Kommunedelplan for Horten sentrum. Planbeskrivelse og konsekvensutredning

Kommunedelplan for Horten sentrum Planbeskrivelse og konsekvensutredning Side 1

Forord Horten kommune legger med dette fram forslag til ny kommunedelplan for Horten sentrum. Planen består av et plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning og vedlegg. Etter første gangs behandling i formannskapet 16. april, har planen ligget ut til offentlig ettersyn og det er kommet inn ca 40 høringsuttalelser. Med utgangspunkt i høringen og politiske signaler ble det foretatt noen endringer i planen. Forslaget med mindre endringer ble vedtatt i kommunestyret 18. juni. Dette dokumentet er en både planbeskrivelse og konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningsloven. I tillegg kommer temakart og egne analyser som vedlegg. De er en viktig del av konsekvensutredningen og verdifulle underlagsdokumenter for sentrumsplanen. Planen er utarbeidet av en administrativ prosjektgruppe med følgende sammensetning: Rådmann Ragnar Sundklakk Virksomhetsleder Plan og utbyggingstjenester Tore Siljan Barnerepresentant Raymond Johnsen Virksomhetsleder kultur og idrett Bente Molvig Virksomhetsleder skole Magnus Andersen Næringssjef Helge Andersen Miljørettet helsevern, Conny Bruun Leder kommunalteknisk planavdeling Svend Åge Svendsen Park- og idrettsjef Sven Erik Petersen Virksomhetsleder helse og barnevern Berit Jordfald Virksomhetsleder barnehager Leonora Jensen Virksomhetsleder sosial Tor Henning Sundeng Eiendomsavdelingen, Tomm Bogen Arealplanlegger Rakel Skjerve Kommuneplanansvarlig Tore Rolf Lund Kommuneplanprosessen har vært ledet av arealplanlegger Rakel Skjerve og kommuneplanansvarlig Tore Rolf Lund. Dette dokumentet er ført i pennen av Tore Rolf Lund, som også har tatt bildene når ikke annet er oppgitt. Deler av teksten er i noen grad basert på vedlagte konsulentutredninger. Horten kommune 18. juni 2007 Nils Henning Hontvedt Ordfører Side 2

Innhold: FORORD...2 SAMMENDRAG...4 1. INNLEDNING...6 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...6 1.2 KOMMUNEDELPLAN FOR HORTEN SENTRUM FRA ÅR 2000...8 1.3 PLANPROGRAM...9 1.4 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL...10 2. HORTEN BY STATUS OG HISTORISK UTVIKLING...12 2.1 HORTEN SENTRUMS ROLLE I DAG REGIONALT OG LOKALT...12 2.2 KORT OM BYENS HISTORISKE UTVIKLING...14 3. HVORDAN VIL INNBYGGERNE HA DET I HORTEN SENTRUM?...16 3.1 OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAMMET...16 3.2 MEDVIRKNINGSPROSESSEN...18 3.3 OPPSUMMERING AV FOLKEMØTER...19 3.4 BARN OG UNGE...24 4. MÅLSETTING OG HOVEDGREP I PLANEN...29 4.1 MÅL FOR UTVIKLINGEN I HORTEN SENTRUM...29 4.2 HOVEDGREP I PLANEN...32 4.3 LANGSIKTIG UTVIKLING AV HORTEN SENTRUM...34 5. TEMA OG OMRÅDER (OM HORTEN SENTRUM)...35 5.1 TRAFIKKFORHOLD OG PARKERING...35 5.2 FLERE GÅGATER OG ØKT SYKKELBRUK I SENTRUM...41 5.3 ESTETIKK OG KVALITET I HORTEN SENTRUM...43 5.4 VIDEREUTVIKLING AV HANDEL I HORTEN...44 5.5 GRØNNSTRUKTUR MED BYROM OG PARKER...47 5.6 BEVARINGSVERDIGE BYGNINGER OG BYGNINGSMILJØER...50 5.7 BOLIGBYGGING I SENTRUM...52 5.8 BYGGEHØYDER OG UTNYTTELSESGRAD I SENTRUM...53 5.9 AREALBRUK BYGGEOMRÅDER...57 5.10 SKOLER OG BARNEHAGER...59 5.11 HORTEN KIRKEGÅRD...61 6. BESKRIVELSE AV DELOMRÅDER...62 6.1 TORGET OG STORGATA...62 6.2 OMRÅDET MELLOM GJESTEHAVNA OG TORGET...65 6.3 OMRÅDET VED GJESTEHAVNA...66 6.4 OMRÅDET MOT INDRE HAVN, BROMSJORDET...73 6.5 OMRÅDET SØR FOR HORTEN GJESTEHAVN...75 6.6 TRAFIKKHAVNA NORD FOR GJESTEHAVNA...76 7. OPPFØLGINGSPROSJEKTER...77 7.1 PLAN FOR OPPRUSTING AV HORTEN TORG...77 7.2 ESTETISK VEILEDER FOR GATER OG BYROM...77 7.3 VIDERE PLANLEGGING FOR BROMSJORDET...78 7.4 PLAN FOR BEVARINGSVERDIG BEBYGGELSE...78 8. KONSEKVENSUTREDNING...78 8.1 GENERELT OM VIRKNINGER AV PLANEN...78 8.2 UTREDNINGER...81 8.3 TEMAKART...82 Side 3

