Argumenter for lavkarbokosthold Høgskolen i Vestfold, Campus Bakkenteigen Brage bokhandel, tirsdag 7. november 2011 Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2011 Ansvarlig redaktør r Helsemagasinet VOF (www.vof.no( www.vof.no) Grunnlag for ernæringsr ringsråd 1. Evolusjonært perspektiv: Hvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset å spise? 2. Historiske observasjoner: Fra Brillat-Savarin (1825) til Stefansson (1879-1964) 1964) 3. Kliniske erfaringer: > 100 000 pasienter 4. Dokumenterte kasuistikker: Solveig ned 168 kg* 5. Egenerfaringer: Blogger, ukeblad, andre medier 6. Fysiologi/biokjemi: Virkningene av ulike matvarer påp blodsukker, fettstoffer, hormoner 7. Kontrollerte studier: > 2200 støtter tter lavkarbo Fasiten finnes i naturen! Dyr som spiser mat de er tilpasset og lever i sitt naturlige miljø,, er friske fra vogge til grav. Vanskeligere å vurdere alderen påp dyr som lever i sitt naturlige habitat enn for moderne mennesker. Levealderen i naturen er kortere enn i fangenskap med optimale betingelser pga. traumer forbundet med naturens lov (næringskjeden). Dyr som ikke lever i pakt med sin genetiske arv, blir syke og lever kortere. Ingen dyr trener,, de sparer energi. Mennesker som lever i pakt med naturen, får f r god helse. Hva er vi tilpasset å spise? Hvorfor Homo sapiens er smartest Naturlig utvalg ga mindre mage/tarm, munn og lepper, tyggemuskler, osv. Maten tygges/fordøyes yes lettere Mindre volum, bedre smak, mer energi, bedre opptak av næringsstoffer Varme dreper mikroorganismer Hjernens volum økte raskt Varmebehandling avgjørende for skillet mellom aper og Homo? Betydningen av ild/varme og lys Kontroll over ilden - et vendepunkt i menneskets utviklingshistorie Døgnet fikk flere timer, noe som endret hormonsyklus Lys hemmer utskillelsen av melatonin, noe som førte f til bedret hukommelse og kognitive evner hos Homo Kulturelle endringer ga et evolusjonært seleksjonspress som førte f til større hjerne og økt bevissthet 1
Hvorfor ble vi jordbrukere? For 12.000 år r siden levde noen få tusen mennesker påp jorda Jegere/sanker jobber 17 t/uke Jordbrukerne jobbet fra morgen til kveld 7 dager i uka I I vår v r tid er 37,5 t lovfestet, men mange jobber mye mer Vanlig oppfatning: Overbefolkning tvang våre v forgjengere til å finne mer mat; derfor begynte de å dyrke korn og andre vekster Hvorfor korn og melk? Mange planter gir rus: Fugler blir høye på cannabisfrø,, jaguarer spiser barken av yajeplanten, elefanter drikker vin fra palmesaft, fugler blir fulle av gjærete bær, b aper og hundre liker opium, tobakk er vanedannende for dyr Mennesket ble hekta på opioider i korn og melk, som har farmakologiske egenskaper! Evolusjon og fordøyelse Kostholdet til store aper består r av 87-99% planter Dyr som spiser planter, har et kraftig fordøyelsesapparat: hanngorillaer spiser 30 kg blader/planter per dag Apers store mager/tykktarm begrenser hjernens størrelse Menneskehjernen krever 20-23 23 % av tilført energi i hvile (nyfødte 87 %, 5-åringer 5 44 %) Hjernen vokste fordi våre v forgjengere brukte mat av høy h kvalitet og tilpasset seg kulturelt for å få mest mulig næring n fra kjøtt og planter (ild) Fordøyelsesystemet begrenset hjernekapasiteten tykktarmen måtte m krympes for at hjernen skulle vokse Mennesker tåler t dårlig d cellulosefibre (irritabel tykktarm, Crohns, ulcerøs s kolitt) Mage-/tarmvolum genetisk bestemt Milton K. The critical role played by animal source foods in human (Homo) evolution. J Nutrition 2003; 