KJØTT. NM-vinnere. bransjen. Tre glade

5 2014 bransjen Island ønsker tettere bånd til Norge Prima-avtale svekker ikke konkurransen Vegetarianere mer syke enn kjøttspisere Tre glade NM-vinnere Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien en seriøs samarbeidspartner 67 53 29 70 www.navestad.no

Matnyttig kunnskap om røntgen NYHET! DYmond er vår mestselgende maskin og tilbakemeldinger fra våre kunder er at denne maskinen er driftssikker, brukervennlig og har ett meget godt inspeksjonsresultat. I tillegg til deteksjon (av f.eks. metall, glass, stein, bein, keramikk og glass og gummi)er det også funksjoner for manglende produkt, sjekkveier og misdannelser på emballasje. Dymond S, hvor S står for «side view», er maskinen for inspeksjon av høye produkter som f.eks. glass, flasker og hermetikk. Dylog har i mange år vært markedsledende på deteksjon av glass-i-glass og kan dokumentere gode resultater. Finnes også i versjoner med to røntgen generatorer for optimale inspeksjonsresultater selv ved de mest krevende produkter. createurene.no 2 redaktørens spalte 4 Gjestekommentaren 5 Nyheter 10 Lederen for Islands største kjøttbedrift ønsker å knytte tettere vennskapsbånd med norsk og nordisk kjøttindustri. I kjøttindustrien stilles det strenge krav til hygiene og tøy som benyttes av ansatte i denne industrien er intet unntak. 13 Per a. Avtalen sleipnesmellom Nortura og Prima hindrer neppe konkurranse, men konkurranseintensiteten kan svekkes noe, mener KLF. 14 Vegetarianere har dårligere helse og dårligere livskvalitet enn kjøttspisere. Det viser en ny undersøkelse publisert av forskere i Østerrike. 17 Ferskvare og femtenkroners-kjøtt er oppskriften som skal sikre Bunnpris Vestnes Brygge kunder i kampen mot tøffe konkurrenter. 46 leverandører med til sammen 496 produkter gjorde den 22 utgaven av NM i kjøttprodukter til en stor suksess. Det ble delt ut 49 gullmedaljer. Det synes klart at landets mektigste dagligvarekjede får et stadig sterkere grep om Nortura. tittel innhold leder 5/2014 6 DYlight er det siste tilskuddet i Dylogs etter hvert store produktserie. Dette er en maskin som er konstruert for å gi god deteksjon til en god pris. Denne maskinen er meget kompakt bygget slik at den vil kunne tilpasses produksjonslinjer hvor det er lite tilgjengelig plass. Scaleit har egne teknikere som er utdannet på våre røntgen maskiner. Vi kan tilby oppstart, opplæring og serviceavtaler for alle våre maskintyper. Scaleit din totalleverandør av vekter og veiesystemer. Veiing Inspeksjon Fylling og dosering Prismerking Programvare 24 Kjøtt og fjørfeindustrien i EU har mistet dyden. Bruken av medisiner i dyrefôr er for eksempel skremmende utbredt. 25 Offentlige innkjøpsorganer her i landet bidrar i stadig større grad til en form for stigmatisering av svinekjøtt i kjøttprodukter. 26 Det trengs mer forskning for å avklare uklarheter, og dermed styrke det faglige grunnlaget for kostråd om rødt kjøtt. 17 24 28 Jusspalten 30 KLF-nytt 31 under huden 40 Kjøttkryss Scaleit www.scaleit.no admin@scaleit.no Hovedkontor Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: +47 64 83 67 50 Vi veier Norge 5 2014 I kjøttbransjen I 1

redaktørens spalte bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks 163 1319 Bekkestua Din leverandør av hurtige analysemetoder LABO LYTIC KVALITET KAN MÅLES Svake Nortura-tall ansvarlig redaktør Per A. Sleipnes telefon oslo: 23 24 44 70 telefax oslo: 23 24 44 80 mobiltelefon: 922 47 917 e-post: pas@kjottbransjen.no postadresse Østensjøveien 39/41 0667 Oslo Nortura presenterte nylig nøkkeltallene for første kvartal i år. Disse bekrefter den trend vi har sett i mange bedrifter i kjøttbransjen de siste årene. Salget øker, marginene går ned, mens inntektene står på stedet hvil. Dette er en bekymringsfull utvikling ikke bare for landets desidert største kjøttaktør. Når Nortura, med sin definitive enerposisjon i norsk kjøttbransje, årlig selger kjøtt for drøyt 20 milliarder kroner og har en fortjenestemargin på kun en prosent, er dette bemerkelsesverdig. Det tyder på at kjøttgiganten ikke jobber godt nok. Stikkordene er overkapasitet og jakt på kostnader. Og det som synes klart ut fra tertialtallene, er at tempoet i arbeidet med å spore og eliminere kostnader, ikke er høyt nok. På den positive siden for landets mektigste kjøttaktør, bør det anføres at det foregår en vitalisering i ledende posisjoner i administrasjonen. Det virker som om tidligere nøkkelfolk i Orkla i stadig større grad rekrutteres inn i Nortura-ledelsen. Det kan vise seg å være strategisk fornuftig i forhold til for eksempel innovasjon og merkevarebygging. Når det gjelder kjedemaktens innvirkning på salg og marginer, skal det sies at kjøttsamvirket ikke er alene om å være preget av kjedemakten og den stadig sterkere vertikale integrasjonen. Både Fatland og Nordfjord Kjøtt må forholde seg til kjeder som legger sterke prisføringer. Spørsmålet som trolig stilles i stadig flere styrerom i kjøttbransjen, er hvor stor makt «kjøpmennene» skal få. besøksadresse Østensjøveien 39/41 4. etasje 0667 Oslo design/layout Morten Hernæs 07 Media 07.no mobiltelefon: 916 98 4 Aurveien 14 1930 Aurskog trykk 07 Media 07.no annonser A2media Bjørnulf Lie mobiltelefon: 971 66 507 fax: 62 95 16 56 e-post: bjornulf@a2media.no web: www.a2media.no FeTT/vAnnAKTIvITeT ANNONSE inn her HYgIeneKOnTrOLL PrODUKTKOnTrOLL Brutale på kostnadskutt og gode på innovasjon. Det er kjøttsamvirkets eneste mulighet om inntjeningen skal opp på et tilfredsstillende nivå. Med sin unike posisjon, burde Nortura hatt en fortjenestemargin på tre fire prosent. Med de tallene som foreligger etter årets fire første måneder, tyder mye på at den strukturendring som har funnet sted de siste årene, ikke har vært nok omfattende. Men det er flere skjær i sjøen for Nortura akkurat nå. Avhengighetsforholdet til NorgesGruppen er ett av disse. Det synes klart at landets mektigste dagligvarekjede får et stadig sterkere grep om Nortura. Norfersk- avtalen om sentralpakking av kjøtt, er et eksempel. Feilsatsing er begreper som er blitt brukt og det er neppe tvil om at mange i Nortura helst hadde sett at denne avtalen aldri hadde blitt inngått. Det som opplagt synes klart, er at vi fortsatt vil se prispress på kjøtt og at utviklingen av kjedenes egne merker (EMV) øker dette presset. Og uansett hvordan man snur og vender på det, så er en utvikling mot mer EMV et steg mot sterkere vertikal integrasjon i vår bransje. I tilfellet Nortura er det NorgesGruppen som legger mye av premissene og definerer kursen på den videre ferd. Det kan fort vise seg å bli en slitsom reise. abonnement kr 750, pr. år medarbeidere: kr 520, pr. år Medlem av Den Norske Fagpresses forening 5 2014 bransjen Tre glade NM-vinnere Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien Inderøy Slakteri, Fatland en seriøs samarbeidspartner 67 53 29 70 www.navestad.no og Nortura sikret seg fire NM-seire. Foto: per a. sleipnes Island ønsker tettere bånd til Norge Prima-avtale svekker ikke konkurransen Vegeterianere mer syke enn kjøttspisere TrIKIner PCr/HUrTIgmeTODer ALLergener 2 I kjøttbransjen I 5 2014 LABOLYTIC Tel 47 77 77 60 info@labolytic.no www.labolytic.no

tittel gj estekommentaren inn En gjeng kjøtthuer? knut storberget landbrukspolitisk talsperson, ap Nord-Østerdalen er av mine favorittområder i Norge. Kona er fra Tolga. Hytta vår ligger få mil fra Røros. Jeg var derfor lett å be da KLF og min gode venn Bjørn- Ole Juul-Hansen ville ha meg med på tur til Rørosregionen. Bli med på Brutippen 1 i Os kommune, sa Bjørn-Ole. For å være ærlig: Jeg ante ikke at så god mat ble laga der; hos Røros Kjøtt. Det ble en matnyttig tur både på Os og på Røros. Det kan godt være at vi er i ferd med å bli en gjeng kjøtthuer. At vi spiser for mye kjøtt, og at matproduksjonen i Norge blir for ensidig avhengig av utenlandsk kraftfôr. Likevel; de små og gode produksjonsbedrifter som nå blomstrer under logoen Rørosmat er etter min mening vegen å gå: Det åpner for små og store produsenter over hele landet; og kan bidra til økt bruk av norske grovfôr-ressurser. Dessuten; for en mat! På Os møtte jeg ivrige ansatte og gode ledere. Kjøttforedlingsbedriften tar alt sitt slakt fra Røros Slakteri. Lam og lammeprodukter produseres som sesongvare, og kalveprodukter produseres hele året. Så flott lokalmat lages av lokale råvarer og oppskrifter. Det er verdt å betale for Os-pølsa. Aldri en sommer på Tolga uten denne spekepølsa og lokal skjørost med tjukkmjølk og rømme fra Røros. Lammerullen en perle: så å si håndlaget og sterkt avhengighetsskapende. Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout 1 08...44 Page 2 Slike bedrifter må sikres. Vi må ha rammebetingelser som gjør det mulig med slik god lokal produksjon. Det er først og fremst viktig for en sunn og god norsk matkultur. Slik mat skaper glede. Når vi nå snart bruker ned mot prosent av lønningene våre på mat er jeg sikker på at denne type produkter bare vil øke i tiden som kommer. Vi trenger alternativer til det strømlinjeforma, ofte ensartede og kjedelige matutvalget i norske butikker. Dessuten er det avgjørende for lokal sysselsetting og en bærekraftig distriktspolitikk at vi evner å kunne produsere lokalt. En god dose stolthet for bygda si skaper jo også slike produkter. Desto mer Rørosmat jeg får kjøpt på CC-vest i Oslo, desto stoltere og gladere blir vi. Derfor er slike aktører en viktig del av Arbeiderpartiets landbrukspolitiske plattform; «Grønn vekst». Dette er bakgrunnen for at vi ved årets jordbruksoppgjør er skeptiske til den betydelige dreining i strukturen som regjeringen foreslår. Jeg er overbevist om at også disse lokale produ- senter er avhengig av at det ikke foretas dramatiske kutt i overføringene til norske bønder. Skal de på Brutippen 1 i Os ha råvarer å produsere av, må landbrukspolitikken være robust, forutsigbar og aktiv. Vi er åpne for forandringer. Vi mener at aktører utenfor de store etablerte samvirkene må gis bedre rammebetingelser. Samvirkenes legitimitet tjener på det. Forandringene må likevel ikke rokke ved forutsigbarheten. De må sees i en helhet og undergis bred politisk debatt og forankring. Det er her jeg mener Regjeringen har bommet i sin måte å drive frem sin politikk. Landbruksministeren bør besøke Brutippen 1 og Røroskjøtt. De er en synlig eksponent for sammenhengene i norsk landbrukspolitikk, og de leverer godt! Det blir flere turer med KLF. Allerede nå i slutten av juni tar Bjørn-Ole og jeg turen sammen til Finland for å kikke nærmere på deres matproduksjonspolitikk. Det gleder jeg meg til. Vi har mer å lære for å øke den norske matproduksjonen basert på norske ressurser. Aktører utenfor de store etablerte samvirkene, må gis bedre rammebetingelser. Nortura øker inntektene reduserer bruttomarginen Nortura fikk et resultat før skatt for 1. tertial på minus 91 millioner kroner. Det er omtrent på samme nivå som tilsvarende tertial i fjor. Norturas inntekter vokste riktignok med 4,8 prosent i første tertial, men selskapets bruttomargin faller. Totalomsetningen i dagligvarehandelen for Norturas produktgrupper vokser med til sammen 8,2 prosent i verdi, men Norturas markedsandel faller med 4,4 prosentenheter. Konsernets samlede markedsandel i dagligvaremarkedet, inkludert kjedenes egne varemerker, går tilbake med 0,4 prosentenheter. Salgsverdien innenfor de minst bearbeidede produktgruppene faller mest. Innen kategoriene «ferske deiger/farser» og «ferskt kjøtt» har merkevarene en tilbakegang på henholdsvis,6 og 7,7 prosentenheter. Kategoriene «hermetiske middagsretter» og «spekepølser» viser fremgang. Prispress på kjøtt Merkevarene viser dermed tilbakegang i markedsandel, samtidig som produksjonskvantum i stor grad opprettholdes ved sterk utvikling i salg av kjedenes egne merkevarer (EMV) og salget til storkjøkken. Det er fortsatt prispress på kjøtt, og bytte fra merkevarer til kjedenes egne merkevarer legger press på oss som merkevareprodusent. Vi tilpasser vår organisasjon og pro- nyheter duksjon til den økende konkurransen og butikkenes ønske om differensierende produkter, sier konsernsjef Arne Kristian Kolberg. Mindre slakt Samlet ble det en nedgang i slaktevolumene for firbente dyr på 1,4 prosent, mens fjørfe økte med 13,5 prosent. Innveid mengde egg er redusert med 5,4 prosent. Skjærekvantum for firbente økte 1,2 prosent, mens det samlede foredlingskvantum for rødt og hvitt kjøtt går tilbake med tre prosent. Både personalkostnader og andre driftskostnader er omtrent på nivå med i fjor, men fall i bruttomarginen medfører at resultatet ikke bedres nevneverdig. Økning i salgskvantum for helslakt, vridning i salget fra merkevaresalg over til økt salg av kundenes egne merkevarer, økte tilleggsytelser til medlemmer, samt lagersituasjonen i markedet med overskudd på storfe og svin, presser den oppnådde bruttomarginen ned. På grunn av sesongmessige variasjoner i produksjon og salg, er første tertial vanligvis svakere enn andre og tredje. Vi går gjennom vår produksjonsstruktur og våre støttefunksjoner for å øke vår konkurransekraft i tiden fremover, sier Arne Kristian Kolberg. jobbe for vs jobbe med Med mer enn 0 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretnings - juridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet! Løsninger finnes Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: n.melandso@haavind.no Marie Vaale-Hallberg E: mvh@haavind.no T: 22 43 30 00 www.haavind.no Nøkkeltall Nortura 1. tertial 2014/1.t 2013/1.t Driftsinntekter 6 053 5 774 Bruttofortjeneste 1 956 1 956 Bruttomargin 32,3 % 33,9 % EBITDA 108 104 EBIT (Driftsresultat) -54-58 Resultat før skatt og etterbetaling -91-94 4 I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I kjøttbransjen I 5

