Krise når hva hvordan? Erfaringer fra Ambulant Akutteam i Ålesund, (AAT) Akutt hjemmebehandlingsteam (AHT) Victor Grønstad, Overlege i akutt hjemmebehandlingsteam, Voksenpsykiatrisk avdeling, Ålesund sjukehus Victor.gronstad@helse-mr.no
Dette skal jeg si litt om: Kriseforståelse Nasjonale føringer Kunnskapsgrunnlaget Målgrupper Struktur og innhold Hva gjør vi i Ålesund
Definisjon av krise Forskjell mellom psykiatriske og psykososiale kriser Rosen 1997: «Emergency/akuttsituasjon: En livstruende situasjon som krever en umiddelbar reaksjon som ofte innebærer tilstedeværelse av politi og brannvesen Andre def: En situasjon som innebærer en alvorlig risiko og et raskt behov for profesjonell intervensjon, og en psykiatrisk krise som noe som skjer bare i sammenheng med mental sykdom. Tradisjonell forståelsesmodell av kriser: Kriseintervensjonsteori, Caplan 1961, 1964, beskriver en generell menneskelig reaksjon på alvorlig psykososialt stress, heller enn en manifestasjon av sykdom
Def. krise fortsetter En krise er utløst når en person står overfor en utfordring /hinder for å oppnå livsviktige målsettinger som personen ikke greier å overvinne ved å bruke vanlige problemløsningsmetoder. En periode med desorganisering følger dette, der vedkommende blir ute av seg/fortvilet, og der mange forsøk på problemløsning ikke lykkes. Etter hvert tilpasser man seg situasjonen på et vis, denne kan være gunstig eller ugunstig for denne personen og vedkommendes omgivelser.
Def. fortsetter Krise er derfor overgangsperioder som alle mennesker møter der den profesjonelles rolle kan være å fremme en adekvat mestring som kan resultere i full tilfriskning og ideelt sett psykologisk vekst. I klinisk praksis er det ofte vanskelig å finne grensen mellom akuttsituasjoner og kriser. Personer som før situasjonen oppstod var helt mentalt friske og med god psykologisk modning kommer sjeldnere i kontakt med akuttpsykiatrien. (Katschning 1993) Personer med mer alvorlig psykisk sykdom har vanskeligere for å tilpasser seg psykososiale stressorer og kommer hyppigere i kontakt med akuttpsykiatrien (Jones og Polak, 1968
Def fortsetter Krise blir nå brukt mer pragmatisk til å beskrive en situasjon som utløser et umiddelbart behov for profesjonell intervensjon som i alle fall delvis har med psykiske problemer å gjøre En praktisk definisjon av krise for AAT-arbeide: Krise blir sett på som en situasjon der pågående kliniske og sosiale problemer og samtidig risiko er alvorlige nok til å legge en pasient inn på psykiatrisk akuttavdeling (Brimblecombe, 2001)
Krisebegrepet i kommunehelsetjenesten kontra spesialisthelsetjenesten Alle kommuner har sine kriseteam med oppgaver: Utøyaoppfølging Brå og uventede dødsfall, Trafikkulykker Suicid Rasulykke Ålesund, 2008 Torghattenulykka 1988 Spesialisthelsetjenestens oppgave: Innsatspersonell: Støtte Rådgivning Oppfølging av innsatspersonell
Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, veileder 2005 Kapittel 5.7 Krisehåndtering Krisehåndtering er et viktig område i psykisk helsearbeid. Med krise tenker vi i denne sammenheng ikke på dramatiske hendelser som rammer mange mennesker eller hele lokalsamfunn. Her defineres kriser som situasjoner enkeltmennesker eller familier og nettverk opplever som kritisk for seg og der personens, familiens eller nettverkets vanlige mestringsstrategier ikke strekker til. Tilgjengelighet til adekvat hjelp er et hovedpoeng i forhold til å håndtere kriser. Det må være mulig å få tak i hjelp når man trenger det, uansett tidspunkt. I beredskap og håndtering av akutte psykiske kriser er det avgjørende at en har gode og klare avtaler med spesialisthelsetjenesten, slik at en kan få den bistand og hjelp som er nødvendig, vanligvis fra DPS. I krisesituasjoner vil det ofte være nødvendig at de det gjelder får bistand både fra kommune og spesialisthelsetjeneste.
