Retningslinjer for Logistikkvirksomheten i forsvarssektoren Retningslinjene gjelder for bruk i forsvarssektoren med virkning fra og med 1. april 2010. Forsvarsdepartementet Oslo, den 30. mars 2010 <x: Frid Soga Ekspedisjonssjef
1. Innledning 4 1.1 Bakgrunn og formål 4 1.2 Dokumentets gyldighet 4 1.3 Ansvaret for retningslinjene 4 1.4 Sammenheng med øvrige styrende dokumenter 4 1.5 Underordnede direktiver 2. Logistikkvirksomhetens innretning 5 2.1 Logistikkens omfang 5 2.2 Definisjon og funksjonsområder 6 2.3 Funksjonell inndeling 7 2.4 Nivå- og linjeinndeling 8 2.5 Prinsipper for logistikkvirksomheten 8 2.6 Kjernevirksomhet 9 3. Ansvar innen logistikkvirksomheten i forsvarssektoren 10 3.1 Generelt 10 3.2 Forsvarsdepartementet 11 3.3 Forsvaret 11 3.4 Forsvarsbygg 12 3.5 Forsvarets forskningsinstitutt 13 3.6 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 13 4. Retningslinjer for funksjonsområdene med tilhørende tjenester 14 4.1 Innledning 14 4.2 Overordnede retningslinjer 14 4.3 Materiellfremskaffelser 15 4.4 Forsyninger 16 4.5 Vedlikehold 16 4.6 Transport 17 4.7 Sanitets- og veterinærfunksjonen 18 4.8 Eiendom, bygg og anlegg 18 4.9 Støttevirksomhet 19 5. Logistikkberedskap 20 5.1 Generelt 20 5.2 Retningslinjer 22 6. Logistikkrapportering 23 6.1 Generelt 23 6.2 Retningslinjer 23 7. Samarbeid og samvirke med andre 24 7.1 Generelt 24 7.2 Totalforsvarskonseptet 24 7.3 Flernasjonalt samarbeid 24 7.4 Prinsipper for sivilt-militært logistikksamarbeid 26 7.5 Det offentlige og næringslivet 27 7.6 Folkerettslige forhold 28 8. Andre relaterte temaer 28 8.1 Nettverksbasert forsvar og logistikk 28-2 -
I. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål I Iverksettingsbrev for forsvarssektoren 2009-2012 og i Iverksettingsbrev for forsvarssektoren 2009, er det redegjort for nødvendigheten av å etablere nye overordnede føringer for hvordan logistikk- og støttevirksomheten i fremtiden skal innrettes. Formålet med Forsvarsdepartementets (FD) retningslinjer for logistikkvirksomheten i forsvarssektoren er å gi FDs underliggende etater strategiske føringer for planlegging og utøvelse av logistikk. På dette grunnlag skal etatene utarbeide egne direktiver og styrende dokumenter for logistikkvirksomheten samt utarbeide planer for understøttelse av operasjoner. 1.2 Dokumentets gy1dighet Retningslinjene skal være grunnlaget for innretting og utovelse av logistikkvirksomheten i forsvarssektoren. Retningslinjene gjelder for all aktivitet i hele konfliktspekteret i og utenfor Norge. Retningslinjene fastlegger omfang og funksjoner som inngår i logistikkbegrepet, angir hovedprinsippene for logistikk samt tydeliggjør roller, oppgaver, ansvar og myndighet. Videre skal retningslinjene bidra til å skape et grunnlag for bedre styring og oppfølging av det samlede virksomhetsområdet logistikk. Retningslinjene skal legges til grunn for den videre utviklingen av logistikkvirksomheten. Retningslinjene kan bare fravikes når særlige omstendigheter gjør det nødvendig. Forslag til avvik fremmes FD for avgjørelse hvis ikke annet er særskilt angitt. Retningslinjene vil oppdateres ved endringer i utviklingstrekk og/eller ved evt. nye rammebetingelser som tilsier behov for endring. 1.3 Ansvaret for retningslinjene FD har det overordnede ansvaret for å tolke og informere om retningslinjene samt gi veiledning om retningslinjenes virkeområde. Etatene har ansvaret for at retningslinjene gjøres kjent i egen organisasjon. 1.4 Sammenheng med øvrige styrende dokumenter Retningslinjene må ses i sammenheng med øvrige styrende dokumenter fra FD og beslutninger/ føringer som følge av Norges tilknytning til relevante internasjonale organisasjoner, herunder NATO. I figuren nedenfor er FDs retningslinjer for logistikkvirksornheten kategorisert og illustrert ift. noen av de styrende dokumenter mv. i forsvarssektoren. Innenfor logistikkområdet er det fra FDs side utgitt egne retningslinjer for materiellforvaltning, tjenestefeltet EBA samt "FDs konsept for materielle fremskaffelser i forsvarssektoren". - 4 -
Nivå NATO og andre land/organisasjoner I Allierte doktriner Allierte planer L, TP med InnstS vedtak og IVB Beslutninger i Regjenng/ RSU : I Forsvarsbudsjett Politisk Bilaterale avtaler Evne til innsats I I I FDs øvrige retningslinjer FOretningelihjer for togistikk I Planleggingsdirektiv Arlig IVB FD FFOD I 1 i BFF I ] I I I 1 FDO j I I I Direktiv operativ, SOS-direktivet j I i - logistikk - 1 1.. I FOPV og andre Grenvise utfyllende doktriner I bestemmelser 1 Doktrine IverIcsettings-! direktiv* Figur 1. FDs retningslinjer for logistikk jfr noen styrende dokumenter mv. forsvarssektoren I i 1 OPLAN/ OPO I I I ' Jf. SOS-direktiveti I I I I Stående I VP Operasjons- i Budsjett og 1 planverk I planer i styring Etat Nivå 2 Tjenestereglement for Forsvaret (TfF) klasse 7 cr satt ut av kraft med unntak av gruppe 78 Ammunisjonstjeneste som skal legges til grunn for dette tjenesteområdet. FDs retningslinjer for logistikkvirksomheten i forsvarssektoren vil være overgr pende, og vil, sammen med FDs øvrige retningslinjer for logistikkområdet, utgjøre en komplementær helhet innenfor dette virksomhetsområdet. 1.5 Underordnede direktiver Med bakgrunn i disse retningslinjene skal etatssjefene utarbeide/oppdatere nødvendige direktiver for utøvelse av tjenesteområdet logistikk. Forsvarsektorens direktiver skal i nødvendig grad være koordinert mellom etatene, og det skal fremgå særskilt dersom de også skal være gjeldende for flere etater. 2. LOGISTIKKVIRKSOMHETENS INNRETNING 2.1 Logistikkens omfang Logistikkens viktigste rolle er å skaffe til veie forsyninger og tjenester av rett slag og mengde, og å bringe dem til rett bruker i rett tid slik at stridsevnen opprettholdes. Logistikk innen forsvarssektoren spenner fra å skulle gi stotte til strategiske, operative og taktiske militære operasjoner, til gjennomføring av langsiktig investeringer i materiell og EBA, og til støtte til den daglige driften og styrkeproduksjonen. Støtten omfatter således en rekke funksjoner, forsyningsartikler og fienester som skal kunne gis samtidig til forsvarssektorens ulike avdelinger og enheter.
