Reguleng temnenge telebnen Een Llloe-Olen Mteoge Mteogen e leet fo å fullføe gden Pofeontudum mfunnøkonom Unetetet Begen, Inttutt fo økonom Deembe 00
Food Food Jeg l tkke mn elede Sten Vgtd fo gode åd og kommente undee mtt bede med denne ogen. Jeg l ogå tkke Sm Syed-Ahmd, Jon Mnet Knge og Ende Mollnd fo gode nnll og koektu. Een Llloe-Olen, Begen. Deembe 00
Smmendg Smmendg Reguleng temnenge telebnen Een Llloe-Olen, Mte mfunnøkonom Unetetet Begen, 00 Velede: Sten Vgtd Denne ogen nlyee konkune mellom moble nettek telebnen. Fomålet med ogen e å g en mlet gennomgng lttetuen både om hofo temnenge bude egulee å dgen måte bet å lngktge mekotnde LRIC, og å en ltent måte klt bll-nd-kee. Det l gumentee fo t eguleng temnenge bet å lngktge mekotnde l føe tl et neffektt høyt nå, og bd tl å foteke dffeenlet mellom on-net og off-net mtle. Dette eduee elfed, hemme ekt og fungee om en bee fo mnde nettek og nye ktøe. Det gumentee å bkgunn dette fo t nå det ektee ngeektenltete og nettekeffekte l det kke æe klt om dgen egulte tlnæmng temnenge e den bete, og fo t å bytte tl bll-nd-kee l øke elfed.
Innholdfotegnele Innholdfotegnele Food... Smmendg... Innholdfotegnele... Tbelle... Fgue... Innlednng... Modelle om tøtte høye temnenge...5. Vnneng-effekten...5. Demet konkune om mkedndele...6.3 Modell med ete FTM og MTM temnenggfte...7.3. Foutetnnge...8.3. FTM temneng....3.3 MTM temneng... 3.4 Unfom FTM og MTM temneng... 7.5 Mulghet fo enty....6 Dkuon... 3 Rngeektenltete og nettekbet dkmneng... 4 3. Foutetnnge... 4 3. Otml kotnddelng mellom ngende og den ongte t... 5 4 Konkune med ngeektenltete og Bll-nd-kee... 8 4. Modell fo otmle temnenge med todelte tffe og ngeektenltete. 8 4.. Foutetnnge... 9 4.. Lkeekt... 3 4..3 Pofttmkmeende tlgng... 35 4..4 Velfedmkmeende tlgng... 37 4. Annen elent lttetu... 38 4.. Jeon, Lffont og Tole 004... 38 4.. Hoeng 007... 39 4..3 Cmbn og Vllett 003... 40 4.3 Dkuon... 4 5 Dkuon... 43 6 Konkluon... 50 Aendk A... 54 Aendk B... 60 Refene... 65
Tbelle Tbelle Tbell : Endng totl elfed fohold tl LRIC ng..48 Tbell : Endng elfed fo moblkunde fohold tl LRIC ng...49
Fgue Fgue Fgu : Pe mkedet med to moblnett og ett ftnett...8 Fgu : Hotellng-lne...9
Innlednng Innlednng Smfedeldetementet tldelte 99 Teleno og NetCom he n koneon fo å tlby GSM-mobltelefon. Belutnngen om å byte o telemonoolet ble ttt å bkgunn gumentet om t konkune å kt lle g bede e og g bede tenete gennom nnoon, og demed me enn oee fo de ekt kotndene om følge dulet nftuktu Petteen og Snd, 009. Med den nye mkedfomen kom ogå behoet fo nye egulte fohold. Et entlt element teleoltkken e t lle kl æe tnd tl å nge lle nde, og oetøene de fokellge nettekene om ektee Noge e loålgt å øge fo t dette e mulg. Dette kee fo det føte t nettekene øge fo t det bygge den nødendge nftuktu fo t lle mtle kl kunne okoble, og fo det nde t det ektee en tle om mtfkk mellom oetøene lk t en kunde å et nettek kl kunne gennomføe en mtle tl en kunde å et nnet nettek tl en fonuftg. Jeg kl denne ogen e næmee å eguleng temnenge telebnen. Temnenge e gftene om nettekoetøene ålegge de nde nettekene fo å fullføe, elle temnee, mtle om ende dee nett. H fo ekemel en bonnent ho Teleno nge tl en bonnent ho NetCom, l det æe kunden ho Teleno om betle fo mtlen, og demed e det Teleno om få hele nntekten ed mtlen. NetCom e nlg fo å fullføe denne mtlen, og denne mmenheng utette NetCom fo en kotnd. NetCom må følgelg komenee fo denne kotnden, og kee en gft Teleno fo teneten de utføte fo dem. Dette klle en temneng. De temnengene, næmee betemt hodn de bø egulee, h kt en debtt den økonomke lttetuen, og ogå mellom egulte myndghete og nde ktøe bnen. Jeg kl det følgende gå næmee nn å dette temet og foøke å nlyee hlke fktoe om e ktg å t henyn tl ed eguleng temnenge. Jeg l med denne nlyen e å hodn dgen egulengegme åke konkunen, og e om ltente egulte tlnæmnge kn æe et bede ltent. En mtle betå to komonente om kn e he fo eg; ogneng og temneng. Ognengen e gften om nettekoetøen tl ongeen kee Det fnne fe fyke moblnett Noge: Teleno, NetCom, Moble Nowy og Ice. Moble Nowy e et elk om ee Netwok Nowy og Tele, 50 % he. Moble Nowy nett e unde utbyggng og dekke dg be begenede omåde. Tlbydee det noke moblmkedet lee tlgng ho Teleno, NetCom elle Moble Nowy. I tllegg fnne det en ekke ftnett om benytte tl telefon. Pot og teletlynet, 00 De fmene om ee et eget fyk telefon-nett.
