Høgskolen i Østfold - www.hiof.no Plan for praksis for Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn - etter Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 nr. 2 Vedtatt 16. juni 2010 Revidert og godkjent 9. september 2011, senere 15. juni 2012. Eystein Arntzen, dekan, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold 1. Innledning Plan for praksisopplæring bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning av 1. mars 2010, og må ses i sammenheng med Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn, studieplanene for de obligatoriske fagene norsk, matematikk og PEL, samt studieplanene i de ulike valgfagene ved i grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Praksisopplæring knyttet til det enkelte studieår, må normalt være bestått for å kunne gå videre i praksisopplæringen og studiet. Beskrivelsen av praksisopplæringen i studieplanene og her i Plan for praksis utgjør et forpliktende grunnlag for høgskolen, lærere, praksisskoler og studenter. Praksisopplæringen skal baseres på de prinsipper som er nedfelt i lov- og læreplanverk. Ansvar for opplæringen, innhold og organisering er beskrevet i skoleavtalen som er inngått mellom Høgskolen i Østfold, avd. for lærerutdanning og aktuelle praksisskoler. Studiemodellen for grunnskolelærerutdanningen 1. 7. trinn Studieår Obligatorisk Valgfag 4. studieår 1. år av mastergrad, som bygger på fag der du har tatt 60 stp eller avslutte lærerutdanningen med to valgfag på 30 stp 3. studieår PEL 30 stp Valgfag B 30 stp 2. studieår PEL 15 stp Matematikk 15 stp Valgfag A 30 stp 1. studieår PEL 15 stp Norsk 30 stp Matematikk 15 stp 2. Organisering og arbeidsformer Organisering Organiseringen av praksis vil framgå av skoleavtalen som inngås med praksisskolene og av semesterplanen for det aktuelle trinnet. De konkrete semesterplanene for praksisgjennomføringen utvikles i et samarbeid mellom 1
avdelingen, praksisskolene og studentene, men det er avdelingen som endelig fastlegger organiseringen hvert studieår. Praksisopplæringen i den obligatoriske delen av grunnskolelærerutdanningen for 1. 7.-trinn kan organiseres i veksling mellom fleksible og faste praksisperioder. Praksisdagene kan deles opp, slik at de for eksempel tas som halve dager. Omfang Praksisopplæringen er en obligatorisk del av grunnskolelærerutdanningen og har et omfang på 100 dager/20 uker som er fordelt over alle fire årene. Høgskolen kan i samarbeid med praksisskolene, legge til rette for ytterligere ikke veiledet praksis knyttet til praksisrettede studentprosjekter. Dette vil evt. framgå av gjeldende studieplan for studiet. Studieår Semester Antall dager/uker Semester Antall dager/uker 4. studieår Høst 10 dager / 2 uker Vår 10 dager / 2 uker 3. studieår Høst 10 dager / 2 uker Vår 10 dager / 2 uker 2. studieår Høst 15 dager / 3 uker Vår 15 dager / 3 uker 1. studieår Høst 15 dager / 3 uker Vår 15 dager / 3 uker Praksisopplæringen skal være veiledet og primært foregå i grunnskolens trinn 1. 7. Avdelingen kan også godkjenne at studentene gjennomfører ulike former for internasjonal praksis som kan avvike fra Plan for praksis i form og innhold. Slike praksistiltak skal være godkjent av avdelingsledelsen. Praksis som foregår utenfor grunnskolen, samt praksis på andre trinn enn de som utdanningen kvalifiserer til, kommer i tillegg til de 100 dagene veiledet praksis i grunnskolen (gjelder ikke utenlandspraksis). Arbeidsformer I praksisopplæringen skal studentene få variert erfaring med grunnskolens arbeidsformer. Den må dermed omfatte arbeid med elevaktive læringsformer i form av tverrfaglige opplegg; gruppearbeid og tema- og prosjektarbeid, i tillegg til erfaring med mer lærerstyrt undervisning. e skal få møte gruppens/klassens og skolens sosiale og kulturelle aktiviteter og delta i relevant sosialpedagogisk arbeid. For studenter som deltar i forsøk eller på prosjekter i avdelingens regi, vil også praksisopplæringen kunne organiseres som forsøk eller prosjekttiltak. e skal også møte og få erfaring med arbeidsmetoden pedagogisk bruk av IKT og entreprenørskap. IKT integreres i praksis i 4.semester, planleggingen starter i 3.semesteret, mens entreprenørskap skal jobbes med som et avgrenset prosjekt i 5.semester. 3. Aktørene og ansvarsoppgaver Aktørene De mest sentrale aktørene i praksisopplæringen er studenten, profesjonsveilederen (PEL-lærer), trinnledere ved GLU/HIØ, praksislæreren, basisgruppeveilederen (faglærer) og rektor på praksisskolen. Hele skolen er praksisskole. Aktørenes ansvarsområder 2