tittel nyheter inn nyheter Tind og Mydland hedret med Spesialitet-merke Tre spekeprodukter fra Tind er hedret med Matmerks spesialitetsmerke. De tre produktene som får merket er; «Godt Modna Spekeskinke», «Speka pølse med fennikel» og «Speka pølse, vellagra salamitype». Mydland fikk merket for speket reinsdyrpølse. Tind Spekevarer har satset på Spesialitet-merkede produkter siden starten i 2005/2006. Bedriften har alltid hatt fokus på nyskaping, kvalitet, design, tradisjon og lavt saltinnhold og er en viktig pådriver for innovasjon i kategorien spekemat. Tind er en av våre eldste merkebrukere og en av de bedriftene som har flest produkter som klart kan stå inne for den unike smaksopplevelsen Spesialitet-merket garanterer. Vi i Matmerk er stolte over å kunne tildele tre produkter fra Tind Spesialitet-merket, og dermed bidra til å vise forbrukerne veien til den gode norske spekematen, sier Nina Sundqvist i Matmerk. Vi er veldig glade for å få dette kvalitetsmerket. Vi kommer fremdeles til å satse på å utvikle nye produkter som kvalifiserer for Spesialitet, sa daglig leder i Tind, Rune Lødøen, da han mottok diplomet på spekematbransjens årlige samling i Tromsø. Også bedriften H. Mydland i Tromsø fikk spesialitetsmerke for et spekeprodukt. Om Mydlands spekepølse av rein, uttalte Matmerks fagutvalg følgende: «Rein Spekesnacks er en ny og publikumsvennlig måte å servere tradisjonelt tørka, salt reinkjøtt på. Det er et spennende produkt med en god og naturlig smak, og passer utmerket som turmat.» Matmerks Nina Sundqvist overrekker diplom til Rune Lødøen fra Tind. Politikerbesøk til Furuseth og Finsbråten Torsdag 5. juni var det politikerbesøk hos Furuseth på Dal og hos Finsbråten på Eidsvoll fra Morten Ørsal Johansen. Han sitter i næringskomitéen og representerer Frp på Stortinget. Landbrukspolitisk talsmann i Frp, Morten Ørsal Johansen er godt fornøyd med besøkene. Besøk ute i felten gir alltid gode erfaringer. Her kan vi få førstehåndskunnskap om hvordan myndighetskrav og ramme. vilkår fungerer i praksis fra de som jobber med dette til daglig. I dag har vi fått besøke to veldrevne private bedrifter som har både matsikkerhet og god dyrevelferd i høysetet. Samtidig har vi fått innsikt i enkelte områder som med fordel kan ses nærmere på, sier Ørsal Johansen, og nevner både Mattilsynets rolle og merkeordningen av norsk mat. Adm. direktør i KLF, Bjørn-Ole Juul-Hansen er også fornøyd med besøket. Vi er svært glade for at Ørsal tok seg tid til bedriftsbesøkene. Å dele kunnskap og utveksle synspunkter med de som utformer norsk landbruk- og matpolitikk er sentralt for KLF, sier han. KLF ønsker en så stor norsk landbruksproduksjon som mulig. En forutsetning for lykkes med det er at det føres en politikk som leder til en sterk, effektiv, og konkurransedyktig norsk matindustri. For å sikre en god og bærekraftig kjøttindustri på privat side, er slike besøk svært viktig for oss. Slik får vi vist sentrale politikere bransjens hverdag og utfordringene vi støter på. Det bidro dette besøket til det fulle til, sier Juul-Hansen. Slakteleder Rune Morten Johansen, Morten Ørsal og Tone Liljeroth. Øko-kjøtt mer og mer populært Bønder som produserer økologisk kjøtt sliter med å få kjøttet inn i butikkene, og tyr heller til salg av hele og halve dyr fra gårdene sine. I Norge i dag er det lite økologisk kjøtt i butikkene, og det markedsføres sjelden. Derfor har mange bønder sett seg nødt til å selge direkte fra gården for å få ting til å gå rundt. Men at man må til bonden og ikke til butikken for å få tak i økologisk kjøtt er ikke godt nok, sier daglig leder i Gjennom en rekke konkurranser, sto Johnny og Jeanette tilbake som velfortjente vinnere. I løpet av konkurransen har det blitt grillet alt fra hvalkjøtt, via reinsdyr, til italiensk pizza og kaker. Å få delta som far og datter har vært lærerikt for begge to. Oikos, økologisk Norge, Regine Andersen (bildet). Det burde jo ikke være slik at vi må gå til bonden for å få tak i maten vi trenger. Vi ligger lysår etter andre land i Europa hvor det ikke er vanskelig å få tak i økologisk kjøtt i butikken. Det er underlig at vi ligger så langt etter, sier Regine Andersen i Oikos. Hun mener det bør bli lettere for bønder som driver økologisk å komme inn i dagligvarehandelen. I dag selges mye økologisk kjøtt fra gårder eller via Bondens marked, og noen har skapt sine egne merkevarer med eget utsalg som for eksempel Grøstad gris i Vestfold. Krosby x 2 ble grillmestre Johnny Krosby og datteren Jeanette er Norges grillmestre. De to gikk helt til topps i TV2s grillkonkurranse som omfattet 10 par. Vi har alltid samarbeidet godt, men i programmene samarbeidet vi ekstra godt. Men det var fordi Jeanette gjorde som jeg sa, sier Johnny spøkefullt. Nå gleder de seg til å ta fatt på premien, som blant annet er en tur til Memphis, den største byen i delstaten Tennessee, USA. TINE INGREDIENS Vi blander oss i det meste TINE Ingrediens gir deg det beste fra naturen. Melk er et av våre viktigste næringsmidler og utgangspunktet for et stort antall produkter. Vi tar melken fra hverandre og setter den sammen til ingredienser med god funksjonalitet og høy næringsverdi. Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet og kundene, sammen skaper vi produktene. Verdenshandelen med svinekjøtt fortsetter å vokse Verdens produksjon av svinekjøtt vil i følge amerikanske landbruksmyndigheter fortsette å vokse i en nærmest konstant hastighet i år og neste år. Lavere fôrkostnader og økt etterspørsel er forventet å gi en verdensproduksjon på rekordstore 109 millioner tonn svinekjøtt i inneværende år. Verdenshandelen med svinekjøtt har vokst med 25 prosent de siste fem årene og det er i første rekke i Øst-Asia og Nord-Amerika at etterspørselsveksten har vært stor. Eksporten av svinekjøtt domineres av USA og EU, tett fulgt av Canada og Brasil. Kina er verdens største produsent av svinekjøtt og siden 2013 har dette landet stått for mer enn halvparten av verdensproduksjonen på drøyt 100 millioner tonn. Etter Kina kommer EU og USA, som forventes å bli verdens største eksportør også i år. Når det gjelder det russiske markedet, kan det bli endringer i løpet av året. Både i forbindelse med straffetiltakene mot Russland, men også av andre årsaker. I Russland har man de siste årene ikke tillatt import av gris fra USA ettersom Russland ikke aksepterer import av griser som er behandlet med veksthormonet Ractopamin. Russland signaliserte før Ukrainakrisen at man ville lette på disse restriksjonene og akseptere import fra USA. Når det gjelder EU, bedømmer amerikanske landbruksmyndigheter at både produksjon og eksport vil ligge på samme nivå i år som i fjor. Den reduserte produksjonen vi nå ser i Danmark, EUs desidert største eksportland, vurderes dit hen at EU neppe vil klare å øke sin totale eksport av svinekjøtt. 6 I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I kjøttbransjen I 7 www.tineingrediens.no