Sammendrag Mål for utviklingen i Horten sentrum: Ivareta og styrke byens egenart og identitet. Styrke sentrum som et område for opplevelse og rekreasjon Utvikle Horten sentrum med estetikk og kvalitet i offentlige rom Åpne byen mot fjorden Utvikle området rundt gjestehavna som en levende del av Horten sentrum Styrke sentrum som et attraktivt boområde Styrke Horten sentrum som et konsentrert handelssentrum for kommunens innbyggere Skape et mer levende sentrum Styrke Horten sentrum som et attraktivt område for fotgjengere og syklister Redusere biltrafikken i Horten sentrum. Det er viktig at byens grønne preg ivaretas. Siktlinjer og forbindelser ut mot fjorden må sikres, og der de er borte bør de om mulig reetableres. Strandkanten må i størst mulig grad sikres som allment tilgjengelige arealer. Ved nye prosjekter må det gis en høy kvalitetsmessig utforming. Satsing på kvalitet og estetikk vil løfte sentrum og gjøre byen mer attraktiv for næringsliv, studenter og andre. Trafikk Det er et mål å redusere trafikken i sentrum, særlig i Storgata og Torggata. Hovedgrepet for trafikken er flere gågater med bl.a. stenging av Oregata. I tillegg kommer satsing på tilrettelegging for sykling. Apotekergata utvikles som gågate helt opp til Storgata og helt ned i Gjestehavna Trafikken til Storgata reduseres ved å lede noe mer trafikk via Strandpromenaden. Det foreslås at parkeringen på Torget fjernes, miljøgate (MPG) etableres i Torggata og nedre del av Storgata og en prøveordning med gågate i Storgata på lørdager fra kl 10.00 til 15.00. Videre satses det på en bedre tilrettelegging for sykling. Gjestehavna I havneområdet bør det legges til rette for grøntområder, plasser med gode offentlige rom, mulighet for et eller to hoteller og noe næring og bolig. I planforslaget er det mulighet for et hotell på Rustadbrygga og / eller vest for gjestehavna. I selve gjestehavna skal det legges til rette for publikum, både for båtgjester og andre. Aktiviteter skal kunne spenne fra rekreasjon og leik til kulturopplevelser og handel. Publikum skal fritt kunne bevege seg rundt bassenget, og området skal være et åpent friareal også for ikke betalende gjester Det skal bestrebes å legge til rette for gode uformelle møteplasser, med varierte opplevelser for alle aldersgrupper. Atkomstsonen i forlengelsen av Apotekergata er særlig viktig og skal være åpen, inkluderende og ønske velkommen til området. På Rustadbrygga (H1) kan det bygges hotell, konferanse, kultur, basseng/badeland, SPA, og lett maritimt tilknyttet næring. Det tillates ikke boliger. Parkering skal i hovedsak ivaretas under nybygg. Bygningskropp skal være maks 4 etasjer, eventuelt signalbygg mot øst kan være høyere I byggeområdet blandet formål vest for Gjestehavna (H2) kan det etableres boliger, hotell, konferanse, SPA, kultur, servering, og annen lett næringsvirksomhet som er tilknyttet havneformålet, samt maritimt tilknyttet handel som båtutstyr, og fiskeutsalg og kiosk. Det skal ikke være boligformål i underetasje (på bakkenivå). Bygningene kan være inntil 4 etg høye. Underetasje Side 4

skal ha publikumsrettet aktivitet mot friområde / park/ gang/sykkelveg. Parkering skal ivaretas under nybygg. Konsekvenser av et nytt handelssenter i Vektergården Utbygging av et nytt handelssenter i Vekterkvartalet vil styrke den nye handelsaksen i Apotekergata, delvis på bekostning områdene i Storgata og ved Torget. Et nytt kjøpesenter vil også absorbere en del av dagens handelslekkasje. Det vil imidlertid utfordre handelen i sentrum utenfor kjøpesentrene. Samarbeid mellom kommunen, gårdeiere og butikkdrivere er viktig for å redde den tradisjonelle sentrumshandelen. Storgata og Torget Storgata utgjør i dag sammen med Apotekergata byens viktigste handlestrøk. Sammen med Torget er Storgata mye av byens egenart og identitet. Satsingen på utvikling av Storgata til miljøgate har vært meget vellykket. Mye av årsaken til at Storgata fortsatt oppleves svært positivt, er også at mye av den opprinnelige bygningsstrukturen er inntakt. Det er viktig å ta vare på miljøet i Storgata. Kommunen har en viktig rolle i samarbeidet med gårdeiere og butikkdrivere. Bedret kommunalt vedlikehold, bedre belysning og ny satsing på blomster kan være eksempler på viktige tiltak. Torget er et svært viktig uterom. Det skal lages en plan for utvikling av Torget. Horten kommune må prioritere bruk av midler på opprusting av Torget. Dette kan gjerne skje i samarbeid med private aktører. Urbane sentrum / hagebyen Et av grepene i denne planen er å få et tydeligere skille mellom den mer urbane sentrumskjernen og småhusbebyggelsen omkring. Det er et særpreg ved Horten at den hagebypregete småhusbebyggelsen og store grøntområder ligger helt inn til sentrum. Samtidig er det et ønske at det kan bo flere mennesker i sentrum. Det er mulig å fylle ut det grå flatene i sentrumskjernen. Samtidig er det ønskelig å ha parkering under bakken. Disse målene er lettere å oppnå dersom det tillates å bygge høyere. Høyder / Vekterkvartalet Det legges til rette for økning av maksimalhøydene i området mellom Torget og Sjøsiden. Maksimal høyde til gesims økes fra 13 meter til 16 meter. Som hovedregel skal forholdet mellom veibredde og gesimshøyde være 1:1. Boligbygging på Bromsjordet Det åpnes for boligbygging på Bromsjordet. I planen legges dette ut som et område med blandet formål med erverv og planlagt bolig. Dette vil sannsynligvis føre til en gradvis transformasjon fra et rufsete næringsområde til ny bydel med boliger og næring. Det bør settes i gang et eget planarbeid i samarbeid mellom kommunen og andre grunneiere. Boligbygging i sentrum Satsing på en høyere og mer urban sentrumskjerne og utvilkling av Bromsjordet til en ny bydel med blandet bolig og næring kan gi mulighet for nærmere tusen nye boliger i sentrum. Oppfølging i form av egne prosjekter: Følgende prosjekter skal følges opp i kjølvannet av sentrumsplanen: Plan for opprusting av Torget Estetisk veileder for gater og byrom Plan for videre utvikling av områdene på Bromsjordet Side 5