Student -Ta aktivt tak i egen læring og bygge lærerkompetanse i positivt samarbeid med andre aktører. Innfri arbeidskravene. -Delta i team på skolen og gjennomføre ulike typer læreroppgaver under veiledning -Delta i praksismøter, yte bidrag overfor medstudenter og team. -Være forberedt og delta med veiledningsgrunnlag til veiledning med praksislærer -Møte basisgruppeveileder med veiledningsgrunnlag knyttet til den praktiske situasjonen studenten befinner seg i Profesjonsveileder (PEL-lærer): -Ha et spesielt ansvar for at studentene skal erfare fagopplæring og praksisopplæring som en helhet innrettet mot læreryrket -Følge opp studentene i praksis med veiledning sammen med praksislærer. Skape sammenheng mellom pedagogisk teori og praktisk gjennomføring (observasjoner, atferd, arbeidsinnsats, studentens teoretisk og praktisk forståelse, evt. pedagogiske prosjekter osv.) -Delta i arbeid med internt partnerskap mellom praksisskolene i teamet (der interne partnerskap blir opprettet) -Samarbeide tett med hovedveileder på praksisskolene om veiledning og vurdering av studentene -Faget pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen og har et særlig ansvar for å tilrettelegge for integrering av teori og praksis. Basisgruppeveileder Ansvarsområder relatert til praksis: -Være kontaktperson mellom praksisskole og høgskole -Være kontaktlærer og følge opp studentene, i forkant og underveis i praksis, med observasjon, samtaler og generell veiledning -Delta i deler av praksisopplæringen og relevante samarbeidsfora med praksis -Møte og ta en prat med rektor på praksisskolen -Veilede studenter i praksis alene og sammen med praksislærer -Delta i vurdering av studenter i praksis sammen med praksislærer og rektor, eventuelt levere skriftlig innspill til vurdering -Følge opp studentgruppa(er) en hel dag uansett hvilke fag studentene jobber med i praksis. Se studentene undervise Trinnledere ved GLU/HIØ -Være kontaktlærer og følge opp studentene -Samarbeide med programkonsulent om utplassering av studenter i praksis -Ha ansvar for praksismøter Praksislærer Alle lærere på et trinnteam har et ansvar for å gi studentene en variert og innholdsrik praksisopplæring, men det er praksislærer som har hovedansvaret for studentene i praksis. Lærere/praksislærer er ekspert på profesjonsutøving i kontekst; dvs. skolens kultur og struktur, klassen, elevene og deres bakgrunn, elevenes faglige og sosiale kompetanse og fagets konkrete realisering på skolen. Praksislærer har godkjent veiledningskompetanse. Praksisskolen må legge til rette for at praksislærer har frigjort tid til å følge opp studentene i praksisperiodene. Ansvarsområder relatert til praksis: -Sørge for forberedelse av praksis, eksemplarisk undervisning, veiledning, observasjon og vurdering av studentene, samt etterarbeid og oppsummering av praksisperioden -Sørge for veiledning som omfatter faglige og pedagogiske, metodiske og didaktiske sider ved opplæringen som omfatter hele undervisningsprosessen: forberedelse, gjennomføring, etterarbeid og evaluering av undervisning og andre læringsaktiviteter, samt deltakelse i sosialpedagogisk arbeid. -Veilede studenter i tett samarbeid med andre aktører, som profesjonsveileder og basisgruppeveileder, med skoleledelse og trinnteam -Delta på praksismøter -Koordinere studentenes deltakelse på trinnet, slik at de får praksis i studiefagene sine, eventuelt observasjonspraksis og trening i klasseledelse i andre fag -Sørge for at studentene deltar i generelle samtaletema / relevant generell veiledning -Koordinere vurderingen sammen med basisgruppeveileder, gi og skrive begrunnelse for karakter -Kunne delta ved utdanningens profesjonsdager i forhold til eget didaktiske fagområde Andre lærere på praksisskolen -Bidra i studentrelaterte arbeidsoppgaver knyttet til omfanget av studentenes deltakelse i praksislærers elevgrupper. -Delta i veiledning og vurdering av studentene. -Diskutere vurdering av studentene med praksislærer og eventuelt levere skriftlig innspill til vurdering. 3