tittel nyheter inn nyheter God start på 2014 for svensk slakt Fårikål er Norges nasjonalrett Leiv Vidar får betalt for søppel Den svenske kjøttproduksjonen hittil i år har vist flere lyspunkter. Slakting av gris økte med en prosent, mens storfeslaktingen økte med hele 10 prosent i første kvartal. Svineslaktingen havnet på totalt 639 297 griser, hvilket er 6000 griser flere enn tilsvarende periode i fjor. Sveriges største svineslakteri, HKScan i Kristianstad, sto for 27 prosent av den totale svenske slaktingen av gris, eller drøyt 172 000 gris. Dette er imidlertid en reduksjon i slaktingen på fem Omkom i arbeidsulykke i Malvik En medarbeider ved Norturas anlegg i Malvik omkom i forrige uke i en arbeidsulykke. Ulykken var en klemskade i forbindelse med løfting av paller. Den omkomne var en fast ansatt medarbeider på 32 år. Det er for tidlig å si hva som skjedde og årsaken til ulykken. Nå går våre tanker til en god prosent, sammenlignet med 2013. På begge KLS Ugglars sine slakterier økte slaktingen i første kvartal. Den danskeide slakterikjeden har nå en samlet markedsandel i Sverige på nær 23 prosent. På storfesiden ble det slaktet 102 000 dyr i Sverige første kvartal i år. På lammesiden minket slaktingen med to prosent i vårt naboland. og lojal kollega og medarbeider, og hans pårørende. Dette er en fryktelig tung dag, det aller verste som kan skje på en arbeidsplass, sier fabrikksjef Sondre Halseth. Fårikålen er Norges nasjonalrett. Hele 45 prosent av Norges befolkning har stemt frem fårikålen, viser en undersøkelse utført av Ipsos MMI. I 1972 stemte det norske folk, via NRK Nitimen, inn fårikål som nasjonalrett i skarp konkurranse med kjøttkaker. I 2014 holder både fårikålen og kjøttkakene fortsatt stand med henholdsvis 45 og 36 prosents oppslutning i spørreundersøkelsen Ipsos MMI har utført på oppdrag for Landbruks- og matdepartementet. Undersøkelsen vi har gjort viser at hos den voksne delen av Norges befolkning har ikke matpreferansene endret seg stort. Fårikål er tradisjonsmat på sitt beste, og en verdig vinner i kåringen av Norges nasjonalrett i 2014, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. 000 skolebarn har denne våren vært med på å stemme frem sin variant av Norges nasjonalrett. Denne kåringen viser at barn og unge har andre oppfatninger av hva som kvalifiserer til å være nasjonalrett. Hele 2950 barn og unge stemt frem taco som klar favoritt med pizza og kebab som nummer to og tre på listen. Opplysningskontoret for egg og kjøtt Leiv Vidar har siden 2009 vært miljøsertifisert og er en av få bedrifter i kjøttbransjen som aktivt jobber med å redusere sin miljøutslipp. Leiv Vidar feirer i disse dager fem års jubileum for sin miljøsertifisering (ISO 14001). Bedriften var i 2009 den første i kjøttindustrien som ble sertifisert etter denne miljøstandarden. Motivasjonen for Leiv Vidar har først og fremst vært å øke den interne bevisstheten rundt bedriftens miljøpåvirkning innenfor luft, jord og vann. Vi vet at stadig flere forbrukere og kjedekunder fokuserer på miljøet, og vi som bedrift må bære vår naturlige del av dette ansvaret. Det er slett ikke sikkert at miljøpåvirkning står aller øverst på lista når en pølsekunde skal velge pølsemerke, men vi vil i alle fall at våre kunder både forbrukere og kjedekunder - skal kunne velge våre pølser med litt bedre samvittighet, sier daglig leder Tore Tveit. I tillegg til å dokumentere utslipp og påvirkning på ytre miljø, har fokuset medført stadige reduksjoner i avfall, lavere vannforbruk, lavere strømforbruk, bedre interne sorteringsrutiner og ikke minst reduserte kostnader knyttet til avfallshåndtering. 917 årsverk i reindriften Reindriften hadde 917 årsverk i 2013, viser en arbeidstidsundersøkelse utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Årsverkstallet er beregnet ut fra en spørreundersøkelse sendt til samtlige driftsenheter i Norge. Ingredienser til næringsmiddelindustrien CULINAR EXTRA Culinar Extra er en serie smaksprodukter for bruk til injeksjon eller tromling av kjøtt og fisk. Unike smaker og et spesielt innkapslingssystem frigjør aromaer på akkurat riktig tidspunkt. Tind på TV2 I forbindelse med den populære serien til Arne Hjeltnes der vi fikk oppleve Norge fra helikopter, markerte Tind seg sterkt. Øverste på en av Vestlandets mest majestetiske tinder, hadde nemlig spreke folk fra Tind plassert seg med Tind-flagg. Og fra lufta ble dette opptrinnet behørig 8 I kjøttbransjen I 5 2014 fotografert og kommentert av Hjeltnes & Co. Dette var en flott markering av en av landets dyktigste bedrifter på spekemat og trolig et godt reklame-stunt i tillegg. Det gamle Norturaslakteriet på Sortland selges Nortura-eiendommen på Sortland er lagt ut for salg, med en prisantydning på 30 millioner kroner. Da slakteriet ble lagt ned for fem år siden, hadde Sortland kommune fra gammelt av en kontrakt med forkjøpsrett og innløsningsrett til eiendommen. Denne valgte kommunen å bruke for å sikre de offentlige verdiene, og kjøpte i 20 fabrikkeiendommen for 10 millioner kroner fra Nortura. Tomta er på 65 800 kvadratmeter, hvorav 20 000 av disse er planert og opparbeidet. Fabrikklokalene fra 1964 er på 7500 kvadratmeter. Salget av Nortura-eiendommen var en del av budsjettforslaget fra Høyre og Frp for 2014, hvor de ville finansiere en veipakke for Sortland gjennom å selge flere kommunale eiendommer. Undersøkelsen ble utført av NILF i 20 2013 på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Dette er den første arbeidstidsundersøkelsen siden 1987 89. Basert på den nye spørreundersøkelsen ble beregningen av antall årsverk fornyet. Den nye beregningen gir et litt lavere antall årsverk enn den gamle beregningen. Det kan blant annet skyldes mekaniseringen som har foregått i reindriften. Resultatene fra den nye beregningen var en del av grunnlaget for forhandlingene av Reindriftsavtalen som gjelder fra 1. juli 2014. 5 2014 I kjøttbransjen I 9 Vi har blant annet smakene: Appelsin Sitron Sort pepper Hvitløk Chilli Røyk Kontakt oss for en prøve! www.alimenta.no - info@alimenta.no - Tel: 67 07 38 00 www.culinar.se - info@culinar.se

kjøttsamarbeid kjøttsamarbeid Vil styrke båndene til norsk kjøttindustri OSLO Leder for Islands største kjøttbedrift, Steinþór Skúlason, ønsker å knytte tettere vennskapsbånd med norsk og nordisk kjøttindustri. Per a. sleipnes illustrasjon: colourbox Sláturfélag Suðurlands er Islands største kjøttbedrift. De omsatte i fjor for nesten en halv milliard kroner og har 400 ansatte. Skúlason tar til orde for en utvekslingsordning eller et vennskapsprogram der norske bransjefolk jobber på Island i en periode og islandske bransjefolk gjør det samme i norske kjøttbedrifter. Det var i forbindelse med et KLF-besøk på Island nylig at Skúlason lanserte et slikt utvekslingsopplegg. KLF-styret besøkte bl.a. hans selskap Sláturfélag Suðurlands (SS) som er Islands største kjøttbedrift. New Zealand Vi har gode erfaringer med slike utvekslinger. For noen år siden hadde vi et tilsvarende opplegg med New Zealand og vi hadde Steinþór Skúlason representerer en islandsk kjøttbedrift som både slakter, skjærer og foredler. mye å lære av hverandre. Jeg tror det er mye å hente på økt samhandling mellom veldrevne bedrifter i Norden. Nortura er en bedrift jeg kjenner godt ettersom Sláturfélag Suðurlands er en del av kooperasjonen på Island. Jeg har besøkt Nortura-anlegget på Rudshøgda ved noen anledninger og nivået på norsk kjøttindustri er høyt. Men jeg er overbevist om at også den frittstående del av norsk kjøttbransje har mye å bidra med i et slikt samarbeid, sier Skúlason. 400 ansatte Han representerer en kjøttbedrift som både slakter, skjærer og foredler. Bedriften Sláturfélag Suðurlands omsatte i fjor for nær en halv milliard norske kroner og har 400 ansatte på lønningslista. Årlig slakte-tonnasje er på 4200 tonn og slakting av lam og sau representerer 1750 tonn. Hva er det dere kan bidra med overfor ansatte i norske kjøttbedrifter? På Island har vi lange tradisjoner på slakting og foredling av særlig storfe og småfe. Vi har også en moderne foredlingsindustri som vi er stolt over. For våre ansatte ville det rent faglig være interessant å jobbe i et annet miljø for en periode på noen uker og jeg vil tro det samme er tilfelle for norske ansatte. Og ettersom det ikke eksisterer noen form for konkurranse mellom våre to land, har vi ingen ting å skjule for hverandre. Dette vil være en vinn-vinn situasjon for Island og Norge, påpeker Skúlason. Spennende initiativ KLF-styret hadde bare positive ting å si om det de ble presentert for på Island. Styremedlem Kurt Mydland er dessuten klar til å ta imot ansatte i islandsk kjøttbransje om en utvekslingsordning blir en realitet. Så absolutt. Vi er med. Dette er et spennende og flott initiativ. Men min islandske kollega kan jo risikere å miste fagfolk til norsk kjøttindustri. Lønnsnivået hos oss er betydelig høyere enn på Island og det kan friste, sier Mydland med et smil om munnen. Godt organisert Han peker dessuten på utfordringen knyttet til boforhold. Her i Tromsø er det vanskelig å på kort varsel få innkvartert islandske arbeidstakere som kommer på en «gjesteopptreden», sier Mydland. Han deltok på turen til Island og fikk et svært godt inntrykk av islandsk kjøttindustri. Bedriftene virket godt organisert og strukturert. Dessuten ble jeg imponert over mange spennende produkter som vi ikke ser i norsk kjøttbransje. Her kan vi hente inspirasjon fra våre kollegaer på Island, fastslår Kurt Mydland. Han kunne tenkt seg å tilbringe mer tid på Island for å bli enda bedre kjent med islandsk kjøttbransje. Norsk software for tidens logistikkutfordringer Online Control TM IT-løsninger for næringsmiddel l Lagerstyring/WMS l Elektronisk samhandling (EDI) med kunder og leverandører l Sporbarhet i produksjon og vareflyt l Integrert løsning fra ERP til produksjonslinje l Datafangst og merking WLCOM \ Industrivegen 23A \ 2069 Jessheim \ Norway \ Tel.: +47 63 91 20 00 \ www.wlcom.no -to the future 10 I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I kjøttbransjen I

hygiene struktur Vær nøye på arbeidstøyets hygienekvalitet illustrasjon: colourbox Prima-avtalen med Nortura hindrer ikke konkurranse OSLO I kjøtt og næringsmiddelindustrien stilles det strenge krav til hygiene og tøy som benyttes av ansatte i denne industrien er intet unntak. Kvalitetssikring av arbeidstøy er derfor en viktig del av en velfungerende mattrygghetsstrategi. Per a. sleipnes Det ble poengtert da Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn (NVK) deltok på HACCP-kurs som KLF arrangerte. Målsettingen var å tilføre kunnskap til NKV i forhold til arbeidstøyets innvirkning på hygienen for våre medlemsbedrifter, poengterer KLFs mattrygghets- og kvalitetssjef, Mette Juberg. Ny bransjestandard Veldig nyttig å møtes på denne måten og utveksle kunnskap og erfaringer. Næringmiddeltøy må være hygienisk rent og for oss i KLF var det viktig å delta i utarbeidelsen av den nye bransjestandarden hvor Marianne Tømmervold fra Grilstad har vært en viktig deltaker. Ved å stille krav om godkjenningssertifikat i henhold til denne bransjestandarden, vil næringsmiddelbedrifter være sikret tilfredsstillende hygienekvalitet på arbeidstøy som leveres ferdig vasket fra vaskeriene, sier Juberg. OSLO KLF kan ikke se at avtalen mellom Nortura og Prima hindrer konkurranse, men konkurranse-intensiteten på flere områder kan svekkes noe. Det skriver KLF-direktør Bjørn-Ole Juul- Hansen i sitt svar til Konkurransetilsynet i forbindelse med foretaks-sammenslutningen mellom Nortura, Prima Slakt, Norpri og Jæren Eiendomsinvest. Han presiserer at KLF ikke kan akseptere at Prima Gruppen, gjennom denne avtalen, får særfordeler med markedsregulator. Det vil si løsninger som i prinsippet kan gi begge disse aktørene konkurransefortrinn på bekostning av andre aktører i markedet. Motstrid Juul-Hansen peker på at Nortura har en offentlig rolle som markedsregulator for kjøtt og for KLF fremstår det uklart om dette i tilstrekkelig grad er hensyntatt i avtalen. På en del områder virker det som om det kan være motstrid mellom forutsetningene som ligger i avtalen på den ene side og rollen som markedsregulator med de retter og plikter det gir, på den andre siden, ifølge KLF-direktøren. De uklare punktene knytter seg spesielt til framtidige leveranser fra de som leverte til Prima Slakt da det var eid av Prima Gruppen og hvilken rett/mulighet Nortura har til å forskjellsbehandle disse både på bakgrunn av rollen som markedsregulator og at de er et samvirkeforetak. Dersom avtalen forutsetter at det volumet som Nortura slakter i aksjeselskapet Prima Slakt unntas fra Norturas rolle som markedsregulator, kan ikke KLF akseptere dette, sier Juul-Hansen Konkurransefortrinn Han mener konsekvensen blir at Nortura enkelt kan organisere sin virksomhet på en måte som gjør at de i ly av markedsreguleringen kan skaffe seg et meget stort konkurransefortrinn vis a vis konkurrenter i verdikjeden etter helt slaktnivå. De kan på denne måten sikre seg et betydelig større norsk råvarevolum enn de benytter, når de beregner dekningsprosenten i markedet (som skal sikre «konkurranselikhet»). Referansevarer Alt slakt ved Prima Slakt må derfor inngå i markedsreguleringen, på samme måte som øvrig volum fra Nortura. Også gjennomføring av ulike produksjonstilpasningstiltak må følges opp og det nye selskapet må også forholde seg til prisløyper fastsatt i markedsreguleringsformål Volumet skal dessuten inngå når Nortura kalkulerer «oppnådd pris» for kjøttslagene ved beregninger ut over referansevarene, i tillegg til mottaksplikt for de som ønsker å levere, påpeker KLF-direktøren i sin uttalelse til Konkurransetilsynet, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen. Transparens kreves En avtale om bare kjøp av bestemte kvaliteter, eller en slags emv-produksjon av slakteskrotter, er ifølge KLF-direktøren ikke forenelig med forsyningsplikten i dagens markedsregulering. Dersom avtalen forutsetter noe slikt, påpeker han at det må kreves transparens i markedsregulators fordeling av slakt/ slaktekvalitet på bedriftsnivå for å unngå at tospannet Nortura-Prima Gruppen oppnår fordeler i fordelingen på bekostning av andre aktører. Velger Nortura å prioritere kvalitetsleveranser til Prima Gruppen er minimum at de dokumenter at det går på bekostning av Norturas egen tilførsel av samme kvaliteter, poengterer Juul-Hansen. Mette Juberg, Jan Gunnarson og Anni Byskov var tilfreds med kurset som var ment å samordne kunnskap knyttet til vask av arbeidstøy. HACCP Hvilken nytte har dere i NVK å snakke med KLF? Næringsmiddelbedrifter har gjennom mange år hatt sterk fokus på kvalitetsstyring gjennom HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Point) og de siste årene har flere av våre vaskerier begynt å tenke i de samme baner. Derfor var det svært matnyttig for oss å få et innblikk i det arbeid som kjøttbedriftene har utført på dette felt. Nå kan vaskerier få mulighet til å tilfredsstille de strenge kravene som kjøtt og næringsmiddelindustrien stiller på dette området, sier Jan Tore H. Gunnarson i NVK. 85 grader Hva er det viktigste kriterium for trygg og god vask av arbeidstøy? Riktig vaskemiddel og riktig type maskin. Desinfiserende vask er avgjørende og det innebærer 85 grader i minst 10 minutter. Den viktigste feilen som gjøres når det gjelder vask av arbeidstøy, er for mye tøy i hver vask og fravær av ren trommelåpning når tøyet tas ut. Og vanlige vaskemaskiner som er myntet på hjemmebruk, duger ikke, avslutter Jan Tore H. Gunnarson i Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn (NVK). I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I kjøttbransjen I 13

