Pasienter med flere diagnoser og rehabilitering kva kan vi tilby?

Like dokumenter
Pasientforløp for rehabiliteringspasienten

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Rehabiliteringskonferanse 2013

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Samhandling rundt innleggelse og utskriving fra sykehus hva skal 6l for å lykkes?

Samarbeid mellom legevakt og akuttmottak Hvilke pasienter kan behandles på legevakt?

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

De skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune?

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Fra følgeforskning til veien videre

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Når blir opplagte kvalitetstiltak til noe annet - erfaringer med innføring av multidose. Kvalitetskonferansen 2015 Anders Grimsmo, Norsk helsenett

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Samhandlingsreformens utfordringer omsatt til konkrete lokalmedisinske tjenester støttet av IKT

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Suksess og utfordringer i forhold til helhetlige pasientforløp

Samhandling og samarbeid Erfaringer med Samhandlingsreformen

Implementering av komplekse intervensjoner

GODE PASIENTFORLØP HVA INNEBÆRER DET OG HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Michael de Vibe, lege og forsker,

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

IKT som en vik-g forutsetning for god samhandling

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation

Hvordan rigge et godt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene

Hvordan kan forebygging bidra til en bedre alderdom? Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

HVA KAN NHN BIDRA MED? Tromsø 17. juni 2014

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Utskriving av eldre multisyke fra sykehus til primærhelsetjenesten

Hvordan har samhandlingsreformen påvirket (hjerte)rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen evalueringer, fokusområder, utfordringer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Måling som intervensjon og driver av forbedring

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Gode pasientforløp. Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU Medisinsk faglig rådgiver i Nors Helsenett, SF NTNU

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

Hva er viktig for deg? Hva betyr dette som retningsendring i helsetjenestene?

Læringsnettverk for gode pasientforløp. En nasjonal satsing.

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

samhandlingen mellom kommuner og

Læringsnettverk for gode pasientforløp, - en retningsendring

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp om evidens Seksjonsleder Anders Vege

Sogn lokalmedisinske senter - tankar frå Helse Førde - Sogn regionråd Jon Bolstad

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag

Innbyggere med store og sammensatte behov:

EVASAM: Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen (SPIS)

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Samhandling = Overgangene

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Samhandlingsreformen

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Samhandlingsreformen til det bedre uten bivirkninger?

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF

Samhandling og pasientforløp i. støpeskjeen «SPIS» En presentasjon av forslag til justeringer av retning

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Om læringsnettverk som metode og videreføring av arbeidet i Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Oppfølgingsteam, presentasjon av mulige modeller

Legerollen innenfor eldreomsorg. Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Transkript:

Pasienter med flere diagnoser og rehabilitering kva kan vi tilby? Anders Grimsmo Helsefaglig rådgiver, Norsk helsenett Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Multisyke i primærhelsetjenesten Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste multisyke er likevel under 65 år Om lag 2/3 av helsebudsjettet går med til behandlingen av multisyke Uijen AA. Eur J Gen Pract 2008, Vol. 14, No. s1, Pages 28-32

Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Regelverk og avtaler Finansiering Tjenester Kompetanse

Retningslinjer i allmennpraksis Resultat fra undersøkelse av 22 legekontor: 855 forskjellige retningslinjer (68 cm høy stabel, 28 kg) 75% omhandlet kliniske problemstillinger http://www.bmj.com/content/317/7162/862

CareTrack: assessing the appropriateness of health care delivery in Australia Runciman WB et al. Med J Aust 2012; 197 (2): 100-105 The adult Australians in this sample from primary care received appropriate care at 57% of 35 573 eligible health care encounters. NTNU

