Praksisforberedelser GLU13 «Skolen som lærende organisasjon, kontinuerlig fornying av lærerkompetansen» Profesjonsrekka uke 39, onsdag 28.9.16 kl. 14.30 Studieleder Vibeke Bjarnø
Innhold Forberedelser til praksis v/team praksis, rådgiver Helga Lande Fravær mm. Vurdering av praksis v/studieleder Vibeke Bjarnø Praksisplan Profesjonstemaer Vurderingsrapport Formelle krav til praksisloggen Kontaktlærers rolle i vurdering av praksis fjerde studieår Noe å være litt ekstra nysgjerrig på i siste praksisperiode? v/studieleder Vibeke Bjarnø Noen som trenger bistand med fordeling av praksisplasser eller er det gjort i alle fag? Etter behov gå til Helga Lande i første pause «Skolen som lærende organisasjon, kontinuerlig fornying av lærerkompetanse» - Forventinger og krav fra skoleleder v/rektor Merete Mohn 1.10.2014 STUDIELEDER VIBEKE BJARNØ
Team Praksis Obligatorisk praksis uke 43-44, evt. man uke 45 (9-10) Ny link studentinformasjon praksis: https://student.hioa.no/praksis-lerer 10 dager praksis veileda praksis Studentene skal forvente en arbeidsdag fra 08.00-16.00 Teamarbeid, personalmøter, foreldremøter og elevsamtaler inngår i studentenes oppgaver og kan komme utenfor denne tidsramma Tid til egen planlegging kan komme i tillegg 15 klokketimer med elever pr. uke 10-13 klokketimer (gruppe-)veiledning pr. uke Husk førpraksismøtet uke 42 -noen fag har justert tidspunkt pga studietur ol. (vårmøtet er i uke 7) Fagutvalgsrepresentantene deltar på samarbeids- og vurderingsmøtet med praksis- og kontaktlærerne mandag 10.10.16 kl. 13.30-15.30 P50-G418 26.09.2016
Team Praksis Fravær i praksis - Praksis er obligatorisk - Fravær medfører forlenget praksisperiode Fravær som kan tas igjen: Permisjonssøknad innvilget av praksisadministrasjonen Dokumentert egen/barns sykdom Inntil 3 dager fravær: egenmelding til praksislærer fra første fraværsdag Legeattest f.o.m 4. fraværsdag Praksislærer kan innvilge fri deler av enkeltdager Fravær tas igjen ved praksisperiodens slutt - Dokumentert, fravær over 30%: Hele praksis må tas på nytt til våren. -Udokumentert, fravær over 30%: fraværet kan ikke tas igjen praksis kan ikke vurderes Ny sjanse først høsten 2017 26.09.2016
Praksis 4. studieår To uker veileda praksis Vurderingsrapport Krav til logg Skal godkjennes! Obligatorisk kontaktlærersamtale Kontaktlærer ikke ut på skolene Kontaktlærersamtalen en del av praksisvurderinga Utgangspunkt i vurderingsrapport og logg Trepartssamarbeidet student, praksisskole og lærerutdanninga Oversikt kontaktlærere legges på kullrommet i Fronter Arkivet «flerfaglig» mappa «Profesjonsrekka» med undermappa «Uke 39: Praksisforberedelser og kontaktlærere» Først når alle tre parter har signert er praksis ferdig vurdert Studenter kan be om å få med en versjon fra kontaktlærersamtalen der alle har signert Kontaktlærer signerer ved å «klikke» godkjent i Fronter 26.09.2016
NETTSIDE FOR PRAKSISLÆRERE NETTSIDE FOR KONTAKTLÆRERE
Signering innlevering ny prosedyre VURDERINGSRAPPORT BLIR ELEKTRONISK Student laster opp signert versjon av vurderingsrapport inklusive loggen i Fronter siste dag i praksis med praksislærer tilstede. Praksislærer beholder originalen selv, og sender med studenten en kopi. Kontaktlærer leser vurderingsrapport og logg i Fronter, og innkaller til kontaktlærersamtale Først når vurderingsrapport, inklusive logg er bestått, kontaktlærersamtale er gjennomført, kontaktlærer har signert er praksis ferdig vurdert. Studenten bringer sin kopi med til kontaktlærersamtalen hvis ønskelig med signert versjon.