kjøtt og helse kjøtt og helse Kjøttspisere er både sunnere og lykkeligere Grønnsaker hører med, men å spise dem helt alene til hvert eneste måltid, er statistisk sett en dårlig løsning. illustrasjonsfoto: Shutterstock graz Vegetarianere har dårligere helse og dårligere livskvalitet enn kjøttspisere. Det viser en ny undersøkelse fra Østerrike. georg mathisen Vegetarianerne er tynnere og drikker mindre alkohol. Men ellers står det ikke så bra til med helsa, ifølge en ny studie. Det er forskere på det medisinske universitetet i Graz som har tatt for seg 1320 østerrikere og sett på hva slags medisinsk behandling de har fått, hvordan de ser på sin egen helse og hvor ofte de rammes av forskjellige kroniske sykdommer. BESKYLDES FOR REKLAME Det viser seg at dobbelt så mange vegetarianere som kjøttspisere lider av allergier, at vegetarianerne 50 prosent oftere rammes av hjerteanfall og at vegetarianerne får kreft fire ganger så ofte som den gruppen kjøttspisere som kommer best ut. Nathalie Burkert, epidemiologen som har koordinert studien, innrømmer at hun ble overrasket over funnene. Men studien har også fått kritikk: Det har vært pressemeldinger som hevder at resultatene våre er en annonse for kjøttindustrien. Vi har tatt avstand fra den påstanden, siden det er en ukorrekt tolkning av tallene, sier hun til Austrian Times. Ren helsekost kjøttspisere får sjeldnere kreft, hjerteanfall og allergier, ifølge ny forskning. illustrasjonsfoto: Shutterstock AVVISER KREFTPåstaND Hun understreker at studien ikke motbeviser påstandene til blant andre nobelprisvinner Harald zur Hausen, om at rødt kjøtt kan gi kreft. Den østerrikske studien har nemlig ikke sett på rødt og hvitt kjøtt hver for seg. Derimot trekker 23 norske og utenlandske forskere kreftpåstanden i tvil etter at de har gått gjennom litteraturen på feltet. I en artikkel i tidsskriftet Meat Science konkluderer de med at forskningen ikke har noen sikre svar på om rødt kjøtt og behandlet kjøtt i seg selv gir tarmkreft, skriver forskning.no. De negative resultatene man ser i dyremodeller hva gjelder tarmkreft forutsetter en diett som mangler viktige og nødvendige mikrostoffer, understreker professor Bjørg Egelandsdal ved NMBU overfor forskning.no. Det trengs et bedre grunnlag for kostholdsanbefalinger om rødt kjøtt og behandlet kjøtt, ifølge artikkelen. RELEVANT FOR ALLE Undersøkelsen fra det medisinske universitetet i Graz har tatt hensyn til andre ting enn kostholdet som kan påvirke helsa, som for eksempel kjønn, alder, utdannelse og inntekt. Vi begynte med 15 000 casestudier, og delte dem opp i ernæringsgrupper. Så valgte vi ut 343 vegetarianere og så på alder, kjønn og sosial og økonomisk bakgrunn. Deretter sammenlignet vi vegetarianerne med noen som matchet dem i hver av tre grupper med forskjellig kosthold som omfatter kjøtt, forklarer Nathalie Burkert. Selv om dataene kommer fra Østerrike, så mener hun at funnene er relevante for alle. LIVSKValITET Vi fant at vegetarianere lider mer av bestemte tilstander som astma, kreft og mentale lidelser enn de som spiser kjøtt. Men vi kan ikke si hva som er årsaken og hva som er virkningen, understreker hun. Med andre ord: Studien sier ikke noe om vegetarianerne er sykere fordi de ikke spiser kjøtt, eller om de tvert imot har valgt et kosthold uten kjøtt fordi de er sykere. Det er klart ut fra resultatene våre at et kosthold som omfatter en moderat mengde kjøtt og samtidig er rikt på frukt og grønnsaker, reflekterer seg i generelt friskere mennesker. De har bedre helse, bedre livskvalitet og færre legebesøk, sier Burkert. Kvalitetsnett fra TruNet Quality comes first er slagordet til vår britiske leverandør av elastikknett. Våre elastiske nett er laget av polyester og naturlig latex. TruNet elastikknett leveres i diameter fra 75-250 mm. Kokenettene kan varmebehandles opp til 5 o C. Stekenettene er laget for å tåle 225 o C. TruNet elastikknett lages i en rekke forskjellige versjoner med tanke på styrke i elastikken og dekker alle dine behov. TruNet er BRC/IOP-sertifisert, en garanti for at du alltid får det kvalitetsproduktet du forventer. Vår kvalitetsleverandør: Verdensledende leverandør av nett Arne B. Corneliussen Oslo, Norge : +47 22 88 46 00 Faks: +47 22 88 46 46 www.abcorneliussen.no Truenature annonse A5 NY1.indd 1 23.05.2014 15:27:13 14 I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I kjøttbransjen I 15

dagligvare Inviterer til Kjøttfagdagen 2014 Fornøyd for femten kroner vestnes Ferskvare og femtenkronerskjøtt er oppskriften som skal sikre Bunnpris Vestnes Brygge kunder i kamp mot tøffe konkurrenter. georg mathisen Et seminar arrangert av Nofima og Animalia i fellesskap 9. september hos Nofima på Ås. Annet hvert år inviterer Nofima Mat og Animalia kjøttbransjen til faglig påfyll, diskusjon og godt samvær. Som to av de fremste fagmiljøene på kjøtt i Norge er vi stolte av å ønske velkommen til årets utgave av Kjøttfagdagen. Kjøttfagdagen er en arena hvor bransjen kan få faglig påfyll fra forskningen og der kjøttbedrifter som deltar i forsknings- og utviklingsprosjekter forteller om sine erfaringer. Vi håper årets program frister og ser frem til en interessant Kjøttfagdag i september. Årets kjøttfagdag har tre hovedtema: 1. Optimal utnyttelse av råstoff 2. Gode emulsjoner innenfor nye rammer/reduksjon av salt og fett 3. Bærekraft ressurser økonomi Det er ikke så mange produkter vi lager selv. Men det vi lager, er slikt som folk vet at vi har, og som de kommer tilbake og kjøper, sier Ken Robin Øverås. Butikksjefen på Bunnpris Vestnes Brygge har en tøff kamp å kjempe. Rundt kjøpesenteret i kommunesenteret på sørsiden av Romsdalsfjorden, ligger dagligvarebutikkene tett. Hurtigbåten til Molde er også i gangavstand. FERSKVaredISK Men vi er den eneste butikken som har ferskvaredisk. Jeg håper det er en fordel, sier Øverås. Blant annet trekker ferskvaretilbudet til seg mange lunsjkunder som vil ha noe godt, raskt og enkelt. Ellers er butikken populær hos den eldre garde. I så måte er beliggenheten inne på kjøpesenteret Vestnes Brygge en fordel. Bunnpris-butikken lager kjøttkaker, karbonader og mange hjemmelagede salater. Og når Kjøttbransjen besøker butikken, er Jorunn Søreng i full gang med å krydre kylling og gjøre dem klare for grillen. Ken Robin Øverås får femtenkronerskjøtt fra Kløverkjøtt, bare et par kilometer unna butikken. Butikken er en av dem som Bunnpris Møre eier. Tidligere har den vært både Mathuset, Sparmat og Rimi. Folk som bor alene, hadde ofte problemer før når alt kom i store pakker, sier butikksjefen. Lunsjen skal gjenspeile disse temaene på en spennende måte. Det blir også tilbud om omvisning i Nofimas prosesshaller etter foredragene. Påmeldingen gjøres via linken https://www.deltager.no/kjottfagdagen_9_sept_2014 og påmeldingsfristen er 27. august 2014. Deltakeravgift: kr. 1.500,- ved påmelding innen 1. august, deretter kr. 2.000,- Avgiften inkluderer lunsj, kaffe og frukt. Fagdagen starter kl. 9.00 og avsluttes 15.30. Kaffe/tea serveres fra kl. 8.30. Jorunn Søreng gjør klar ettermiddagens kyllinger Vestnes Brygge har Bunnprisbutikk med ferskvaredisk. femtenkronerspakker En sentral del av kjøttilbudet er pakkene med «billig middag hver dag» kjøtt eller fisk til en middagsporsjon for 15 kroner. Det funker veldig greit, mener butikksjefen. Tidligere tilbød Bunnpris én middagsrett hver dag. Nå er ordningen lagt om til å være mer fleksibel både for kunden og butikken. Det har slått positivt ut, ifølge Øverås. Mandag til torsdag kan kundene velge mellom kyllinglår, ytrefilet av svin og laksefilet. Fredag, lørdag og søndag er det flatbiff, kjøttdeig og kyllingfilet som står på menyen. KLØVerkjøtt-LAND Femtenkronersrettene er merket med kjedens eget Kløver-merke. Akkurat på Vestnes er det en fordel. Kløverkjøtt ligger jo rett borti her. Det er i hvert fall en fordel hvis det skulle bli krise en dag, konstaterer Ken Robin Øverås. Og jeg vil tro at kundene ser på det som lokalt, antar han. Fra butikken til kjøttbedriften er det mindre enn to kilometer. I hyllene er det produkter fra både Tulip og Finsbråten. Men ved siden av Kløverkjøtt er det Nortura som står for storparten av kjøttsalget. De har kommet seg, og leverer bra saker, sier Øverås. 16 I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I kjøttbransjen I 17

