Husdyrvelferd i økologisk landbruk

Like dokumenter
Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon

Fôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010

Ku og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring.

Kartlegging av praksis i økologisk landbruk

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB)

Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd.

Velferdsregistreringer som ledd i velferdsplanlegging hos økokalv

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Kalven vår viktigste ressurs

Vurdering av metoder for økologisk produksjon av storfekjøtt

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

Stillheit i naturen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring

Kva er økologisk matproduksjon?

Kvar kjem maten vår frå?

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

Hus for storfe Norske anbefalinger Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss?

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

6-åringar på skuleveg

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Korleis motivere for arbeid Karen Skretting Hovlid

Stillheit i naturen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Ku kalv ungdyr eller okse?

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov

Regional Satsting Psykisk Helse

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Forsker på hestens termoreguleringsevne

Eksamen LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Jelsa oppvekstsenter SFO 2017/2018. «Me lærer, me trivst og me tek vare på kvarandre»

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll

Ekstensiv storfekjøtproduksjon på kastratar for redusert attgroing i fjellbygder og utmark

Møte i regelverksutvalget (RVU) for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 21. januar 2010

Drift av ein avlsbesetning. Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen

billeg mat har ein høg pris

Vestnes eit lokalsamfunn for framtida

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 5. juni LBR3006 Økologisk landbruk 1. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Kva kompetanse treng bonden i 2017?

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Lausdriftsløysingar for små og mellomstore mjølkebruk

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

jærskulen Beredskapsteamet mot mobbing -skulane i Gjesdal, Hå, Klepp og Time

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand

Bygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,

Møte i regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 17. mars 2015

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

Forskrift om velferd for småfe

Eksamen. 01. juni LBR3006 Økologisk landbruk 1. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Årsplan naturfag og samfunnsfag. 1. og 2. klasse. Skuleåret

Årets nysgjerrigper 2008

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

SJØPOSTEN OKTOBER Hei!

Transkript:

Foto: Peggy Haugnes, Bioforsk Husdyrvelferd i økologisk landbruk Fagseminar Bioforsk Økologisk 9. 10. mars 2011 Britt I. F. Henriksen

Gjennomgang Kva er dyrevelferd? Naturleg åtferd Helse og sunnheit Utfordringar og dilemma

Kva er dyrevelferd? Foto: Ellen Kristin Syrstad

Ulike innfallsvinklar 1) Naturleg liv: Velferda til eit dyr er avhengig av moglegheita dyret har til å utføre naturleg åtferd og leve eit liv så naturleg som mogleg 2) Helse og biologisk funksjon: Tilstanden til dyret når det gjeld å meistre miljøet sitt, avgjer velferda (normal funksjon av fysiologiske og åtferdsmessige prosessar) 3) Subjektiv oppleving: Kjenslene til dyret (liding, smerte og behag) avgjer velferda (Fraser et al. 1997)

Ulike innfallsvinklar Subjektiv oppleving Helse Naturlege liv og Biologisk funksjon Mennesket si omsorg Duncan and Fraser 1997

God dyrevelferd i økologisk landbruk Omsynet til dyras eigenart og dyras muligheit for utfolding i samsvar med deira natur er avgjerande for god dyrevelferd (punkt 1). God helse er viktig, men vil ikke automatisk bety god dyrevelferd. Eks. høner i bur.

IFOAM-prinsippa Helseprinsippet Vi skal fremme god helse, og førebygge Økologiprinsippet Etterlikne økologiske system og kretslaup Tilfredstille dyras naturlege behov (artsspesifikk åtferd, artsspesifikt fôr og fôring) Varsomhetsprinsippet Menneskeleg omsorg grip inn når nødvendig og omgå dyra på ein venleg måte Rettferdighetsprinsippet Gjer vel mot dyra frå fødsel til slakt

Naturleg åtferd Den åtferda som eit dyr normalt utfører i ein for arten naturleg biotop. Foto: Grete Lene Serikstad

Storfe Uroksen var eit beitande, partåa hovdyr på over eit tonn, med store spisse horn Uroksen frå Vig, Nasjonalmuseet i Danmark

Kunnskap om opphavlege åtferd Storfe er flokkdyr med kjerneflokkar på 10 15 dyr innan flokkar på gjerne mot 100 dyr Rangordning: alder, storleik, drektigheit, helse, horn Kommuniserer med kroppsstilling, berøring og lukt Lyd for å halde flokken samla, og mellom ku og kalv Ligg på skjerma plass med godt overblikk, halve døgnet Et og tygg drøv i snitt 9 timar i døgnet