Rammer Plan for praksis 1.-7. trinn 5.-10. trinn Profesjonstemaene Som tidligere år: Profesjonstemaene gjenspeiles i vurderingsrapporten 3. og 4. studieår 1.-7. trinn: Praktisk-estetiske læringsprosesser. Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter. Elevenes deltakelse. Lokalt utviklingsarbeid. Samarbeid med aktører i og utenfor skolen. Overganger mellom skoleslag. Handle i tråd med profesjonsetiske krav. Skolens rolle i et demokratisk samfunn. 3. og 4. studieår på 5.-10. trinn: Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner. Klasseledelse elevenes deltakelse. Lokalt utviklingsarbeid. Samarbeid med aktører i og utenfor skolen. Overganger elevene møter i utdanningsforløpet. Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer. Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. 26.09.2016
Formelle krav til refleksjonsloggen i praksis del I Fra vurderingsrapporten: «Studenten skriver logg og leverer praksislærer min. 1000 ord. Praksislærer drøfter denne loggen med studenten i en avslutningssamtale. NB! Loggen skal legges ved vurderingsrapporten.» Det står minimum 1000 ord, men bør heller ikke være veldig mye lengre! Loggen kan kun godkjennes om den er på et faglig akseptabelt nivå kontaktlærer vil kunne be studenten forbedre loggen før praksis evt. kan godkjennes
Formelle krav til refleksjonsloggen del II På tidligere samarbeids- og vurderingsmøter har praksis- og kontaktlærerne blitt enige om øvrige krav til praksisloggen Felles: På et faglig akseptabelt nivå der refleksjonene er faglig fundert Fagspesifikt: Se egen foiler for hver fag Avklar tema med praksislærer på førpraksismøtet For de fleste i uke 42 mandag kl. 14-16 på praksisskolene dere lager selv avtalene Matematikk og norsk 5.-10. trinn følger sine kull Inger/Lars informasjon NB! Skal skrive logg, ha kontaktlærersamtale og bruke vurderingsrapport for 4. studieår 26.09.2016
Generelt om refleksjonsloggen i praksis Generelt tilpasses refleksjonsloggen det enkelte fag og det som kjennetegner den enkeltes praksis Arbeidsform for refleksjonslogg: Studentene arbeider første uka med refleksjonsloggen Utkast til refleksjonslogg/underveislogg diskuteres med praksislærer Andre uka arbeider studenten videre med refleksjonsloggen Produktet, presentasjonsloggen, diskuteres med praksislærer og evt. justeres NB! Legges ved vurderingsrapporten Loggen en del av praksisperioden; Ikke logg, ikke faglig kvalitet, ikke godkjent praksis
En dokumentasjon på hva du sitter igjen med av kunnskap på en problemstilling jobba med i praksis Likevel faglig fundert! 26.09.2016
Naturfag Refleksjon rundt egne erfaringer gjort i praksis, forventninger til livet som ny lærer og utfordringer i jobben som lærer. Her vil det være naturlig å trekke inn temaer fra praksisrapport for 3. år. Hva har studenten fått beskjed om å bli bedre på? Hvordan har studenten jobbet med dette? Hvorfor fungerer det samme undervisningsopplegget så forskjellig i ulike klasser? Studenten må prøve å analysere ulike relasjoner, både lærer-elev og elev-elev. I tillegg skal studenten reflektere over egen rolle i undervisningssituasjonen, og i hvilken grad det er mulig å få opplegget til å fungere ved å gjøre små endringer. I de praksisgruppene der det er mulig, kan studenten gjennomføre forsøk med elevene. Praksisloggen kan da være en refleksjon over hele prosessen. Loggen bør ta opp hvorfor man velger dette forsøket, hvordan man planlegger gjennomføringen, hvordan man tilrettelegger for klassen, hvordan forsøket presenteres og gjennomføres, og hvordan elevene og elevenes læringsutbytte evalueres. Viktigst at studenten reflekterer over sin egen lærerrolle og gjør et utviklingsarbeid for å bli en bedre lærer. Litteratur trekkes inn der det er naturlig, ikke et formelt krav om antall eller typer referanser i loggen.