nm i kjøttprodukter nm i kjøttprodukter 49 gullmedaljer delt ut i årets NM OSLO 46 leverandører med til sammen 496 produkter gjorde den 22. utgaven av NM i kjøttprodukter til en manifestasjon av det spennende utvalget og den gode kvaliteten på norske kjøttprodukter. At i tillegg syv skoler deltok i år, lover godt for framtiden. Per a. sleipnes Årets NM hadde spesiell fokus på grill- og spekeprodukter. Og la det være fastslått: Den norske forbruker trenger ikke å bekymre seg for grill-utvalget denne sommeren. Årets NM viste med all mulig tydelighet at repertoaret er stort og kreativiteten upåklagelig når det gjelder grillprodukter her i landet. Arvid Åsen til venstre har jobbet på Vestnes siden 1980. De to andre på bildet er Arild Østrem og Jan Olav Franzen. Ni grillklasser Selv om Fatland-systemet, via sin samarbeidspartner Coop i dagligvaremarkedet, markerte seg kraftig med fire medaljeprodukter i grillklassen, var mangfoldet stort. Ni klasser og mange ulike bedrifter fra hele landet hentet hjem medaljer for grillprodukter. Årets nyskaping I tillegg til Fatland som ble norgesmester i grillklassen, markerte Nortura seg sterkt med fire medaljeprodukter og Nordfjord Kjøtt med tre medaljer. Verdt også å trekke fram er Gårdsand som både hentet hjem to grill-medaljer, men som også fikk hederspris for årets nyskapning. (Lovise-produktene). Også Åkeberg Skoglunn, Den Stolte Hane, Unil og A. Strøm-Larsen fikk to guill-medaljer hver under årets NM. Supergod pølse En positiv overraskelse i grill-klassen var Kløverkjøtt som sikret seg gullmedalje i klassen for snadderpølser med ost. Bedriftens I kjøttbransjen I 5 2014 Brage Grønningsæter i Kløverkjøtt mottok gullmedalje for bedriftens chilipølse av Jon Nordbø fra Tine Ingrediens. Chiligrill med ost ble av dommerne beskrevet som en supergod pølse med flott utseende og veldig god ostesmak. For driftssjef og produktutvikler Brage Grønningsæter i Kløverkjøtt As var denne gullmedaljen kjærkommen. Vi registrerte økt interesse for dette produktet umiddelbart etter kåringsarrangementet. De siste to dagene har vi doblet produksjonen og gullet vi fikk i NM er med andre ord gull verdt for oss rent markedsmessig. Men aller viktigst er at produktet blir testet av en bredt sammensatt jury av dyktige fagfolk. I så måte må jeg få lov til å skryte ekstra av vår dyktige og erfarne pølsemaker Arvid Åsen. Han har vært i sving her på Vestnes siden 1980 og er en garantist for god kvalitet, påpeker Grønningsæter. Etter at Kløverkjøtt nå er gjennom ombyggingsfasen fra å være ren storhusholdningsleverandør (Mørekjøtt) til dagligvareleverandør, regner han med sterkere deltagelse i framtidige produkt-konkurranser. NM dokumenterte bredde og utbredelse OSLO Den store bredden i grillmatsortementet, spekematutviklingen og kvaliteten på spesialpølsene. Dette trekker hoveddommer Mette Juberg fram som det meste gledelige ved årets NM-konkurranse. Det faktum at grillproduktene av kjøtt er like tilgjengelig i Karasjok som i Kristiansand, er viktig for henne. Gode spesialpølser Gjennom det samarbeid kjøttbedriftene har med dagligvarekjedene, er dette mulig å få til. Årets NM har til fulle vist at det handler mye om konseptutvikling og felles løsninger for å få markedsført og solgt for eksempel grillprodukter. Det er til det beste for sluttbrukeren, fastslår Juberg. Andre positive ting du vil trekke fram i kjølvannet av året NM? Matsentralen fikk «restopplaget» oslo Prisen for Årets Bacon til Finsbråten ble delt ut av Gjermund Stormoen fra Matsentralen. Nettopp Matsentralen fikk restproduktene etter at bedømmingen var over. Bedriftene som sende inn produkter til NM, er rause og det blir som regel mye god kjøttmat til overs. I år fikk Matsentralen, som til vanlig tar imot produkter både fra dagligvarebransje og storhusholdning, tilgang til disse restproduktene. Dette setter vi stor pris på. Matsentralen vil jeg kalle «redningen» for norsk mat. Uten oss ville årlig rundt 500 tonn mat gått til spille. Det er rundt regnet en million måltider. For meg er det selve skrekkscenariet at gode pølser og utmerket bacon blir kastet på søpla. Derfor er jeg stolt av å kunne presentere Matsentralen som en formidler (grossist) av mat til vanskeligstilte mennesker, sa Stormoen da han delte ut bacon-prisen. Det var forøvrig Finsbråtens bacon i skiver som gikk helt til topps i denne klassen. Gjermund Stormoen i Matsentralen sørger for at restproduktene etter årets NM ble videredistribuert til vanskeligstilte. Til høyre Håkon Åsheim fra Finsbråten. Det må bli kvaliteten på spesialpølsene eller snadderpølsene. Dette NM viste at så godt som alle her i landet nå kan spise pølser. Bedriftene er svært kreative når det gjelder råvarer i pølsene og de som ikke ønsker svin i pølsene får nå pølser med fjørfekjøtt myntet på grillen. Pølser for enhver smak og kultur, med andre ord. Bedre kvalitetssikring Hva var du minst fornøyd med denne gang? Mens vi er inne på pølser, kan jeg vel slå fast at de tradisjonelle pølsene som wienerog middagspølser falt litt gjennom denne gang. Dessuten må jeg si at kvalitetssikringen av noen innsendte produkter fra noen bedrifter ikke var god nok. Vi fikk inn produkter til bedømming som av kvalitetsårsaker rett og slett ikke skulle vært innsendt. Her må det jobbes hardere ved neste korsvei. Evalueringsgruppe Noen mener konkurransen må forenkles og at antallet produkter og medaljer bør reduseres. Hva tenker du rundt det? Dette er signaler vi tar på alvor og skal drøfte nå i etterkant. Jeg går inn for å etablere en bredt sammensatt gruppe som ser på alle sider ved NM, også det som har med dommerjobben å gjøre. Vi opplevde denne gang at dommerne hadde svært lange dager fordi mange produkter skulle gjennom. En grundig evaluering blir derfor avgjørende viktig, fastslår Mette Juberg.» Vi opplevde denne gang at dommerne hadde svært lange dager fordi mange produkter skulle gjennom, sier hoveddommer Mette Juberg. 5 2014 I kjøttbransjen I 19»

nm i kjøttprodukter nm i kjøttprodukter Mye speke-godt fra Tynset og Tromsø Spekesuksess fra Inderøya OSLO Tynset plasserte seg ettertrykkelig på matkartet både via Norturas ekstramodnede spekeskinke (Santa Kristina) og modnet fenalår. Også spekemat fra Tromsø gjorde seg fordelaktig bemerket. Santa Kristina fra Nortura Tynset ble både kåret til Årets produkt og ble også Norgesmester i spekekjøtt-klassen. Travelt Det som er ekstra morsomt er at vi vant med Santa Kristina som er skåret opp her ved anlegget vårt på Tynset. Tidligere har Santa Kristina blitt både skåret og pakket andre steder, nå har vi endelig fått samlet hele prosessen i vårt eget hus, sier fabrikksjef Geir Inge Høistad. Han har det travelt om dagen, og er nå i ferd med å ansette åtte nye personer fra det nedlagte anlegget i Rendalen. Super skinke I tillegg til at vi får mer å gjøre med Santa Fenalår-suksess for Kurt Mydland i årets NM. Kristina, med skjæring og pakking, så har vi også andre produkter som gjør det bra og krever enda flere hender, sier Høistad. Om vinneren sier dommerne at det er en super skinke, og det er ikke noe å trekke verken på utseende, finish, lukt, smak og konsistens, og råvarene er kontrollerte og av topp kvalitet. Alt er perfekt, uttalte juryen. 50 prosent uttelling Også H. Mydland i Tromsø kan si seg fornøyd med spekematen i årets NM. Gull for sirupssaltet fenalår og det samme for nordnorsk spekeskinke med urter. Fantastisk morsomt, særlig gullet for fenalåret vårt. Det er vi stolte av, fastslår Kurt Mydland. Bedriften hadde sendt inn fire produkter for bedømming og to fikk altså gullmedalje.» Karine Sveli fra Nortura mottok prisen for beste speket svinekjøtt, oppskåret (Santa Kristina) av NM-dommer Tom Chr. Johannessen, NOFIMA. OSLO Snakk om timing. Vi hadde planlagt å intensivere markedsføringen av Straumpølsa overfor dagligvarehandelen og nå har den fått NM-status. Vi regner med å fordoble salget i kjølvannet av denne prisen. Daglig leder Håvard Gausen ved Inderøy Slakteri er både glad og stolt over at Straumpølsa både ble årets spekeprodukt og samtidig Norgesmester i spekepølseklassen. Og Glade Inderøy-ansatte etter NM. Foran fra venstre: Steinar Susegg, Ann Kristin Madsen, Svein Harald Kirknes, Marte Størvold og Guri K. Stavrum. Bak fra venstre: Elin K. Wist, Espen Sundby, Anton Næss, Jonas Gausen, Håvard Gausen og Roger Gausen. Ikke tilstede: Bjørn Ivar Wågan og Ole Balgård det i sterk konkurranse med et annet produkt fra samme bedrift morrpølse. Men det stoppet ikke her for Inderøy-bedriften. Av bedriftens ni innsendte produkter, ble det i tillegg til de to gullmedaljene et sølv og en bronse. «Stang inn» Ja, dette er stas. Ikke minst for de ansatte som gjør en flott jobb hver eneste dag. Dette skaper entusiasme og motivasjon. Det er opplagt at vi har hatt «stang inn» i dette NM, og det er vi ydmyke for. Vi vet vi konkurrerer med bedrifter som leverer svært gode produkter. Et ungt produkt Si litt om Straumpølsa som ble NM-vinner i spekepølseklassen.» Spennvidden er stor hos oss, påpeker produksjonsleder ved Inderøy Slakteri, Steinar Susegg. Det er et relativt ungt produkt og vi snakker om en spekepølse av svin og storfekjøtt produsert i naturtarm. Derfor framstår den forskjellig fra gang til gang rent utseendemessig. Men det er jo noe av profilen på dette produktet. Morrpølsa som vi også fikk gull for, er et mer tradisjonsprodukt, sier produksjonsleder Steinar Susegg. Stor spennvidde Det handler med andre ord ikke kun om Inderøysodd for dere? Nei, absolutt ikke selv om soddproduksjonen er svært viktig i den store sammenhengen. Vår Grov Pølse ble jo kåret til årets produkt i klassen for middagspølser, så spennvidden er stor hos oss, påpeker produksjonsleder Steinar Susegg.» 1 2 3 4 1 Rune Olson var som vanlig «kjøkkensjef» under bedømmingen. 2 Stor aktivitet ved ett av dommerbordene: Fra venstre Hans Eide, Janne Haugdal og Rune Slaatten. 3 OEK-direktør Anne Mari Halsan deler ut hederpris nyskapning til Per Berglund fra Gårdsand. 4 Kveldens konferansier Geir Schou sammen med Stian Vasvik, Roar Stentun, Hege Berg Knutsen, Terje Wester og Per Einar Johansen. 20 I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I kjøttbransjen I 21