Logistikk dekker et mangfold av ansvarsområder og virksomheter innen vidt forskjellige deler av forsvarssektoren, omfatter mange dimensjoner og karakteriseres av stor kompleksitet. Bredde, kompleksitet og omfang innen logistikk- og støttevirksomheten understreker behovet for å klarlegge brukernes behov og krav, og tilpasse leveranser i forhold til dette. Samtidig må det fokuseres på å utøve virksomheten på den mest rasjonelle måten. Operative beslutninger må være basert på logistiske muligheter, og den operative prioriteringen vil utgjøre grunnlaget for logistikken. Det er derfor nødvendig at logistikkplanlegging og -gjennomforing er en integrert del av planleggingen på ethvert nivå. Det er en grunnleggende sammenheng mellom evnen til å operere og det å ha på plass et tilstrekkelig logistikkapparat. Utviklingen av logistikkvirksomheten må harmoniseres med de til enhver tid gjeldende operative behov og krav. Logistikk i fredstid og ved lave konfliktnivåer bygger som regel på sivile forretningsmodeller med ressurseffektivitet som en styrende faktor. Ved hoyere konfliktnivåer krever operasjoner og innsatser en oket prioritering av omfang og utholdenhet. Logistikkressurser i forsvarssektoren vil ha begrenset kvantitet. For å kunne yte tilstrekkelig støtte forutsettes det at forsvarssektoren i gitte situasjoner kan trekke på ressurser fra den sivile beredskapsorganisasjonen, som er en del av totalforsvaret. Tilgang på ressurser fra det sivile samfunn er et av fundamentene som Norges nasjonale forsvar bygger på. Samarbeid og integrering med den sivile beredskapsorganisasjonen og med allierte styrker skal gi en mer robust logistikk. Tilgangen til den sivile del av totalforsvarets logistiske ressurser er således en vesentlig logistisk styrkemultiplikator. Behovet for forsyninger og reservedelslagre i krise- og krigssituasjoner må balanseres mot moderne logistiske prinsipper for etterforsyning i fredstid. Samarbeid med andre nasjoner kan være en kostnadseffektiv måte å sikre tilstrekkelig logistikkstøtte på. Kunnskap om eksterne aktører er derfor viktig, likeledes evnen til å inngå avtaler. Aktiviteter og tjenester innen logistikk- og støttevirksomheten onigis og styres av et omfattende regelverk, blant annet gjeldende nasjonal og internasjonal lovgivning, internasjonale overenskomster og kommersielle vilkår. 2.2 Definisjon og funksjonsområder Retningslinjene legger til grunn følgende definisjon av logistikk: Logistikk er den virksomheten som planlegger og gtennomforer flytting, stotte og vedlikehold av militære styrker. Logistikk omfatter Planlegging og utvikling, anskaffelse, lagring, distribusjon, vedlikehold, fordeling og avhending av materiell og forsyninger. Anskaffelse, konstruksjon, vedlikehold, dr07 og avhending av bygg og anlegg. Anskaffelse eller levering av tjenester Inngåelse av kontrakter med leverandorer Sanitets- og veterinærtjeneste, herunder evakuering. Transport av personell.
Med grunnlag i denne definisjonen er logistikkvirksomheten inndelt i sju funksjonsområder: Materiellfremskaffelse Forsyninger Vedlikehold Transport Sanitet og veterinær Eiendom, bygg og anlegg Stottevirksomhet Funksjonsområdene er i kapittel 4 utdypet med beskrivelse av de tjenester som normalt sorterer under de ulike funksjonsområdene. 2.3 Funksjonell inndeling Forsvarsgrenene har ansvaret for organisk og deployerbar/forsterkende logistikk, mens fellesinstitusjoner i Forsvaret og øvrige etater har ansvar for den støttende/stasjonære logistikken. 2.3.1 Organisk logistikk Organisk logistikk skal gi direkte logistikkstøtte til avdelingens underenheter. Kapasiteten må være stor nok til å håndtere avdelingens eller fartoyets daglige logistikk og transportbehov under utførelse av operasjoner fra lav til hoy intensitet. Den organiske logistikken støttes fra deployerbare logistikkbaser under operasjoner, og/eller av ressurser som opererer ut fra den stasjonære hjemmebasen. Omfang og sammensetning av den organiske kapasiteten skal normalt baseres på rammer i avdelingens komplette operative organisasjonsplan (KOP), men kan justeres etter oppdragets art og varighet. 2.3.2 Deployerbar/forsterkende logistikk Mcd deployerbar eller forsterkende logistikk menes kapasiteter ut over den organiske kapasiteten, og som skal forsterke denne. Kapasiteten skal være moduloppbygd og tilpasset styrker som har en operativ innsatsrolle, og organiseres som regel i logistikkbaser. Omfanget av stotten skal være basert på oppdragets/innsatsens særegne behov. Kapasitetene eller modulene vil ha forskjellig beredskapskrav avhengig av hvilke innsatsstyrker de skal forsterke, følgelig vil de måtte ha samme krav til reaksjonsevne som disse. 2.3.3 Stottende/stasjonær logistikk Med stottende/stasjonær logistikk menes de elementene som normalt støtter avdelinger i dercs hjemmebaser i Norge, og som håndterer den nasjonale støtten til logbasene fra Norge ved utenlandsdeployeringer. Denne delen av logistikken er ikke forutsatt å være deployerbar, og vil normalt støtte den organiske logistikken i garnison/daglig drift. Ved deployering av enheten (eller deler av denne) fra en hjemmebase, vil den stasjonære logistikken ivareta de gjenværende enheter i basen. Krav til mobilitet, styrkebeskyttelse og overlevelsesevne vil være mindre for den stasjonære logistikken enn for den organiske logistikken.