Veileder 2005 fortsetter Kriseberedskap og krav til samarbeidsrutiner i krisesituasjoner må inngå i planen for psykisk helsearbeid. Beredskap i akuttsituasjoner er under utvikling ved DPS. Døgnåpne DPS er en målsetting, og ambulante team har vist seg som en god arbeidsform i krisehåndtering. Det forutsettes at ambulante akutteam etableres ved alle DPS. Tilbudet er under oppbygging og skal være etablert ved alle DPS innen utløpet av 2008. Målet er å etablere et tilgjengelig og fleksibelt akuttilbud. I den individuelle planen kan det for enkeltbrukere være aktuelt å skissere ansvar og oppgaver for brukeren, pårørende og ulike fagfolk i en krisesituasjon.
Kriser som er et ansvar for spesialisthelsetjenesten Paul Lelliot, London: To typer utløsere for alvorlige psykiske kriser: Eksterne 70 % av øyeblikkelig hjelp henvendelser til akuttpsykiatrien skyldes årsaker utenfor personen selv Interne 30 % skyldes interne psykiatriske sykdommer uavhengig av rammer.
Eksternt utløste kriser Brudd i relasjoner Skilsmisse Tap av nære personer, død, flytting Økonomiske problemer Konkurs Ukritisk pengebruk, spilling, kredittkortgjeld Boligproblemer Tap av bolig, oppsigelse Uten fast bolig UDI, Utenriksdirektoratet Asylanter, Som har fått gjentatte avslag Ikke returnerbare
Eksterne kriser fortsetter Rusutløste Suicidale kriser Psykoser Jobbrelaterte Oppsagt Jobb nedlagt Problemer på arbeidsplassen Utviklingsforstyrrelser Der pårørende etter hvert ikke lenger takler situasjonen grunnet egen alder/sykdom
Intern årsak Depresjoner Unipolare Bipolare Manier Psykoser Demens Utagering Forvirring og vandring
Nasjonale føringer for ambulante akutteam, AAT
15 DPS-veilederen, 2006 Ambulante akuttjenester bør organiseres i egne team tilgjengelige også på kveld og i helger Disse skal gjøre akuttpsykiatriske vurderinger, inneha real- og formalkompetanse, og skal være tverrfaglig sammensatt Akutteam bør vurdere pasienter som evt. skal innlegges, og må være mobile, fleksible og tilgjengelige og de skal også behandle pasienten.
16 Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang, 2006 Brukere, politi og tjenesten selv sier at DPS-ene i dag ikke har kommet langt nok i å fylle sin tiltenkte rolle innenfor det psykiske helsevernet, heller ikke når det gjelder akutt- og krisetjenester. Tilgjengeligheten er ikke god nok, særlig på kveld og natt og i helger, det er da ikke alternativer til akuttavdelingene ved sykehusene. Mangelen viser seg ved at helsevernet ofte reelt sett ikke gjør det mulig å oppfylle lovens krav om at frivillighet skal ha vært forsøkt før tvungent psykisk helsevern etableres.
17 Du er kommet til rett sted 2006 Økt tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten Redusert press på sykehusnivået Mindre krenkende innleggelser i akuttavdeling Redusert bruk av tvang Akutteam må ha nødvendig kompetanse på spesialistnivå og bør vurdere pasientene før eventuell innleggelse i akuttavdeling Viktig å se akutteam og akuttavdeling i sammenheng Akutteam bidrar til bedre kvalitet i akuttjenesten, færre innleggelser og øket brukertilfredshet Akutteamet skal gi tilbud på pasientens og pårørendes premisser, fortrinnsvis i pasientens hjem Denne veilederen førte til svært ulike måter å opprette akutteam på og tilfredsstilte ikke forventningene til HD, derfor oppretting av ny arbeidsgruppe.
