Kunnskapsdepartementet Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/35-8 17.11.2015 Svar på høring - NOU 2015 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for lærerutdanning takker for muligheten til å til å avgi høringssvar til NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. NRLU vil også takke utvalget for å ha informert rådet underveis, og for å ha invitert rådet til å kommentere utvalgets arbeid i utredningsprosessen. Nasjonalt råd for lærerutdanning har behandlet utvalgets hovedutredning i rådsmøte 15. oktober og i rådets arbeidsutvalg 13. november. NRLU ser flere positive sider ved ideer og forslag som utvalget presenterer, og slutter opp om utvalgets vurdering av at fremtidens skole må legge vekt på elevenes utvikling av en bred kompetanse. Samtidig vil rådet påpeke at en slik bred kompetanse må være godt forankret i skolens verdigrunnlag. I utredningen savnes en tydeligere tematisering og konkretisering av bredden i formålsparagrafen som grunnlag for utvalgets anbefalinger. Kompetanser i fremtidens skole Utvalget anbefaler at et bredt kompetansebegrep som involverer både kognitive og praktiske ferdigheter, sosial og emosjonell læring og utvikling, holdninger, verdier og etiske vurderinger, skal være grunnleggende for skolens virksomhet. Det er positivt at utvalget fremhever elevenes sosiale og emosjonelle læring og utvikling som en viktig oppgave i fremtidens skole. NRLU støtter utvalgets forslag om at denne læringen og utviklingen også i større grad må skje i arbeidet med fagene. En integrasjon av skolens danningsoppgaver med kvalifiseringsoppgaver i et overordnet kompetansebegrep, kan føre til en større oppmerksomhet om og vektlegging av skolens helhetlige danningsoppgaver. Dette kan i seg selv være positivt. Kompetanseperspektivet, slik det ble nedfelt i Kunnskapsløftets læreplaner, kan også sies å ha blitt godt mottatt i grunnopplæringen. En videreføring av prinsippet kan på bakgrunn av dette forstås som hensiktsmessig. NRLU stiller imidlertid spørsmål ved den utvidede forståelsen av kompetansebegrepet, og endrede plassering og funksjon av kompetanseprinsippet i læreplanen sett i forhold til LK06, som utvalget legger opp til. Dette gjelder særlig utvalgets vekt på kompetansebegrepet som en samlet refleksjon av skolens samfunnsoppdrag, og på forslaget om at den brede kompetansen skal uttrykkes gjennom kompetansemål i fag. Det brede kompetansebegrepet konkretiseres i de fire kompetanseområdene fagspesifikk kompetanse, å kunne lære, å kunne kommunisere, samhandle og delta og å kunne utforske og Postadresse: Telefon: +47 40 91 49 69 Saksbehandler: Stortorvet 2 postmottak@uhr.no Turid Løyte Hansen NO-0155 Oslo www.uhr.no turid.loyte.hansen@uhr.no Org.no: 997 058 925 Telefon: 90 53 65 25
skape som danner grunnlaget for innholdet i fagene. Disse kompetansene skal jf. utredningen samlet sett reflektere skolens samfunnsoppdrag (s.19). Vi ser imidlertid at formålsparagrafen, og med den, skolens verdigrunnlag, er lite tematisert og konkretisert som grunnlag for det kompetansebegrepet utvalget anbefaler. Spørsmålet er om den brede kompetanseforståelsen er godt nok forankret i formålene for skolen. NRLU har tidligere argumentert for at utvalgets anbefalte kompetansebegrep i sterkere grad må relateres til generell del og formål for skolen, slik at skolens verdigrunnlag og danningsoppgaver i større grad ivaretas i kompetanseforståelsen 1. Koplingen til formålsparagrafen etterlyses fordi NRLU ser faren for at det brede kompetansebegrepet utvalget foreslår, er for smalt som en dekkende beskrivelse for skolens samfunnsoppdrag. NRLU stiller spørsmål ved om kompetansebegrepet godt nok reflekterer det integrerte menneske som skolens danningsoppgave, jf. generell del av læreplanen, har som overordnet målsetting. Utvalget foreslår å knytte utviklingen av elevenes brede kompetanse til læringsarbeid og kompetansemål i fagene. NRLU støtter denne intensjonen og ser det som viktig, som også før nevnt, at det i større grad arbeides med fagovergripende kompetanser i fagene. Samtidig peker mange av våre medlemsinstitusjoner på at forslaget om å nedfelle den brede kompetansetenkningen i kompetansemål for fagene, er problematisk både med tanke på lærerens vurderingsarbeid og med tanke på skolens danningsoppgave mer prinsipielt sett. Utvalget fremhever selv at det å knytte det brede kompetansebegrepet til kompetansemål i fagene medfører etiske utfordringer når det gjelder vurderingsarbeidet lærerne skal gjøre. NRLU ser faren for at det å nedfelle sosiale og emosjonelle kompetanser