2.4 Nivå- og linjeinndeling NATOs definisjoner hva angår nivåinndeling og linjeinndeling er lagt til grunn. Virksomheten kan hovedsaklig deles inn i forsynings-/vedlikeholdsnivåer (tre nivåer) og forsynings-/vedlikeboldslinjer (fem linjer), jf. figur 2: Nivå - Linje Organisk Deployerbar/ Støttende/ logistikk Forsterkende stasjonær logistikk logistikk II 2 3 III J4 5 Figur 2. Nivå- og linjeinodeling for logistikkvirksomhet Inndelingen er ikke absolutt da det kan for enkelte materielltyper brukes kun to nivåer. En ytterligere beskrivelse av nivåer og linjer cr gitt vedleggets punkt 3. 2.5 Prinsipper for logistikkvirksomheten De etterfølgende sju grunnleggende prinsipper er veiledende ved planlegging og gjennomforing av logistikk innen forsvarssektoren. Prinsippene skal ikke oppfattes som regler, og deres innbyrdes betydning kan varicre avhengig av aktuell situasjon. 2.5.1 Helhetsperspektiv Logistikken må ses i et helhetlig perspektiv. Alle ledelsesnivåer skal ha innsikt i ulike virksomheters ikke bare logistikkens betydning for å oppnå forventet effekt. Helhet og samordning skal prege ufførelsen av understøttelsen. Helhetsperspektiv er nødvendig for en effektiv anvendelse av ressursene. 2.5.2 Behovsstyrt Behovsstyrt logistikk innebærer at riktig dimensjonerte logistikkressurser (egne eller kontrollerte) finnes tilgjengelig eller kan leveres til riktig tid på forventet sted. Dette betinger forutseenhet, fleksibilitet og tilgjengelighet. Behovsstyrt logistikk stiller krav til informasjonsflyt/ -tilgjengelighet fra bruker til leverandør, likeledes et ledelsessystem med prognostiserings- og simuleringskapasiteter. 2.5.3 Ressurseffektivitet Med ressurseffektivitet menes å oppnå etterspurt effekt til lavest mulig ressursinnsats. Krav til ressurseffektivitet må ikke stå i konflikt til kravet om at logistikkvirksomheten skal være tilpasset øvrige virksomheters behov. Ved beredskap og innsatser må - 8 -
ressurseffektive logistikkløsninger veies opp mot gitte operative krav til logistikkens utforming. 2.5.4 neksibilitet Logistikken skaper forutsetninger for å vedlikeholde og på kort eller lengre sikt kunne endre anbefalt beredskap og utholdenhet. Forsvarets operative avdelinger skal ha en beredskap iht. krav som stilles i årlige iverksettingsbrev, og skal kunne anvendes så vel nasjonalt som internasjonalt. Logistikken må dimensjoneres og fleksibelt kunne tilpasses til operative avdelingers beredskap og den pågående produksjonsvirksomheten. Gjennom å kombinere informasjon og logistikkressurser kan fleksible losninger (moduloppbyggede kapasiteter) skapes for å etterkomme krav til tilgjengelighet, utholdenhet, og ressurseffektivitet. 2.5.5 Interoperabilitet Interoperabilitet innebærer å ha evne til å kunne samarbeide både nasjonalt, innen egne styrker og med øvrige deler av samfunnet, og internasjonalt med andre nasjoners styrker og/eller internasjonale aktører. Interoperabilitet er en forutsetning for å kunne oppnå ressurseffektive logistikkløsninger, og innebærer også behov for en nødvendig grad av standardisering av prosedyrer, materiell og terminologi. NATO-standarder vil være retningsgivende ved utvikling og nyanskaffelser av forsyninger og materiell. 2.5.6 Utholdenhet Logistisk utholdenhet oppnås bl.a. ved å ha tilstrekkelig tilgang på organisasjonselementer, materiell og forsyninger. Ved å skape tilgjengelighet på nødvendige ressurser og innsatsmidler gjennom oppsetting av logistikkavdelinger og en kombinasjon av beredskapsbeboldninger, leveransekontrakter, bilaterale og flernasjonale avtaler samt eventuelle forberedte sivile rekvisisjoner, skal tilstrekkelig utholdenhet sikres. 2.5.7 Enkelhet Enkle planer og ordre, og en ukomplisert prosessorientert logistikkvirksomhet, vil bidra til å sikre tilstrekkelig understøttelse i forhold til fastsatte behov. Likeledes må det fokuseres på å etablere enkle rapporteringsrutiner slik at nødvendig informasjon blir gitt aktørene på ulike nivåer i overensstemmelse med deres behov. 2.6 Kjernevirksomhet Skillet mellom kjerne- og støttevirksomhet er ikke et uttrykk for den relative, strategiske betydningen av virksomheten. Støttevirksomheten er avgjørende for at kjernevirksomheten skal kunne gjennomfores, mens kjernevirksomheten beskriver den virksomheten i Forsvaret som gjør organisasjonen unik, og som utgjør selve grunnlaget for organisasjonens eksistens. Hvis kjernevirksomheten fjernes eller overlates til andre organisasjoner faller rasjonale for Forsvaret bort. Forsvarssjefen har med bakgrunn i dette definert Forsvarets kjernevirksomhet til å omfatte: De aktiviteter som direkte bidrar til gjennomforing av styrkeoppbygging og militære operasjoner - 9 -
Kjernevirksomhet for logistikken i Forsvaret er logistikkvirksomhet som krever egne forsvarsunike logistikkressurser. Inkludert i dette ligger også forsvarsunik kompetanse og ressurser for styring og kontroll av logistikkvirksomhet som utføres av aktører utenfor Forsvaret. Forsvarssjefen utviklet i 2008 en metode som er allmenngyldig med hensyn til å klarlegge hva som ligger i disse begrepene. Metoden fokuserer på hvilke aktiviteter som må ivaretas av personell som Forsvaret har kommandomyndighet/arbeidsgiveransvar for, evt. også ved bruk av materiell/eba som Forsvaret selv eier. En vurdering av eierskapet til utførelsen av disse er betinget av definerte kriterier: Aktiviteter vil måtte besørges av Forsvarets egne ressurser når operative, kompetansc-, eller beredskapsmessige krav, folkerettslige eller nasjonale lovverk og bestemmelser setter klare og entydige krav til eierskap og utførelse, og hvor leveranscr ikke kan tillegges andre (Kjerneressurser). Ut over kjerneressursene kan det også være hensiktsmessig for Forsvaret å eie ressursen p.g.a. ressurseffektivitet og ivaretakelse av kompetanse (Viktige stotteressurser). Ressurser for øvrig kan basert på vurderinger av kostnadseffektivitet tilhøre egen organisasjon eller eksterne aktører når ingen betingelser eller begrensninger foreligger og hvor evt. eierskap og utførelsc styres av eksterne muligheter og interesser (Frie støtteressurser). Funksjoner/ leveranser som ikke er av operativ eller forsterkende karakter, og som det ikke cr viktig å ha direkte kontroll på selv, skal utvikles i retning av et tetterc og mer langsiktig samarbeid med aktører utenfor forsvarssektoren, jf. også kapittel 7. Metoden som forsvarssjefen har utyiklet forutsettes implementert i oppfølgingen av disse retningslinjene og skal legges til grunn ved vurderinger av hvorvidt oppgaver eller aktiviteter betraktes som kjernevirksomhet. 3. ANSVAR INNEN LOGISTIKKVIRKSOMHETEN I FORSVARSSEKTOREN 3.1 Generelt Logistikk skal utøves i samsvar med FDs retningslinjer og etatssjefenes direktiver, samt andre relaterte dokumenter, planer og ordrer. Forsvarssektoren skal ha evne til logistisk understøttelse av egen virksomhet i og utenfor Norge. Etatssjefene er ansvarlige for at det gjennomføres nødvendig logistikkplanlegging, herunder helhetlig budsjettering, beredskapsplanlegging, tilveiebringelse, forvaltning av beredskapsbeholdninger, samt styrkeoppbygning og påfølgende understøttelse av operativ struktur. Etatene skal være i stand til å levere kapasiteter der behovet oppstår, tilpasset den aktuelle situasjon. Logistikkapasiteten skal være fleksibel og balansert for å kunne tilpasses den operative struktur som skal understøttes. Logistikkenhetene må ha samme tilgjengelighet, deployerbarhet, fieksibilitet, utholdenhet og ha samme eller kortere klartid som støttet avdeling. Dette må gjenspeiles i all planlegging på alle nivåer på en slik måte at det legges - -
