Hvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset? Hva bør b r vi unngå?

Transkript

1 Hvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset? Hva bør b r vi unngå? Foredrag for distributører rer av Xoçai Quality Hotel Mastemyr, Kolbotn/Oslo 15. desember Dag Viljen Poleszynski, dr.philos., ansvarlig redaktør r Helsemagasinet VOF

2 Naturlig mat for Homo sapiens

3 Menneskets genom stabilt Menneskets gener endres 0,5% per million år Siden overgangen til jordbruket er våre v gener endret 0,005% Mennesket har 99,995% felles gener med jegere/sankere som levde for år r siden Lokalt næringsgrunnlag, n klima og istider har gitt forskjellig seleksjonspress lokalt Menneskehetens genom inneholder ca. 3,2 millioner genvarianter (polymorfismer)

4 Gener, livsstil, mat og miljø Genene er kodet i DNA Individuelle forskjeller skyldes genetisk polymorfisme og/eller epigenetisk påvirkningp En gitt gentype som påvirkes p av stoffer i maten, livsstilen og miljøet = fenotype (den vi blir) Vitaminer, mineraler, fettsyrer, plantekjemikalier og andre molekyler i mat og kosttilskudd påvirker genuttrykk Bland, 1999

5 Hormonelt tilpasset det vi spiste Millioner av års evolusjon = seleksjonspress o Vi fikk ett hormon som senker blodsukkeret: insulin o Fem hormoner sikret at ikke ble mangel påp blodsukker: Adrenalin, noradrenalin, glukagon, kortisol, veksthormon Hvorfor ikke like mange av hver? Våre forgjengere hadde sjeldent høyt h blodsukker ikke behov for flere som kunne senke det Høyt blodsukker er skadelig insulin fjerner overskudd av glukose fra blodbanen (til lager) Noen vev/celler måm ha litt glukose

6 Evolusjon og fordøyelse Store aper spiser 87-99% plantemateriale Store dyr som spiser planter, måm ha et kraftig fordøyelsesapparat (hanngorilla 160 kg/hunn 93 kg; orangutang 69/37 kg) Stor mage/tykktarm går g r påp bekostning av hjernens størrelse Menneskehjernen krever % av tilført energi i hvile (nyfødte 87 %, 5-åringer 5 44 %) Hjernen kunne vokse fordi våre v forgjengere spiste mat av høy y kvalitet og tilpasset seg kulturelt for å få mest mulig næring fra kjøtt og planter Fordøyelsesystemet begrenset hjernekapasiteten tykktarmen måtte m krympe for at hjernen skulle vokse

7 Mage-/tarmvolum genetisk bestemt Milton K. The critical role played by animal source foods in human (Homo) evolution. J Nutrition 2003; 133: 3886S-92S

8 Hvordan oppsto Homo sapiens? Naturlig utvalg favoriserte mindre mage/tarm, munn og lepper, tyggemuskler, osv. Maten tygges/fordøyes yes lettere Mindre volum, bedre smak, mer energi, bedre opptak av næringsstoffer Varme dreper mikroorganismer Hjernens volum økte raskt Varmebehandling avgjørende for skillet mellom aper og Homo?

9 Jegere og sankere tenker rasjonelt Overlevelsesstrategi: : Mest mulig energi med hjem i forhold til hvor mye energi som brukes til jakt og sanking Prioritere etter energimengden byttedyra gir: først f store, feite dyr osv. og energirike vekster før f r energifattige Animalsk mat foretrukket framfor plantekost fordi det økte energiutbyttet, ga mer protein og fett (høy y kvalitet) Jegere foretrakk de feiteste delene av dyra!

10 Jegere spiser mye og godt fett Fett av høy h y kvalitet: % av energien Mer langkjedete, flerumettede fettsyrer Mer umettede fettsyrer i vilt/kyr påp beite sml. med fjøs Lavere forhold mellom ω-6- og ω-3-fettsyrer 1-2:1 steinalderen 10:1 USA (50-60) 6-7:1 Norge (>10?)

11 Tradisjonelle folkeslags helse Verken kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes, tannråte, te, fedme, psoriasis Uavhengige observasjoner av antropologer, leger, misjonærer, oppdagelses- reisende, geografer, etc. F.eks.!kung san-folket i Kalahari-ørkenen rkenen Nye sykdommer etter endret miljø og livsstil, særlig kostholdet

12 Astma/allergi/betennelser: Kostholdet er viktigere enn pollen, husstøv, dyrehår, r, midd, syntetiske tilsetningsstoffer og miljøgifter Faktorer i maten som påvirker helse Steinalder < fvt Tidlig fase i jordbruket Industri Moderne tid >1950 Bearbeidingsgrad 0 10% 35% 65-90% Forholdet mellom omega-6- og omega- 3-fettsyrer 1:1 5:1 10:1 20:1 Glykemisk indeks/ glykemisk belastning Meget lav Middels høy Høy Meget høy Antioksidanter Høyt innhold Middels høyt Lavt innhold Meget lavt innhold

13 Høyfettkost = felles grunnlag? Vilhjalmur Stefansson ( ) 1964) fant ikke kreft blant inuitter i Alaska/Nord- Canada Maksimal levealder blant inuitter år Gjennomsnittlig levealder kortere pga. traumer Tradisjonelle inuitter fikk verken hjerte- og karsykdom, kreft, psoriasis, astma, diabetes eller MS, osv.