Plan for bevaringsverdig bebyggelse. 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Formannskapet i Horten kommune vedtok 24.10.2005 at det skulle settes i gang et arbeid med rullering av kommunedelplan for Horten sentrum. Det ble utarbeidet et forslag til planprogram som ble lagt ut til offentlig ettersyn 31. mars 2006. Kommunestyret i Horten vedtok planprogrammet 19. juni samme år. Planprogrammet ligger som vedlegg til dette dokumentet. Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven regulerer forvaltningen av arealressursene i kommunene. I lovens formålsparagraf ( 2) heter det bl.a.: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til de enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Loven skal sikre både en riktig bruk og et riktig vern av arealene. Arbeidet med kommunedelplan for Horten sentrum følger reglene om kommuneplanlegging i plan og bygningsloven. Planen vil: Gi viktige rammebetingelser for utviklingen i Horten sentrum Gi føringer for framtidig reguleringsbehandling Gi muligheter for langsiktige strategiske vurderinger av arealbruk i sentrum Fastlegge utbyggingsmønsteret i Horten sentrum i planperioden Lokalisere utbyggingsområder og viktige ledd i kommunikasjonssystemet Legge til rette for enklere og raskere behandling av byggesaker, samt regulerings- og bebyggelsesplaner Sikre bedre utnyttelse av allerede utbygde arealer Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner for arealbruk som fastsetter rammer for nye arealer for utbygging skal alltid konsekvensutredes. Dette følger av forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens 33-5. Formålet med bestemmelsene i forskriften er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak. Side 6

Organisering Planarbeidet har vært organisert med en prosjektgruppe og en styringsgruppe. Formannskapet i Horten kommune har vært styringsgruppe for prosjektet. I tillegg til dette har det vært en referansegruppe med følgende sammensetning: Hans Cristian Gunneng, Horten havnevesen Morten Rudberg, Horten parkering Arne Naas, Vestviken kollektivtrafikk Elisabeth Flønes Pedersen, Statens vegvesen Bente Brekke, Vestfold fylkeskommune, Rolf Mikaelsen, Horten boligbyggelag Wigdis Solberg, Horten turistkontor, Lisbeth Eek Svensson, Horten videregående skole Torild Brekke, Funksjonshemmede i funksjon (FIF) Jostein Faber, Horten handelsstandsforening, Frank Lehmann, Hjulmakeren Velforening Tor Rød Larsen, gårdeier Øyvind Beckmann, Eldrerådet Bjørn Kristian Svendsrud, Ungdomsrådet Randi Moskvil Letmolie, Kirkevergen i Horten Einar Kjelsberg, Horten og Omegn Turistforening Andre planarbeider Det pågår to store reguleringsarbeider samtidig med arbeidet med sentrumsplanen. Heimdalgruppen arbeider med en reguleringsplan for Vekterkvartalet. Utbyggingsplanene er så vidt omfattende at det også skal utarbeides en konsekvensutredning. Deler av arbeidet med konsekvensutredningen er samordnet med konsekvensutredningen for sentrumsplanen. Det innebærer et samarbeid om utredninger. Dette gjelder utredningen om trafikk og parkering og handelsanalysen. Horten havnevesen arbeider med en reguleringsplan for området rundt gjestehavna. Prosjektet har en bygningsmasse som er mindre enn 15.000 kvadratmeter. Derved er det ikke nødvendig med konsekvensutredning etter plan og bygningsloven. Havnevesenet har likevel deltatt i samarbeid om utredninger. Dette gjelder trafikk og parkering og handelsanalysen. Det er lagt opp til at de viktige prinsipielle avgjørelser skal tas i kommunedelplanen for Horten sentrum. Derfor er lagt opp til en prosess hvor reguleringsplanen for Vektergården og for gjestehavna behandles etter kommunedelplanen for Horten sentrum. Tidligere er det vedtatt en enkel flatereguleringsplan for en samlokalisering av Horten videregående skole i Skippergata. Planen skal følges opp med en arkitektkonkurranse med etterfølgende bebyggelsesplan. Framdrift Kommunedelplan for Horten sentrum skal behandles første gang i formannskapet 16. april. Planen legges ut til offentlig ettersyn fra 20. april til 20. mai. Side 7