i individuelle kompetansemål, kan føre til økt press på sosial tilpasning og innskrenke skolens rom for mangfold og menneskers forskjellighet. Her ser vi behovet for at det foretas grundig vurdering av hvilke konsekvenser forslaget kan få for den enkelte elev. Med forslaget settes skolens danningsoppgaver inn i en målstyringslogikk som innebærer en sterkere styring og vurdering av danningsprosjektet. Dette er ikke uproblematisk med tanke på skolens ansvar for å tilrettelegging for danning som noe annet enn tilpasning, og for å opprettholde og videreutvikle et liberalt og demokratisk samfunn. Flere av medlemsinstitusjonene i NRLU har pekt på at fagovergripende kompetanser er for sterkt vektlagt sett i forhold til fagkompetanser i utvalgets anbefalinger, og at det faglige er svakere prioritert i denne utredningen enn i tidligere planverk. Det kan være en fare for at det faglige underkommuniseres og tappes som konsekvens av de fagovergripende kompetansenes omfang og overordnede posisjon i utvalgets anbefalinger, og en balansegang må søkes. NRLU ser positivt på forslaget om å erstatte grunnleggende ferdigheter til kompetanse i tråd med nøkkelkompetansebegrepet som OECD har operert med. Kompetansetenkningen som foreslås i utredningen gir føringer for utdanningen av lærere som innebærer utfordringer, men som også vil være en videre forlengelse av måter som det allerede arbeides på i norsk lærerutdanning i dag. Fag-, pedagogikk- og praksiselementer vil måtte ses i en sammenheng, slik man også søker å gjøre i dagens utdanninger, gjennom 1 NRLUs innspill til Ludvigsen utvalgets utkast til hovedutredning (mars 2015)
integrasjon som sentralt prinsipp i lærerutdanningene. Endrede betingelser for fagdidaktikken, og for lærerutdanningsfagene generelt, kan skape utfordringer for rekrutteringer til fagstillinger i utdanningen. Fagfornyelse og læreplanmodell NOU 2015:8 foreslår å videreføre Kunnskapsløftets vekt på kompetanse som retningsgivende prinsipp i læreplanen. Utvalget foreslår å gjøre det brede kompetansebegrepet til et integrerende element i læreplanen, som skal skape større sammenheng og koherens. Utvalget ønsker ikke å videreføre dagens plan der skolens samfunns- og danningsoppdrag og kvalifiserende oppdrag er nedfelt i ulike deler av læreplanverket. NRLU støtter som tidligere nevnt anbefalingene om en større vektlegging på og integrering av skolens brede danningsoppdrag i skolens virksomhet, og stiller seg positiv til en læreplanutvikling der dette i større grad er integrert i hele planen. Samtidig vil vi påpeke at en friksjonsløs læreplan ikke nødvendigvis vil være det best egnede verktøyet for å ivareta skolens kompleksitet. Nasjonalt råd for lærerutdanning vil poengtere at en læreplanfornyelse må ivareta og tydeliggjøre sider ved læreplanen som er refleksjoner over grunnleggende verdier skolen skal baseres på, og som kan fungere som korrektiv til andre sider ved skolens virksomhet, som de kompetansemålstyrte fagplanene er et uttrykk for 2. Rådet ser faren for at utvalgets argumentasjonslinje når det gjelder læreplanfornyelse kan bidra til å dreie de forståelsesrammene skolen skrives inn i, i en mer ensidig og instrumentell retning. NRLU vil derfor peke på viktigheten av å opprettholde ulike sider ved læreplanen som kan balansere forståelsen av skolen som både en formålsrasjonell og verdirasjonell virksomhet. LK06 beskrev innholdet i fagene i større grad enn det som er vanlig i kompetansebaserte læreplaner. Med utredningen foreslås enda ett skritt i retning av en mer rendyrket kompetansebasert læreplan. I denne utvikling blir det sentralt å påse at læreplanen i tilstrekkelig grad fungerer som en plattform for lærernes arbeid. Kompetansemål må tydelig forankres i fagområdenes sentrale metoder, begreper og sammenhenger. Samtidig støtter rådet utvalgets vurdering av at kompleksiteten og økt grad av kunnskapsgenerering i samfunnet gjør det nødvendig med en annen tilnærming til kunnskap og kunnskapservervelse i dag, enn ved tidligere læreplanfornyelser. Utvalget skal ha honnør for å foreslå en strategi for å møte disse utfordringene. Nasjonalt råd for lærerutdanning slutter seg til utvalgets anbefalinger om å se dybdelæring og progresjon i fagene som en premiss for utvikling av kompetanse i skolen. Det kan imidlertid synes paradoksalt at utredningen, med sitt brede kompetansebegrep, knytter kompetansen å kunne lære såpass ensidig til kognitive og abstraherende prosesser som selvregulering og metakognisjon. Utvalget beskriver i stor grad læring som en individuell prosess og det er få referanser til læring som sosial praksis eller til faglitteraturen som knytter læring til kognitivt baserte begrep, men som samtidig understreker viktigheten av læringens utgangspunkt i det sosiale fellesskapet. Vi etterspør et bredere læringssyn for skolen, som også inkluderer perspektiver på en estetisk dimensjon ved læringsprosessen og læring som 2 Dette var et sentralt poeng i NRLUs innspill til Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe for fornyelse av Generell del av læreplanen (juni 2015)