Innlednng kunden n fo å ette o mtlen, men temnengen e gften den mottgende nettekoetøen kee det ogneende netteket fo å mott mtlen. Nå det gelde kotndkomonente, e mn gene t en mtle betå te de; ogneng, temneng, og en kotnd fo tnotleddet mellom de to unktene. Ogneng e oett mtlen fo den ngende ten, temneng e oett mtlen fo den mottgende ten, men tnotleddet e mmenkoblngen de to tene. I Noge, Euo og de flete nde lnd eden ktee net cllng ty y CPP, om nnebæe t eonen om nge bl beltet fo hele kotnden mtlen, både ogneng, temneng og tnotkotnd. Demed e det oetøen tl ongeen om få hele nntekten ed mtlen. Denne tuonen føe demed tl t oetøene få mkedmkt temnengmkedet, næmee betemt få multle flkehl-monoole. Med det mene t enhe nettekoetø få monool å mtle om temnee ne eekte nettek. Som nlg en monooltuon l ktøene få mkedmkt og ette etktt høye e, og e demed behoet fo å egulee temnenge. En mulg måte å unngå de flkehl-monoolene kn æe å nnføe det om klle Bll-nd-kee. Unde Bll-nd-kee BIK l den egulete temnenggften nettekene h tlltele tl å t hende bl tt tl null, det l t mn k elmnee temnenggfte. Et nettek h demed kke mulghet tl å nnde nntekte tl å dekke kotndene fobundet med temneng dekte f det leende netteket ho mtlen komme f. En mulg lønng fo nettekene e å fktuee ne egne kunde fo å bl ongt, og å denne måten dekke kotndene fobundet med å temnee nnkommende mtle fo leende nettek. Dette klle eceng ty y RPP, og de flete lnd om ktee BIK h de moble nettekene nnføt RPP. Ekemle å lnd om ktee BIK e USA, Cnd, Sngoe og Hong Kong. I et RPP-egme l både den ngende og den ongte ten en mtle betle fo mtlen. Ongeen betle d n oetø fo ognengen, men den mottgende ten betle tt eget nettek fo temneng. Sden gftene nettekene betemme eg fo å t ne kunde fo å bl ongt e fullt ynlge fo kundene, bl de konkuneuttt, og tuonen med flkehl-monoole fonne. I tten ønket myndghetene å oee fo Teleno domneende oon, og betemte defo t NetCom kunne t en høyee fo å temnee mtle f mobl tl mobl MTM enn Teleno. Demed kn mn t Teleno h ubdet en del obyggngen tl NetCom. I tllegg temnengene f ftnett tl mobl FTM ogå
Innlednng høyee enn den nde een, å mn kn ogå t ftnettet ogå h ubdet moblkundene. Utklngen bnen g ette het gunnlg fo egulengendnge. Ette het om NetCom okte, mt t mobloetøene okte eg tøe enn ftnettet, fnt egulengmyndghetene t det kke lenge beho fo å legge foholdene å godt tl ette fo eken NetCom fohold tl Teleno, elle mobloetøene fohold tl ftnettet. Pot- og teletlynet gennomføte 007 et oekt fo å få et bede nfomongunnlg fo å egulee moblmkedet, og utbedet å bkgunn dette en kotndmodell om kl g oekt oe kotndtuktu og kotndnå moblmkedet. De fnt t det kke lenge e noen kotndmeg begunnele fo å oettholde fokellen mellom oetøene, og edtok å nnføe et tk å temnenggfte å 45 øe e mnutt. Nyee teoetk lttetu h tlt eg ktk tl den økonomke henkten med temnenge lk det e dg. Målet med dgen ytem e t nettekene kl kunne nnde kotnde fobundet med å temnee mtle fo leende nettek. Dette e ynlg f mekndene tl ekom-loen 4-9, om e hemmelen fo å ålegge eguleng, ho det gøe klt t tlbydeen kl få nlednng tl å få en melg ktnng å nendt ktl Ekomloen, 00-003. Ronle fo denne oltkken, om effektt ålegge hele kotnden ed mtlen å det ogneende netteket, e t den det ogneende netteket åføe det temneende netteket en kotnd, må defo det ogneende netteket fullt komenee det temneende netteket fo denne kotnden DeGb, 003. Mnge nyee tkle h åt t egulengmyndghetene tl nå h bet eg å en ufulltendg fotåele hodn konkunen moblmkedet foløe eg nå det ektee ngeektenltete, den fom t bonnente onå nytte ed å mott mtle. De tklene gumentee fo t nå ngeektenltete e tltedeæende bude det økonomke målet ed eguleng temnenge æe hodn e bude ette lk t de moble nettekene kn dekke kotnde å en måte om effektt ntenlee den todge nytten om femtone eg mkedet Hbod og Pgnozz, 00. Geneelt konkludee denne den lttetuen med t en edukon temnenggfte l æe elfedfobedende, og dee t BIK e met elfedfobedende. Ande h gumentet mot dette å bkgunn t en edukon temnenge kn føe tl et elfedt fo bonnentene, ett å olon. V kl e t nå det ektee nettekeffekte og ngeektenltete åke konkunen og ngeene betktelg, og det e kke klt om CPP og temnenge 3