1.2 Kommunedelplan for Horten sentrum fra år 2000 Gjeldene kommunedelplan for Horten sentrum ble vedtatt av kommunestyret 19.06.2000. Planen var et ledd i arbeidet med å revitalisere Horten sentrum. Noen hovedmomenter i planen: Ivareta byens egenart og identitet. Utvikle det sentrale forretningsstrøket mot sjøen og gjestehavnen. Knytte bedre forbindelse mellom sentrum og sjøen, og å redusere de barrierer som finnes i dag. Sikre gode adkomstveier for gående og syklende inn til forretni+ngssenteret og til skoler, rekreasjonsområder og idrettsanlegg innenfor og utenfor planområdet. Redusere biltrafikken som skal gjennom sentrumsområdet. En struktur og arealbruk som virker stimulerende på investeringer og som bidrar til et godt, aktivt og funksjonelt sentrumsmiljø på lang sikt. Øke dekningsgraden for varehandelen Gjøre Horten til en mer attraktiv by som bo- og arbeidssted. Et av grepene var å snu hovedaksen byen. En lang handlegate (Storgata) ble redusert til fordel for et mer konsentrert sentrum. Det ble etablert en ny akse i Apotergata fra Torget/Storgata og ned til gjestehavna. Videre ble det lagt til rette for utvikling av et kjøpesenter i dette området. Sentrum ble delt i et sentralt foretningsområdeområde hvor det var krav om foretninger på gateplan, et foretningsområde hvor det kunne være foretninger eller bolig på gateplan og rene boligområder hvor det måtte være boliger på gateplan. Tillatt byggehøyde til gesims for disse områdene var 13 meter i det sentrale foretningsområdet, 10 meter i øvrig foretningsområder og 7 meter i boligområdet. Videre var det lagt til rette for annen næring/plasskrevende varehandel i ytterkant av sentrumsområdet. Dette omfattet Bromsjordet, området ved Moloveien og området sør for gjestehavna. Det ble også gjennomført en omfattende registrering av bevaringsverdig bebyggelse. Økt handel, et nytt kjøpesenter og et nytt knutepunkt for kollektivtrafikk har medført til at sentrum er inne i en kraftig omforming. I de nærmeste årene vil Horten sentrum gjennomgå betydelige endringer. Havna skal utvikles, ny kino skal bygges, Horten Videregående skole skal samlokaliseres og trafikk og ferdselsmønster endres. Figur 1.1: Kommunedelplan for Horten sentrum Side 8

1.3 Planprogram Planprogrammet for arbeidet med sentrumsplanen ble vedtatt av kommunestyret i Horten 19.06.2006. I planprogrammet er det listet opp noen hovedproblemstillinger for planarbeidet: Trafikkforhold og parkering Utvikling av havneområdene Utvikling av flere gågater i sentrum Videreutvikling av handel i Horten Utvikling av Horten torg Grønnstruktur med byrom og parker Næringsområdene ved Bromsjordet Boligbygging i sentrum Bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer For flere av disse problemstillingene er det utarbeidet egne utredninger utført av eksterne konsulenter. Disse rapportene følger som vedlegg til dette dokumentet. For øvrig vil disse poblemstillingene bli drøftet videre i egne kapitler. Arbeidet med kommunedelplanen bygger på nasjonale føringer og retningslinjer, regionale plandokumenter og kommunens egne planer og vedtak. Viktig her er kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Andre plandokumenter som er innspill til planarbeidet er klima og energiplan for Horten kommune og strategiplan for Horten havnevesen. Samtidig med kommunedelplanarbeidet for Horten sentrum, pågår arbeid med viktige reguleringsplaner i Horten sentrum. De viktigste er: Reguleringsplan for havneområdet rundt Horten gjestehavn Reguleringsplan for samlokalisering av Horten videregående skole Reguleringsplan for ny utvikling av vekterkvartalet Planprogrammet omtaler disse forholdene mer utdypende. Det vises derfor til planprogrammet som er vedlagt dette dokumentet. Figur 1.2: Planprogrammet for sentrumsplanen Side 9

1.4 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt 10. februar 2004 legges til grunn for rulleringen av kommunedelplan for Horten sentrum. Visjon: Horten et regionalt senter for kunnskap og opplevelser Vi skal utvikle kommunen til et regionalt senter for kunnskap og opplevelser. Satsing på utdanning, næring og kultur skal sikre dette. Hovedmål: Horten skal gi tilbud om en variert og god utdanning for alle, med mulighet for utvikling av spisskompetanse innen utvalgte fagområder. Horten skal ha et kunnskapsbasert næringsliv som skaper varige verdier. Horten skal ha gode muligheter for utfoldelse og opplevelse. Natur- og kulturkvalitetene skal sikres og videreutvikles Horten skal ha et levende nærdemokrati for hele kommunen Horten skal tilby tjenester til innbyggerne i nødvendig omfang og kvalitet. Trygghet for alle innbyggere skal vektlegges. Hvilke verdier er vi stolte av! Småbyidyll Fellesskap - nærhet Kulturverdier Naturverdier - friluftsliv Opplevelser Sjø og kystkultur Høgskole - studenter Kunnskap - utdanning Næringsliv - teknologi Horten kommune Figur 1.3: I forbindelse med arbeidet med kommuneplanen var det elleve folkemøter med gruppearbeid. Alle ble spurt om hvilke verdier de var stolte av i Horten. Dette er et konsentrat av dette gruppearbeidet. Side 10