nm i kjøttprodukter infoannonse Jens Eide fikk Matmerk-prisen oslo Matmerks hederspris gikk denne gang til Jens Eide. Prisen skal gå til en produsent som produserer i tråd med Matmerks visjon om å fremme mangfold, kvalitet og verdiskaping i norsk matproduksjon. Dette er en bedrift som virkelig er en hjørnestein i kjøttbransjen. Ansatte og eiere gløder av interesse, fagkunnskap, håndverk og kvalitet, sa Matmerk-direktør Nina Sundqvist da hun delte ut prisen. Jens Eide ble godkjent som merkebruker hos Matmerk i 2010 og er i dag også godkjent for seks Spesialitet-produkter. Vi er stolte over å være samarbeidspartner for NM i Kjøtt. Våre tre matmerker, NYT NORGE, Spesialitet og Beskyttet Betegnelse finnes på mange kjøttprodukter og vi har mange stolte merkebrukere fra kjøttbransjen, sier Nina Sundqvist. Matmerk-direktør Nina Sundqvist delte ut pris til Jens Eide. 22 I kjøttbransjen I 5 2014 NM-vinnerne 2014 grill: Coop W med Middelhavsmarinerte Lammekoteletter fra Fatland Ølen spekekjøtt: Gilde med Santa Kristina ekstra langtidsmodnet spekeskinke fra Nortura SA Pølse: Coop W med urøkt Bratwurst fra Fatland Sandefjord Spekepølse: Inderøy Slakteri med Straumpølse medaljefordeling nm i kjøttprodukter 2014 MEDALJEFORDELING Gull Sølv Bronsje SUM Nortura SA 5 5 3 13 Fatland Sandefjord 3 6 3 Fatland Ølen 4 3 2 9 Unil 2 3 4 9 Tind Spekevarer 3 2 3 8 Jens Eide 1 6 1 8 Nordfjord Kjøtt 3 2 2 7 Grilstad 2 1 4 7 Finsbråten a/s 3 1 2 6 Gårdsand 2 4 6 Den Stolte Hane 2 1 2 5 Per s Kjøkken 2 3 5 Leiv Vidar Slakterforretning 3 1 4 Inderøy Slakteri 2 1 1 4 Hole kjøtt as 1 1 2 4 Kuraas 1 2 1 4 Metervare 1 2 1 4 Åkeberg-Skoglunn Pølsemakeri 1 2 1 4 A. Strøm-Larsen 2 1 3 Meny 1 2 3 Orkla Foods Norge 2 1 3 H. Mydland 2 2 Bjerke Spekemat & Delikatesse 1 1 2 Gunnar Ruud Catering 2 2 Orkla Foods Norge, avd Vossafår 2 2 Skjåkmat 2 2 Smedstuen Gård 2 2 Annis Pølsemakeri 1 1 DalPro Gårdsmat 1 1 Kløverkjøtt 1 1 Bønes Gårdsmat 1 1 Grilstad Storkjøkken 1 1 Helgeroa Spekevarer 1 1 Hognamat 1 1 Sangnæspølsa 1 1 Sørlandskjøtt 1 1 Toten Kjøtt 1 1 totalsum 49 50 51 151 Vi gratulerer alle NM-deltagere med flotte resultater og ønsker alle en smakfull og fin BBQ-sommer! Ditt Ditt medlemskap medlemskap - din din trygghet! trygghet! NHO Mat og Landbruk har fokus på å forenkle medlemmenes hverdag. Vår Serviceerklæring sikrer NHO Mat medlemmene og Landbruk rask har bistand, fokus råd på å og forenkle veiledning medlemmenes innen områdene hverdag. arbeidsrett, Vår Serviceerklæring HMS og tariff. sikrer Ditt Medlemmene medlemmene medlemskap rask kan kontakte bistand, råd en av og våre veiledning erfarne - innen advokater/rådgivere din områdene trygghet! arbeidsrett, pr. e-post HMS eller og pr. telefon tariff. Medlemmene når de har behov kan kontakte for det. en av våre erfarne advokater/rådgivere pr. e-post eller pr. telefon NHO Mat når og de Landbruk har behov har for fokus det. på å forenkle medlemmenes hverdag. Vår Serviceerklæring Vi sikrer tilstreber medlemmene å gi en tilbakemelding rask bistand, råd på og henvendelser veiledning innen fra medlemsbedrifter områdene arbeidsrett, samme HMS dag som og henvendelsen Vi tariff. tilstreber Medlemmene å gi er en mottatt, tilbakemelding kan kontakte og senest en i på løpet av henvendelser våre av neste erfarne arbeidsdag. fra advokater/rådgivere medlemsbedrifter pr. samme e-post dag eller som pr. henvendelsen telefon når er har mottatt, behov for og senest det. i løpet av neste arbeidsdag. Avhengig av hva spørsmålet gjelder og omfanget av saken, vil nærmere oppfølging avklares mellom Avhengig Vi tilstreber deg av å og hva gi NHO en spørsmålet tilbakemelding Mat og gjelder Landbruks på og henvendelser omfanget medarbeider. av fra saken, medlemsbedrifter vil nærmere oppfølging samme dag avklares som mellom henvendelsen deg og er NHO mottatt, Mat og og senest Landbruks i løpet medarbeider. av neste arbeidsdag. Rådgivning innen arbeidsrett, tariff og HMS er gratis (inkludert i medlemskontingenten). Rådgivning Avhengig av innen hva spørsmålet arbeidsrett, For advokatbistand gjelder tariff og og HMS omfanget i er forbindelse gratis av saken, (inkludert med vil rettssaker nærmere i oppfølging Ingen avklares saker for medlemskontingenten). mellom domstolene, deg og NHO samt Mat kurs For og og advokatbistand Landbruks konferanser medarbeider. påløper i forbindelse det en egenandel. med rettssaker Ingen er for saker små for oss! Vi for har domstolene, fleksibel samt arbeidsform, kurs og konferanser og bistår deg påløper via telefon, det en egenandel. er for små e-post og ved deltagelse Vi Rådgivning har en fleksibel i møter. innen arbeidsrett, arbeidsform, tariff og bistår og HMS deg er via gratis telefon, (inkludert e-post i for oss! og ved deltagelse medlemskontingenten). i møter. For advokatbistand i forbindelse med rettssaker Ingen saker for domstolene, samt kurs og konferanser påløper det en egenandel. er for små for oss! Vi Hva har svarer en fleksibel vi på? arbeidsform, og bistår deg via telefon, e-post og ved deltagelse Hva Tariffavtaler svarer i møter. - vi tolkning/tvisteløsning på? Ansettelse Arbeidstid Tariffavtaler - tolkning/tvisteløsning Ansettelse Omorganiserings- og nedbemanningsprosesser Arbeidstid Ferie Utenlandske Omorganiserings- arbeidstakere og nedbemanningsprosesser Hva Permisjon Ferie svarer vi på? Arbeidsavtaler Utenlandske arbeidstakere Tariffavtaler Oppsigelse Permisjon - tolkning/tvisteløsning Arbeidsavtaler Ansettelse Konkurranseklausuler Avskjed Arbeidstid Oppsigelse AFP Konkurranseklausuler Omorganiserings- og nedbemanningsprosesser Avskjed Ferie Permittering AFP Utenlandske HMS arbeidstakere Virksomhetsoverdragelser Permisjon Permittering Arbeidsavtaler Midlertidige HMS arbeidsavtaler Virksomhetsoverdragelser Oppsigelse Konfliktløsning Konkurranseklausuler Lønn Midlertidige arbeidsavtaler Avskjed Inkluderende Konfliktløsning Arbeidsliv (IA) og sykefravær AFP Likestilling Lønn og ikke-diskriminering Inkluderende Permittering Arbeidsliv (IA) og sykefravær Likestilling HMS og ikke-diskriminering Virksomhetsoverdragelser Midlertidige arbeidsavtaler Konfliktløsning Lønn Inkluderende Arbeidsliv (IA) og sykefravær Likestilling og ikke-diskriminering 3 2014 I kjøttbransjen I 23

mattrygghet svinekjøttmarkedet Skremmende høyt medisinforbruk i EU Svinekjøttet taper terreng i det offentlige berlin Kjøtt og fjørfeindustrien i EU har mistet dyden. Bruken av medisiner i dyrefôr er for eksempel skremmende utbredt særlig i kyllingfôr. Dette bør bekymre! OSLO Offentlige innkjøpsorganer her i landet bidrar til en form for stigmatisering av svinekjøtt i kjøttprodukter. I anbud som utlyses, får stadig flere kjøttbedrifter beskjed om å fjerne svinekjøttet fra klassiske og tradisjonelle norske kjøttprodukter. Per a. sleipnes illustrasjon: colourbox Per a. sleipnes Det er redaktør og observatør av europeisk kjøttindustri, Stian Vasvik som sier dette til Kjøttbransjen. Han bor delvis i Tyskland og delvis i Norge og har gjennom flere tatt tysk og europeisk kjøtt- og næringsmiddelindustri på pulsen. Vasvik har en rekke eksempler på det store omfanget av medisinbruk i europeisk landbruk. Og han er skremt over det han ser og hører Taperne blir europeiske forbrukere men også de aktørene som foredler denne kjøttråvaren kjøttindustrien, fastslår Vasvik som til daglig er redaktør av bladet Dagligvarehandelen. Dårlig omdømme Han tar oss med på en runde i butikker og håndverksbedrifter i Berlin-området, og det vi ser i hyller og ferskvaredisker er særdeles delikat og innbydende. Men Vasvik minner om at kjøttet stammer fra produksjoner og dyrehold vi her i landet ikke på noen måte kan identifisere oss med. Det er dokumentert at kjøttbedrifter i enkelte EU-land har et dårligere omdømme enn kjemikaliebedrifter. Det taler sitt tydelige språk. Kjøttforbruket er allikevel stabilt høyt i hele EU-området. Ja, ganske mye høyere enn i Norge, påpeker Vasvik. Mye antibiotika Han fastslår at for eksempel kyllinger som» Stian Vasvik sier at kyllinger som blir alt opp i kyllinghus i land som Tyskland, får antibiotika i fôret 10 ganger i løpet av levetiden på ca. 39 dager innen de blir slaktet og stykket. illustrasjonsfoto: colourbox Redaktør Stian Vasvik tok Kjøttbransjen med på en runde i butikker og håndverksbedrifter i Berlin-området. blir alt opp i kyllinghus i land som Tyskland, får antibiotika i fôret 10 ganger i løpet av levetiden på ca. 39 dager innen de blir slaktet og stykket. En gris har en levetid før slakting på ca. 5 dager og griser i EU blir i gjennomsnitt medisinert i fire dager i løpet av denne perioden. Også kalver får antibiotika i fôret med tanke på forebygging av sykdommer. Tyskland, som er det land jeg kjenner best til, er allikevel moderate i sin medisinbruk. Noe av problemet både her i Tyskland og i andre land i EU, er at veterinærer tjener svært mye penger på antibiotikabruken i dyreholdet. Det faktum legger ikke akkurat til rette for radikale endringer på dette området, påpeker Vasvik. Problematisk, påpeker en aktør som har betydelige leveranser til det offentlige. Han peker på at dette rammer skjærebedriftene som skjærer mye svinekjøtt. Resultatet på sikt er at de må kjøpe mindre gris, som til slutt går ut over bøndene. At kjøtt av svin ikke ønskes i tradisjonelle kjøttprodukter, er et problem for norske svinebønder og for norsk tradisjonsmat. Tankekors Vi som bedrift har ingen problemer med å tilpasse oss. Vi bytter bare ut svinekjøttet med andre kjøttråvarer. Men for norske svinebønder og for norsk tradisjonsmat, er jo dette et stort tankekors. Jeg ønsker ikke å navngi noen spesielle innkjøpere, for fenomenet ser vi i hele det offentlige innkjøpssystemet. Vi landet nettopp en betydelig offentlig kontrakt og da var det bl.a. krav om fravær av svinekjøtt i noen kjøttprodukter som det normalt inngår svinekjøtt i, sier vår kilde som ikke ønsker å stå fram. Uthuler kvaliteten Bedriften selger årlig kjøtt og kjøttprodukter for mellom 10 og 15 millioner kroner til kommuner, fylkeskommuner og statlige institusjoner. Utfordringen er å organiserer ting litt annerledes. Men bedriftens ledelse legger ikke skjul på at mange av kravene uthuler kvaliteten på produktene. Svin er i ferd med å bli et fy-ord på mange institusjonskjøkken og det er jo synd. Det rokker med norsk matkultur og svinebønder blir taperne, fastslås det. 2000 tonn Har dere som bedrift registrert redusert bruk av svinekjøtt i produserte produkter de siste årene? Ja, vi skjærer mindre gris i dag enn vi gjorde for tre fire år siden. Og med tanke på framtiden satser vi nå enda mer på skjæring av storfe/kjøttfe. Dette for å tilpasse oss den trend vi ser i markedet. KLF-direktør Bjørn-Ole Juul Hansen sier i en kommentar at KLF har sendt brev til et av landets helseforetak der dette med bruk av svinekjøtt i tradisjonelle kjøttprodukter blir tatt opp. «Brutte løfter» KLF har gått gjennom anbudsdokumenter og det går klart fram av disse at for eksempel farseprodukter skal være uten svinekjøtt. Resultatet blir at disse produktene ikke samsvarer med de forventningene forbrukerne stiller. «Brutte løfter» virker over tid negativt på forbrukernes vilje til gjenkjøp og konsum av produktet. Å presentere medisterfarse uten svinekjøtt er et slikt «brutt løfte». Som bransjeorganisasjon mener vi det er beklagelig at en offentlig institusjon, gjennom sin innkjøpspraksis, på denne måten bidrar til at omdømmet til bedrifters produkter blir svekket, sier KLF-direktør Bjørn-Ole Juul- Hansen som i brevs form har bedt om en forklaring fra en stor innkjøper. 24 I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I kjøttbransjen I 25