til rette for at det kan gjennomføres en koordinert styrkeoppbygging av enheter, både deler av disse og hele strukturer. Etatssjefene har ansvar for forberedelse og gjennomføring av rekvisisjon av ressurser fra det sivile samfunnet med hjemmel i beredskapslovgivningen. 3.2 Forsvarsdepartementet FDs hovedoppgave er å være et regjeringskontor med ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk samt å styre underlagte etater basert på de vedtakene som er fattet av regjeringen og Stortinget. Forsvarsministeren har derfor det konstitusjonelle ansvaret også for logistikkvirksomheten i Forsvaret. Etatsstyringen utøves primært gjennom IVB som gir hovedmål og rammer for etatenes virksomhet, og tilhørende styringsdialog. I gjennomføringsåret utøves etatsstyringen i etatsstyringsmøter og ved presiseringer, endringer og tillegg (PET) til IVB. Videre angir IVB klartid og krav til tilgjengelighet for enheter i operativ struktur, herunder krav til logistikkberedskap. FD har følgende oppgaver i tilknytning til logistikkvirksomheten: a. Utarbeidelse av rammebetingelser for planlegging og budsjettering for materiellfremskaffelser og EBA, herunder spørsmål om kapasitet og kapasitetsutnyttelse som berører beredskapsmessige forhold. b. Saksforberedelse overfor andre departementer, regjeringen og Stortinget. Følgende saker innenfor logistikkvirksomheten skal fremmes FD: o Saker som skal avgjøres av Stortinget, o o o Saker som har eller som synes å ha politisk karakter, Saker som krever korrespondanse med andre departementer eller med tilsvarende utenlandske myndigheter, med mindre FD har gitt tillatelse til direkte korrespondanse, Øvrige saker som er av særlig viktighet eller prinsipiell betydning. c. Ansvaret for å utvikle og implementere strategien for de næringspolitiske aspektene ved Forsvarets anskaffelser. d. Igangsetting av særskilte FoU-tiltak. e. Samarbeid med andre lands myndigheter (bilateralt/flernasjonalt, NATO oa) om felles forskning, utvikling, fremskaffelse og understøttelse av forsvarsmateriell. f. Stille representant i Senior NATO Logisticians' Conference (SNLC) samt representere Norge i NAMSOs Board of Directors. g. Ansvar for å tolke og gi informasjon om retningslinjene samt den overordende veiledning, om retningslinjenes virkeområde. Den enkelte etat har ansvaret for at retningslinjene gjøres kjent i egen organisasjon. 3.3 Forsvaret Ved siden av sin rolle som strategisk rådgiver i departementet, er forsvarssjefen ansvarlig for logistikkplanleggingen i Forsvaret, og for å gi nødvendige direktiver i egen etat. FSJ utøver i denne rollen sin myndighet gjennom Forsvarsstaben, og har følgende ansvar og myndighet i forbindelse med logistikkvirksomheten: - -
a. Gi forsvarsministeren militærfaglige råd om logistikk, iverksette FDs beslutninger innen logistikk og samarbeide med sivil side om logistikk uavhengig av beredskapslovgivningen. b. Fastsette de operative behov og krav som grunnlag for den operative logistikkvirksomheten. FS,Is operative krav gjelder for hele forsvarssektoren. c. Prioritere og fordele logistikkressurser. d. Bidra i langtidsplanleggingsprosessene. e. Gi direktiver og utarbeide budsjettforslag. Gi direktiver og planlegge norsk logistikkstøtte til allierte militære enheter. g. Bidra til å koordinere militære og sivile planer slik at de på best mulig måte styrker landets forsvarsevne. h. Forberede og gjennomfore rekvisisjon av ressurser fra det sivile samfunnet med hjemmel i beredskapslovgivningen. i. Koordinere og rapportere status for logistikkberedskapen i forsvarssektoren. j. Tilpasse ansvaret for logistikkberedskapen ved struktur- og organisasjonsendringer. k. Ivareta et helhetlig system for utdanning og kompetanseoppbygging innenfor forvaltning, ressursstyring og logistikk i Forsvaret. 1. Ivareta ansvar og oppgaver knyttet til beredskaps- og styrkeoppbyggingsplanlegging og styrkeoppbyggingsforberedelser slik dette fremgår av henholdsvis Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF) og Styrkeoppbyggingsdirektivet for Forsvaret (SOS-direktivet). Spesifikke oppdrag vil fremgå av årlig iverksettingsbrev eller oppdragsavtaler. 3.4 Forsvarsbygg Forsvarsbygg (FB) er en egen virksomhet med egne vedtekter underlagt FD. FB utøver på vegne av FD en rekke oppgaver knyttet til rollen som eier av forsvarssektorens EBA. Disse oppgavene fremgår av FDs retningslinjer for ftenestefeltet EBA. FB har følgende ansvar og myndighet innen logistikkvirksomheten: a. Ansvarlig for fremskaffelse, drift, vedlikehold og avhending av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg (EBA) i og utenfor Norge. I tillegg å ivareta sitt delansvar for forsyninger og tjenester begrenset til å understotte Forsvarets faste installasjoner. b. Ivareta forsvarssektorens interesser i forhold til sivil arealplanlegging/sivile planer. e. Legge til rette for at EBA kan benyttes til nasjonale formål i tråd med planer og forutsetninger. d. Stotte Forsvaret med EBA-tjenester og ytelser ifm. oppfølging og gjennomforing av planlagte og pågående operasjoner, herunder forberedelser, planlegging og gjennomføring av deployeringer og termineringer. Gjensidig stotte mellom partene reguleres gjennom egen avtale. -12-
e. Forberedelse og gjennomføring av rekvisisjon av ressurser fra det sivile samfunnet med hjemmel i beredskapslovgivningen. f. Ivareta ansvar og oppgaver knyttet til beredskaps- og styrkeoppbyggingsplanlegging og styrkeoppbyggingsforberedelser slik dette fremgår av henholdsvis BFF og SOS-direktivet. Spesitikke oppdrag vil fremgå av årlig iverksettingsbrev eller oppdragsavtaler. 3.5 Forsvarets forskningsinstitutt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er en sivil forskningsinstitusjon organisert som et forvaltningsorgan mcd særskilte fullmakter, direkte underlagt FD. FFI er forsvarssektorens sentrale forskningsinstitusjon og har til formål å drive forskning og utvikling for sektorens behov. Videre er FFI rådgiver for Forsvarets ledelse. FFI gir støtte til FD og Forsvaret i forbindelse med langtidsplanlegging og strukturutvikling. Dette arbeidet innbefatter bidrag i utviklingen av det fremtidige logistikk- og støttekonseptet i et langsiktig perspektiv. FFI vil normalt ha FD som oppdragsgiver. Tyngden av FFIs virksomhet innenfor logistikkvirksomheten vil være: a. Ingeniørvitenskapelig logistikk hvor systemenes livsløp vektlegges, inkludert Life Cycle Cost-analyser og kostnadsberegninger. Det gjennomføres direkte støtte til Forsvarets fremskaffelsesprosesser gjennom konseptuelle studier, behovsanalyser, systemutvikling, testing og operativ eksperimentering. b. Logistikk for langtidsplanlegging med fokus på strukturelementenes (operative) behov for materiell, forbruksvarer, transport og tjenester i ulike scenarioer som studeres. Videre studeres kostnadseffektiviteten og utformingen av fremtidige organisatoriske og prosessuelle innretninger av Forsvarets logistikkvirksomhet. c. Operasjonell logistikk, dvs, studier av effektive materiellstrømmer for sikker tilgjengelighet (riktig materiell, i riktig mengde, i riktig tilstand, på riktig sted, til riktig tid og riktig kostnad). Forskning med tanke på utvikling av kunnskap for anvendelse noe frem i tid, finansieres av rammemidler. FFI vil i tillegg kunne påta seg annen oppdragsfinansiert forskning innen logistikk i henhold til forsvarssektorens behov. 3.6 Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et direktorat administrativt underlagt FD og er på vegne av Justisdepartementet og FD det utøvende organ for forebyggende sikkerhet i henholdsvis sivil og militær sektor. NSM skal bidra til å sikre vitale objekter og informasjon mot sikkerhetstruende virksomhet, det vil si spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger. NSM har ansvar for å stille krav til og føre tilsyn med sikkerhet i forbindelse med fremskaffelse og drift av materiell og EI3A. NSM har ansvar for å produsere og distribuere kryptonøkler innenfor forsvarssektoren.