18 Nasjonal Strategigruppe II (2010) Brukermedvirkning er en forutsetning og et bærende prinsipp i utviklingen av tjenestene. Et viktig mål i en helhetlig behandling er at brukernes og pårørendes erfaringskunnskap er likeverdig med den helsefaglige kunnskapen Alle pasienthenvisninger om ø-hjelp bør gå til DPS innen utgangen av 2013. Alle DPS skal ha akutt- og krisetjenester. Fra 2013 bør disse tjenestene ha utvidet åpningstid til 24/7, hele døgnet, hele året. DPS bør etablere egne ambulante akutteam eller samarbeide med andre DPS eller sykehus der lokale tilpasninger tilsier dette.
Strategigruppe II forts: De ambulante akutteamene skal tillegges en viktigere rolle enn i dag, i tråd med tilsvarende tilbud bl.a. i England med (gate keeper rolle). Det er en forutsetning at teamene bemannes med tilstrekkelig kompetanse/ spesialistkompetanse til å ivareta en slik funksjon. Akutt- og krisetilbud er en kjerneoppgave ved DPS, med vurdering i pasientens hjem, eventuelt annet oppholdssted (legevakt, fengsel m.m.) og behandling på spesialistnivå tilsvarende tilbud i akuttavdeling.
20 Samhandlingsreformen (2008-2009) Her går det fram at det blir en plikt for kommuner og sykehus å samarbeide. Pasienter og brukere skal få et tilbud som henger bedre sammen og som det skal være lettere å forholde seg til. Tjenestene forventes å være sømløse, skal se hele den akuttmedisinske kjede i sammenheng til det beste for pasienten, og utnytte ressursene på en best mulig måte. Spesialisthelsetjenesten skal bli mer spesialisert og bistå kommunehelsetjenesten slik at denne kan utføre flere oppgaver.
21 Statsbudsjettet 2011 forventes at DPS skal være veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten, noe som bl.a. betyr at nødvendige akuttfunksjoner må være etablert. Siktemålet skal være å få behandlet pasientene på et nivå som best mulig kan tilrettelegge for mestring og normalt liv, så langt mulig på kommune eller DPS nivå. WHO la i 2008 fram en rapport som viser at Norge har et tungt innslag av sengeplasser sammenliknet med resten av Europa. Sverige, Danmark, Finland og England har grovt regnet halvparten så mange døgnplasser som Norge.
22 Statsbudsjettet 2011 fortsetter Helse- og omsorgsdepartementet anser følgende for å være de største utfordringene i årene som kommer: Kvalitet i tjenesten med vekt på bruker- og pårørendeperspektivet, trygghet for brukerne, tilgjengelighet og kompetanseheving. Fullføre omstillingen av psykisk helsevern med styrking av og overføring av allmennfunksjoner til DPS, spissing av sykehusfunksjoner, redusert bruk av tvang og økt vekt på utadrettet arbeid, samarbeid og støtte til kommunale tjenester. Det er et mål at DPS skal utvikles til å ha nødvendige akuttfunksjoner slik at alle henvendelser kan rettes dit uavhengig av tid på døgnet.
23 I Statsbudsjettet 2012 foreslås å opprette eget tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til oppbygging av et øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunal regi. Videre beskrives en plikt for kommunene til å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 Trygghet, kompetanse, responstid, samarbeid utenfor sykehus, samarbeid mellom nødetatene og likeverdig tilgang til tjenestene. Pasienten skal kunne få god behandling i sitt eget hjem. En god desentralisert spesialisthelsetjeneste skal også støtte opp under kommunens muligheter til å tilby gode lokale helsetilbud
24 NOU 3, 2010 Drap i Norge i perioden 2004 2009 Støtter satsing på aktivt oppsøkende team innen psykisk helsevern. Ambulant virksomhet regnes som spesielt egnet ved tidlig intervensjon og for å fange opp dem som i kortere eller lengre perioder faller utenfor de ordinære polikliniske og døgnbaserte tilbudene. Utvalget anbefaler tiltak for å sikre tidlig oppdagelse og behandling av psykoser. AAT vil kanskje medvirke til færre voldshandlinger i fremtiden for denne pasientgruppen.