Noen hovedgrep i kommuneplanens samfunnsdel: Tydeligere satsing på utdanning og kunnskap i Horten kommune. Legge til rette for videreutvikling av Horten videregående skole. Legge til rette for videreutvikling av Høgskolen i Vestfold. Satsing på kulturutvikling og opplevelsessentra. Ny næringsutvikling, særlig mikroelektronikk. Legge til rette for midlere befolkningsvekst, tilpasset lokalsamfunnet. Videre utvikling av eksisterende tettsteder og Horten by. Bærekraftig utvikling i hele kommunen. Satsing på trygge lokalsamfunn og samfunnssikkerhet. Ivareta hensynet til naturverdier og kulturlandskap. Fortsatt vekt på arealøkonomisering. Figur 1.4: Rekreasjon og opplevelser er viktig i sentrum og områdene omkring Side 11

2. Horten by status og historisk utvikling 2.1 Horten sentrums rolle i dag regionalt og lokalt Horten kommune har nå ca 25000 innbyggere og inngår sammen med de andre Vestfoldkommunene i et integrert flerkjernet storbyområde med om lag 225 000 innbyggere innenfor et areal som ikke er større enn Oslo kommune. Befolkningsframskrivningene fra SSB tilsier at Horten kommune kommer til å ha en jevn befolkningsvekst framover og nærme seg 30 000 innbyggere mot 2025. Flere kommer til å bo i tettstedet Horten. Mye av veksten i Vestfoldkommunene er basert på flytting, dvs at Hortens vekst er avhengig av at personer fortsatt ønsker å flytte hit eller i mindre grad ønsker å flytte herfra. Fylkesplanen for Vestfold 2006-2009 signaliserer en klarer arbeidsdeling mellom byene i Vestfold. Det bør arbeides med en felles og helhetlig bypolitikk og gi byene tydeligere byprofiler som kan danne grunnlag for markedsføring og vedtak om lokaliseringer. Dette bl.a. for å øke den samlede konkurransekraften for Vestfoldbyene. Utdanning Høgskolen i Vestfold med hovedsete på Borre i Horten, har ca 3000 studenter og 300 ansatte. Horten kommune har som mål å legge forholdene til rette for en positiv utvikling for Høgskolen i Vestfold som et nasjonalt senter på universitetsnivå innen elektronikk, teknologi og praktisk pedagogikk. Fylkesplanen trekker opp et mål om å etablere universitet og etablere seg som verdensledende innenfor enkelte utvalgte områder. Kommunen har som vertskommune til Høgskolen i Vestfold en stor mulighet til å utvikle et attraktivt og spennende studentmiljø. Det er viktig for den framtidige utvikling av Hortensamfunnet å utvikle studenttilbud, boliger og andre fasiliteter som gjør at studentene ønsker å benytte tilbudene i kommunen i langt større grad enn i dag. Et levende og aktivt studentmiljø vil berike kommunen og skape mange nye muligheter. For å lykkes i dette må byen være attraktiv og ha et godt tilbud, for eksempel innen kulturlivet. Næring Horten kommune har utviklet seg som et unikt kluster innen elektronikk og mikroteknolog. Kommunen ønsker sammen med næringslivet, forskning- og utvikling og andre offentlige institusjoner, å realisere et sterkt faglig teknologimiljø. Transport Fylkesplanen vektlegger å bygge et moderne og effektiv transportsystem. E18 må bygges ut med fire felt gjennom hele fylket innen 2013. Vestfoldbanen må bygges og Sandefjord Lufthavn Torp skal styrkes som transportknutepunkt og utviklingsmotor for hele regionen. I Horten har det de siste femten årene skjedd store endringer innen samferdsel. I 1993 ble sydoverveien dvs rv 19 mellom havna og planovergangen ved Kirkebakken åpnet. Den sentrumsnære delen av Storgata ble bygd om til miljøgate i 1993-94. Ny oppstillingsplass for ferjene ble tatt i bruk i 2003 og ekstra ferjeleie i 2004. Veier I en regional sammenheng har Horten en spesiell utfordring ved at byen ikke ligger nært knyttet til E18 og Vestfoldbanen. Dette oppveies noe ved at Rv 306 med ferjesambandet Moss Horten går Side 12

gjennom sentrum. Denne forbindelsen over fjorden er i realiteten en stamveiforbindelse som binder Vestfold sammen med E6 og kontinentet. Når ny E18 fra Kopstad til Knutstad og ny rv 306 står ferdig i 2008 / 2009, vil kontakten mot det overordnete veinettet bli styrket. Jernbane Utbygging av kollektivtrafikken og særlig jernbane er viktig for kommunen. I dag er kapasiteten på Vestfoldbanen sprengt. Økt regularitet og vesentlig bedring av rutetilbudet forutsetter bygging av dobbeltspor. Valg av framtidig jernbanetrasé gjennom kommunen blir avklart gjennom kommuneplanes arealdel. Kommunen har gått inn for en løsning som gir en ny stasjon i et nytt trafikknutepunkt ved krysning ny rv 306 sør for Skoppum. Havna Flytting av oppstillingsområde for ferjene har frigjort betydelig arealer mellom gjestehavna og Strandpromenaden. Det er igangsatt reguleringsplan for deler av dette området, som er en betydelig resurs i framtidig byutvikling av Horten. Figur 2.1: Flyttingen av biloppstillingsplassen for fergene har åpnet nye muligheter for byen Side 13