Innlednng bet å lngktge mekotnde long un ncementl cot, LRIC e den bete lønngen. Sefkt e det obeet toe dffene mellom å nge tl kunde å mme nett om en el e å on-net og f eget nett tl kunde å nde nett off-net, og det e et mål med denne ogen å e å h om ke de nentene. H det e eg t en fo å nge off-net e fo høy fohold tl det otmle nået, l dette føe tl t det gennomføe fo få off-net mtle. Dette føe gen tl dødektt, mt enty-bee og nettekektenltete, ho det l æe lønnomt fo bonnentene å mle eg å det tøte netteket. I dette tlfellet l temnenge foteke de effektene, og ømålet bl d, om nent oe, om temnenge helle bø buke fo å foøke å ette o de dnngene. V kl øe å mmenlgne dgen egulengegme, om nnebæe kotndbete tlgnge, med BIK, om tle t tlgngene bl tt tl null, og nettekene helle må fnne ltente måte og nnde nntekte fo å dekke utgftene temneng mtle dee eget nett medføe. Reten ogen e tuktuet om følge. Kttel e å en modell om ut f ne teoetke edkone tøtte høye temnenge. Denne modellen nkludee kke ngeektenltete, og kttel 3 llutee det hodn dette åke nlyen. I kttel 4 eentee en modell fo nettekkonkune med ngeektenltete, og e t dette h en dtk effekt å otmlt nå temneng. I kttel 5 dkutee me ktke oblemtllnge undt bytte egulengegme. Det eentee ogå en elfednlye undt bytte egulengegme fo det btke mkedet. Kttel 6 konkludee. 4
Modelle om tøtte høye temnenge Modelle om tøtte høye temnenge Jeg l begynne med å e å teoene om tøtte høye temnenge, den dgen ytem med kotndbete tlgnge LRIC kn e å æe denne ktegoen. De teoene tøtte høye temnenge å bkgunn eelt to gumente: nneng-effekten og demet konkune om mkedndele. Jeg l begynne med å eentee de, og deette gå gennom en modell om llutee de eulttene mtemtk en modell med to moblnett og ett ftnett. Tl lutt l eg dkutee. Jeg h lgt å buke en modell eentet Amtong og Wght 009. De h ett å oblemtllngen om komme f eulttene tl blnt nnet Gn og Kng 00, om e t demet konkune om mkedndele l nettekoetøene foetekke le temnenge. Dette tå demot tek kontt med kelgheten, den oetøene kke h mlementet le temnenge. Amtong og Wght øe å løe denne gåten ed å ntegee to lttetue: En om nlyee mtle f ftnettet, ho edkete uegulete temnenggfte e fo høye, og en om nlyee mtle f leende moblnettek, ho edkete gfte e fo le. Modellen e t h t henyn tl både FTM og MTM eguleng mme modell og foutette en unfom temneng fo de to mkedene, l de teoetke eulttene kunne foene med kelgheten. Jeg l føt e lkeekt modellen nå FTM og MTM temnenge kn ette et, og deette dkutee hodn lkeekten bl om den ette unfomt.. Vnneng-effekten Det føte gumentet mot å eduee temnenge MTR unde mgnlkotnd e den åklte nneng-effekten. Mobloetøe Euo h gumentet fo t høyee temnenge eultee t moblelkene ubdee okoblng og nkffelekotnde fo nye bonnente en effekt klle fo nnengeffekten, og dee t dette lede tl mkedutdele om ggne både nye og ekteende bonnente. Sden moblektoen e komett, e det kke gtt t oetøene kn beholde ll oftten de onå f høye temnenge. He ekt bonnent å et nettek l ette ll nnynlghet bl ongt kunde å nde nett, og l demed bnge med eg en nntekttøm f temnenggfte. Deto høyee de gftene e, o me nntekte l 5