4. RETNINGSLINJER FOR FUNKSJONSOMRÅDENE MED TILHØRENDE TJENESTER 4.1 Innledning Dette kapitlet angir innledningsvis de overordnede retningslinjer som skal legges til grunn for logistikkvirksomheten. Videre er det angitt de mer spesiekke retningslinjer under de ulike funksjonsområder avledet av logistikkbegrepet, jf. punkt 2.2. 4.2 Overordnede retningslinjer Følgende overordnede retningslinjer skal legges til grunn: a. Utviklingen av logistikkvirksomheten må harmoniseres med de til enhver tid gjeldende operative behov og krav. Logistikkplanleggingen og den operative planleggingen må ses i sammenheng, slik at helhetlige løsninger skapes. b. Logistikkavdelingene skal kunne benyttes både til å understøtte nasjonale styrkebidrag og som selystendige styrkebidrag til operasjoner i utlandet, samt understøtte krischåndtering hjemme - i hele krisespekteret, herunder vertlandsstøtte til allierte forsterkningsstyrker. Fleksibilitet, tilgjengelighet og deployeringsevne skal vektlegges. c. Helhetlige fellesløsninger på tvers av forsvarsgrenene skal videreføres og videreutvikles for å optimalisere understøttelsen av pågående og planlagte operasjoner. En videreutvikling av flernasjonalt samarbeid og etablering av fellesløsninger skal vektlegges. Dette omfatter også tilstrekkelige løftekapasiteter. d. Styrkeproduksjon og styrkeoppbygging skal være tilpasset de operative kravene, herunder skal logistikk- og støttevirksomheten være aystemt i forhold til strukturen. De nasjonale planer må derfor være fleksible, slik at de relativt enkelt kan støtte opp om den valgte strukturen. e. Anskaffelsesvirksomheten i forsvarssektoren skal tilrettelegges og gjennomføres på en slik måte at den er forsvarssektoren og den norske stat mest mulig formålstjenlig, jf. anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren (ARF). f. Materiellfremskaffelser og logistisk understøttelse prioriteres til operative avdelinger med høy beredskap. For øvrige deler av virksomheten, øremerkes ressursene for å fleksibelt kunne tilpasses endrede krav som stilles til operativ virksomhet. g. En effektiv logistikkunderstøttelse med klare styrings- og ansvarslinjer skal vektlegges. Prinsippet om horisontal samhandel (HS) videreføres og videreutvikles. Hensynet til kostnadseffektivitet skal veie tungt for alle aspekter av Forsvarets virksomhet innenfor rammen av en helhetlig tilnærming, spesielt hva angår logistikkog støttevirksomheten. h. Det skal fokuseres på å strømlinjeforme og effektivisere de enkelte prosesser innenfor den til enhver tid fastsatte organisasjonsstruktur. Der det er mulig og hensiktsmessig prioriteres effektivisering internt i Forsvaret i stedet for å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører. Det skal være på plass mekanismer som sikrer god samhandling slik at alle brukere sikres likestilt tilførsel av nødvendige varer og tjenester. - 14 -
Utholdenhet for Forsvarets operative avdelinger krever at forsyninger er tilgjengelig i tilstrekkelig mengde, og at logistikkapparatet har tilstrekkelig mobilitet og deployerbarhet for å understøtte de øvrige operative styrkene. Logistikk- og støttekapasiteter som direkte støtter eller er en forutsetning for pågående og besluttede operasjoner, gis samme prioritet som den operative aktiviteten. Logistikkvirksomheten må kunne tilpasses så vel NAT0s, FNs som EUs logistikkonsepter ved internasjonale operasjoner. Forsvarssektoren skal ha evne til å bidra med logistikkavdelinger ut over det som er et nasjonalt ansvar. k. I forbindelse med kollektivt forsvar hjemme og ute, og i forbindelse med deltakelse i andre NATO-ledede operasjoner, skal Forsvaret i størst mulig grad bygge på NATOstandarder, slik at det kan fungere i en alliert ramme i hele konfliktspekteret. 4.2.1 Prioriteringer Hovedprioriteter innenfor logistikk- og støttevirksomheten skal rettes inn mot tiltak knyttet til deployerbare logistikkapasiteter, logistisk utholdenhet i operasjoner, flernasjonalt samarbeid, kvalitet på og anvendelse av logistikkinformasjon i tråd med NbF, kostnadseffektiv drift, herunder utvikling av struktur og innretning i forbindelse med innføring av et helhetlig FIF. 4.3 Materiellfremskaffelser 4.3.1 Generelt Materiellplanleggingen skal fokuseres mot å sikre utviklingen av Forsvarets vedtatte struktur. Arbeidet spesielt med konseptuelle løsninger og til dels fremskaffelsesløsningen må ivareta det fastsatte ambisjonsnivået, inkludert livssyklusløsninger og -kostnader. For å sikre at nyc prosjekter blir styrt inn mot vedtatt struktur, har FD etablert en materiellplan med et fireårsperspektiv, og som oppdateres årlig. Basert på Forsvarcts behov, skal strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser bidra til økt nasjonal verdiskapning og utvikling av et konkurransedyktig næringsliv, samt sikre Forsvaret tilgang på kompetanse, materiell og tjenester. 4.3.2 Retningslinjer a. Konsept for fremskaffelse av materielle kapasiteter i forsvarssektoren, herunder beregning av levetidskostnader, skal legges til grunn for arbeidet med fremskaffelser. b. Det er et mål at komplette systemer skal inngå i den fastsatte strukturen, og at strukturelementene ikke skal mangle utstyr i den mengde og/eller med den kvalitet som er nødvendig for å løse oppdrag. c. Materiellprosjekter som har som formål å få på plass, eller vedlikebolde kjernekapasiteter knyttet til vedtatt struktur, skal prioriteres. Prosjekter der - 15 -