14 Langtidsstudie med fett kjøtt : 29: Stefansson (48) & Andersen (38) spiste i 375/367 dager kjøtt/innmat/beinmarg, bacon, fett fra storfe, lam, kalv, svin, kylling Energiinntak kcal/dag Energifordeling: P 15-25%, F 75-85%, Kh 1-2%

15 Hva kjøtteksperimentet viste Levde Levde godt påp animalsk mat alene Kjøttdiett tåles t godt hvis den inneholder nok fett. Moderat Moderat vektreduksjon, mindre flatulens, god tarmperistaltikk. Mild ketose, normal mage-/ / tarmfunksjon, litt høyere blodkolesterol (KA), normalt blodtrykk og nyrefunksjon. Mye protein ga appetittløshet, kvalme, diaré (dvs. ved ca. 44 E% protein anbefalt < 33 E%). Lite kalsium og vitamin C; ingen tegn til skjørbuk (lite blodglukose øker opptaket av vitamin C)

16 Pioneren dr.med. Wolfgang Lutz Østerrike ( ) Pioner i behandling av pasienter med lite brød Beregnet behovet for glukose til ca. 70 g/24 t Helbredet seg selv for helseproblemer 1957 med eskimokosthold Reverserte en rekke av egne helseplager

17 45 års ernæringsmedisin ringsmedisin i praksis Behandlet > pasienter med mye fett og g karbohydrat /dag i løpet l av 40 år Egen klinisk forskning publisert påp tysk Offentlige anbefalinger mangler evolusjonær begrunnelse, kliniske erfaringer, fysiologiske forklaringer!

18 Hva er optimal ernæring? ring? Lege Jan Kwasniewski utviklet optimalernæring ring på 1960-tallet Dyreforsøk, sås forsøk med soldater/pasienter Protein: fett: karbohydrat = 1 : 2,5-3,5 : 0,5-0,8 0,8 Ca g karbohydrat/ dag optimalt % energien fra fett Nasjonalt råd r d overser kliniske erfaringer

19 Optimal matpyramide Fete, animalske matvarer og eggeplommer gir viktigste grunnlaget for god helse. Spis rikelig med grønnsaker Spis lite frukt, særlig s druer (glukose og vann) Unngå sukker, søtsaker, s saft, brus, osv. Szczepanek T. Prawda o zymiewniu optimalnym (Sannheten om optimalt kosthold. Polsk forening for optimal ernæring, ring, 2004).

20 Brød, sukker og søtt s er skadelig Mennesket er tilpasset g/d karbohydrat med lav GI/GB Høyglykemisk mat gradvis tatt i bruk for bare år r siden! Karbohydrater gir globalt % av matens energi mot % før f kornjordbruket Nasjonalt råd r d for ernæring: ring: % av matens energi skal komme fra karbohydrater (diabetikere >45 %) Forskning viser at et høyt h inntak av karbohydrater er helseskadelige lister opp 1163 artikler

21 Karbohydrater og blodsukker Belastningstest påp 12 friske menn Øverst: : etter inntak av 100 g glukose (fastende) Nederst: : etter 40 g fett (fastende) Kjent fysiologi utelates av NR Robertson DM mfl.. Extended effects of evening meal carbo- hydrate-to to-fat ratio on fasting and postprandial substrate metabolism. AJCN 2002; 75:

22 Glukose gir insulinstigning Etter 100 g glukose Etter 40 g fett

23 Høyt blodsukker skader arteriene Node K, Inoue T. Postprandial hyperglycemia as an etiological factor in vascular failure. Card Diabet 2009; 8: 23.

24 Energireserver hos mann påp 70 kg Energikilde Vekt (kg) Energi (kcal) Overlevelse Fettvev (TAG) dager Muskelprotein dager Muskelglykogen 0, timer Leverglykogen 0, timer Glukose (plasma) 0, min. Total energi dager

25 Kilder til glukose Karbohydrater i korn, frukt, grønnsaker (stivelse, sukker), bærb g glykogen i lever og muskler (animalsk stivelse) systemisk (lever) og lokal bruk Glukose fra glykogene aminosyrer (48-56%) Glukose fra glyserol (binder fettsyrer)