2.2 Kort om byens historiske utvikling Hortens utvikling til en by startet med bebyggelse langs ferdselsårene Storgata og Ollebakken på første halvdel av 1800-tallet. Marinens virksomhet på Karljohansvern var den viktigste drivkraften i denne utviklingen. Når fergetrafikken til Jeløya og til Drøbak og Oslo ble flyttet fra Indre Havn til nåværende fergested, ble Ferjegata bygget og det utviklet seg flere tverrgater til hovedinnfartsårene. I 1856 hadde byen fått 4636 innbyggere. Status som ladested fikk Horten i 1858 og status som kjøbsted i 1907. En rekke rutenettsplaner og gatereguleringer planlegges på begynnelsen av 1860-årene. Gjennoppbyggingen etter en rekke bybranner gjøres også gjennom regulering. Lystlunden tas i bruk i 1860. Ved århundreskiftet hadde Horten 8886 innbyggere. Videre frem til 1945 bygges tidligere planer ferdig, i tillegg til at byen utvides sydover og nordvestover. Dette gjelder først og fremst nye boligområder. Bilfergen til Moss kommer i gang først på 1930-tallet. Flere av de monumentale bygningene i sentrum utvikles også på denne tiden, bl. a. Sentrum skole og kinoen. Byen har fått 11.100 innbyggere i 1945. I den neste perioden, frem til 1975 bygges Strandpromenaden gjennom Lystlunden. Byen utvikles videre, bl. a. i Holtandalen. I 1975 er innbyggertallet i Horten 13.500. Fra 1975 og frem til nå utvikles tanken om en ytre sentrumsring videre ved at deler av nordoverveien fullføres. Samtidig skjer store omstruktureringer i kommunens næringsliv ved at Horten Verft nedlegges i 1986, samtidig som utviklingen av Horten til et kjerneområde for elektronikkindustrien har kommet i gang. I sentrum saneres mesteparten av trehusbebyggelsen mellom Skippergata og Nordre Enggate. Mot Torget etableres flere forretningsgårder og et gågatesystem mellom disse. Horten og Borre kommuner slås sammen i 1988. Figur 2.2: Horten sentrum har oppstått Langs ferdselsveien mellom marinebasen på Karljohansvern og Borre kirke Side 14

Topografi Sentrum i Horten by går fra sjøen og opp mot Braarudåsen. Mot nord er det til dels svært bratt, mens det mot øst er noe slakere. Det militære gatenettet tar ikke alltid hensyn til terrenget. Det medfører en del svært bratte bakker og spesielle gatekryss. Langs både Indre Havn og mot Oslofjorden er det utfyllingsområder, hovedsakelig disponert til næringsbygg og havneformål. Foruten disse arealene er Lystlunden det eneste av sentrumsområdet som er tilnærmet flatt. Eiendomsstruktur Byggearealene i sentrumsområdet har en gjennomgående småskåren eiendomsstruktur. Hvert enkelt kvartal er delt opp i mange eiendommer. Dette gjelder både den forretningsmessige bebyggelsen og boligområdene. Det er imidlertid noen unntak. Langs Indre Havn og mot Oslofjorden ligger industripregede næringsområder, der det er en del større eiendommer. Det gjelder ikke minst de områdene havnevesenet disponerer. Saneringen av kvartalene mellom Skippergata og Nordre Enggate på 70-tallet har også gitt en ny eiendomsstruktur, med til dels ganske store eiendommer i den mest sentrale delen av byen. Det er også oppført boligblokker, organisert som borettslag. Hvert av borettslagene disponerer gjennomgående forholdsvis store eiendommer. Bebyggelsesstruktur Svært mye av bebyggelsen i sentrumsområdet er lineær, dvs. fasadene følger en linje, oftest et gateløp. Både i Langgata, Rustadgata, Søndre Enggate og i Hjulmakeren finner vi bebyggelsen organisert slik. Også bebyggelsen i Storgata har denne karakteren, selv om den her er utviklet slik at den begynner å få tilløp til å være kvartalsbebyggelse. Typisk kvartalsbebyggelse finner vi stort sett bare ved Torget og i A. Jørgensensgate. Det finnes også en del villabebyggelse i sentrum som er organisert i rutenett, dvs. at kvartalene er oppdelt i tomter på kryss og tvers og at bygningene først og fremst er plassert i forhold til dette. Slik bebyggelse finner vi i områdene omkring Løkkegata / Leif Weldings gate og Falsens gate. I tillegg finnes det monumentalbygninger, bygninger som dominerer omgivelsene. Dette gjelder i første rekke de store skolebygningene. Noen få bygninger er også frittliggende punkt uten å fremstå som monumentalbygninger. Det gjelder f. eks. rådhuset med biblioteket og Sjøsiden. Arkitektoniske sammenheng Noe som oppfattes som et typisk trekk ved Horten er småhusbebyggelsen med hager og frukttrær. Flere av kvartalene i sentrumsområdet har slik bebyggelse. En annen type arkitektur finner vi i de typiske bygårdene i to - tre etasjer, som vi finner langs Storgata og rundt Torget. Monumentalbygningene, som også er nevnt under bebyggelsesstruktur, er også viktige i den arkitektoniske sammenhengen. De ligger i eller ved viktige offentlige rom og utgjør noen av de mest synlige elementene i bystrukturen ved atkomst til Horten fra sjøen. På utfyllingsflatene mot sjøen finner vi dels industribygninger omgitt av store asfalterte flater, dels områder som ligger brakk. Disse områdene er en barriere mellom byen og fjorden. Vi finner også et naturlandskap omkring byen som rammer den inn. Side 15