133: 3886S-92S > 200 års dietterfaringer Person Brillat-Savarin William Banting Blake F. Donaldson Weston A. Price V. Stefansson Thomas L. Cleave Richard Mackarness Wolfgang Lutz Tidsepoke 1755-1826 1826 1798-1878 1878 (ca 1892-1960) 1960) 1870-1948 1948 1879-1964 1964 1906-83 (fra 1960) (1913-2010) Grunnlag Observasjoner Egenerfaringer Kliniske erfaringer Global studiereise Antropologi/forsøk Epidemiologi Slanking i praksis Klinikk/forskning Omfang Mange hundre Nådde tusenvis 17000 pasienter 14 folkeslag Inuittter/2 personer Mange tusen Flere tusen 10000 pasienter La physiologie du goût,, 1825 Siden fettavleiring ganske enkelt skyldes mel og stivelse, kan det avledes at en mer eller mindre streng avhol- denhet fra alle matvarer som inneholder mel eller stivelse, fører f til tap av kroppsfett Robert Atkins Jan Kwaśniewski Udo Erasmus (1930-2003) (f. 1927) (fra 1970-tallet) Kliniske erfaringer Kliniske erfaringer Forskning 68000 pasienter Mange tusen Mange tusen Brillat-Savarin JA. Smakens fysiologi. Oslo: Spartacus Jean-Anthelme Brillat-Savarin (1755-1826) 1826) forlag 2007 2
Letters of corpulence (1864) > > 90 kg, høyde h 165 cm. Gikk baklengs ned trappene, klarte ikke å knytte skolissene. Mange helseplager, inkludert døvhet. Legen William Harvey ordinerte et kosthold med lite karbohydrater. Begynte med lavkarbokosthold da han var 66 år. På lavkarbokosthold mistet Banting 22 kg og ble 31 cm slankere rundt livet påp ett år! William Banting (1797-1878) Medisinske virkninger av fett Skotsk lege, f. NY 1892, turnuskandidat 21 år r gammel. 1919: Som hjertespesialist ønsket han at pasienter gikk ned i vekt. Etter et års mislykkede forsøk med lavkaloridiett besøkte han Naturhistorisk museum for å finne skjeletter med gode tenner. Inuitter og andre tradisjonelle folkeslag spiste mye fett kjøtt uten å legge påp seg. Medisinsk oppslagsverk 1921 Kosthold ved sukkersyke Strengest: forbudt med karbohydrater, tillat 120 g protein og resten fett. Streng diett: 500 g kokt/stekt kjøtt eller fisk/egg, 100-200 g fett (smør, flesk, matolje), grønnsaker (salat, agurk, spinat, asparges, sopp). Den lette dietten som den strenge + inntil 100 g brød, litt gulrøtter, melk, potet, osv. Høyfettkost = felles grunnlag? Vilhjalmur Stefansson (1879-1964) 1964) fant ikke kreft blant inuitter i Alaska/Nord- Canada 1906-60 60 Maksimal levealder blant inuitter 90-100 år Gjennomsnittlig levealder kortere pga. traumer Tradisjonelle inuitter fikk verken hjerte- og karsykdom, kreft, psoriasis, astma, diabetes eller MS, osv. Langtidsstudie med fett kjøtt 1928-29: 29: Stefansson (48) & Andersen (38) spiste i 375/367 dager kjøtt/innmat/beinmarg, bacon, fett fra storfe, lam, kalv, svin, kylling Energiinntak: 2400-2500 2500 kcal/dag Energi: Protein 15-25%, fett 75-85%, karbo 1-2% Hva kjøtteksperimentet viste Ensidig kjøttdiett gir god helse hvis den inneholder nok fett Moderat vektreduksjon, mindre flatulens, god tarmperistaltikk Mild ketose, normal mage-/ / tarmfunksjon, litt høyere blodkolesterol (KA), normalt blodtrykk og nyrefunksjon Mye protein ga appetittløshet, kvalme, diaré (dvs. ved ca. 44 E% protein anbefalt < 33 E%). Lite kalsium og vitamin C; ingen tegn til skjørbuk (lite blodglukose øker opptaket av vitamin C) 3