Samfunnsfag Studentene bruke loggen til jevnlig tenke-skriving før de begynner presentasjonsskrivingen av den endelige loggen. Praksis- og kontaktlærerne mener studentene bør reflektere omkring: Hvordan underviser jeg for, om og i demokrati- samt kritisk dannelse- gjennom: å fremme deltakelse og refleksjon hos alle elever? å bruke det faglige spennet i klassene? lærebokstyrt undervisning? Videre er det ønsker om at studentene skal reflektere over hvilke "sannheter" lærebøkene formidler og gjerne synliggjøre dette for elevene sine. Praksis- og kontaktlærerne mener studentene vil være tjent med å reflektere omkring dette ved å observere ulike elevresponser på samme opplegg i ulike klasser, samt trene observasjon på samme elev i ulike klasser. Det vil være nyttig at studentene observerer hverandre og at de kan bruke andres observasjoner i sin egen refleksjonslogg.
Engelsk Punkter praksis- og kontaktlærerne mener er viktige: Finne et punkt/område en selv ønsker å jobbe med, ta utgangspunkt i vurderingen fra forrige års praksis. Refleksjoner rundt evt. forbedring/erfaringer på dette området. Finne et fagdidaktisk punkt, med utgangspunkt i innholdet så langt i engelsk 1. Her kan også studenten være med å bestemme hva dette skal være (utvikling av lese- /skriveferdigheter, bruk av billedbøker for å styrke leseferdighetene osv.) Det skal knyttes relevant teori til disse punktene. Tips: 1. at studentene knytter fagteori til besvarelsen 2. at studentene har en forforståelse av oppgaven før de kommer i praksis 3. at studenter og praksislærere samtaler om tema/oppgave i forkant 4. at studenter leser hverandres logg og gir hverandre tilbakemeldinger 5. forslag til tema/problemstilling: Hvordan sikre at barna forstår oppdraget? (i alle fag studentene underviser, men med ekstra fokus på engelskfaget/faget de har praksis i)
Kunst og håndverk Oppsummering av fem praksislæreres diskusjon med kontaktlærerne: Enighet om at de 3 følgende punkter bør være med i loggen: Nevne (tydeliggjøre innledningsvis) temaet studenten har valgt (det studenten velger å jobbe med under praksisen og skrive om i loggen) Bygge teksten rundt før, under og etterarbeid: dvs. planlegging, gjennomføring og etterrefleksjon (knyttet temaet/opplegget studenten jobber med under praksisen) Knytte relevant teori/faglitteratur til eget tema/opplegg
Norsk (1.-7. trinn) To trekk loggen skal ivareta: Temaet bør være fagspesifikt, studentene bør velge seg ut et emne i norskundervisningen (noe de skal arbeide med i praksis). Loggen skal være studentenes egne refleksjoner, de må få lov til å formidle det som ligger dem på hjertet. Studentene kan skrive om hva som har inspirert dem og hva som har vært utfordrende i arbeidet med det aktuelle norskfaglige emnet eller annet de er opptatt av. Loggen må være en sammenhengende tekst.
Matematikk (1.-7. trinn) På førpraksismøte gis studentene en oppgave: studentene skriver en forventningslogg og sender til praksislærer før praksis hvem de er, hva de vil fokusere på, lære seg mer om, øve på osv. Aktuelle temaer til logg i matematikk: Elevenes deltakelse Hvordan få med alle elever? Tilpasset opplæring i praksis? Hvordan bruke elevenes innspill videre? Hvordan ha varierte arbeidsmåter? Hvordan bruke konkreter - jobbe praktisk? Hvordan ha fokus på det matematiske språket?
