdees en utstrakt vancr,ing meom Norge (vinter) og Shetand (sommer); men unntagesene fra regeen øker. 2. Håen synes ikke å gå inn,i fjordene norcenfor Sogn. Fjordhåen må betraktes som streifindivider fra hovedstammen. 3. Forekomstene ved Karmøy høsten 1962 besto av fisk fra den vanige håbestand. 4. Det er gtunn ti å tro at den sterke reduksjon i gjenfangstene fra de første merkeeksperimentene skydes den drastiske økning (nesten 50%) i fangstkvantumet i de tre siste år ( 1960/62) i forhod ti den foregående 3-års periode (1957/59). 5. Beregningene av den årige totae avgangskoefficient tyder på en markert økning fra 0.27 i 1959/60 ti 0.38 i 1961/62. 6. En «effort)) statistikk må etaberes for å kunne bedømme disse taene sikkert og en kan foreøpig ikke si noe bestemt om hvorvidt håbestanden trues; men utvikingen bør føges nøye og undersøkesene intensiveres. 5 1950 55 60 Fig. 6. Iandbrakt kvantum av nmskfanget pigghå i tidsrommet 1950-1962. Summary The Norwegian taggings of the spur dog (Squaus achantias) for 1962 are considered. The main points are:. There sti exists an extensive migration bet- 14

ween the British Ises (summer) and Norway (winter) and vice versa; but the except,ions to this simpe rue seem to mu1tip1y. 2. The spiny dogfish in the Norwegian fjords must be considered as strays from the main stock. North of the Sognefjord the experimenta1 fishing has been negative. 3. The catches of spur dog in the Karmøy district in the autumn of 1962 consisted of fish from the main oceanic stock. 4. CacuaLions of the yeary mortaity coefficient show a marked increase from 0.27 in 1959/60 to 0.38 in 1961/62. 5. There has been a neary 50 % increase in the Norwegian cajtch of spiny dogfish from 1957/59 to 1960/62. 6. Some sort of effort statistics must be coected in order to eva1uate whether these figures represent a danger to the stock. 15