25 Oppdragsdokument 2012 fra HOD DPS blir prioritert og satt i stand til å ivareta allmennpsykiatriske funksjoner, herunder akuttfunksjoner gjennom døgnet. At pasienter og brukere får et helhetlig tilbud på et nivå som best mulig kan tilrettelegge for mestring og et normalt liv, dvs at tilbudet som hovedregel skal gis på kommune- og DPS-nivå. Sykehusene skal utføre oppgaver som bare kan ivaretas på sykehusnivå, dvs sikkerhetsavdelinger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgrensete spesialfunksjoner. Psykisk helsevern skal i størst mulig grad baseres på frivillighet. Kompetansen i ambulansetjenesten dekker både psykiske og somatiske lidelser.
Kunnskapsgrunnlaget
27 Norge: Mange som er blitt innlagt i akuttavdeling burde hatt et annet tilbud (Hagen 2004, Gjelstad 2003). Hovedbegrunnelsen for å opprette ambulante akutteam har vært å etablere et akuttilbud uten innleggelse for flest mulig pasienter. Det er stor variasjon i hvordan akutteam i Norge er organisert og arbeider. Ut fra de sammenlignbare data som hittil finnes, ser det ut som ambulante akutteam i Norge i mindre grad har implementert den engelske modellen enn teamene i England, og at variasjonen mellom team trolig er like stor eller større i Norge.
England: I løpet av de første årene etter helseplanen i 1999 ble det spesifisert en nasjonal modell for ambulante akutteam med åpningstid 24/7, raskt responstid, intensiv hjemmebehandling, og portvaktfunksjon for akuttinnleggelser som de viktigste kriterier (Department of Health 2001). Teamene skulle gjennomføre intensiv akutt behandling hjemme for pasienter som ønsket det. Det ble forventet at dette ville føre til 30% reduksjon i akuttinnleggelser. (Killaspy 2008). De konkluderer at forskningen om ambulante akutteam viser lovende resultater
29 Brukeres og pårørendes erfaringer med akutteam Behandlingseffekt ved ambulante akutteam og ved psykisk helsevern uten ambulante akutteam har i hovedsak funnet at det ikke er noen sikker forskjell når det gjelder psykisk helse, fungering og livskvalitet (Joy 2006, Johnson 2008, Hubbeling 2012). Dette betyr at ambulante akutteam ser ut til å ha like gode resultater av behandlingen som f eks akuttavdelinger I internasjonale undersøkelser der brukeres og pårørendes erfaringer med ambulante akutteam er sammenlignet med deres erfaringer med de ordinære helsetjenestene uten slike team, er de oftest mer fornøyd med ambulante akutteam
30 Cochrane-oppsummeringen (Winness 2010): I denne gjennomgangen identifiserte en tre tema som brukere særlig var opptatt av: Rask tilgang på hjemmebasert akuttilbud, Å bli møtt og forstått som et normalt menneske, Hjelp til å takle krisen med minst mulig innvirkning på dagliglivet. Kvalitative studier i Norge tyder også på at pasienter og pårørende ofte vil foretrekke hjemmebehandling framfor innleggelse i døgnavdeling (Hultberg 2007, Winness 2010). Pårørende har også positive erfaringer. Teammedlemmers erfaringer fra arbeid i ambulante akutteam: Personalet i ambulante akutteam var moderat til godt tilfreds med sin arbeidssituasjon, opplevde at de fikk utrettet mye og skåret fra middels til lavt på utbrenthet. Forfatterne konkluderer med at en kan opprettholde motivasjon blant dem som arbeider i ambulante akutteam (Nelson 2009).