hovedformålet er kapasitetsokning og forbedring i forhold til en allerede etablert kapasitet, vil måtte prioriteres lavere. d. Forsvarssektoren skal fortrinnsvis foreta større materiellfremskaffelser sammen med andre land. Utvikling av materiell til eget bruk skal begrenses til forsvarssektorens behov på områder hvor annet alternativ ikke er tilgjengelig, kostnadseffektivt eller på annen måte tilrådelig. e. Fremskaffelse gjennom en byttehandel skal innpasses i normale vurderinger og prosedyrer knyttet til fremskaffelsesprosesser. f. De næringspolitiske aspektene, og den tilnærming som legges til grunn for materiellfremskaffelser, skal bygge opp under den videre utviklingen av forsvarssektøren. 4.4 Forsyninger 4.4.1 GeneMt Forsyninger omhandler materiell og reservedeler (Klasse I-V). Funksjonen inkluderer forsyningsregulering, etterforsyning, lagring, fordeling, distribuon og avhending. 4.4.2 Retningslinjer a. Norge er selv ansvarlig for at logistikkressurser er tilgjengelig for egne enheter ved deltakelse under operasjoner. De operative behov og kjernevirksomhet skal være dimensjonerende for disse tjenestene. AmbNoner for deployerbare logistikkbaser og strategisk løftekapasitet fremgår av IVB. b. For å sikre nødvendig initial utholdenhet til operative avdelinger, skal det i operasjoner medbringes forsyninger i tilstrekkelig mengde. c. For at avdelingene skal kunne lose sine oppgaver på en effektiv måte skal det etableres beredskapsbeholdninger som er tilpasset mulige operasjonsområder og oppdrag som skal utfores. Beredskapsbeholdningene skal fungere som en buffer for produksjons- og etterforsyningsapparatet er kommet i gang. d. Nivåene på lagerbeholdningene skal tilfredsstille de operative krav og være i samsvar med forsvarsstrukturen. Materiell- og reservedelsbeholdninger, relativt til storrelsen av besluttet struktur, skal opprettholdes og våpensystemer og utstyr skal gis nødvendig vedlikehold. e. Alle materiellkategorier/-typer som er i overskudd i Forsvaret skal avhendes. Der hvor det finnes reservemateriell, forbruksmateriell, delelager og spesielt verkstedmateriell som er bygget opp for å ivareta hovedmateriellet, så skal dette materiellet avhendes parallelt med hovedmateriellet. 4.5 Vedlikehold 4.5.1 Generelt Vedlikehold er de tiltak som må iverksettes for å opprettholde materiellets spesifisede tilstand eller tilbakefore materiellet til denne tilstand. For å oppnå dette utføres inspeksjoner, service, berging og tilbakeforing, reparasjoner, overhaling og - 16 -
glenoppbygging. Gjeldende nivå- og linjeinndeling fremgår av kapittel 2 og vedleggets punkt 3, og legges til grunn for ansvarsfordelingen. 4.5.2 Retningslinjer a. Materiellet skal være tilgjengelig i samsvar med de krav til operativ stridsevne som er satt, slik at nasjonale styrker og allierte forsterkninger kan løse sine oppdrag. b. Innleie av arbeidskraft ved Forsvarcts verksteder skal reduseres til et minimum, men vil allikevel unntaksvis være aktuelt for visse typer arbeidsoppgaver av begrenset varighet. Eventuell innleie av arbeidskraft skal baseres på grundige totalokonomiske vurderinger der alle relevante forhold belyses ikke bare de bedriftsøkonomiske innsparinger. Det forutsettes at innleie skal gi totalokonomiske innsparinger, når de samlede kostnader, effekter og nytte er vurdert i et langsiktig perspektiv. 4.6 Transport 4.6.1 Generelt Funksjonsområdet deles inn i forflytning av personell og materiell på strategisk, operativt og taktisk nivå, samt administrative transporter. I tillegg inngår transportkontroll i dette funksjonsområdet. Operative og taktiske transporter omfatter de transportmidler operativ sjef disponerer i et operasjonsområde gjennom de organiske og forsterkende kapasiteter. NATO medlemsland har i fellesskap fremskaffet strategiske luft- og sjøkapasiteter for å sikre alliansens evne til raskt å deployere dit det er besluttet å sette styrker inn, samt for etterforsyningstransporter. Administrative transporter cr transporter av personell, materiell og forsyninger der det normalt ikke kreves taktiske forholdsregler under gjennomføringen. Transportkontroll (Movement control, MOVCON) innebærer den del av den militære transporttjeneste som omfatter planlegging, iverksetting, overvåking og ledelse av transporter. Begrepet transportkontroll er også en fellesbetegnelsel for de organer som utfører denne virksomheten. 4.6.2 Retningslinjer a. Forsvarets kapasiteter innen strategisk sjø- og lufttransport, herunder strategisk tankkapasitet, skal videreutvikles gjennom NATO-medlemskapet. b. Strategisk luftløftekapasitet skal sikres gjennom deltakelse i SAC og SALIS. Tilsvarende skal strategisk sjøløftekapasitet2 sikres gjennom deltakelse i NATOs NATO omtales dette som Reception, Staging and Onward Movement and Integration (RSOMI) og er et samlebegrep på de tiltak som vedrorer mottak av enheter, personell, materiell og etterforsyninger over en havn (sjø, luft eller jernbane), oppmarsjering og videre forflytning til operasjonsområdet. Selv om RSOM er et operativt anliggende, krever aktivitelene betydelig logistisk understøttelse i form av forsyninger. transport og vertslandsstøtte, jf A1P-3.13 2 All koordinering av strategisk luft- og sjøkapasiteter styres fra Movement Coordination Centre Europe, Eindhoven. Nederland. MCCE ble etablert 1.juli 2007 og er en sammenslåing av Enropean Airlift Centre (EAC) og Sealift Coordination Centre (SCC). - 17 -
program for fremskaffelse av RO-RO skipskapasitet. 1 denne sammenheng skal nasjonal beredskapskontrakt på området viderefores iht. de til enhver tid gjeldende retningslinjer. c. Administrative transporter skal i hovedsak sokes videreutviklet med grunnlag i at utforelsen i større grad bør ivaretas av eksterne aktører. d. Nasjonal transportkontrollfunksjon skal utvikles med grunnlag i NATOs innretning av funksjonen. Prosedyrer og samarbeid skal utvikles i tråd med dette. 4.7 Sanitets - og yeterinærfunksjonen 4.7.1 Generelt Sanitet er all virksomhet som skal forebygge, sikre eller gjenopprette de helsemessige forhold, slik at stridsevnen ivaretas. Et sanitetssystem består av et kommando- og kontrollsystem (herunder medisinske etterretninger), et integrert system for medisinsk behandling (Role 1-3), et integrert system for pasientevakuering og et system for sanitetsmateriellforsyninger. Sanitetsmateriell inklusive legemidler er klasse 11og IV forsyninger. Veterinærtjenesten inngår i sanitetsfunksjonen, og vil normalt ivareta oppgaver innen næringsmiddelhygienefkontroll, og klinisk veterinærtjeneste. 