Andre lærere kan på forespørsel ta imot studenter i egen elevgruppe (observasjon og medlærer), ha orienteringssamtaler og / eller forelesninger for studentene innenfor felt hvor de har spesiell kompetanse. Rektor på praksisskolen Rektor har det overordnete ansvaret for at praksisopplæringen ved skolen holder god kvalitet og fungerer i tråd med regelverk og avtaler. Dette inkluderer blant annet -å bidra med å legge til rette for at praksislærerne har eller kan skaffe seg foreskrevet kompetanse -å sørge for kvalifisert vikar for praksislærer med veiledningskompetanse -å legge til rette for at studentene får innsikt i skoleledelse, skolen som organisasjon, skolens samarbeidspartnere, satsingsområder og pedagogiske valg, prosjekter, skole-hjem-samarbeid, tilrettelegging for tilpasset opplæring, spesialpedagogisk undervisning, samarbeid med SFO og samarbeid med oppfølgingstjeneste o.l. -å delta i vurdering av studentene sammen med praksislærer og basisgruppeveileder / profesjonsveileder -å delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole -å ha ansvar for å presentere plan for praksis for all lærerne på skolen -gjennomføre minst et møte med studentene i løpet av et praksisår. Vi anbefaler at rektor har èn samtale med studentene pr. praksisperiode og snakker litt om rektors rolle, skolen som organisasjon m.m. Rektor kan delegere en del av oppgavene til en praksiskoordinator. 4. Innhold i praksis Praksis skal være relevant for og integrert i fagene. Det innebærer at studentenes teoriforståelse i fag og pedagogikk skal være tema i praksisopplæringen, samtidig som studentenes praksiserfaringer skal ha en viktig plass i undervisningssituasjonen på høgskolen. Praksisopplæringen er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved lærerutdanningsinstitusjonene. Institusjonene skal sikre at studentene får undervise i fag som de har hatt opplæring i. Samtidig skal vi gi studentene muligheter til prøve seg i flere fag, blant annet for å gi grunnlag for valg av fag senere i studiet. En viktig del av arbeidet med pedagogikk og elevkunnskap innebærer også å møte ulike sider av skolens virksomhet; lærersamarbeid, samarbeid med foresatte og sosialpedagogiske tiltak. Det er viktig at både faglærere og praksislærere drøfter sin egen undervisning og yrkesrolle med studentene. Praksisopplæringen stiller økende krav til selvstendighet og ansvar gjennom utdanningsløpet. Individuell veiledning fra både praksislærere og andre ansatte ved praksisskolen er sentralt for utviklingen av studentens profesjonskompetanse. Gjennom møtet med yrket må studenten også innse verdien av å tilegne seg og stadig oppdatere sine fagkunnskaper. Det forutsettes et aktivt samarbeid mellom høgskolen og praksisskolen, slik at studentene får varierte og relevante praksiserfaringer. Gjennomføring Praksisopplæringen må gi studentene en variert og realistisk oppfatning av hele skolens virksomhet. e må få innblikk i og ta del i arbeidet med å virkeliggjøre læreplanens intensjoner. Praksisopplæringen skal gjøre studentene kjent med mangfoldet i yrkesoppgavene, men likevel slik at lærerarbeid med elever utgjør en hoveddel. I praksisopplæringen skal studentene møte de kravene og forventningene som blir stilt til læreren. De skal utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er et sentralt utgangspunkt også for fagstudiene. For å gjøre sammenhengen mellom de ulike læringsarenaene tydelig, må studiet legge til rette for didaktisk refleksjon Praksisopplæringens innhold i valgfagdelen av studiet skal i hovedsak være rettet mot fagdidaktisk arbeid i det/de aktuelle fordypningsfag, men kan også omfatte generell skolepraksis, for eksempel knyttet til generelle pedagogiske utfordringer og til utprøving av framtidige valgfag. Forberedelse og etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 100 dagene. skal delta i gjennomsnitt 20 timer (klokketimer) elevrelatert arbeid pr uke. Dette kan være: 4