26 Hjernens energibehov Må hjernen ha g glukose/døgn? gn? Ved faste eller fettrik ernæring ring trenger hjernen gram Ketoner kan dekke ¾ av hjernens energibehov Mann påp 70 kg lever 2-32 mnd uten mat fordi ketonlegemer kan erstatte glukose i hjernen Ketoner sparer muskelvev Owen OE. Ketone bodies as fuel for the brain during starvation. Biochem Mol Biology Edu 2005; 33: Cahill GF, Veech RL. Ketoacids? Good medicine? Trans Am Clin Climatol Assoc. 2003; 114:

27 Karbohydrater (sukker) gjør r syk Karbohydrater Hyperglykemi Evolusjonære forsvarsmekanismer Direkte skader : Tannråte Mineraltap Osteoporose Endret tarmflora Fysisk Kognitivt Mentalt Hypoglykemi 1) Nyreterskel for sukker 2) insulin fra β-cellene 3) fettlagring (insulin) 4) Insulinresistens motvirker for store fettlagre Hormonforstyrrelser ( testosteron / DHEA, østrogen/kortisol/txa2), mer fettstoffer i blodet ( TG), hjerte- og karsykdom ( BT, Mg, arteriosklerose), immunitet / sårtilheling, diabetes / fedme / kreft / infeksjoner/pcos/impotens/nærsynthet, blindhet og grå stær, tidlig aldring, mer rynker (AGE) / koldbrann (500 amputasjoner / år)

28 > 40 livsnødvendige næringsstoffer n Viktigst: Oksygen og H 2 O! Makronæringsstofferringsstoffer 9 9 aminosyrer (protein): Valin, Isoleucin, Leucin, Lysin, Metionin, Fenylalanin, Treonin, Tryptofan; histidin: spedbarn) 2 2 fettsyrer (fett): linolsyre, alfalinolensyre Mikronæringsstofferringsstoffer 9 vannløselige vitaminer: vitamin B 1, B 2, B 3, B 12, folat, B 6, pantotensyre, biotin 4 fettløselige vitaminer: A, D, E, K 6 mineraler: kalsium, fosfor, magnesium, kalium, svovel, natrium 10 sporelementer = jern, sink, jod, klor, kobber, krom, selen, mangan, molybden, kobolt (B 12 )

29 Antioksidanter gir lengre liv Kroppens avgiftningsenzymer motvirker oksidasjon Cytokrom oksidase reduserer ½O 2 til H 2 O med 2 e - og 2 H + SOD reduserer superoksid. OH til hydrogen peroksid Katalase reduserer hydroksylradikal til H 2 O Glutation peroksidase GSH-px (H 2 O 2 til 2*H 2 O) Ceruloplasmin, transferrin, ferritin (supplerer SOD) Essensielle næringsstoffer n i mat/kosttilskudd: vitamin C, E, kofaktorer som niacin, Se, Mn, Cu,, Zn, Fe, osv. Ikke-essensielle essensielle antioksidanter: : karotenoider, fenoler, polyfenoler, antocyaner, osv. (bær: açai, a ai, blåbær; kakao, krydder, frukt, grønnsaker) Frie elektroner fra jorda (bare føtter, f jording)

30 Hvor kommer frie radikaler fra? Involvert i minst 100 sykdommer Endogent Ufullstendig oksidering i Krebs-syklus: syklus: % av omsatt O 2 danner frie oksygenradikaler Oksidasjon av fettsyrer Eksogent Radioaktiv stråling, UV-str stråler, xenobiotika: pesticider, herbicider, tilsetningsstoffer, mykgjørere i plast, farmasøytika, løsemidler, l avgasser fra biler, fabrikkutslipp; husholdningskjemikalier, osv.

31 Ikke-enzymymatiske enzymymatiske radikaloppfangere Vannløselige Vitamin C Urinsyre Tiolpeptider (GSH med selen) Svovelholdige aminosyrer (cystein, cystin, metionin, taurin) Tiamin Tiourea Mannitol (sukkeralkohol) Forminsyre Dimetylaminetanol (DMAE) Katekolaminer (DOPA, katekol) PABA (paraaminobenzosyre) Fettløselige Vitamin E (tokoferoler, tokotrenioler) Karoten, andre karotenoider (lutein, astaxantin, lykopen) Lecitin (fosfatidylkolin) Koenzym Q Askorbylpalmitat (fettsyre bundet til vitamin C) Syntetiske antioksidanter BHT, BHA, difenylfuran, etoksikin (Santoquin), propylgallat, mfl.

32 Indirekte forsvar mot frie radikaler Metalloppfangere: Transferrin (Fe 2+ ) Ferritin (Fe 3+ ) Ceruloplasmin (Cu( + ) Albumin (Cu( + ) Svovelholdige aminosyrer (cystein, metionin, taurin) ADP, GDP Sitronsyre, orotsyre,, osv. Laktat Syntetiske stoffer: Desferroksamin Rodoterulensyre DTPA (dietylentriamin( dietylentriamin- pentaeddiksyre) EDTA (etylendiamin( etylendiamin- tetraeddiktsyre; ; binder Pb 2+, Hg 2+ osv.) D-penicillinamin (binder Cu + )