forskning forskning Forskere med oppdatert syn på inntak av rødt og bearbeidet kjøtt marianne sødring PhD-stipendiat, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Institutt for matvaretrygghet og infeksjonsbiologi Flere forskningsrapporter har advart om en sammenheng mellom å spise rødt eller bearbeidet kjøtt og risiko for å utvikle tarmkreft. Dette er bakgrunnen for kostholdsrådet som anbefaler befolkningen å begrense inntaket av kjøtt som er rødt eller bearbeidet. Nylig skrev 23 norske og internasjonale forskere en oversiktsartikkel i fagbladet Meat Science, som tar for seg usikkerhetene i det faglige grunnlaget for rådene. APCmin-musene er veldig sensitive for faktorer som kan skade dette genet, i tillegg til faktorer som kan motvirke effekten dersom begge genene ødelegges. En annen forsøksmetode er å injisere mus og rotter med kreftfremkallende stoffer for å fremprovosere kreft. De senere årene har forskere vist at kjøtt fremmer utviklingen av tarmkreft i rotter dersom de først hadde fått kreftfremkallende stoffer. Men; dette skjedde kun når dyrefôret hadde lavt innhold av kalsium. illustrasjonsfoto: colourbox Forskerne understreker at det trengs mer forskning for å avklare disse uklarhetene, og dermed styrke det faglige grunnlaget for kostråd om rødt kjøtt. Utfordrende for forbrukerne Definisjonen på rødt kjøtt kan være forvirrende. I noen tilfeller menes kjøtt som er rødt før tilberedning, slik som storfe, lam og noen ganger svin, mens i andre tilfeller menes kjøtt fra pattedyr. Av og til legges smaken til grunn for kategoriene; kjøtt med mild smak regnes som hvitt, mens kjøtt med kraftigere smak regnes som rødt. I det norske kostrådet om kjøtt regnes storfe, lam, geit og svin som rødt kjøtt. Det faktum at det internasjonalt ikke er noen entydig skille mellom hvitt og rødt kjøtt gjør det mer utfordrende for forbrukerne å følge kostrådene i en verden hvor informasjon og tips om mat og kosthold fra hele verden er lett tilgjengelig via internett. Betydelig vekst Selv om kjøtt, inkludert fjørfe, er den viktigste kilden til protein i et vestlig kosthold, blir forbrukerne gradvis mer opptatt av helse og mattrygghet forbundet med kjøttinntak. Kjøttprodukter som merkes med «lavt fettinnhold» eller «sunne» har hatt en betydelig vekst de siste 10 15 årene. På den annen side farges ofte forbrukernes holdninger av medieoppslag som fremhever at høyt kjøttinntak er et tegn på usunt kosthold. Dette bildet forsterkes ytterligere av oppslag om potensiell helserisiko knyttet til nitritt eller andre tilsetningsstoffer i kjøttprodukter, eller til artikler om at kjøtt kan være assosiert med kreft, spesielt tykk- og endetarmskreft. Tykk- og endetarmskreft Tykk- og endetarmskreft er den tredje mest utbredte kreftformen på verdensbasis og den vanligste dødsårsaken blant europeiske ikkerøykere. Ekspertpanelet til verdens kreftforskningsfond (World Cancer Research Fund) har konkludert med at det er en overbevisende sammenheng mellom tykk- og endetarmskreft og inntak av rødt og bearbeidet kjøtt. Til tross for dette, er det fremdeles noe usikkerhet blant fagekspertene. Sammenhengen mellom tykk- og endetarmskreft og kjøttinntak ser ut til å være kompleks, og avhenge av mange ulike faktorer utover kjøttet i seg selv. Det er fremdeles uklart hvordan kjøtt påvirker disse kreftformene. De ulike hypotesene spenner fra at det kan skyldes nitritt og/eller jern i kjøttet, en unormal tarmfunksjon eller overvekst av ugunstige bakterier i tarmen, til at det skyldes overspising av et ubalansert kosthold, med andre ord et kosthold uten nok av de ulike næringsstoffene kroppen trenger. Ulike forskningsmetoder Studier som ser på hvilken effekt kjøtt kan ha på utvikling av tarmkreft kalles epidemiologiske studier, eller observasjonsstudier. Slike studier har funnet svært varierende resultater, fra ingen signifikant sammenheng til signifikant økt risiko. Det er en rekke utfordringer med å studere mennesker, blant annet at det kan være forskjell mellom kjønnene, deltagerne kan være fra ulike deler av verden og deltagerne kan ha problemer med å huske nøyaktig hva de har spist. Randomiserte, kontrollerte studier ville vært det ideelle, men siden det kan ta 10 20 år å utvikle kreft i tarmen er slike studier ikke gjennomførbare i praksis. Ekstra sensitive Et alternativ til humanstudier er å gjøre dyreforsøk for å se på den potensielle sammenhengen mellom kjøtt og tykk- og endetarmskreft. Det er langt lettere å kontrollere dyreforsøk, de koster langt mindre og de kan gi resultater langt raskere enn humanstudier. Det er vanlig å bruke mus og rotter i kreftforskning. De har liten størrelse, kort livsløp og formerer seg gjerne i store kull. For ytterligere å fremskynde prosessen kan dyrene gjøres ekstra sensitive for å utvikle kreft når forskere utsetter dem for en miljømessig påvirkning. En slik påvirkning kan for eksempel være et fôr som inneholder kjøtt, men ikke de beskyttende bestanddelene som kan motvirke sykdom og holde tarmen frisk. Dette kan for eksempel være mangel på grønnsaker, fiber, meieriprodukter eller andre kilder til kalsium, som har en beskyttende effekt mot kreft. Forsøksmetode En slik dyremodell er APCmin-musene. Disse musene har en mutasjon i et gen som vanligvis begrenser veksten av svulster. Hvert dyr har to kopier av dette genet, og det er kun etter at begge genene er satt ut av spill at det kan dannes svulster i tarmen. Resultatene spriker Effekten av å gi rottene kjøtt kan også gjenskapes ved å gi dyrene et fôr med lavt innhold av kalsium og med et sammenlignbart innhold av hemjern som i kjøtt. Hemjern er komponenten i kjøttet som gir rødfargen. Disse resultatene antyder at hemjernet kan være forklaringen på hvorfor rødt kjøtt gir opphav til kreft i dyreforsøkene. På en annen side er det viktig å ha i mente at standardfôret som dyrene får ikke er sammenlignbart med hva mennesker spiser. Det kan forklare hvorfor resultatene spriker: i humanstudier er nemlig den observerte sammenhengen mellom kreft og inntak av rødt og bearbeidet kjøtt ganske svak. Likevel er den konsistent, og kan derfor utgjøre en utfordring for folkehelsen. På den annen side, et hamburgermåltid spises mer sannsynlig sammen med et glass brus enn et glass melk, som dermed kan gi en sterkere assosiasjon mellom rødt kjøtt og tarmkreft, rett og slett fordi måltidet mangler den beskyttende effekten av kalsium. En tredje mulighet for å studere kreft er å dyrke kreftceller i et laboratorium. Slike celler kan brukes til å studere grunnleggende funksjoner i kreftsvulster. Fordelen er at det tar mye kortere tid å få resultater sammenlignet med både menneske- og dyrestudier. På den annen side kan det ikke forskes på interaksjoner mellom cellene, og de utvikler heller ikke svulster eller andre typiske kreftkjennetegn. Derfor kan kunnskapen fra cellestudier foreløpig kun brukes til å støtte opp under hypoteser fra studier på mennesker eller dyr. Beskyttelse oss mot tykk- og endetarmskreft? Å forbedre sammensetningen av bakteriene i tarmen, den såkalte tarmfloraen, kan være et skritt på veien for å beskytte mot tykk- og endetarmskreft. Både pre- og probiotika har evne til å endre sammensetningen av bakteriene i tarmen, og i tillegg påvirke de stoffene som produseres der. Dette kan bidra til å styrke tarmfunksjonen og redusere betennelsestilstanden, som igjen beskytter mot skadelige effekter kjøtt kan ha på genene i tarmcellene. Et annet råd er å sette sammen kostholdet slik at det korrigerer for den potensielt skadelige effekten av rødt kjøtt, ved å få i seg mer kalsium, utvalgte vitaminer og antioksidanter, samt nok fiber fra fiberrike frukt og grønnsaker. I tillegg kan tilberedningsmetoden ha en påvirkning. Smakstilsetninger som hvitløk og gurkemeie har blitt foreslått å ha en beskyttende effekt, mens steking og grilling har blitt assosiert med dannelsen av kreftfremkallende stoffer som kan øke risikoen for å utvikle kreft. Det er verdt å notere seg at slike stoffer også dannes når kylling eller fisk stekes eller grilles, slik at dette ikke er unikt for rødt kjøtt. Til sist kan det nevnes at produksjon og emballering av kjøtt også kan påvirke risikoen for kreft. Risikoen kan reduseres ved å tilsette utvalgte bestanddeler før emballering, ved å bearbeide og pakke kjøttprodukter ved fravær av oksygen eller ved å forbedre dyrefôret, som igjen påvirker sammensetningen av kjøttet vi spiser. Hva bør vi gjøre? Det kan være en sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og økt risiko for tykk- og endetarmskreft i «vestlige» matkulturer. Dette kan være en direkte effekt, men det bør samtidig has i bakhodet at sammenhenger mellom kjøtt og kreft kan være misvisende, fordi sammenhengen kan fremkomme på grunn av andre faktorer i kostholdet. Kjøtt inneholder en rekke gunstige næringsstoffer, men det kan være at for høyt kjøttinntak sammen med et ubalansert kosthold kan gi forhøyet risiko. En slik ubalanse kan komme av mangel på viktige næringsstoffer i kostholdet, som kalsium eller antioksidanter, som kan motvirke effekten av hemjern på et ufordelaktig miljø i tarmen. Samspillet mellom kjøtt, tarmflora og helseeffekter er komplisert og kunnskapen vi har i dag peker ikke i samlet retning. Foreløpig har ikke forskningen full oversikt over hvordan maten vi spiser påvirker tarmen og helsen vår. For å få en bedre forståelse av dette komplekse bildet er det behov for mer forskning, både videre kartlegging av hvorvidt det er en sammenheng mellom kreft og kjøtt, samt studier av mekanismene bak kreftutvikling. I tillegg er det nødvendig å etablere bedre metoder for kartlegging av spisesituasjonene; hvor mye kjøtt folk spiser, hvilke typer kjøtt, hvordan det er bearbeidet, samt hva kjøttet spises sammen med. Samtidig er det også behov for å ta i bruk nye metoder for å studere kosthold og tarmbakterier. Det er også viktig å fortsette det pågående forsknings- og utviklingsarbeidet for å utvikle sunnere kjøttprodukter. 26 I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I kjøttbransjen I 27