Modelle om tøtte høye temnenge he ekt kunde føe med eg, og dette l føe tl t konkunen mellom nettekene om nye kunde l ntenfee. Nettekene l demed oeføe en del de ekt nntektene de onå ed temnenge btte og ubde å fo ekemel ftgften knyttet tl bonnementet elle håndett om følge med ed tegnng bonnent. Oetøene l d, å mgnen, æe llge tl å buke hele den foentede eden nettogenten f temnenggfte fo å tltekke eg nye kunde. Demed h høyee temnenge g oetøene nente tl å g kundene fodele, l tengee eguleng temnenge eduee de nentene. Lee temnenge l demed føe tl høyee ftgfte og dyee håndett. Mn må ogå udee denne effekten, og demed må mn ogå udee konkunen mkedet. Oetøe h gumentet med en høy nneng-effekt ho det e betydelge uleme ed å eduee temnenge men egultoe e ketke tl omfnget og tl og med ektenen tl en lk effekt. Regultoe e kke oebet om t ll oftt f temnenge l bl konkuet bot detlhndel-leddet Lttlechld, 006. Nå den ekteende lttetuen buke nneng-effekten om et gument fo å oettholde høye temnenge, nkke de om oefønge f et ftnett tl de moble nettekene. Det e t moblkunde ett å olon, l foetekke t ftnett-tl-mobl FTM temnenggften bl tt å monoolnå, den det d l oeføe oftt f ftnettet tl moblnettene, og en del dette bl deeføt tl moblkundene nnengeffekten.. Demet konkune om mkedndele Det kn ogå gumentee fo t det e moblkundene bete nteee med mobl-tl-mobl MTM temnenggfte oe kotnd, den høye temnenge gø det dyee å nge off-net. Dette føe tl t det dnne nettekeffekte om ggne de tøe nettekene. Intuonen bk dette e t nå det e bllgee å nge tl kunde å mme nettek om mn el e å enn å nge tl kunde å konkueende nettek, å l det lønne eg fo bonnentene å æe å det tøte netteket. Demed l konkunen mellom nettekene om mkedndele ntenfee, og nettekoetøene l eduee ftgften lkeekt fo å tltekke eg kunde. Gn og Kng 00 h ett å dette. De gumentee fo hodn temnenge unde mgnlkotnd kn buke tl å oettholde høye ftgfte unde nettekkonkune 6
Modelle om tøtte høye temnenge med todelte tffe og dkmneng. Gunnen tl dette e om gt t lee temnenge føe tl lee e fo å nge off-net, og dette deme konkunen om mkedndele. V tenke o tlfellet de en fo å nge off-net e lk kotndene fobundet med mtlen, ltå mgnlkotnd fobundet med ogneng c 0 og mmenkoblng mtlen c, lu temnengen det konkueende netteket kee fo å temnee mtlent : c c0 T. D l temnenge unde kotnd fktk føe tl t det bl bllgee å nge off-net, og demed l bonnente foetekke å æe å det mnte netteket. Det l ogå medføe t nettekene onå mnde temnengnntekte ed en mtle om temnee netteket dee enn det kote de å temnee mtlen. Defo l nettekene onå fæe fodele ed å enke ene ne fo å tltekke eg nye kunde, og dette l t konkunen om bonnente deme, og nettekene kn oettholde en lkeekt med høyee ftgfte. Hoednnkten he e t nettekene ette lk mgnlkotnd fo å mkmee totlt oekudd, og deette buke ftgften fo å tekke ut konumentoekudd og demed onå oftt. Ved å enke temnengene kn de deme konkunen om å tltekke eg kunde, og demed kn de oettholde høyee ftgfte. Gn og Kng 00 gumentee å bkgunn de eulttene fo t bonnente komme dålgee ut ed BIK enn ed kotndbet tlgngng mkedet fo MTM mtle. Smmen med gumentet mot å eduee temnenge fo FTM mtle om komme f nneng-effekten, l bonnente åke negtt eduete temnenggfte. 3.3 Modell med ete FTM og MTM temnenggfte V nt føt t nettekene kn ette et temneng fo ftnett og moblnett. V kl e t uten eguleng l moblnettene ønke å ette en fo høy FTM temneng, og en fo l MTM temneng. Fo å modellee MTM-mtle buke et tndd mmeek fo toe okoblng oe nett med ymmetke nettek, om føte gng ble 3 I het fll ett å olon. h foeløg kke gt noe om lngktge konkuneeffekte, nye ktøe og lgnende. 7