undervisning i ulike gruppevariasjoner; alene, sammen med andre studenter eller sammen med praksislærer (to-lærersystem) observasjon elevsamtaler elevveiledning vurdering tilsyn med elever i inne- og utearealer (mediatek, spisesituasjon, i skolefritidsordningen og i friminutt o.l.) deltakelse på klassemøter/elevrådsmøter skal ta del i 10-13 timer pr. uke arbeidsplanfestet tid (bundet tid) på praksisskolen. Dette innebærer: minimum 4 timer veiledning fra praksislærer pr uke i gruppe. e møter med veiledningsgrunnlag til minst èn av veiledningstimene pr. uke minimum 1 individuell veiledningstime pr praksisperiode å delta hver dag i oppsummering av skoledagen sammen med praksislærer å delta i samarbeid skole-hjem og skole-skolefritidsordning å ha minimum èn samtale med rektor i løpet av praksisåret planlegging og etterarbeid sammen med praksislærer, for eksempel undervisningsøkter, arbeidsplaner, ukeplaner møtetid (teammøter, personalmøter, tverrfaglig samarbeid, tverretatlig samarbeid m.m.) Ut over dette må studentene påregne tid til for- og etterarbeid individuelt og i gruppe tilsvarende en normal arbeidsuke for lærere, 43 timer. All undervisning må skriftliggjøres og begrunnes i didaktisk relasjonsskjema. Dette leveres praksislærer (og andre som observerer undervisningen) Dette leveres praksislærer (og andre som observerer undervisningen) i forkant av undervisningen. Progresjon og sammenhenger mellom sentrale praksisområder Praksisopplæringen er fordelt på trinn som utdanningen kvalifiserer til å undervise på. Denne praktiske delen av utdanningen må være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar i løpet av de fire årene. e skal lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring. I møte med eleven skal studentene også erfare hvor avgjørende et godt sosialt samspill er for vekst og utvikling. I første praksisuke (uke 37) i første studieår skal studentene observere, ikke undervise. Praksislærer kan gjerne gi studentene ulike punkter som skal observeres. e skal gjøre seg kjent med skolen, personalet, elevene, planer, rutiner osv. Viktige praksisområder det vil være sammenhenger mellom er: observasjon aktive handlinger ansvarsdeling selvstendig arbeid delt praksis alenepraksis arbeid med mindre grupper arbeid med større og sammensatte grupper konkret og hjelpende veiledning ved øving og trening mer utfordrende og selvstendiggjørende veiledning vurdering for læring underveis sluttvurdering veiledning med større vekt på lærerrolle og veiledning med større vekt på fag og fagdidaktikk 5
klasseledelse fokus på klasseromssituasjoner og undervisning f.eks skolen som arbeidsplass og organisasjon, skole-hjem samarbeid, og kontakt med andre sosiale myndigheter Veiledning I henhold til nasjonale retningslinjer for praksisopplæring skal praksisopplæringen være veiledet. Det innebærer at hver student i hver praksisperiode skal ha en praksislærer fra skolen der praksisopplæringen foregår, og en faglærer fra høgskolen som veileder (basisgruppeveileder). Praksislærer og faglærer/basisgruppeveileder skal samarbeide om opplæringen i praksisperioden. Veiledningen må organiseres med utgangspunkt i semesterplanen for det enkelte parti og ivareta behov både for gruppeveiledning og individuell oppfølging. Særskilte praksisoppgaver kan være gitt i studieplaner/semesterplaner for den enkelte studieenhet. Om slike oppgaver ikke er gitt i studieplan, skal de utformes senest i tilknytning til semesterstart og det første samarbeidsmøtet mellom årstrinnsteamet og praksislærerne. - Veiledning av praksisstudenter har følgende funksjoner: 1. Å gjøre studentene fortrolige med praksisfeltet, hjelpe dem til å få størst mulig utbytte av studiet av praksisfeltet og sine egne forsøk som yrkesutøver. 2. Å gi studentene hjelp til å studere praksis ved hjelp av begreper, prinsipper, forståelsesmåter hentet fra teorifeltet slik at de får en rikere teoretisk forståelse. 3. Å skape et behov for å sette seg inn i mer teori og å gi retning til arbeidet med å utvide sin teoretiske forståelse. 