Naturen som ideal Kua vil trekke seg bort Tørre område i skjul Ku og kalv isolert eit par dagar Kalven vil etterkvart leike med andre kalvar Kalv dier mor i fleire månader Gradvis fråvenning Foto: Ole Trygve Foseide

Ku-kalv-prosjektet 1. sept 2009 31. aug 2013 Finne fram til dyrevennlige og økonomisk forsvarlige metoder for naturlig melkefôring av kalver innen økologisk melkeproduksjon Samarbeid mellom Veterinærinstituttet, SIFO, NILF, Bioforsk Økologisk, UMB, SLU, Universitetet i British Colombia Canada, Louis Bolk intituttet i Nederland og NVH. Finansiert av MATFONDAVTALEN via Norges forskningsråd

Ku-kalv-prosjektet Spørjeundersøking rundt diing, og gardsbesøk Vurdering av metodar for å sikre opptak av råmjølk Vurdering av ulike separasjonsmetodar Effekt av ulik oppfôring på helseparametre Effekt av høg og låg mjølketildeling (Canada)

Vurdering av dieregel Oppdrag frå Regelverksutvalet for økologisk produksjon: Anbefalte å behalde regelen http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00059/utredning _diing_i_tr_59010a.pdf KRAV i Sverige: Ku og kalv saman første døgnet og deretter berre for diing http://www.krav.se/documents/regler/djurutredningar2010/kravs_utrednin g_ko_kalvseparation_2010rev.pdf

Spedkalv i uisolert fjøs - toklimarom

Stereotypiar Adferd som stadig blir gjentatt uten tilsynelatende noen funksjon eller mening Kan indikere at det er feil eller mangler i miljøet og at dyret er frustrert og ikke mestrer situasjonen

Tungerulling Ruller tunga utanfor eller inne i munnen Kan ha samanheng med fiksering av kviger på bås og ved lite struktur i fôret

Lening ( Leaning ) og bar-biting Mangler ved miljøet, for lite grovfôr, for liten plass, kjeder seg etc.

Helse og sunnheit God helse er ikkje berre fråvær av sjukdom, men også det å ha mykje energi og livskraft, god evne til å motstå infeksjonar, parasittangrep og metabolske forstyrringar, og god evne til å kome seg etter skade.

Utegang Alle skal i utgangspunkt ha tilgang til utegang, helst både sommar og vinter Positivt å røyre seg Positivt for luftvegar Unaturleg å berre vere inne frisk luft, sol, vêr og vind er positivt Men utfordring med parasittar Foto: Lise Aanensen, Bioforsk

Vurdering av metodar for økologisk produksjon av storfekjøtt Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 178 2010 Lufting av oksar Finnes gode måtar som gir mulighet til naturleg åtferd, utan å gå på bekostning av produksjon og sikkerhet Beitebasert kjøttproduksjon på kastrater, kviger og kalvar er gode alternativ Produksjonsmetode er avhengig av ressurstilgang

Utfordringar Parasittar og utegang Utsett for fleire parasittar via jord, plantar og ville dyr - men større motstandskraft (salmonella) Sambeiting/vekselbeite Sosialt liv auka smittepress Kalvar aleine i kalveboks høgst ei veke

Utfordringar Hakking og mobbing Tenkje rømmningsvegar og skjul for dyr med låg rang Stabile dyregrupper Fjørplukking og kannibalisme Høner plukkar fjær frå kvarandre Viktig med strø frå første dag Riktig fôr og nok metionin Foto: Lise Grøva, Bioforsk

Store bruk Foto: Lise Grøva, Bioforsk

Foto: Lise Grøva, Bioforsk

Kompromiss miljø/velferd? Maksimalt tre sjukdomsbehandlingar Bruk av naturlege terapeutiske middel og metodar 100 % økologisk fôr Kastrering og avhorning kompromiss arbeidsmiljø/velferd

Regelverket er eit hjelpemiddel - Visjon ØKOLOGISK REGELVERK RETNINGS- LINJER ØKOLOGISK LANDBRUK

Velferdsplanlegging CORE-organic-prosjektet ANIPLAN Felles prinsipp uavhengig av land og produksjon Velferdsvurdering ku og kalv Planlegging via fjøsskular eller rådgjeving

Krav til kunnskap Større risiko for å feile Større fallhøgde Fagleg støtteapparat Fokus på førebygging av sjukdom Takk for meg