Modelle om tøtte høye temnenge ntoduet Lffont et l 998b. Denne modellen gå gen tot ett lle tklene om e å konkuneeffekte temnenge, å den et elkeet lg..3. Foutetnnge Det fnne to ymmetke nettek om tlby mobltenete gtt ed,. Het moblnett møte de mme kotndene. Kotnden ed å h en kunde okoblet e f, men mgnlkotnden ed å temnee elle ognæe en mtle e c 0, lk t den totle mgnlkotnden en mtle e gtt ed c c0. Inntl dee nt t FTM og MTM e uhengge mkede, lk t ngeen det ene mkedet kke åke etteøel det nde. Stuonen e llutet fguen unde. 4 Fgu :Pe mkedet med to moblnett og ett ftnett 5 On-net nge On-net nge MTM temneng Off-net nge ˆ Moblnett Moblnett MTM temneng Off-net nge ˆ FTM temneng A FTM nge PA FTM temneng A FTM nge PA Ftnett 4 V e he bot f kotnde ed mmenkoblng, elle nt t de e nkludet ognengkotndene. 5 Fguen e ttt f Amtong og Wght 009. 8
Modelle om tøtte høye temnenge En kunde å nettek betle ltå fo å nge tl en bonnent å mme nettek om hn el e å, og ˆ fo å nge tl en bonnent å nettek. H hn gø dette, l nettek kee en temneng nettek fo å fullføe mtlen fo dem, og tuonen e lk mottt e. I tllegg ette begge nettekene en temneng fo mtle om temnee dee eekte nett f ftnettet, lk A. V nt t ftnettet ette nge fo FTM mtle lk kotnd, lk t en e en funkon ognengkotndene lu temnenggftene A. Dette kn komme t ngeene fo FTM mtle e tengt egulet, elle konkune mellom flee ftnett. Tl lutt nt t MTF temneng e egulet, lk t e bot f MTF mtle. Nettekene konkuee oe et kundeett om e nomlet tl. Het nettek nt å h full deknng, og nt t nettekene elge et dffeenet, men ubttuebt odukt. Dette e modellet ed å nt t het nettek e loklet å he n ende en lne med lengde, men konumentene e unfomt fodelt oe lnen. Fgu : Hotellng-lne x=[0,] 0 Nettek Konument Nettek t t At bedftene e dffeenete e ltå modellet ed å nt en tnotkotnd t. Det l t he bonnent h ulke eonlge efene fo å tllutte eg het de to nettekene. V e f fguen oe t konument e loklet næmee nettek enn nettek, og demed l det nnebæe en tøe tnotkotnd fo konument å tllutte eg nettek enn nettek. Så lt nnet lkt l konument tllutte eg nettek. Sden konumentene e unfomt loklet oe lnen, l nettekene lt nnet lkt ke hlten konumentene he. Tnotkotnden eeentee demed konumentene efene fo ett nettek femfo et nnet, uhengg. 9
Modelle om tøtte høye temnenge Gtt nntekt y og q mtle gennomføt, mt tnotkotnd t, l en konument loklet å x få følgende totlnytte ed å tllutte eg nettek Gn og Kng, 00: y t x x u, 0 q ho 0 eeentee en bonnent ntled å bonnee å et nettek, og t x x eeentee tnotkotnden ed å bonnee å et nettek med dee x. Fmene fohndle eg fem tl en felle MTM temnenggft fo nduten, gtt ed. Moblbonnentene nt å æe dentke n etteøel ette mtle tl nde moblbonnente. Med denne foenklngen få t h bonnent møte en e mnutt gft fo å nge tl bonnent k, l elge å nge gennomntt q mnutte tl k. Demed l he bonnent ønke å nge enhe nnen bonnent med lke to nnynlghet. Vdee l æe konumentoekuddet fobundet med etteøelfunkonen q, lk t ' q. V legge å tl en modell fo FTM temneng dette mmeeket, om e bekeet Amtong 00 og Wght 00. Det e ett ftnett, og f dette geneee det etteøel ette FTM-mtle. V nt t ftnettet e et ed f de moble nettekene. Het moble nettek elge eltendg en temnenggft fo å fullføe FTM-mtle dee nett, og nettek FTM temnenggft e gtt ed A. 6 V nt t føte fe llet fohndle de moble nettekene eg fem tl en felle MTM temnenggft,, og deette ette de ne FTM temnenggfte, A, mmen med ne eekte detle tl moblkundene. H detlhndelen fo FTM mtle tl moblnett e P e mnutt, nt det t det e QP FTM-mnutte med mtle tl he bonnent å nettek. V nt t ftnettet kn ette fokellge ngee tl fokellge moblnett hengg nettekene fokellge FTM temnengte. Pe f ftnettet tl moblnettene e en økende funkon FTM temnenggften, lk t P P A C A,. 6 V buke toe bokte fo lle blene fo ftnettet, og må bokte fo moblnettene. 0