kroppslig situert. Utvalget anbefaler tydeligere beskrivelser av forventet progresjon mellom hovedtrinnene i læreplanen, og at det utvikles nasjonale veiledende beskrivelser av læringsforløp i fagene. Utvalget knytter progresjon sterkt til læringspsykologiske prinsipper. NRLU vil framheve nødvendigheten av å beskrive progresjon i fagene som samtidig må gi rom for elevenes ulike læringsforløp og for lærernes mulighet til å gi tilpasset opplæring og lokale prioriteringer basert på nærhet til elevene og til skolens kontekst. Undervisning og vurdering NRLU ser at flere av utvalgets forslag vil kreve utvikling av lærernes undervisnings- og vurderingskompetanse. NRLU støtter derfor utvalgets vektlegging av FoU-basert arbeid i skolen, og at videreutvikling av undervisning og vurdering basert på utvalgets anbefalinger må være forskningsbasert. Vi mener det er vesentlig at fagmiljøer knyttet til lærerutdanningene er sentrale aktører i dette arbeidet. Lærerutdanningene må gis handlingsrom til å utvikle sin forskningsportefølje i tråd med dette, noe som samtidig kan bidra til å sikre relevansen for lærerutdanningene. NRLU vil også framheve at satsning på kompetanseutvikling må skje i samarbeid med lærerutdanningsmiljøene. UH-sektoren må gis tilstrekkelig ressurser til å drive relevant praksisnær FoU for å utvikle gode lærerutdanninger og etter- og videreutdanninger for lærere i nær dialog med praksisfeltet og skolemyndigheter nasjonalt og lokalt.vi ser det som naturlig at utvalgets forslag om kompetanseutvikling må knyttes til det allerede etablerte samarbeidet mellom sentrale aktører i Kompetanse for kvalitet. Implementering NRLU vil anmode om at ideene i Fremtidens skole får vokse fram i samhandling mellom lærerutdanningsinstitusjonene, myndigheter og skolesektor over tid. En målrettet FoU-innsats i tilknytning til arbeidet med læreplanfornyelse anbefales. NRLU støtter utvalgets anbefaling om at det utvikles en plan for kompetanseutvikling som legger vekt på de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner, hvis utvalgets forslag blir gjort gjeldende. Lærerutdanningene må ha en sentral rolle i læreplanfornyelsen og må få handlingsrom til å delta aktivt i det utviklingsarbeidet som læreplanfornyelsen vil fordre. Denne rollen må konkretiseres og utviklingsarbeidet gis økonomisk støtte. Andre innspill Utredningen fremmer et lærings-sentrert perspektiv på skolen som har flere positive sider. Samtidig kan man se faren for at utvalget med dette mister av syne perspektiver på skolen som kultur- og samfunnsdannende institusjon. I Ludvigsen-utvalgets framskriving av framtidens skole finner vi få holdepunkter for hvordan skolen tenkes som en institusjon som ikke bare skal møte behov i fremtids samfunnet, og gjøre elevene rustet for å møte dette, men også har en visjon om hvilket samfunn man ønsker å skape. Nasjonalt råd for lærerutdanning ser Ludvigsen-utvalgets arbeid som et spennende innspill til en videre tenkning om fremtidens skole. Rådet ser utredningen spesielt som et viktig innspill
til endringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene med tanke på utviklingen av en femårig integrert utdanning. Endringsprosesser rundt fremtidens skole og grunnskolelærerutdanningen kan imidlertid sies å være i utakt. I det videre arbeidet med utvalgets anbefalinger bør det derfor tas stilling til hvordan endringer i lærerutdanningen og fornyelsen av norsk skole bedre kan samordnes. Satsning på lærerutdanning vil være avgjørende for at det krevende utviklingsarbeidet som utredningens forslag innebærer lykkes. En solid forskningsbasert og profesjonsrettet lærerutdanning er et nødvendig grunnlag for at utvalgets forslag skal kunne realiseres. Vennlig hilsen Birte Simonsen Leder Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) Turid Løyte Hansen seniorrådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UHR Vedlegg: NRLUs svar på høring. NOU 2015 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser (L)(47598) Kopi til: Alf Rasmussen Hege Bolstad Pettersen Birte Simonsen