Cocrane fortsetter 31 Innvirkning på akuttinnleggelser og døgnplasser Siden en hovedhensikt med ambulante akutteam er å være et alternativ til innleggelse, er reduksjon av akuttinnleggelser det resultatmålet som har vært hyppigst brukt i undersøkelser om effekten av ambulante akutteam. Det er bare gjort en randomisert kontrollert studie av ambulante akutteam. Den viste at 36% (49 av 135) av pasientene randomisert til akutteamet ble innlagt innen 8 uker, mens 69% (86 av 125) av pasientene i ordinære tilbud ble innlagt. De fleste kvasieksperimentelle eller naturalistiske studiene viser en reduksjon av antallet akuttinnleggelser på 10-20% i området med ambulant akutteam sammenlignet med områder uten akutteam eller tidsrommet før etablering av akutteamet. Men noen få av undersøkelsene viser ingen sikker reduksjon. For akutteam med åpningstid 24/7 og høy grad av implementering av modellen var reduksjonen i antallet innleggelser 23%.
32 Kunnskapsgrunnlaget fortsetter Både Johnson (2008) og Hubbeling (2012) konkluderer i sine sammenfatninger at en viss reduksjon av akuttinnleggelser og delvis av døgnplasser er de mest robuste funnet fra forskningen på ambulante akutteam, siden dette er funnet i mange studier og ved bruk av ulike forskningsdesign. Noen studier tyder på at grad av reduksjon av akuttinnleggelser er avhengig av i hvilken grad akutteamet fyller rollen med åpningstid 24/7, portvaktfunksjon og intensiv oppfølging Det er ikke dokumentert at ambulante akutteam reduserer antall tvangsinnleggelser.
33 Kunnskapsgrunnlaget fortsetter I Norge er det ikke dokumentert at noe ambulant akutteam har redusert antall innleggelser i akuttavdeling. Det var en tendens til innvirkning på akuttinnleggelser ved akutteamet på Notodden sammenlignet med et område uten akutteam, men forskjellen var ikke signifikant (Kolbjørnsrud 2010).
34 Hva karakteriserer innleggelser der det er AAT? Ved en samlet analyse av materialet fra tre engelske studier har en sett på hvilke faktorer som er relatert til innleggelse i døgnavdeling selv om det er akutteam i området (Cotton 2007). De viktigste pasientfaktorene var: mangel på evne eller villighet til å samarbeide ved første vurdering, risiko for å ikke kunne ivareta seg selv, tidligere tvangsinnleggelser, vurdering utenfor vanlig arbeidstid, og vurderinger som skjer i legevakt eller akuttmottak.
35 Helseøkonomiske vurderinger Ved den eneste randomiserte kontrollerte studien av ambulante akutteam i England fant en at kostnadene for helsetjenester ar mindre for pasientene ved ambulante akutteam. Selve tilbudet ved akutteamet var dyrere, men reduksjon i kostnader til døgnopphold gjorde at det samlede bruk av helsetjenester ble mindre for akutteamets pasienter enn for de andre (McCrone 2009).
36 Kunnskapsstatus om akutte lavterskeltilbud Vi har ikke funnet noen forskning om effekt av lavterskel akutteam i spesialisthelsetjenesten ved psykiske kriser, verken i Norge eller internasjonalt. Det finnes en del litteratur om lavterskeltilbud innen mer langsiktige oppgaver innen psykisk helse og innen rusbehandling, men vi har altså ikke funnet noe når det gjelder tilbud ved akutte kriser. Det ingen systematisk kunnskap om hvordan ambulante akutteam eventuelt klarer å ivareta både portvaktfunksjon og samtidig være et lavterskeltilbud.