Modelle om tøtte høye temnenge ho C e ftnettet mgnlkotnd ed å ognæe en mtle. I tlfellet oe e t FTM nge e lk ftnettet totlkotnde ed en lk mtle, og lk ng kn otå om et eultt eguleng ftnettet elle konkune mellom flee ftnett. V l dee V æe konumentoekuddet oet med etteøelfunkonen Q ftnettet, lk t, om fo moblnettene, V ' P Q P. V defnee fo F A A c Q[ P A]. T FA e ltå et moblt nettek oftt, e bonnent, f å foyne temnengtenete fo ftnettet nå moblnettet temneng e A og mgnlkotndene fobundet med temneng e c T. V defnee å de følgende: - ftgft fo kunde å nettek fo å h bonnement. Dette l t nt en todelt tff, ho det e ett ft ledd, og et ledd hengg ngeolum. - oetø mkedndel. Kunde å nettek l demed nge ne mtle å eget nett, og tl nde nett. Butto nytte en konument onå ed å tllutte eg nettek bl d u ˆ.3 V nt en Hotellng-efeng fo konumentene lg nettek. Mkedndelen tl nettek gtt nyttene u, } tlgengelg f nettekene e betemt ut f unktet de { u kunden om e ndffeent mellom de to nettekene befnne eg, ltå u t u t Løe fo få : u u t.4
Modelle om tøtte høye temnenge Pmeteen t eeentee gden oduktdffeeneng mkedet fo moblbonnente. V nt t det denne modellen e et ekogent gtt totlt ntll bonnente, og nomlee dette tl. Gtt t elge om nduten MTM temneng, og oetø nettek elge ne egne e tl, ˆ,, A, l oetø oftt æe gtt ed ˆ ˆ f c0 ct q c0 q detlhndel ˆ ct q MTMtemneng F A FTMtemneng.5.3. FTM temneng V kl føt e å hodn oetøen l ftette n FTM temneng, A. Det e klt f uttykket oe t nettekene ette denne lk t den mkmee oftt f FTMtemneng, F. Dette e en domnnt tteg fo het nettek, uhengg lg detlhndel og MTM temneng. Demed ette elkene, om uegulet, denne tl monoolnå, og ng denne ed A M. Ved å ette denne tl monoolnå l he oetø æe tnd tl å ubdee bonnentene ne mkmlt, og demed øke n mkedndel uten å måtte eduee oftt e kunde. Velfeden om geneee FTM-mtle nå temnengen e A e gtt ed V[ P A] F A [ P A C A] Q[ P A].6 konumentoekudd oftt f mobl temneng detlhndel-oftt fo det fte netteket Dette kn foenkle ed å utte nn fo uttykket hdde fo FA oe, og få V [ P A] A ct Q[ P A] [ P A C A] Q[ P A]
Modelle om tøtte høye temnenge V foenkle og få V[ P A] [ P A C c ] Q[ P A] T Velfed mkmee ed å ette lk kotnd, og dette tlfellet l det medføe å ette FTM nge lk kotnden ed en lk mtle: P A C, W c T ho A W e den elfedmkmeende FTM temnenggften. Dette ke t ftnettkunde møte en FTM nge lk den nne mgnlkotnden ed en lk mtle, C c T. Nå ngeen fo FTM mtle e lk ftnettet kotnde, mkmee elfed med en FTM temnenggft lk kotnd, lk t A c. H demot P A C A, l W T elfed mkmee ed å ette FTM-en detlmkedet. A c fo å motke mkuen om e tltedeæende W T.3.3 MTM temneng V nt t begge moblnettekene ette FTM temnenggft A. Denne kn æe monoolen, elle et nnet, fo ekemel egulet, nå A. 7 Føt kl fnne ngeene lkeekt gtt og A. I en ymmetk lkeekt l he oetø betene hle mkedet he. F.3 og.4 få t oetø mkedndel l fobl ufondet h hn modfee gftene ne, ˆ, lk t ˆ u.7 e ufondet. H utte nn.7.5 få oftten tl nettek en ymmetk tuon fo, ˆ : 7 Som å nttet fo FTM temneng h kke A noen nnknng å lget denne modellen. 3
Modelle om tøtte høye temnenge 4 ftledd q c q c c u T ˆ ˆ ˆ 0 0, ho ftleddet betå ble om kke e hengge ene tl oetø, næmee betemt f A F q c ftledd M T ˆ. Det følge t oetø elge å den mkmee 0 q c c T, den dette e lle leddene ofttfunkonen om nneholde. Tlende elge de ˆ å denne mkmee ˆ ˆ ˆ 0 q c. He e konumentoekuddet fo en gtt, men 0 q c c T e oduentoekuddet fo en gtt. Det l t oetøene ette og ˆ tl kotnd, den dette mkmee det mfunnøkonomke oekuddet konumentoekudd + oduentoekudd, og dette g følgende e lkeekt: c T c 0, og c 0 ˆ.8 Demed bl ngeene lk ne eekte mgnlkotnde lkeekt. V h nå funnet ngeene lkeekt, og kl nå e å lget ftgften lkeekt. Anlogt tl. kn ke o oftten f MTM-temneng nå MTM temnengen e om 0 c q c M T.9 F.5 og.8 bl d oftten tl oetø ] [ A F M f..0 Uttykk.4 og.3, mmen med lkeektene f.8 mlee t nettek mkedndel tlfedtlle følgende: 8 8 Se Aendk A fo utlednng.