45 års ernæringsmedisin ringsmedisin i praksis Behandlet > 10000 pasienter med mye fett og 72-84 g karbohydrat /dag i løpet l av 40 år Egen klinisk forskning publisert påp tysk Offentlige anbefalinger mangler evolusjonær begrunnelse, kliniske erfaringer, fysiologiske forklaringer! Diagnose: Cushings syndrom. Gutt 13 år, vekt 122 kg Britisk psykiater om fett Første klinikk i UK for fedme/ matvareallergi ca. 1960. Skremselen med animalsk fett og kolesterol er en avsporing i letingen etter årsakene til hjerteinfarkt [ ] [ Det er usannsynlig at [fett kjøtt], som har tjent som hverdagskost i ni tideler av den tiden mennesket har eksistert, plutselig skulle forårsake rsake en sykdom som var ukjent før f århundreskiftet. Innta mesteparten av maten i form av fett og protein i forholdet en del fett til tre deler proteinholdig mat. Hva er optimal ernæring? ring? Lege Jan Kwaśniewski utviklet optimalernæring ring på 1960-tallet Forsøk k med dyr, sås med soldater/pasienter Protein: fett: karbohydrat = 1 : 2,5-3,5 : 0,5-0,8 0,8 Ca. 50-70 g karbohydrat per dag optimalt 75-85 % energien fra fett Mettet fett er sunt! Optimal matpyramide Feit, animalske mat og eggeplommer gir best grunnlag for god helse. Rikelig med grønnsaker Lite frukt, særlig s druer og epler (= glukose + vann), brød/hvete osv. Unngå sukker, søtsaker, s saft, brus, osv. Szczepanek T. Prawda o zymiewniu optimalnym (Sannheten om optimalt kosthold. Polsk forening for optimal ernæring, ring, 2004). Hjernens energibehov Må hjernen ha 125-150 150 g glukose/døgn? gn? Ved faste eller fettrik diett trengs bare 25-30 gram Ketoner kan dekke ¾av hjernens energibehov En mann påp 70 kg kan leve 2-33 mnd uten mat fordi ketonlegemer lett erstatter glukose i hjernen Owen OE. Ketone bodies as fuel for the brain during starvation. Biochem Mol Biology Edu 2005; 33:246-51 Cahill GF, Veech RL. Ketoacids? Good medicine? Trans Am Clin Climatol Assoc. 2003; 114: 149-61. 4
Normalhjernen bruker glukose På høykarbokosthold bruker hjernen kun glukose Glukose brukes først, f deretter muskelvev Under søvn s og/eller faste frigir leveren glukose Når r leveren er tom for glykogen, brytes muskler ned for å danne glukose Fettvev sender fettsyrer til musklene for å danne ATP Hjernen virker best med ketoner Energistoffskiftet ved langvarig faste og/eller høyfettkosthold Hjernen bruker mest ketoner og sparer derfor muskelprotein De av våre v forgjengere som var best tilpasset fett, fikk flest avkom Fettrik mat er følgelig f gunstig fysisk og psykisk Evolusjonær r tilpasning Menneskets hjerne og andre vev er under millioner av års evolusjon tilpasset bruk av ketonlegemer til energiformål. Mild ketose var normaltilstanden før jordbruksrevolusjonen starter for 10.000 år r siden. Ketoner regnes som superbrensel fordi kroppen danner ATP mer effektivt fra ketoner enn både b fra glukose og fettsyrer. Uten tilpasningen til ketoner som energisubstrat kunne mennesket neppe utviklet like stor hjerne. Glukose (sukker) er IKKE hjernens beste brensel! Virkninger av sukker/fett Etter 100 g glukose Etter 40 g fett 12 friske menn inntok fastende enten 100 g glukose eller 40 g fett. Til venstre: Endringer i blodsukkernivået. et. Til høyre: h Endringer i insulinnivået Kilde: : Robertson DM mfl.. Extended effects of evening meal carbohydrate-to to-fat ratio on fasting and postprandial substrate metabolism. AJCN 2002; 2; 75:505-10 Faste/fettdiett går g r ut påp ett Mye insulin gir økt fettvev Mobilisering av fett fra lagrene umulig ved høyt h insulinnivå Insulin > 70-80 pmol/l: Ingen nedbrytning av fett Fettnedbrytning skjer ved insulin < 40-50 pmol/l Effektiv fettnedbrytning først < 20 pmol/l insulin Kilde: Volek JS mfl. Strength and Conditioning Journal 2010; 32: 42-7 5