4. Å lære studenter veiledning som et godt og nyttig verktøy i lærerrollen. Det er nyttig i forhold til kollegabasert veiledning og veiledning av elever i undervisningssammenheng og av og til i samarbeid med foreldre. Metakommunikasjon er viktig i forhold til dette. Noen begrepsavklaringer knyttet til sentrale begreper innen veiledning: Begrep Veiledning Formell veiledning Uformell veiledning Informasjon Dagligdags samtale Individuell veiledning Gruppeveiledning Definisjon Veiledning innebærer å hjelpe en annen i vedkommendes læring og utvikling, dvs den andres tilegnelse av eller endring av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. (Inglar 1997) Veiledningssamtale som er avtalt og planlagt ofte med at veisøker har levert inn et veiledningsgrunnlag som veiledningen kan skje på grunnlag av. Veiledning som ikke er planlagt. Denne typen veiledning foregår ofte som spontane samtaler som skal hjelpe studenten videre i sin utvikling. Kan være veiledning hvis det tas hensyn og fokuseres på at studentens mulighet for læring og utvikling. Det som skiller dette fra uformell veiledning er at det ikke er spesielt fokus på studentens mulighet for læring og utvikling. Veiledning har til hensikt å hjelpe læring og utvikling til en enkelt student. Veiledning har til hensikt å hjelpe utvikling og læring til en gruppe studenter. Slik veiledning kan organiseres på forskjellige måter. For eksempel ved at gruppen får ulike roller i veiledningen. Det kan for eksempel være at de skal se på ulike perspektiver, ha observatørroller eller være et reflekterende team. - Om forholdet mellom råd og veiledning Veiledningspedagogikk bygger på den grunnleggende ideen at det studenten selv kommer frem til er den beste læringen. I veiledning er det derfor viktigere å stille spørsmål som får studenten til å reflektere enn å komme med råd. Når man kommer med råd blir det viktig at studenten gis mulighet til å reflektere over ulike konsekvenser av rådet og selv får bestemme om han eller hun vil gå videre med det på en begrunnet måte. 6
- Lytting som viktig virkemiddel for å forstå kjernen i problem I tillegg til spørsmål er lytting det viktigste hjelpemiddelet i veiledning. Gjennom lytting kan man få dypere og bedre innsikt i problemgrunnlaget og mulige løsninger. Stillhet gjør det også mulig å tenke. Veiledningsgrunnlag e skal skrive et veiledningsgrunnlag til hver veiledningstime med praksislærer. Et veiledningsgrunnlag er et notat som skal fortelle veilederne hva du (veisøker) vil bli veiledet i. Velg en problematikk som du ikke har alle svarene på, og som du vil legge frem for andre slik at du kan bli bedre rustet til å møte situasjonen i nær fremtid. En konkret problematikk gjør det lettere å komme i dybden på et tema under formell veiledning. Det blir lettere for veilederen å arbeide slik at du fremmer løsningsforslag ut fra hva som passer deg og den situasjonen du er i. Det er således ditt ansvar å uttrykke deg slik at du får den veiledningen som er best for deg. Du bør merke notatet FORTROLIG dersom det er nødvendig. Mal for veiledningsgrunnlag ligger som vedlegg. Praksisrapportering Etter gjennomført praksis hvert semester skal studentene rapportere fra praksis. Dette kan skje på ulike måter og står nærmere beskrevet i emnebeskrivelsen til PEL. Denne praksisrapporteringen er studentens egen oppsummering av egne praksiserfaringer hvert semester. e skal selv ta vare på praksisrapporteringene (og praksislærers vurderingsrapporter) i en digital praksismappe på Fronter (høgskolens digitale læringsplattform), slik at de har oversikt over utført praksis i hvert semester. Rapporteringene godkjennes av pedagogikklærer. Det går fram av rapporteringene hvilken skole man har vært på, på hvilket/hvilke trinn man har arbeidet, hvem man har hatt som praksislærer/-e, hva slags undervisningsinnhold man har arbeidet med, hvilke arbeids- og organiseringsformer som er brukt og hvilke samarbeidsformer med medstudenter som er anvendt. Utover dette skal praksisrapporteringene dokumentere den vurdering studenten selv gjør av sin utvikling som lærer/lærerstudent i den praksis hun/han har gjennomført. Praksismappen skal være tilgjengelig for aktuelle praksislærere og studieleder. Omfanget av og innholdet i mottatt veiledning skal være dokumentert fra praksislærer og student gjennom praksisrapporteringer og vurderingsrapporter. Praksisrapporteringene og tidligere praksislæreres vurderingsrapporter kan nye praksislærere hente i studentens praksismappe i Fronter. 