Modelle om tøtte høye temnenge [ ˆ ], t ho c c og ˆ c0. Løe dette ekltt med tnke å få t 9 0 T. [ ˆ ] t. V utte å. nn.0, mkmee denne med henyn å og ette, den mkedndelene bl lke en ymmetk lkeekt, og e t ftgften lkeekt bl 0 f t F A ˆ.. F.3 og. få t bonnenten nytte bl u ˆ F A 3 ˆ f t..3 F dette uttykket e t nytten tl bonnentene øke fo en økende FTM temneng den oftten tl de moble nettekene f FTM temneng, FA, øke helt tl monoolnået A M e onådd. Demed l nytten tl konumentene å moblnettet mkmee fohold tl FTM temneng nå denne ette å monoolnå. D tekke det mkmlt med oekudd f kundene å ftnettet, og ed en 00 % nneng-effekt oeføe lt dette tl moblkundene fom eduet ftgft, ubdete håndett og lgnede. Fo å e hodn nytten tl bonnentene åke ed økt MTM temneng, e t ed økt ynke eden å nge eget nett, ˆ, og e t om denne ynke å tge nytten tl bonnentene f lgnng.3. Intuonen bk dette e netto t økt MTM temneng ntenee kmen om moblbonnente, og t dette ggne bonnentene å de moble nettekene. 9 Se Aendk A fo utlednng. 0 Se Aendk A fo utlednng. 5
Modelle om tøtte høye temnenge Den te belen kl fnne e det fohndlede ndutnået å. H ubttuee. nn.0 bl ndutoftten den moble ektoen M ˆ t..4 V e f dette uttykket t den moble ektoen lkeektoftt kke åke FTM temnengen A. De moble nettekene l uten eguleng d elge en ed fo om mkmee uttykket oe. H mkmee uttykket oe med henyn å fnne t * c 0, og demed bl eulttet modellen, om Gn og Kng 00, t T mobloetøene foetekke en MTM temneng unde kotnd. Sden effekt MTM nge foutette t en e lk kotnd både fo mtle onnet og off-net, få f.8 t den effekte MTM temnengen e ct, om e den mme temnengen om fo ftnettet. Dette ntyde t otml eguleng nnebæe t de to temnenggftene behndle ymmetk, og kn fullføe med å t uegulete nettek denne modellen l elge en MTM temneng om e fo l eltt tl det otmle nået, men de l elge en FTM temneng om e fo høy, nemlg monoolnå. En begennng tt modellen oe t men moblkunde kontnt, og demed kke endet eg om en eon å e tlbydd. Amtong og Wght 009 løne å denne ntkelen ed å nkooee mkedutdele-effekte modellen. Dette e eg å h ktge mlkone fo nlyen FTM og MTM temnenge. De e t ele nået å FTM temneng kke fonde, den den lleede med ft kundeme ble tt å det ofttmkmeende nået A M. Men mkedtøelen utde eg med FTM temnengoftt FA, den høyee temneng mtle f ftnettet oeføe nneng-effekten tl moblbonnente, gennom lee ftgfte og yttelgee eduete e å håndett, og dette l nduee flee konumente tl å tllutte eg moble nettek. Dette ntyde t oftten tl de moble nettekene øke nå FTM temnengen øke oe kotnd. Se Aendk A fo utlednng. Se Aendk A fo utlednng. 6
Modelle om tøtte høye temnenge Solt effektt nå å FTM temneng l nå lgge oe kotnd, den høyee bonnentte l ggne lle bukee fod de h flee eone de kn nge tl. Den effekte FTM temnengen l fottt æe lee enn den uegulete A M. 3 MTM temneng med mkedutdele l fottt, om uegulet, ette unde kotnd, men den olt otmle ten e nå oe kotnd. Dette e fod, om foge modell, konumentoekuddet tl moblkundene øke om følge økt temneng, og dette l føe tl ekt mfunnøkonomk oekudd den d flee kunde l tllutte eg et moblt nettek..4 Unfom FTM og MTM temneng V h foge ntt t t mobloetøene ønke en MTM temneng unde kotnd, fod dette deme konkunen detlmkedet. H temnengen e unde kotnd l det æe bllgee å nge off-net enn on-net, og demed e det kke lenge nettekfodele fobundet med å æe den tøte ktøen. Kunde l d helle foetekke å tllutte eg den mnte ktøen, den det e bllgee å nge off-net enn on-net. Regultoe bude d bekyme eg fo t de moble nettekene ette fo le tlgnge. Dette e mdletd tkk td med det om e obeet det kelge l, de helle egultoe h bekymet eg fo t MTM temnengene e fø høye. I Noge h fo ekemel både NetCom og Teleno hele tden tt ne eekte temnenge tl det mkmle de h fått tlltele egulengmyndghetene tl å gøe. H kn å gunnen tl dette æe? En del den tdlgee lttetuen om eguleng tlgnge undeøkte tlfellet ho de moble nettekene kun tlby lneæe e, ltå kn de kke buke en ftgft tl å tekke ut oftt f kundene. Lffont, Rey og Tole 998 e t unde lneæe e l nettekene foetekke å ette MTM temneng oe kotnd fo å øke ngeen, og demed buke høye temnenge fo å oettholde høye e å to konkune, ltå om et mddel fo kolluon. 4 Intuonen bk nlyen e t temnengnntektene, gtt ymmetke nettek og lke e fo å nge on-net og off-net, bl lke fo begge nettekene. Demed gå de null, og 3 Foeløg gnoee den negte effekten en øknng FTM temneng h å bonnentene å ftnettet. 4 I økonom e kolluon en tuon ho fmene e e høyee enn et gtt komettt efeneunkt Mott, 004. Denne tuonen h oe med temnenge e et ekemel å tlltende mbed, og det l t det kke e tlt mbed, og det e demed kke ulolg, men helle kke ønkelg f konumentene tåted. 7