3. Hvordan vil innbyggerne ha det i Horten sentrum? Det har vært gjennomført omfattende medvirkningsprosesser i dette planarbeidet. I dette kapitlet er først møtene og prosessene beskrevet kortfattet. Deretter er det gitt et sammendrag av det som er kommet fram på idéverksteder og andre former for gruppearbeid eller diskusjoner. For øvrig vises det til referater fra møtene og diskusjonene som er vedlagt dette dokumentet. I forbindelse med offentlig ettersyn av planprogrammet kom det også en del innspill og råd om utviklingen i Horten sentrum. En sammenfatning av dette er gitt i kapittel 3.1. 3.1 Offentlig ettersyn av planprogrammet Det kom inn omfattende uttalelser fra Fylkesmannen, fylkeskommunen, frivillige organisasjoner og fra noen enkeltpersoner. I det følgende er det summert opp det som er innspill eller råd til selve planen. Sentrumsstruktur Kommunen bør opprettholde og styrke sitt kompakte sentrum. Horten sentrum har en temmelig konsentrert og vel avgrenset struktur som gir gode muligheter for å opprettholde og forsterke sentrum som sosialt, kulturelt og kommersielt tyngdepunkt, dette samsvarer godt med nasjonale føringer for miljøvennlig byutvikling. Havneområdene - Havneområdene/gjestehavna, nye muligheter i byutviklingen. Hvordan kan kontakten mellom bysenteret og sjøen og havna styrkes? - Arealene ved Gjestehavna har attraktiv beliggenhet og mulighet for fellesområde med sjøtilknytning. Varsomhet med større utbygging og tilrettelegging av disse viktige arealene for byen. - Havnefronten bør i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for allmennheten. Viser til eksempel fra Oslo og Fjordbyen der mest mulig av havnefronten er søkt gjort tilgjengelig ved tilrettelegging av småparker, benker og lignende, og der en rød ledelinje er malt på bakken. - Ved åpning av havnefronten kan deler av denne inngå som kyststi. - Økte byggehøyder i sentrum vil oppleves som ny barriere, og bryte med småbypreget. Ny bebyggelse i havna må ikke stenge fysisk eller visuelt mot sjøen. Dagens byggehøyder må opprettholdes. - Det er få lekeplasser i sentrum. Lekeplass ved gjestehavna vil betjene mange grupper, som besøkende, folk i ferjekø og kommunens befolkning - Tilrettelegging for fritidsfiske fra brygge/havnefront, med vannuttak, trebord og benker - Fokus på fiskeprodukter, plass for yrkesfiskere, for eks ved Gjestehavna er viktig å videreføre. Handel - Samling av handel i sentrum framfor spredning. Vis varsomhet med å tillate handel mellom Fyllinga og Lystlunden og på Bromsjordet Grønnstruktur og bolig - Økt fortetting utfordrer grønnstrukturen.. - Lystlunden blir stadig viktigere som grøntareal ettersom byggeområdene utnyttes høyere. Side 16

- Bevare eksisterende trær/grønnstruktur, legge tilrette for mer beplantning. Se til Drammen havn. - Større fokus på kvalitet i offentlige byrom og parker - Må stilles klare areal- og funksjonskrav til leke- og aktivitetsarealer v/ privat utbygging. - Ikke ta i bruk Lystlunden til byggeformål. Utrede å forbinde Lystlunden og Hortensskogen, = bruksmessig enhet? Trafikk - Gode muligheter for gående og syklende. Godt grunnlag for å redusere trafikkbelastningen i sentrum. - Omlegging av trafikken i sentrum, krav om p-plasser under bakken og overgang fra minimumskrav til maksimumskrav på antall p-plasser bør vurderes. - Innendørs venterom med sitteplasser og synlighet til bussene en forutsetning. Byens egenart og identitet; - Småbypreget og hagebyen, er et viktig bakteppe. - Bør legges til rette for høyere utnyttelse i de mest urbane delene av byen for å skape liv og vitalitet. - Småbypreg, å redusere barrierer mellom sjølinje og sentrum samt gode adkomstmuligheter til rekreasjonsområder er vektlagt i eksisterende plan, dette kan bli utfordret ved rulleringen. Torget - Store arkitektoniske kvaliteter og store trær. Viser til den Europeiske landskapskonvensjonen 2004, og Vegdirektoratet/ Riksantikvarens samarbeid med Universitet på Ås om alleer. Vitalisering av Torget er viktig for videre utvikling i sentrum. Kirkergård - Kommunen har ansvaret for kirkegårdsplasser. Horten kirkegård har plassproblemer på sikt. Tilgjengelig areal til kistegraver ved kirkegården i sentrum vil være tatt i bruk i løpet planperioden, med få eller ingen utvidelsesarealer Figur 3.1: Oregata ligger mellom Lystlunden og kirkegården Side 17