5. Læringsutbytte og arbeidskrav Praksisopplæring for 1. studieår: Presentasjon av emnet I 1. studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for 1.-7.trinn. Dette omhandler følgende temaer, som også skal brukes som utgangspunkt for samtaler med studentene: - Utvikling av egen læreridentitet - Lærerarbeidet i møte med elever på 1.-7. trinn, elevgrupper og klasser - Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet - Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning - Læringsrettet vurdering - Aktuelle kartleggingsverktøy Læringsutbytte for 1. studieår KUNNSKAP 7
har kunnskap om lærerens rolle har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder FERDIGHET kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring på 1.-7. trinn kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 1.-7. trinn. kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede elevers læringsarbeid GENERELL KOMPETANSE kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder Arbeidskrav i PEL relatert til praksis 1.studieår, emne 101: (nummereringen på arbeidskravene her er den samme som i emnebeskrivelsen til PEL) 2. Individuell praksisrapport etter mal. Praksisrefleksjonen skal knyttes til pedagogisk teori (høst og vår) 4. Basisgruppa skal sammen observere læringsarbeid i klasserommet og presentere funn og refleksjoner rundt disse for de andre i studentgruppa. Arbeidskravet knyttes til praksis i første semester (høst) 5. Individuell observasjon av læringsarbeid i klasserommet og presentere funn og refleksjoner rundt disse for de andre i studentgruppa. Arbeidskravet knyttes til praksis i andre semester. (vår) Praksisopplæring for 2. studieår: Presentasjon av emnet Hovedtemaet for praksisopplæringen i 2. studieår er eleven i 1.-7. trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler følgende temaer, som også skal brukes som utgangspunkt for samtaler med studentene: - Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i 1.-7. trinn - Inkluderende læringsfellesskap - Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter - Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov - Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer Læringsutbytte for 2. studieår KUNNSKAP har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser 8
FERDIGHETER kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt GENERELL KOMPETANSE har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov Arbeidskrav i PEL relatert til praksis 2.studieår, emne 102: (nummereringen på arbeidskravene her er den samme som i emnebeskrivelsen til PEL) 2. Individuell praksisrapport etter mal. Praksisrefleksjonen skal knyttes til pedagogisk teori (høst og vår) 3. Delta i prosessorientert arbeid med individuell fagtekst som tar utgangspunkt i sentrale tema innen PEL 102 (vår) a. Levere problemstilling til forskningsarbeid i praksis b. Gjennomføre intervju ved praksisskolen c. Levere førsteutkast til fagtekst d. Delta i responsgruppe e. Presentere fagteksten for medstudenter Praksisopplæring for 3./4. studieår: Presentasjon av emnet I 3. og 4. studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra 1. og 2. studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for 3. og 4. studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler følgende temaer, som også skal brukes som utgangspunkt for samtaler med studentene: - Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå, inkl. SFO, og i profesjonelle fellesskap - Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter - Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører - Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling - Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap - Overganger mellom trinnene - Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen - Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid Læringsutbytte for 3./4. studieår KUNNSKAP har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen 9