4.7.2 Retningslinjer a. Sanitetssystemet skal organiseres slik at det kan nyttes nasjonalt og i utenlandsoperasjoner, også som del av Ilernasjonale sanitetsstyrker. Sanitetssystemet skal være en gripbar fellesressurs, og ha en reaksjonsevne tilsvarende de styrker som skal stottes iht. internasjonale og nasjonale forpliktelser. b. Det skal i operasjoner medbringes sanitetsmateriellforsyninger i tilstrekkelig mengde. Nivåene på lagerbeholdningene skal tilfredsstille de operative krav og være tilpasset forsvarsstrukturen. c. Oppgaver innen sanitetsmateriellforvaltningen og etterforsyningstjenesten skal søkes ivaretatt gjennom et tettere samarbeid med sivile aktører. d. Den militære veterinærtjenesten skal være organisert med det formål å sikre trygge næringsmidler og funksjonsdyktige hunder for dermed å bidra til å opprettholde stridsutholdenhet. Virksomheten omfatter således ledelse av næringsmiddelhygiene og klinisk veterinærtjeneste. e. Evakueringstjenesten skal være organisert med det formål å gi syke eller skadde adekvat kvalitativ behandling samt tilbakeføre personellet hurtig til tjeneste. Selve transporten sorterer faglig under transportfunksjonen. Forsvaret skal ha avtaler med sivile leverandører om strategisk evakuering. 4.8 Eiendom, bygg og anlegg 4.8.1 Generelt Forsvarssektorens EBA skal tilrettelegges for effektiv gjennomforing av virksomheten i samsvar med vedtatte hovedmål og prioriteringer for sektoren. Det skal legges vekt på nøkternhet og fleksible løsninger ved utnyttelsen av eiendommene med mulighet for - 18 -
kontinuerlig tilpasning av funksjonalitet til endringer i sektorens behov. Dette forutsetter et nært samarbeid mellom eier, brukere av EBA og FB som forvalter. 4.8.2 Retningslinjer a. FDs retningslinjer for tjenestefeltet EBA skal legges til grunn. FB skal støtte ved forberedelser, gjennomføring og termineringer av operasjoner. b. FSJ er gitt koordinerende myndighet overfor adm. direktør FB innenfor utøvelsen av operativ logistikkstøtte. c. For investeringer i EBA skal tilgjengelige ressurser prioriteres mot omlegging, tiltak rettet mot styrkeproduksjon, og nødvendige EBA-tiltak knyttet til innføring av nye materiellsystemer. Likeledes skal EBA for vertslandsstøtte ifm. utenlandsk trening og øving, og til bruk ved allierte forsterkninger, holdes tilgjengelig i henhold til gjeldende planverk. d. EBA samt materiell som ikke skal benyttes i strukturen, skal utfases og avhendes, jf. avhendingsinstruksen. 4.9 Støttevirksomhet 4.9.1 Generelt Med støttevirksomhet menes fremskaffelse av ulike tjenester og ivaretakelse av ulike funksjoner som ikke defmeres blant de øvrige funksjoner, men som også er betydningsfulle for den daglige tjenesten eller en operasjon. Dette vil være tjenester eller servicetilbud som knytter seg til driften av en base (forlegning, forpleining, velferds og utdanningstilbud, post-, distribusjons- og arkivtjenester, intendanturtjenester (bakeri- og slakteritjenester, vaskeri- og renseritjenester, returtjeneste, reparasjonstjeneste, falnetjeneste, feltbadtjeneste, kantine mm), personelletterforsyningstjenester, pengeforsynings- og hjemmelønnstjeneste, kraftforsyningstjeneste, mm. Videre er merkantil virksomhet knyttet til inngåelse av kontrakter med leverandorer, vertslandsstøtte samt logistikkinformasjon gruppert under denne funksjonen. Utførelsen av de ulike tjenester vil være styrt av forskjellige regelverk og direktiver, og fagmyndighetsansvaret vil være tillagt flere aktører. Kontraktører kan nyttes for å skaffe hurtig tilgang til ikke-operative ressurser eller tjenester lokalt ved etableringen av en operasjon dersom situasjonen tillater dette. Videre kan lokale leverandører nyttes i den daglige driften av ulike funksjoner i en base, samt ivareta etterforsyninger av varer og tjenester der dette er operativt forsvarlig og hensiktsmessig. Slik anvendelse skal være i samsvar med folkeretten. Vertslandsstøtte3 er sivil og militær stotte gitt i fred, krise og væpnet konflikt av en vertsnasjon til allierte styrker og organisasjoner som er lokalisert på, opererer i eller er på vei gjennom en vertsnasjons territorium. Avtaler som inngås mellom vertsnasjon og deltakende nasjoner eller NATO, danner basis for slik støtte. Host Nation Support reguleres gjennom MoA/ MoU med den enkelte nasjon ift behov og krav til slik støtte, jf. ATP-4.5, samt vedlegg pkt. 2. - 19 -
Logistikkinformasjon innebærer å fremskaffe logistisk styringsinformasjon ved anvendelse av informasjonsteknologi knyttet til logistikkprosesser og prosedyrer, og gir blant annet opplysninger om materiellets identitet, egenskaper og konfigurasjon, organisatorisk tilhørighet, regnskapsmessige transaksjoner og beholdningsstørrelser, kostnader, mv. Logistikkinformasjon er en viktig del i nettverksorientering av forsvarsvirksomheten og skal bidra til å gi beslutningstakere på alle nivå en best mulig situasjonsbevissthet og bidra til at beslutninger kan tas på et best mulig grunnlag. 4.9.2 Retningslinjer a. Etatene skal utvikle samarbeidsløsninger for de tjenester som er egnet for slikt samarbeid. b. NAMSAs tiltak innen etterforsyning og basedrift "Operational Logistics Support Partnership" samt EDAs "Third Party Logistic Support", er tiltak som skal videreutvikles med tanke på å etablere løsninger som i planleggingen og gjennomføringen av både nasjonale og internasjonale operasjoner skal gi totaløkonomiske fordelaktige løsninger. c. Norge skal som vertsnasjon tilstrebe og gi støtte i størst mulig grad ut fra gjeldende lover, avtaler, nasjonale prioriteter og aktuelle kapasiteter. Formålet med å tilby vertslandsstøtte er for Norge å sikre alliert støtte ved operasjoner og trening i Norge, eller for å ivareta gode relasjoner til andre nasjoner. Norge har likeledes som intensjon å selv kunne basere seg på tilsvarende støtte ved operasjoncr og trening i utlandet. NATOs Allied Joint Host Nation Support Doctrine & Procedures (AW-4.5) skal nyttes som rettesnor for den planprosess og senere utførelse som må til for å få de nødvendige avtaler på plass. Norske prosesser og rutiner skal være styrende for utøvelsen av vertslandsstøtte i Norge. Vertslandsstøtten kan inkludere alle typer klasser og tjenester. Utvikling av avtaler og ansvar er regulert i egen instruks. d. Etatene har ansvar for all relevant informasjon for utførelse av logistikk i egen virksomhet er til stede og blir forvaltet på en tilfredsstillende måte. Videre at informasjon kan benyttes til analyse, planleggings- og prognoseformål, og at nødvendig sporbarhet til gjennomførte aktiviteter er ivaretatt. 5. LOGISTIKKBEREDSKAP 5.1 Generelt Forsvaret har behov for samtrente styrker som kan løse oppdrag i hele konfliktspekteret og innenfor en fellesoperativ ramme. Dette krever styrker med høy kvalitet, reaksjonsevne, strategisk og taktisk mobilitet, egenbeskyttelse og utholdenbet, samt fleksibel kommando og kontroll.1 Hensikten med logistikkberedskap er å oppnå og ivareta evne til styrkeoppbygging av styrkestrukturen innenfor fastsatte krav til klartid, samt å forberede en logistisk ' Evne til innsats Strategisk konsept for Forsvaret (2009), pkt. 168. - 20 -