Kvinne 79 år: høyt blodtrykk, benskjørhet, slitasjegikt, sukkersyke, KOLS Time Medications Non-pharmacologic Therapy 7 AM Ipratropium MDI Alendronate 70mg weekly 8 AM Eat Breakfast HCTZ 12.5 mg Lisinopril 40mg Glyburide 10 mg ECASA 81 mg Metformin 850mg Naproxen 250mg Omeprazole 20mg Calcium + Vit D 500mg Check feet Sit upright 30 min. Check blood sugar 2.4gm Na, 90mm K, Adequate Mg, cholesterol & saturated fat, medical nutrition therapy for diabetes, DASH All Day Joint protection Energy conservation Exercise (non-weight bearing if severe foot disease, weight bearing for osteoporosis) Muscle strengthening exercises, Aerobic Exercise ROM exercises Maintain normal body weight Periodic Pneumonia vaccine, Yearly influenza vaccine All provider visits:evaluate Selfmonitoring blood glucose, foot exam and BP Quarterly HbA1c, biannual LFTs Yearly creatinine, electrolytes, microalbuminuria, cholesterol Referrals: Pulmonary rehabilitation Physical Therapy 12 PM Eat Lunch I tillegg til medisin: Diet as above14 anbefalte Avoid daglige environmental aktiviteter Ipratropium MDI exposures that might DEXA scan every 2 years (sjekke føtter, sjekke blodsukker, trene++). Calcium+ Vit D 500 mg exacerbate COPD Yearly eye exam 5 PM Eat Dinner Diet as above 7 PM Ipratropium MDI Metformin 850mg Naproxen 250mg Calcium 500mg Lovastatin 40mg 11 PM Ipratropium MDI 12 separate medisiner, 5 ulike tidspunkt på dagen og totalt 19 doser/dag. Må til fastlege 4 ganger pr år, i tillegg Wear appropriate til øyelege 1 gang footwear pr år. Årlig vaksinering, regelmessig oppfølging Albuterol MDI prn spesialsykepleiere diabetessykepleier, Limit Alcohol ernæringsfysiolog, kols-sykepleier Medical nutrition therapy Patient Education: High-risk foot conditions, foot care, foot wear Osteoarthritis COPD medication and delivery system training Diabetes Mellitus Boyd, JAMA 2005;294:716-724

Anvendbarhet av faglige retningslinjer ved multimorbiditet Boyd et al. JAMA 2005;294:716-724 Tema/problemstilling Påvirkning av livskvalitet Målsetning for pasienten Mulige pasientpreferenser Gjennomførbarhet/byrder for pasienten Anbefalinger ved multimorbiditet Omtalt i retningslinjene Sjelden omtalt Aldri omtalt Sjeldent omtalt Sjeldent omtalt En sjelden gang blir betydningen av annen sykdom omtalt Retningslinjer er i hovedsak basert på forskning på pasienter med én enkelt diagnose hvor eldre og kronisk syke regelmessig er blitt ekskludert

Multimorbiditet Multimorbidity is already the most important burden, and healthcare systems that continue to have a single disease led focus are no longer affordable US Department of Health and Human Services www.hhs.gov/ash/initiatives/mcc/mcc_framewo rk.pdf Leder: http://www.bmj.com/content/345/bmj.e5559

Getting the Methods Right The Foundation of Patient- Centered Outcomes Research Sherine E. Gabriel, M.D., and Sharon-Lise T. Normand, Ph.D. N Engl j Med 2012,367;9 august 30, «With older patients who have more complex conditions, and with more complex therapies, the chances of differential responses to the same treatment increase markedly. NTNU

Samhandlingsprosjekt i Midt-Norge Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) (2007) St. Olavs hospital (inkl. Orkdal sykehus) og Molde sykehus Trondheim, Orkdal, Hitra, Surnadal, Sunndal og Fræna Mål: Utvikle en helhetlig samhandlingskjede for kronisk syke med vekt på forebygging og aktivisering av pasient, og med støtte av IKT 33 deltagere med om lag like mange fra primærhelsetjenseten og spesialisthelsetjenesten En serie med regionale og lokale arbeidsseminar Forløpsveiledere fra Helse Midt RHF Rosstad T et al. Development of a patient-centred care pathway across healthcare providers. BMC Health Serv Res 2013;13:121. NTNU

Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) Opphold i sykehus Utredning Innleggelse Diagnostikk Behandling Utskrivelse Oppfølging Kommunehelsetjenester Kommunehelsetjenester Standardisert pasientforløp (protokoll) individuell behandlingsplan Fra Sykehuset Østfold NTNU

Kulturforskjeller Planlegging Helseproblemer Behandling Pasient helsepersonell forhold Beslutninger Samarbeid med andre Langsiktig mot resten av livet Lite/langsom endring og langsom planlegging Gjerne flere parallelt,hele spektret diagnoser/problemer ADL-orientert tilrettelegging, og pasienten deltar mye selv. Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende. Sterk pasientrolle Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanser Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende Kortsiktig tom. utskriving. Ofte med store endringer på kort tid. Høyt tempo. Ett problem, evt. fokus på ett om gangen. Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Sjelden og i korte perioder. Mange involverte samtidig. Svak pasientrolle Tas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst til faglige retningslinjer I hovedsak med kommunehelsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende NTNU