Cocrane mai 2012 37 Krisetiltak kunne redusere antall re-innleggelser ved sykehus Ambulante kriseteam som hjalp pasientene hjemme hos dem selv, ga færrest innleggelser Pasientene selv og familiene deres opplevde krisetiltakene som en mer tilfredsstillende form for behandling Behandling som er basert på kriseintervensjoner, med eller uten vedvarende behandling hjemme hos pasientene, ser ut til å være en levedyktig og akseptabel form for behandling av personer med alvorlig psykisk lidelse. Ytterligere forskning er likevel nødvendig dersom tiltaket implementeres i stor skala, skriver forskerne.
Mål og målgruppe
39 Hensikten med ambulante akutteam Hensikten med AAT er først og fremst å tilby pasientene en behandling med minst mulig inngrep i deres liv, med støtte av egne valg og egen mestring, og i samhandling med deres pårørende og øvrige nettverk. I tillegg er det ønskelig at ambulante akutteam bidrar til effektiv bruk av helsetjenestenes ressurser ved å medvirke til å unngå unødvendige innleggelser, og derved bidra til redusert og riktig bruk av døgnplasser.
40 Målgrupper Personer i akutte psykiske kriser som: Førstegangspsykose Psykotisk sammenbrudd hos personer med kjent psykotisk lidelse Suicidale kriser Alvorlig depresjon Rusrelatert psykisk krise Andre alvorlige kriser Dette er pasientgrupper som trolig ville bli innlagt uten akutteamtilbud.
Målgruppe forts Mindre aktuelt ved: Mildere angst Primærdiagnose rusmisbruk Lærevansker utenom akutt krise Primærdiagnose personlighetsforstyrrelse utenom akutte krise Nyere historie med selvskading uten psykose el alvorlig depresjon Ikke-akutte alderspsykiatriske problemstillinger Livskrise uten psykiatrisk sykdom
Prioritering av pasientgrupper Cris Fieldhouse, leder av teamet i Stoke: Det er viktig å ha fokus på hvor teamet er til enhver tid og hvor teamet ønsker å være, ved drifting = glidning vekk fra de alvorlig syke, må dette være et bevisst valg og med stadig oppmerksomhet på at man må har kapasitet til å jobbe med de sykeste og kunne ha kapasitet til å ta inn nye pasienter. Mye ressurser Lite ressurser --------------------------------I----------------------------------------I-------------------------------- Være alt aktuelle ønskelig de sykeste: for alle situasjon situasjon ak. psykose alvorlig depr alvorlig mani suicidale 42
Struktur og gjennomføring av AAT Viktige forutsetninger
44 Vurdering og behandling hjemme el. annet sted enn på poliklinikk eller sykehus Fordeler ved hjemmebehandling Lettere å oppnå likeverd, vi er gjester, reell brukermedvirkning Ser pasienten i sin sammenheng, 70 % av kontaktårsakene til psykiatrien ligger i brudd i pasientens rammer Hjemmet er en trygg ramme for pasienten Brukere og pårørende ønsker dette, pårørende og andre omsorgspersoner er ofte tilstede, informasjonen er mer omfattende og aktuell Barna blir bedre sett Behandlingen utføres der pasienten til vanlig er og blir i større grad tatt med i planlegging av behandlingen
Fordeler forts Lettere å tilpasse tiltakene Lettere å mobilisere pasientens egne mestringmåter Pasienten opprettholder kontakten med dagliglivets aktiviteter og nettverk Mindre stigmatiserende og ingen låste dører Individuelle hensyn kan lettere tas for å tilpasse innleggelsen til den enkelte pasient og hvordan denne bør bli møtt på sykehuset Bestillingen til døgnoppholdet blir klarere og vilkår for en så tidlig som mulig utskrivelse blir klarere.