har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon FERDIGHET kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring på 1.-7. trinn kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere å bidra til utvikling av skolens læringsmiljø GENERELL KOMPETANSE kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører Arbeidskrav i PEL relatert til praksis i høstsemesteret 3. studieår, emne 103: (nummereringen på arbeidskravene her er den samme som i emnebeskrivelsen til PEL) 3. Individuell praksisrapportering. Arbeidskrav i PEL relatert til praksis i vårsemesteret 3. studieår, emne 104: 2. Individuell rapportering fra praksis som er knyttet til Bacheloroppgaven Emne 104 handler om Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode. e leverer en Bacheloroppgave knyttet til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. 6. Vurdering I henhold til forskriften skal praksisopplæringen være veiledet, vurdert og variert. Praksisopplæringen er en viktig del av arbeidet med å gjøre lærerstudenter skikket til arbeid i grunnskolen. Skikkethetsvurdering er en sentral del av vurderingen i praksisopplæringen, jf forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Egen nettside om skikkethetsvurdering finner du her. Prosedyrer ved skikkethetssaker se nettsiden ovenfor. Vurderingskriterier Vurdering av praksisopplæringen bygger på -de krav til akademisk standard som gjelder for profesjonsutdanninger på universitets- og høgskolenivå -beskrivelsene av det generelle læringsutbyttet som er gitt i Retningslinjene for grunnskolelærerutdanning 1-7 -beskrivelsene av læringsutbytte som er gitt i fagplanen for praksisopplæring i Retningslinjene for 10
grunnskolelærerutdanningen 1-7 og i høgskolens Praksisplan for grunnskolelærerutdanning 1-7, etter rammeplan av 2010. Vurderingen tar utgangspunkt i kravet om obligatorisk deltakelse i praksisopplæringen og vektlegger spesielt følgende områder yrkesetisk holdning forberedelse og planlegging av undervisning og læringsaktiviteter tilrettelegging og gjennomføring av undervisning og læringsaktiviteter kommunikasjon og kontakt med elever og kolleger vurdering av begrunnelse av undervisning samlet vurdering av skikkethet for læreryrket Det er viktig at praksislærer og basisgruppeveileder samarbeider om studentens faglige kompetanse. Fravær (NB! Nytt fra studieåret 2014/2015) All praksis i grunnskolelærerutdanningene er obligatorisk og alle praksisdager/uker må derfor gjennomføres. Ved fravær grunnet sykdom m.m., må studenten i samarbeid med praksisskolen finne tidspunkter å ta igjen de tapte dagene. Frist for å ta igjen fravær i praksis er normalt 2 uker etter de ordinære praksisukene (i hhv. høst- og vårsemester). Ved stort fravær i praksis kan studenten stå i fare for ikke å få vurdert/bestått praksis. I slike tilfeller kontaktes studieleder, for å avklare muligheter for å få gjennomført ny praksis. Karaktersetting Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for lærerutdanningens lærere og praksislærerne. Det er studentens praksislærer, rektor og faglærer/basisgruppeveileder som i samarbeid skal vurdere studentens måloppnåelse i praksisperioden. Det er praksisskolen ved praksislærer som skriver vurderingsrapport etter hvert semester og rapporterer til studieadministrasjonen ved høgskolen. For studenter som har hatt praksis fordelt hos flere praksislærere, må praksisskolens koordinator samordne karaktersettingen. Rapporten skal underskrives av praksislærer, basisgruppeveileder, student og skolens rektor. Den aktuelle faglærer/basisgruppeveileder som har ansvar for samarbeidet med den enkelte praksisskole er en samarbeidspartner i vurderingsarbeidet. Ved tvil om vurdering og karakter skal studieleder ved høgskolen bistå praksisskolen i vurderingsarbeidet. Hvert studieår skal studenten få en vurdering etter praksis i hvert semester. Vurderingen etter høstsemesterets praksis skal være uten karakter, denne kaller vi midtveisvurdering, og har et eget skjema (se vedlegg). Vurderingen etter praksis i vårsemesteret kaller vi sluttvurdering, og skal ha karakter etter skalaen Bestått/Ikke bestått. Sluttvurderingen har eget skjema (se vedlegg). Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling til den enkelte student. Mer utfyllende om kriteriene for vurdering ligger i vurderingsskjemaene og læringsutbyttene for det aktuelle studieåret. Praksislærer legger midtveisvurderingen inn i praksismappa til studenten på Fronter ( Praksisvurderinger fra praksislærer ). Sluttvurderingen følger prosedyren som står beskrevet øverst i vurderingsskjemaet. Studenter i allmennlærerutdanningen følger de vanlige prosedyrene for allmennlærerstudenter. Dette innebærer at praksislærer utarbeider en sluttvurdering for studentene etter at hele praksisperioden på 2, alternativt 4 uker er gjennomført. Midtveisvurdering er ikke påkrevd i andre tilfeller enn der studenten står i fare for å få karakteren Ikke Bestått i praksis (se neste avsnitt). skal få særegen skriftlig tilbakemelding når som helst underveis i studiet, dersom praksislærere vurderer at prestasjonene kan føre til karakteren Ikke Bestått. I den skriftlige tilbakemeldingen benytter praksislærer skjema for midtveisvurdering. I etterkant av en slik tilbakemelding skal det innkalles til et møte der praksislærer/e, høgskolens studieleder, basisgruppeveileder og den aktuelle studenten drøfter situasjonen. Det kan bestemmes å iverksette tiltak i form av utvidet praksis, ekstra veiledning m.m. Karaktersetting kan derfor i enkelte tilfelle utsettes til slike tiltak er gjennomført. 11
Dersom endelig karakter settes til Ikke Bestått, vil studenten normalt få tilbud om å ta igjen hele eller deler av den aktuelle praksisperioden ved en ny praksisskole. Deltakelse i forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk og utgjør et av vilkårene for bestått praksisopplæring. Dersom studenten vurderes til Ikke Bestått to ganger for samme praksisperiode, må studenten forlate grunnskolelærerstudiet. Vanskelige situasjoner underveis i praksis -partene informeres raskt og det avholdes et møte umiddelbart -man prøver å løse konflikten/vanskelighetene på laveste nivå (uten rektor og studieleder) -alle som er involvert i saken deltar på møtet; studenter, praksislærer, basisgruppeveileder og PEL-lærer 7. Generell informasjon Formelle krav Politiattest For å kunne delta i praksis må alle studenter ha gyldig politiattest. Denne skal leveres ved studiestart og ikke være eldre enn 3 måneder. Politiattesten gjelder for hele studietiden. Taushetsplikt blir gjort kjent med reglene i Forvaltningsloven om taushetsplikt som gjelder i grunnskolen, og skriver under på taushetserklæring før første praksisperiode. blir også gjort kjent med at praksisskolene kan kreve taushetserklæring. I skriftlige arbeid der studenten bruker erfaringer fra praksisfeltet, blir det krevd anonymitet. Tuberkulintest Studenter som har oppholdt seg i mer enn tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose skal levere tuberkulintest. Det er hver enkelt students eget ansvar å sørge for at slik test foreligger. Reisetilskudd Det er mulig å søke om å få dekket merutgifter i forbindelse med reise til og fra praksisstedet. Se mer informasjon i søknadsskjemaet. Dersom man ønsker å søke om slikt tilskudd for bruk av offentlig kommunikasjon eller bil i løpet av et studieår, må man fylle ut skjemaet og sende det til høgskolen innen de frister som er oppgitt på skjemaet. Det gjøres oppmerksom på at ordningen er til for å dekke betydelige merutgifter knyttet til reise i praksis. Etter at praksis er gjennomført, fyller studentene ut en reiseregning. Denne er påkrevd for å få utbetalt reisetilskuddet. Reiseregningen leveres inn senest 2 uker etter avsluttet praksisperiode. Ta vare på alle bussbilletter, togbilletter ol. Originale billetter leveres sammen med reiseregningen. Km-satsen for bruk av egen bil er halvparten av statens satser, for hele studieåret 2015/2016 fastsatt til 2,05 kr. pr. km. Passasjertillegget er også halvparten av statens satser, fastsatt til 0,50 kr. pr. km for hele studieåret. som vikar Dersom studenten jobber som vikar i løpet av praksisperioden, må denne tiden tas igjen som praksis. Å jobbe som vikar godtas ikke som praksisopplæring. Kontaktpersoner Programkonsulent for AU/GLU ved HIØ, Åsmund Solli, asmund.solli@hiof.no, tlf. 69215208. Studieleder for AU/GLU ved HIØ, Kjersti Berggraf Jacobsen, kjersti.b.jacobsen@hiof.no, tlf. 69215765. 12