Helsefaglige tiltak med dokumentert effekt Pasientgrupper Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Felles kjennetegn for suksess: Tidlig mobilisering, tidlig utskriving Med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Kommunen Spesialisthelsetjenesten NTNU

Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Ny episode Hjem: Bruker/pårørende Daglig observasjon og tjenesteyting Pasienten blir dårligere Daglig observasjon og tjenesteyting Hjemmetjeneste Sykehjem Fysio-/ergoterapi Videomøte Kontaktperson Besøk av sykepleier innen 3 dager Innleggelse korttidsopphol d rehabilitering Trening og opplæring Ny samtale med primærkontakt ved 4 uker Primær- kontakt/- sykepleier Ø.hj: Forsterket hjemmetjeneste Ø.hj: Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Fastlege Besøk hos fastleger etter 2 uker Fastlege Oppfølging fastlege Legevakt LVsentral Lege -vakt Bestillerkontor Møte sykehus kommune Poliklinikk Sykehus Start Pasienten vurderes utreiseklar Utredning/behandling, avdeling Observasjon Akutt poliklinikk Mottak i sykehus

Bedre kompetanse i primærhelsetjenesten Styrke egenmestring Observasjon Vurdering Tiltak Forebyggende tiltak Kompenserende tiltak (praktisk bistand) Evaluering Rehabilitering/trening Klare selv! Forebygge selv! Helsetiltak, inkl. beredskapsplan ved forverring Basiskompetanse NTNU TRONDHEIM KOMMUNE

BMJ 2012;345:e5205 doi: 10.1136/bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing patients with multimorbidity: systematic review of interventions in primary care and community settings Conclusions Interventions to date have had mixed effects, although are likely to be more effective if targeted at specific functional difficulties and risk factors. Training, muscle strength http://www.bmj.com/content/345/bmj.e5205 Adverse drug events Insufficient health care utilization Depression Mal nutrition Falls, fire, etc

Ann Fam Med. 2009 July; 7(4): 293 299. doi: 10.1370/afm.1023 PMCID: PMC2713149 EDITORIAL The Paradox of Primary Care Kurt C. Stange, MD, PhD, Editor; Robert L. Ferrer, MD, MPH, Associate Editor Compared with specialty care or with systems dominated by specialty care, primary care is associated with the following: 1)apparently poorer quality care for individual diseases, yet 2)better quality, better health, greater equity, and lower cost for whole people and populations. NTNU

Alle utskrivningsklare pasienter NTNU

Mer fragmenterte pasientforløp? Hovedmålet med reformen er helhetlige pasientforløp, men: økt bruk av institusjoner før og etter opphold i sykehus gir et mer oppstykket forløp for mange pasienter betydelig flere personer å forholde seg til for pasient og pårørende flere overganger mer administrativt arbeid høyere risiko for feil 19/12/2012 NTNU

Til ettertanke Hvorfor forteller bare et mindretall av kommunene at de planlegger å styrke hjemmetjenestene? Med unntak av noen bestemte pasientgrupper oppnås de samme resultatene av medisinsk behandling hjemme som i institusjon 1 De beste rehabiliteringsresultatene oppnås hjemme eller boende hjemme 2 Hjemmebehandling gir størst pasienttilfredshet Internasjonalt er det en utvikling mot mer hjemmebasert behandling hvorfor kan det se ut som om vi går motsatt vei? Eksempler 3-5 : «Patient centered medical homes», «Hospital at home», «The chronic care model» Evalueringer 3,6 : høyere kvalitet, lavere kostnad og positive pasienterfaringer Grimsmo A. Hvordan har kommunene løst utfordringen med utskrivningsklare pasienter? Sykepleien forskning 2013;8(2):148-155 19/12/2012 NTNU

Pasienter og behov i primærhelsetjenesten Mer enn 90 % av pasientene med behov for kommunal pleie og omsorg er multisyke Pasienter med flere kroniske sykdommer har mer til felles enn hva som er særlige behov ved oppfølging Diagnosebaserte forløp eller spesialisering av helsepersonell i primærhelsetjenesten er hverken effektivt eller bærekraftig Det er sannsynlig at det vil gi bedre helse for pasienter i pleie og omsorg i kommunene hvis det blir lagt større vekt på funksjonsevne og redusere risikofaktorer 22NTNU