Portvakt for alle øyeblikkelig hjelpinnleggelser til sykehuset Nødvendig betingelse for å lykkes med å: Redusere antall innleggelser Behandle etter LEON-prinsippet Får tilbud om hjemmevurdering og behandling som alternativ til innleggelse Alle bør vurderes av AAT før innleggelse, også der henviser vurderer tvangsinnleggelse AAT har innleggelsesmyndighet på akuttavdeling og DPS En viktig forutsetning: Absolutt lojalitet i systemet Henvisende instanser: Fastlege Legevakt Psykisk helseteam i kommune AMK Politi Andre enheter i voksenpsykiatrien Pasienter som er tatt inn i teamet, og pårørende kan ringe teamet direkte 46
47 Ha rask reaksjonstid, snarest mulig, helst innen 4 timer AAT er et ambulant akutteam, skal reagere raskt Det som ikke haster mer enn 4 timer er kanskje ikke akutteamets oppgave, øyeblikkelig hjelp er i psykiatrien som i somatikken hjelp uten opphold Pasienten er i krise, henviser er i innleggelsesmodus AAT må trå til raskt og uten unødig ventetid
48 24/7 Døgnet rundt, året rundt, AAT er en øyeblikkelig døgntjeneste Pasientene må vite at de kan få kontakt med, og hjelp av teamet når de trenger det Henviser må være trygg på at tjenesten er tilgjengelig på lik linje med akuttavdelinga 24/7 sikrer god portvaktoppfyllelse Store geografiske utfordringer i landet, befolkning under 90 000 innb: DeVaVi, Desentralisert vaktsamarbeide ved hjelp av videokonferanse Andre tekniske løsninger med telefon og data Personale på DPS døgn eller akuttavdeling dekker deler av døgnet AMK Samarbeide med psykisk helseteam i kommunene Brukerorganisasjoner
Tverrfaglighet 49 Forutsetter Spesialisten Psykiater Psykologspesialist Tverrfaglig sammensetning av medarbeidere som Psykiatrisk sykepleier/vernepleier Sosionom Ergoterapeut Familieterapeut Ruskompetanse Erfaringskompetanse som bruker el pårørende Kompetanse innen barn og ungdom Veiledningskompetanse
50 Høy grad av tilgjengelighet En telefon Uansett hvem som får henvisers telefon, vil denne bli satt over til AAT i dennes åpningstid, det gjelder sentralbord eller vakthavende leger på akuttavdeling, og evt. andre Telefonen besvares av beslutningsdyktig person Avgjørelse om veien videre tas straks, evt. etter rask diskusjon med de øvrige teammedlemmer
51 Etter en vurdering er følgende muligheter tilstede Hjemmebehandling. Inntak til behandling med døgnopphold, oftest i akuttavdeling. Henvisning videre til annen tjeneste i psykisk helsevern, første el. andrelinje. Ingen videre oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Henvisning til rusforetak Henvisning til somatisk avdeling
AAT som tidligintervensjonsteam ved psykose TIPS: Alle utredes med PANSS, Positive and Negative Symptom Score innen 24 timer 10 års oppfølging, Velden: Flere blir friske og godt fungerende innen intervensjonsgruppen De har det bedre de første ti årene enn kontrollgruppa Effekten er best på negative symptomer, depresjon og kognisjon Ikke i remisjon: Konklusjon: Lang VUP, arighet av ubehadnlet psykose Viktig med kort VUP, Aggressiv behandling av psykose, særlig positive symptomer
Virkning av teamet 53 Økt pasient- og pårørende tilfredshet Like god eller bedre behandling sammenliknet med akuttavdeling Raske intervensjoner når det er viktig i pasientens hjemmemiljø Økonomisk gunstig, rimeligere enn sykehusopphold Behandler flere pasienter til samme kostnad Overføring av ressurser fra døgn til ambulant reduserer ikke behovet for medarbeidere, de må bare jobbe på et annet gulv
AAT i Ålesund Oppstart august 2010, med pasienter okt. 2010 Grundig opplæring Kevin Heffernan og hospitering i Stoke 90 000 innbyggere, nordre Sunnmøre 9 kliniske årsverk, spesialist (psykiater og psykologspesialist) og tverrfaglig team, en sekretær, en administrativ leder (også for ACT) Psykiater, psykolog, psykiatriske sykepleiere, sosionomer, ergoterapeut, familieterapi-, pårørende- og ruskompetanse Åpningstid hverdager 0830 til 2100, lø/sø 1100 til 1900 Portvakt for alle akuttinnleggelser i åpningstiden Vurdering og behandling utenfor sykehuset, fortrinnsvis i pasientens hjem, evt. legekontor, legevakt, andre steder. 54
AAT Ålesund forts Tilgjengelig tjeneste, rask respons, garanterer besøk innen 4 timer. Hyppig kontakt, inntil 3-4 besøk de første dagene. Lengste kjøretid en vei 2,5 timer, Geiranger Utenom vanlig kontortid er bakvakt på psyk. avd. også bakvakt for teamet Henvisere: Fastlege, legevakt, psykisk helseteam. Ikke selvhenvisning. Tett samarbeid med 1.linje. Forsterke 1. linja, ikke overta.