utholdenhet i samsvar med oppdrag og ambisjoner. IVB lister den operative strukturen og krav til tilgjengelighet. Strukturer og aktiviteter skal ikke dimensjoneres etter høyere krav til beredskap/klartider enn det som er pålagt. Logistikkberedskap skal betraktes som summen av beredskap innenfor de ulike logistiske ressursområder, hvor materiellberedskap, forsyningsberedskap og transportberedskap er de mest grunnleggende. Materiellberedskap ivaretas av materiellvedlikeholdsfunksjonene på de ulike organisatoriske nivåer, herunder vedlikehold som utføres av leverandører og annen sivil industri. Forsyningsberedskap kan ivaretas på fiere måter, blant annet ved å etablere lagerbeholdninger, gjennom leveringskontrakter eller produksjonsavtaler med industrien, samt i form av bilaterale og fiernasjonale avtaler. Forsyningsstrategiene er avhengig av strukturelementenes klartid og evne til å løse oppdrag, tilgang på ressurser i markedet, den til enhver tid gjeldende ledetid på materiellet samt hvilken forsyningsrisiko som kan aksepteres. Transportberedskap kan på samme måte ivaretas gjennom planlagt disponering av interne transportressurser, eller gjennom ulike former for avtaler med sivile bedrifter, andre nasjoner eller organisasjoner. For EBA-beredskap fremgår FBs ansvar og oppgaver knyttet til beredskapsplanlegging av Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF). Spesifikke oppdrag vil fremgå av årlig iverksettingsbrev eller oppdragsavtaler. Generelt skal utvikling av beredskapsområdet og spesifikke oppdrag for Forsvaret og eventuelt andre etater, dekkes av samhandelen etatene imellom. Enkelte oppdrag innenfor FBs beredskapsportefølje, hvor det ikke er naturlig å legge samhandel til grunn, vil kunne finansieres av departementet som oppdragsgiver. Logistikk til utdanning og øving reguleres gjennom samhandlingsavtaler innad i Forsvaret, og mellom etatene. Strukturelementene vil bruke materiell, infrastruktur, forsyninger og tjenester i forbindelse med gjennomføringen av styrkeoppbyggingen. Etatene har ansvar for å beregne behovet for logistikk til styrkeoppbygging av sine strukturer, samt organisere og budsjettere for nødvendige beredskapsbeholdninger. Behovet for slike beholdninger kan variere mellom ulike strukturelementer og er blant annet avhengig av strukturenes klartid og dimensjonerende oppdrag. Det operative forsyningsopplegget er dels ment som en buffer for nonnale forsyningslinjer til operasjonsområdet er tilstrekkelig etablert og dels som en forsyningsreserve i operasjonsteateret. Forsyningsopplegget skal vedlikeholdes ved forbruk. Beholdninger for operative forsyningsopplegg eies av etatssjefene. Forsyningsreserven er den delen av matcriellbeholdningen som kan benyttes til å etterforsyne styrkestrukturen ut over 30 SDOS (Standard Days Of Supplies) ved utbrudd av krise eller væpnet konflikt, inntil nødvendig produksjonsapparat og forsyningslinjer er tilstrekkelig etablert. Forsyningsreservens funksjon er å etterforsyne de operative forsyningsoppleggene, og sikre styrkestrukturen den nødvendige utholdenhet inntil -21-
forsyningsapparatet er i stand til å håndtere den økte etterspørselen overfor leverandørene. For kritiske forsyninger skal forsyningsreservens størrelse bestemmes på grunnlag av operative vurderinger, totalforsvarets ressurser og akseptert forsyningsrisiko i et kost-nytte perspektiv. På sentralt nivå har flere departementer et konstilusjonelt ansvar for beredskapsplanlegging iht. sektoransvaret 5. For at sivil beredskapsplanlegging skal være i stand til å støtte opp under forsvarssektorens behov må forsvarssektoren selv sørge for at egne behov er kjent for relevante sivile aktører. 5.2 Retningslinjer a. Logistikkstøtten i operasjoner har til hensikt å opprettholde en fastsatt stridsevne for operasjonenes varighet. Gjennomføring av operasjoner i Norge skal baseres på totalforsvarskonseptet. b. Med mindre annet er bestemt, skal det operative forsyningsopplegget på 30 SDOS iht. NATO standard være tilgjengelig når avdelinger meldes KLAR til operativ myndighet. Styrkebidraget skal medbringe et antall SDOS inn i operasjonsteateret iht. operative føringer. c. Planleggingen av logistikkberedskap skal dimensjoneres og innrettes etter følgende generelle kriteria: o Dimensjonerende styrkestruktur: Den definerte organisering, type og mengde materiell, samt antall og kategori personell som skal understøttes. o Dimensjonerende ambisjonsnivå: Definerte operative krav for styrkestrukturens reaksjonsevne, kapasitet, ytelse og utholdenhet. o Dimensjonerende aktivitetsnivå: Ett eller fiere definerte operative scenarioer som er besluttet å danne en planlagt øvre grense for bruken av logistikkressurser i forsvarssektoren. d. FSJ har ansvar for beredskap til å understøtte Forsvarets operasjoner med etterforsyning i henhold til dimensjonerende krav. Dette betyr å sikre tilgang på nødvendige ressurser og forsyninger gjennom lagerbeholdninger i Forsvaret og gjennom avtaler og samarbeid med næringsliv og andre offentlige etater, eller gjennom samarbeid med andre nasjoner. Krav til kvalitet og tilgjengelighet settes av fagmyndigheten i tråd med operative krav. Den sentrale forsyningsorganisasjonen har ansvaret for forsynings-/nivåregulering av beholdninger basert på forventet etterspørsel og tilgjengelighet i markedet gitt de økonomiske rammebetingelser. e. FSJ har ansvar for at det utarbeides nødvendige handlingsplaner slik at tiltak i BFF som berører logistikkområdet, kan gjennomføres. f. Etatene har ansvar for å beregne behov, samt budsjettere for den gjeldende styrkestruktur i henhold til dimensjonerende ambisjon fastsatt av FD. Det må legges 5 jf FDs publikasjon "Støtte og samarbeid. Det moderniserte totafforsvarskonseptet en oversikt over viktige ordninger og retningslinjer" (2007) for utfyllende beskrivelser. - 22 -