Sukker skader arteriene Lavkarbo gir større vektnedgang ved overvekt enn lavfettdiett (isokalorisk) Volek, Sharman mfl. Lipids 2009; 44: 297-309 Node K, Inoue T. Postprandial hyperglycemia as an etiological factor in vascular failure. Card Diabet 2009; 8: 23. Lavkarbo-/lavfettkost og diabetes type 2 Randomiserte studier: lavkarbo 5-05 0 for blodsukker* Andreas Eenfeldt. Matrevolusjonen. Oslo: Lille Måne M Forlag 2011. Studie N Mnd %KH LF %KH Vekt HbA 1c Stern-04 54 12 6 55 Daly-06 102 3 14 55 Wolever-08 110 12 39 52 LF Shai-08 31 24 4+ >50 Westman-08 84 6 4 55 Jönsson-09 13 3 32 42 Davis-09 105 12 4 55 Esposoto-09 215 48 <50 >50 Elhayany-10 170 12 35 52 HDL TG BT LF Livsnødvendig kolesterol Fett øker HDL-kolesterolet Fett endrer LDL i favør r av store, lette (ufarlige) partikler Kolesterol nødvendig n for å lage steroidhormoner, gallesalter, vitamin D 3 ; stabiliserer alle cellemembraner, antioksidant LDL-partikler motvirker bakterier (f.eks. tuberkulose) Fett reduserer blodets fettnivå, sukker øker det Fett holder insulinnivået nede, sukker øker det Virkninger påp fettstoffer i blodet av lavkarbokosthold påp overvektige Hovedforfatter Mettet fett (kcal%) Totalkol. LDL HDL Noakes mfl. 18 0 0 0 Meckling mfl. 20 0 0 Sondike mfl. 22 0 0 0 Sharman mfl. 25 0 0 0 Hays mfl. 50 0 0 0 Westman mfl. Foster mfl. Yancy mfl. Seshadri mfl. Brehm mfl. Ubegrenset Ubegrenset 0 0 Ubegrenset 0 Ubegrenset 0 0 0 Ubegrenset 0 0 Blodkolesterol og dødelighetd delighet HUNT 2 1995-97: 97: 50.087 personer undersøkt og sammenliknet med data for dødelighet d delighet 10 år r seinere For hver 1 mmol/l økt totalkolesterol sank total dødelighet d delighet med 6 % for kvinner, og < 5 mmol/l ga signifikant høyere dødelighet delighet enn > 7 mmol/l Menn: Ingen signifikant forskjell mellom høyere h eller lavere kolesterol, men en signifikant U-kurve U lavest dødelighet delighet med 5-5,95 5,9 mmol/l Avdelingsoverlege Tor Ole Klemsdal,, Oslo universitetssykehus: Studien vil ikke endre våre v anbefalinger (svarte svaner ingen hindring, alle er hvite) Journal of Evaluation in Clinical Practice 2011; 25.9. (Epub( Epub) 6
Brød, sukker og søtt er skadelig Steinaldermennesker inntok bare 1010-125 g/d karbohydrat med lav glykemisk indeks/belastning Høyglykemiske matvarer er hovedå hovedårsak til de fleste av dagens sykdommer Vanlig inntak 250250-400 g kh/d Vitenskapelige dokumentasjon lett tilgjengelig på på nett www.carbohydratescankill.com 1163 artikler (2200+ i database) til stø støtte for lavkarbokosthold Vitenskapelig metode: falsifisere Østerriksk vitenskapsteoretiker og filosof Karl Raimund Popper (1902(1902-94) Et grunnleggende premiss i all vitenskap er å utsette på påstander for hard prø prøving ving Observerte fenomener fremmes som hypoteser, som må må testes grundig og ikke forkastes om de skal gi grunnlag for teori Bare testbare hypoteser kan fø føre oss næ nærmere sannheten Sukker/stivelse gjør oss syke Sukker/stivelse Hyperglykemi Direkte skader : Tannråte Mineraltap Osteoporose Endret tarmflora Fysisk Kognitivt Mentalt Evolusjonære forsvarsmekanismer 1) Nyreterskel for sukker 2) insulin fra β-cellene 3) fettlagring (insulin) 4) Insulinresistens motvirker for store fettlagre Hypoglykemi Hormonforstyrrelser ( testosteron / DHEA, østrogen/kortisol/txa2) mer fettstoffer i blodet ( TG), hjerte- og karsykdom ( BT, Mg, arteriosklerose), immunitet / sårtilheling, diabetes / fedme / kreft / infeksjoner/pcos/impotens/nærsynthet, blindhet og grå stær, tidlig aldring, rynker (AGE) / koldbrann (800 amputasjoner / år) 7