Inneholdet i besøket Vurdering Suicidalitet Diagnose Psykiatri Somatikk: blodprøver, MR Helhetsbildet Behandlingsopplegg Medikamenter Støttesamtaler Løsningsrettet fokus, korttidsterapi Familiefokus Rusbehandling/motiverende intervju Økonomifokus Kontakt til andre viktige samarbeidsinstanser: fastlege, psykisk helseteam, NAV, barnevern, poliklinikk, andre enheter i voksenpsykiatrien, BUP.
Telefonhenvendelsen
Sjekkliste
HoNOS
Resultater fra AHT i Ålesund Ant. Pas. Total (09.06.11-09.08.12) 733 Sum AHT/annen tjeneste 50,3 % Andel pas AHT 29,3 % Andel pas Mottak 45,2 % Avverget, henvist alt. tjeneste 21,0 % Annet 3,8 % Andel tvangsinnleggelser 9,8 %
Akutt Hjemmebehandling Pasientforløpet Henviser Kartlegging og vurdering Instans Behandling -Egenomsorg -Forebygging -Mestringsevne -Belastninger Fastlege Legevakt Kommunal psykisk helsetjeneste Andre Voksenpsykiatriske enheter Politi / AMK DPS Henvisnings mottak Akutt Hjemmebehandling Møte pasienten innen 4 timer Første vurdering Individuelle trygghetsfaktorer HoNOS Fastlege / kommune Poliklinikk Tilbud om Akutt Hjemmebehandling Råd om døgnbehandling DPS/Sykehus Vurdering Diagnose/spesialistvurdering Endring i individuelle risiko- og trygghetsfaktorer Tverrfaglig revurdering minst hver uke Behandling Medikament Psykologiske intervensjoner Støtte og veiledning til pårørende Veiledning, løpende tilbakemeldinger og samarbeid med helsepersonell. -Egenomsorg? -Helsetilstand? -Livskvalitet? -Redusert belastning? Kjernegruppe Psykose Alvorlige stemningslidelse Suicidalitet Individuelle trygghetsfaktorer tilstede Ved tilgjengelig kapasitet Andre pasienter hvor teamet kan avverge unødig institusjonsopphold. Utover en første vurdering, mindre riktig ved: Mildere angst Primærdiagnose rusmisbruk Hjerneskade inkludert demens Lærevansker Livskrise uten psykisk sykdom Primærdiagnose personlighetsforstyrrelse utenom akutt krise Nyere historie med selvskade uten psykose eller alvorlig depresjon Ikke-akutte alderspsykiatriske problemstillinger Kilde: http://www.nao.org.uk/publications/0708/helping_people_through_mental.aspx 61 jo.volle@helsemr.no
Pasienten først Lars E. Hansen, helsetilsynet: Det er vanskelig å sette pasienten i sentrum når vi alt sitter der 65
Takk for meg! Takk for meg!