Kroppsøving Valg av tema er opp til studenten, men skal gjøres i samråd med praksislærer så tidlig som mulig, helst på førpraksismøtet. Studentene oppfordres til å finne fram til temaer ved å se på de ulike læringsutbyttene i fagplanen for faget og i praksisplanen. Det vil være naturlig at studentene velger temaer knyttet til spesifikk kroppsøvingsdidaktikk selv om de er 4. årssstudenter. Dette grunnes i at faget er nytt for studentene. Studentenes utviklingspotensiale(r) fra tidligere gjennomført praksis kan være aktuelle temaer. Konkrete temaforslag: Vurering i Krø Individualiseringsprinsippet Undervisnigsmetoder i Krø Fair play, innsats Det virker fornuftig at refleksjonene knyttes til relevant teori. Det er viktig at fagbegreper blir knyttet opp til refleksjonene i loggen. Det blir forventet at refleksjonsloggen blir skrevet aktivt under hele perioden sånn at denne kan brukes i tiden satt av til diskusjoner/oppsummering/forberedelse underveis i praksisperioden.
RLE Refleksjonsloggen skal være preget av både informasjon og refleksjon og skal bestå av følgende: Skole og klassetrinn Hvilke fag studenten underviste i i løpet av praksis Konkret hva han/hun underviste i i KRLE. Hvem valgte tema for undervisning og hva var begrunnelse for valget? Beskrivelse av hvordan timen/timene gikk, både det som gikk bra og det som ikke gikk så bra. Deretter skal studenten reflektere over noe av det som skjedde i løpet av KRLE-undervisningen - eller reflektere over noen fagdidaktiske problemstillinger som kan knyttes til KRLE-undervisningen i praksisperioden. Refleksjonene skal knyttes til relevant faglitteratur. Foruten KRLE-faglig refleksjon kan refleksjonsnotatet også inneholde momenter knyttet til allmenne pedagogiske utfordringer. Tema for dette avtales med praksislærer på førpraksismøtet.
Mat og helse Logg: Organisering og ledelse: Være meget tydelig Struktur på undervisningen Metoder studentene har brukt Er målene for undervisningen nådd? Overganger Lærerens rolle Hvordan var det å holde en forevisning (demonstrasjon) for elevene i mat og helse?
Matematikk 5.-10. trinn Loggen bør ha maksimalt to hovedtemaer. Det ene (eller det eneste) hovedtemaet bør være matematisk samtale. Boka Intentional Talk av Kazemi og Heinz skal brukes til å reflektere over egen praksis.
Norsk 5.-10. trinn Tre trekk loggen skal ivareta: Temaet bør være fagspesifikt, studentene bør velge seg ut et emne i norskundervisninga (noe de skal arbeide med i praksis). Loggen skal være studentenes egne refleksjoner. Studentene kan skrive om hva som har inspirert dem og hva som har vært utfordrende i arbeidet med det aktuelle norskfaglige emnet; Hva har jeg lært? Hvordan skal jeg bruke det jeg har lært? Hva vil jeg gjøre annerledes neste gang? Reflekter altså også rundt noen faglige strategier/opplegg du har brukt i timene. NB! Velg deg ut noen slike. Punkter for refleksjon: F.eks. forståelse/strategi, eksperimenter, praktisk arbeid, aktiviteter, bruk av bøker etc. Loggen må være en sammenhengende tekst.
«Skolen som lærende organisasjon, kontinuerlig fornying av lærerkompetansen» Hvordan arbeides det med faglig påfyll ved praksisskolene? Som lærer må en hele tida være oppdatert hvordan merkes det på skolene? Foregår det en kontinuerlig fornying i det kollegiale fellesskapet? Noen som videreutdanner seg? Foregår det noen utviklingsprosjekter ved skolen? Kompetanse for kvalitet? Mangfold i utvikling? Ungdomstrinn i utvikling? Realfagskommuner? Vurdering for læring? Kollegaveiledning? Annet? Vær litt nysgjerrig finn ut litt ekstra om skolen Noe å tenke over når en skal ønske seg jobb et sted?