Modelle om tøtte høye temnenge nettekene l defo kke by eg om ho høye temnengene e, den de kke få noen ekt kotnde fobundet med de. Det e mdletd to obleme med denne nlyen; foutetnngene om lneæe tffe og foutetnngen om lke e fo mtle å eget nett og tl nde nett. I kelgheten obeee både todelte tffe og dffene fo mtle on-net og off-net, og eg l defo kke dkutee denne nlyen yttelgee. En nnen gunn tl t de ekteende nettekoetøene kn foetekke å h høye MTM temnenge e, om dkutet Clzd og Vllett 008, t det kn fungee om en enty-bee, elle føe tl t en mnde l må tekke eg ut mkedet. H temnengene bl tt oe kotnd, føe dette tl nettekeffekte, den det bl dyee å nge off-net, og det følgelg lltd l lønne eg fo konumentene å bonnee å det tøte nettet. V te oe t nettekene utgngunktet kke ønke dette, den det ntenee konkunen om mkedndele, men h fen fo enty f nye ktøe e to, elle t det e mnge må konkuente, kn det tenke t nettekene l oettholde en høy temneng fo å hnde ekten tl de. I tllegg tl t det bl eltt dyee fo bonnentene å de må nettekene den de fo det mete må nge eget nett og demed betle me, e det ogå en effekt tl; bonnentene å de må nettekene mott fæe mtle å gunn t det bl dyee fo bonnente å nde nett å nge tl dem. Dette te unket e elent nå det ektee ngeektenltete, ltå nå konumentene onå nytte å bl ongt. Amtong og Wght 009 mene t det fnne en enklee foklng å hofo de moble nettekene foetekke høye MTM temnenge, nemlg t de kke l ette MTM temneng unde FTM temneng, og demed ette en unfom temneng. En gunn tl t nettekene ette unfom temneng e t h de h gnfknt mye høyee FTM enn MTM temneng, e det mulghet fo bte. En nnen gunn kn æe om netteket FTM temneng e egulet, kn det tenke t de l æe foktge med å ette MTM temnengen fo lt om de mtenke t egultoen kn buke denne nfomonen tl å tmme nn egulengen FTM temnengen. Et moment om e edt å meke eg e t tlfellet ho kundemen e kontnt, lk t nneng-effekten e 00 %, l nettekene ette en kooet unfom temneng lk MTM temnengen. Gunnen tl dette e t med 00 % nneng-effekt l kke nettekene tte gen med noe oftten f FTM temneng å monoolnå, den denne oeføe tl bonnentene. Demed l nettekene e bot f nentene de hdde tl å 8
Modelle om tøtte høye temnenge ette FTM temneng tl monoolnå, og den uegulete unfome temnengen ette unde det otmle nået fo å deme konkunen om luttbukee. Amtong og Wght e defo teden å tlfellet med mkedutdele, lk t nneng-effekten e unde 00 %, og nettekene demed onå oftt ed å ette FTM temneng oe kotnd. He l nettekene fohndle eg fem tl en unfom temneng om lgge mellom nåene å FTM og MTM temneng tlfellet de de kunne ette de et. Nettekene må d elge mellom å bekytte FTM temnengoftt, men å bekotnng en høyee enn ønket MTM temneng, og følgelg me nten konkune om mkedndele. De to motgende nentene l d fungee om begennnge å hende, og ho det endelge nået å den unfome temnengen henge hodn nettekene edette FTM temnengoftt eu demet konkune om mkedndele. H de flete mtlene om gennomføe e MTM, om e en melg ntkele, e det melg å to t nettekene komme tl å by eg mnde om FTM temnengoftt og helle fokuee å den konkunedemende effekten ed lee MTM temneng. H det ogå e begenede mulghete fo mkedutdele, ed t fo ekemel lle lleede h mobltelefon, e det ntulg å nt t nneng-effekten e to, lk t gen nettekene l fokuee å lee unfom temneng. Amtong og Wght e t å lenge kke mulghetene fo mkedutdele e fo må, lk t nnengeffekten e mnde enn 00 %, og det gennomføe en to nok ndel FTM mtle fohold tl MTM mtle, l den ofttmkmeende unfome temnengen æe oe kotnd, men unde monoolnå. De to kteene e nødendge og fotelle o t nettekene by eg nok om temnengoftt f ftnettet lk t dette fungee om en begennng å MTM temneng, om nettekene helt l ette unde kotnd fo å deme konkunen om mkedndele. Som Amtong og Wght 009, kl e hodn lkeekten bl om nettekene ette n unfome temneng uhengg hende. Jeg l kke gå gennom hele modellen, men helle dkutee eulttene. Igen l nt t kundemen e kontnt. V klle nå nettek unfome temneng fo FTM og MTM temneng fo. Pene tl nettek bl nå, om.8 c 0 og ˆ c 0 c T 9