3.2 Medvirkningsprosessen I planprosessen har det vært gjennomført en rekke møter om Horten sentrum. Referat fra disse møtene er summert opp i et eget dokument som er vedlagt denne planbeskrivelsen. Et sammendrag er gitt i dette kapitlet. Det har vært 5 åpne temamøter med innledere utenifra og tre åpne idéverksteder om Horten sentrum. I tillegg kommer møte med elektronikkindustrien i Horten, Høgskolen, studentsamskipnaden og representanter for studentene, samt et eget møte om området rundt gjestehavna. Videre har det vært egne prosesser med styringsgruppe (formannskap) og administrasjon og med referansegruppe. Det er også tatt med en oppsummering av det første åpne møtet i forbindelse med høringen av planprogrammet. På de åpne møtene har det vært mellom 30 og 120 personer til stede. I idéverksteder og andre prosesser har rundt 350 personer deltatt. Temamøter: Møte 1: Torsdag 21.09.06: Bykultur i Horten med landskapsarkitekt Rainer Stange. Gul lapp: Hva syns du er viktigst for at Horten skal få et levende, attraktivt og trivelig sentrum? Møte 2: Torsdag 19.oktober Eksempelet Drammen med Drammens ordfører. Omdømmebygging og byutvikling Trafikkplanlegging på fotgjengernes premisser, "Gåboka" (2005) v/inge Dahlman og vegdirektoratet Møte 3: Torsdag 26. oktober Park og Grønt satsningen i Kristiansand. Organisering via offentlig-privat samarbeid. Ved Helmer Espeland, Driftssjef i parkvesenet i Kristiansand. "Å gjøre byen attraktiv ved Bydoktor Erling Fossen fra Oslo teknopol. Møte 4: Onsdag 22.november Handel i sentrum Ved Per Kleiven, NMC Donaldsons Levende bysentrum! Handel og aktivitet i sentrum på kjøpesentrenes premisser? Ved Odd Midtskog Møte 5: 4. januar 2006: Analysepresentasjoner Byanalyse Horten sentrum v/ konsulent Arthur Wøhni, Asplan Viak, Sandvika Handelsanalyse Horten sentrum v/ Per Kleiven ncm Donaldsons Trafikkanalyse Horten sentrum ved Marit Synnes Lindseth, Rambøll. Vekterkvartalets analyse av utbyggingsforslag v/ arkitekt Harald Schulze. Gjestehavnas analyse v/ arkitekt Alf Skogstad Aamo, dark arkitekter Side 18

Åpne møter (ideverksteder) Idédugnad om Storgata Idédugnad sentrum for folk flest, foreninger, organisasjoner, interesserte Idédugnad sentrum foreninger, organisasjoner, interesserte innen kultur Åpent møte om området ved gjestehavna 15.mars 2007 Andre møter (ideverksteder) Idédugnad sentrum med Formannskap og administrasjon Møte med elektronikkbedrifter Møte med HIVE, studenter og studentsamskipnaden Idédugnad referansegruppe I dette kapitlet er det gitt en summarisk oppsummering av det som har kommet fram på møtene.. 3.3 Oppsummering av folkemøter Dette er en oppsummering av de viktigste momentene (det som mange mener) som har kommet fram gjennom gruppearbeidet. I noen tilfeller er synspunktene sammenfallende, men i andre spørsmål er det mer sprikende Spørsmålene til gruppearbeidene har vært litt forskjellige. Det betyr at noen tema er behandlet på alle møtene, mens andre bare har vært tema på et eller få møter. Hva er positivt med Horten sentrum? Småby og hagebypreg Kompakt sentrum Storgata er fin miljøgate (byens beste gate) Ligger ved sjøen Sentrale grøntområder Attraktiv by: byen ved vannet, kultur, mangfold, gågate i Apotekergata, spennende sentrumskjerne Miljøet i Storgata Nærheten til Karljohansvern En by med stort potensiale (mange muligheter) Kulturlivet med bl.a. jazzklubben Musikkby Ny kino er bra! Figur 3.2: medvirkningsprosesser er viktig Side 19

Hva er utfordringene for Horten sentrum? Dårlig omdømme Lite liv, spesielt ettermiddag og kveld Strandlinja beslaglagt av industri (Norsk stål og HAC) Sjøsiden - estetikk Mørklagt om natta For mye tomme butikklokaler Dårlig med gatelys Dårlig kvalitet på utesteder Manglende blomster Mangler trekkplaster på Torget Stengte akser mot havna (WesenlundTorget + Fergegata) Dårlig vedlikehold (bygg, uteplasser, inne) For dårlig tilrettelagt for kulturvirksomhet (areanaer). Mye rufs og rot med skilt og betonggriser Hvordan skal byen (sentrum) være? Sentrum og havna skal være for Hortens innbyggere (ikke turister og utbyggere) Nærhet og åpenhet mellom sentrum og sjøen, siktakser! Hageby med grønne lunger Familieby med småbypreg Åpent mellom byggene ikke for trangt Kvalitet i uterommene. Aktiv bruk av levende kultur Kjøpesentre må vende ut mot gatene Mer tilrettelegging for gang og sykkel Mange boliger i sentrum. Plan for byromsestetikk. Helhetlige løsninger. Flytte vesentlige deler av havnevesenets aktiviteter bort fra aksen øst vest (sentrum fjord) Fjordbyen Horten Still strenge krav til private utbyggere om utbygging av offentlige møteplasser (uten kjøpetvang) for alle aldersgrupper BILEN UNDER BAKKEN MYE GRØNT Trivelige uterom med blomster/benker og vann, men det må holdes vedlike ikke ligge brakk som nå rundt torvet. Ikke lage gågate av deler av Storgata, men heller noen av gatene ned mot havna. Ikke bygge for mye i havna. Figur 3.3: Rådhuset og biblioteket Side 20