j usspalten j usspalten Feilutbetaling av lønn konsekvenser for arbeidsgiver? ANNE LØKEN advokat i NHO Mat og Landbruk Dersom du som arbeidsgiver ved en feil Per a. sleipnes har utbetalt for mye lønn, bør du kjenne til regelverket før du trekker arbeidstaker ved neste lønnsutbetaling, eller krever tilbakebetaling. Denne artikkelen vil gi en kort innføring i adgangen til trekk i lønn, og den ulovfestede læren om tilbakebetalingskrav. Det er et generelt forbud mot trekk i lønn og feriepenger i arbeidsmiljøloven 14-15. Unntakene fra dette forbudet er angitt i 14-15. Det unntaket som er aktuelt ved feilutbetaling av lønn, er adgangen til å kunne foreta trekk «når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale» etter 14-14 (2) bokstav c. Omdiskutert Det er noe omdiskutert hva som ligger i kravet om at avtalen må være «fastsatt på forhånd». Noen hevder at unntaket for lønnstrekk ved skriftlig avtale må forstås slik at det må inngås en avtale om dette ut fra den konkrete trekksituasjonen. Vi deler ikke denne oppfatningen, og mener også at en generell avtale om adgang til lønnstrekk ved feilutbetaling er tilstrekkelig. Etter ordlyden i 14-15 er vilkårene for trekk oppfylt hvis det foreligger skriftlig avtale som er inngått før trekket foretas. Arbeidsgiver bør imidlertid kun foreta trekk i medhold av 14-15 (2) bokstav c dersom det er uomtvistet at arbeidstaker har mottatt for mye lønn, samt hvor stor sum arbeidstaker feilaktig har mottatt. «Nødvendig justering» En avtale om trekk kan for eksempel inngås som en del av arbeidsavtalen. Avtales må inngås med den enkelte arbeidstaker, og kan derfor ikke inntas i tariffavtaler. Den kan for eksempel formuleres slik i arbeidsavtalen eller i annen avtale: «ved feilutbetaling av lønn, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justering ved neste lønnsutbetaling etter at feilen er oppdaget». Det er viktig at avtalen er så klar og tydelig som mulig, selv om den nødvendigvis må formuleres generelt for å dekke alle aktuelle feilutbetalinger av lønn. Dersom det ikke er inngått avtale før behovet for trekk oppstår, formuleres avtalen om trekk ut fra den aktuelle trekksituasjonen. Krav om tilbakebetaling Dersom du som arbeidsgiver ikke inngår skriftlig avtale som gir hjemmel for lønnstrekk i henhold til aml. 14-15, kan det likevel være adgang til å få tilbake pengene som er feilutbetalt etter den ulovfestede læren om condictio indebiti (tilbakesøkingsrett), som er utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori. Etter reglene om tilbakesøkingsrett må det gjøres en konkret helhetsvurdering for vurdere om arbeidsgiver har rett til å kreve pengene tilbake fra arbeidstaker. Utfallet av denne vurderingen vil blant annet avhenge av om arbeidstaker forsto eller burde forstått at vedkommende ikke hadde rett til å motta pengene. Det må da for eksempel vurderes hvor klare og oversiktlige lønnsslippene er for den ansatte, samt beløpets størrelse. Andre relevante momenter i vurderingen er hvor lang tid før kravet om tilbakebetaling fremmes, og i hvilken grad arbeidsgiver kan bebreides for feilen, og i hvilken grad arbeidstaker kan bebreides for ikke å ha oppdaget feilen. Foreldelsesfrist Adgangen til lønnstrekk etter 14-15 (2) bokstav c og krav om tilbakebetaling av lønn etter den ulovfestede læren om condictio indebiti vil foreldes etter reglene om foreldelse i foreldelsesloven. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, regnet fra forfallsdato. Dersom arbeidsgiver ikke foretar trekk, eller gjør tilbakesøkingskravet gjeldende på grunn av manglende kunnskap om kravet mot arbeidstaker, inntreffer ikke foreldelse før tidligst ett år etter den dagen arbeidsgiver fikk eller burde skaffet seg kunnskap om dette. Foreldelsestiden kan imidlertid etter denne bestemmelsen i foreldelsesloven 10 maksimalt forlenges med 10 år. Reglene om trekk i lønn og tilbakesøkingskrav er skjønnsmessige, komplekse å vurdere. Vi anbefaler derfor å ta kontakt med oss for nærmere veiledning dersom du oppdager at det er foretatt en feilutbetaling. illustrasjonsfoto: colourbox illustrasjonsfoto: colourbox Fordeling av trekkene Det følger for øvrig av tredje ledd i 14-15 at trekk i lønn og feriepenger på grunnlag av skriftlig avtale må begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand. Det kan derfor bli aktuelt å fordele trekkene over flere lønnsutbetalinger. Det er videre fastsatt i 14-15 at arbeidsgiver må gi en skriftlig oppgave over beregningsmåten for trekk som foretas. Dette kan for eksempel fremgå av lønnsslippen. Vi anbefaler å drøfte trekket med arbeidstaker før gjennomføring av trekk. Arbeidstaker bør da få anledning til å ta med seg tillitsvalgte, og arbeidsgiver bør redegjøre for grunnlaget for trekket, samt hvordan dette vil foretas. Vi anbefaler videre å skrive en protokoll fra slik drøftelse. Jus-spalten bransjen Kjøttbransjen vil i hver utgave bringe en artikkel knyttet til juridiske forhold i kjøttbransjen. Det er advokat Camilla Schrader Rolander som skriver og hun tar opp aktuelle juridiske forhold knyttet til denne bransjen. tips /innspill sendes pas@kjottbransjen.no for annonseplass kontakt bjørnulf lie i A2media på tlf. 971 66 507 eller via e-post: bjornulf@a2media.no Husk temasider i august I august-utgaven av Kjøttbransjen blir det temasider om renhold, hygienie og mattrygghet. Da presenterer vi stoff om emnet. Har din bedrift spennende ting på gang på dette området? 28 I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I kjøttbransjen I 29

-nytt 10 på tampen 1000 deltakere på EPC WPSA European Poultry Conference arrangeres i Stavanger 23. 27. juni 2014. Norge er for første gang vertsland for Europeisk fjørfekonferanse, en konferanse som holdes hvert fjerde år. Vi er veldig stolte og forventningsfulle når vi nå venter nesten 1000 deltagere fra over 70 land til Stavanger en hel uke. Uken starter opp St. Hansaften med en forhåpentligvis flott åpningsseremoni i det nye konserthuset i Stavanger. Så skal ny viten inntas gjennom det vitenskapelige programmet. Målet er at det faglige og det sosiale programmet skal gi oss karakteren «best games ever», sier fagansvarlig for fjørfe i KLF, Benedicte Lund. Lund er en av seks personer i organisasjonskomiteen som ledes av Nils Steinsland. Professor Birger Svihus er leder for den vitenskapelige komiteen på konferansen. Les mer på www.epc2014.org KLF ber SLF om egg-avklaringer Markedsregulator betaler dyrt for importkvoter på egg. Kvoter de ikke benytter seg av. KLF ber SLF om avklaring rundt ubenyttede importkvoter, noe KLF mener kan hemme konkurransekraften for private aktører. KLFs beregninger viser at Nortura har betalt rundt to millioner kroner for retten til å importere 380 000 kilo egg. De benyttet seg ikke av importen i særlig grad. Når Nortura kun importerer rundt 30 tonn egg, tilsvarer utgiften de har hatt ved auksjonen 65 kroner per kilo for hvert kilo egg som de importerte; et nivå det er vanskelig å forstå ut fra et kommersielt ståsted, sier Juul-Hansen. Han viser til at kiloprisen til forbruker på de billigste eggene i -pakning ligger på rundt 35 40 kroner i butikk. 16. mai sendte KLF en forespørsel til SLF for å klargjøre om direktoratet på et seinere tidspunkt vil akseptere en så lav utnyttelsesgrad, all den tid det har vært flere budgivere på kvotene uten at det har konsekvenser for kvotekjøper. Oppnevninger til Bransjestyret Animalia er organisert i forretningsområder som dekker hele verdikjeden i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Animalia styres av Bransjestyret, som er sammensatt av representanter fra ulike bedrifter og organisasjoner i norsk kjøtt- og fjørfebransje. Styret behandlet spørsmålet om sin representasjon i bransjestyret på sitt styremøte 4. mai 2014. Magne Finsbråten og Bjørn-Ole Juul-Hansen ble oppnevnt som styremedlemmer i Animalia for to år, Guro K. Christensen ble oppnevnt som vararepresentant for ett år. Østensjøveien 39/41 0667 Oslo tlf: 23 24 44 70 www.kjottbransjen.no administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobil: 913 59 382 bjorn-ole@kjottbransjen.no markeds- og administrasjonssjef Endre Myhr mobil: 952 38 600 endre@kjottbransjen.no fagansvarlig egg/fjørfe Benedicte Lund mobil: 977 14 838 benedicte@kjottbransjen.no økonomimedarbeider Trung Duong mobil: 998 89 999 trung@kjottbransjen.no mattrygghetsog kvalitetssjef Mette Juberg mobil: 901 03 455 mette@kjottbransjen.no sjefveterinær (vikariat) Lars Haneborg mobil: 920 83 688 lars@kjottbransjen.no sjef kommunikasjon og medlemskontakt Svein-Erik Eide mobil: 905 29 988 svein-erik.eide@kjottbransjen.no kontorsjef Randi Spidsberg mobil: 416 46 027 randi@kjottbransjen.no spesialveterinær Odd Magne Karlsen mobil: 416 09 282 odd.magne@kjottbransjen.no Valgte kjøtt og næringsmidler framfor IT Daglig leder Eva Kongelf i Larvik hadde etter alle solemerker jobbet i IT-bransjen om ikke næringsmiddelindustrien hadde «kapret» henne. Og Kanda-sjefen spiser helst lammestek om hun får velge matrett fra øverste hylle. 1 Hvor hadde du arbeidet dersom du ikke hadde havnet i kjøttbransjen? Etter all sansynlighet med med IT i en eller anneb bedrift. Jeg jobbet i IDA-Bergen før jeg gikk inn i Denja og senere Kanda. 2 Hva er favoritt-kjøttproduktet ditt? Det må bli lammestek. Den nyter jeg hver gang den står på menyen. Eva Kongelf 3 Når skar du selv ned et slakt sist? Jeg har faktisk aldri skåret ned et slakt. 4 Hvordan skal biffen stekes? Min biff skal stekes medium rare. Hvis ikke fungerer den ikke. 5 Hvor mye bør en kilo grillpølser koste i dagligvarebutikken? alder: 57 familie: Gift, 3 barn og 2 barnebarn bosted: Larvik jobb: Daglig leder ved Kanda utdannelse: 1. avd HHK i København og Bachelor fra BI Det har jeg rett og slett ikke noe godt svar på. Jeg jobber ikke med pølser og har derfor lite eller ingen kunnskap om det produktet 6 Hva sier du når personen du nettopp ble presentert for, forteller at han/hun er vegetarianer? Da sier jeg til vedkommende at det er et spennende valg, men samtidig legger jeg til at han eller hun går glipp av mye god og spennende mat. 7 Hva er det hyggeligste med å arbeide i norsk kjøttbransje? Stadige utfordringer og mange hyggelige mennesker i bransjen som man kan søke råd hos og lære noe av. Dette har vært en viktig drivkraft for meg i denne bransjen gjennom mange år. 8 Hva har du alltid i kjøleskapet? Det må bli en eller flere flasker Munkholm-øl og avocado. Sistnevnte produkt har jeg stor sans for og jeg bruker avocado i mange matretter. 9 Hvor henter du inspirasjon? Det er mange steder det: På hytta ved sjøen, men også på tur i skogen. Her trives jeg med barn og barnebarn. Sosialt og faglig samvær med kollegaer er også en viktig inspirasjonskilde for meg. 10 Er du i kjøttbransjen om ti år? Ja, det er jeg definitivt. Lurer du på hva du skal putte på grillen i sommer? På kjottprodukter.no finner du de beste produktene til bacon-frokosten, spekematlunsjen og grillmiddagen. 30 I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I kjøttbransjen I 31

bransjeregister tittel inn India Nor Postboks 363 14 Kolbotn post@india-nor.no Per a. sleipnes Marinader Krydderblandinger Tilsetningsstoffer Fosfater Produktutvikling 66 80 86 70 66 80 86 66 www.india-nor.no ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe. denne står fast i Epost: animalia@animalia.no risset på www.animalia.no en venstreside før på tampen 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10 Din totalleverandør av krydder, tarmer, tilsetningsstoffer og emballasje til næringsmiddelindustrien. Gode råvarer fortjener de beste produkter. opplysning og fagbistand / Leverandører : 22 88 46 00 www.abcorneliussen.no VI KAN MATANALYSER! Norges største matlaboratorium utfører kjemiske, mikrobiologiske og sensoriske laboratorieanalyser og rådgiving innen områdene miljø, mat og fôr. I tillegg tilbyr vi kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse T 09450 Møllebakken 50, Kambo F 21 00 51 10 1538 Moss mat@eurofins.no www.eurofins.no Analyse av mat, vann og miljø Vi dekker alle dine analysebehov 22 laboratorier spredt over hele landet www.labforum.no kontakt@labforum.no opplysning og fagbistand / Leverandører RIKTIG TARM ER VIKTIG! Våre tarmer er tilpasset god norsk pølse- produksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. Vi har alle typer naturtarmer. Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. Kroktarm 38/40 tørrsaltet. NORILIA Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad 69 36 34 93 Faks: 73 56 49 08 www.norilia.no Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: post@permanor.no / tlf: 52 71 48 41 www.permanor.no Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter Sealed Air Norge, as Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging Stolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda OSLO tel. 22 6233 07 0200, 50, fax 6233 22 070250 51 www.sealedair-emea.com CRYOVAC er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation mobil: 952 07 531 / fax: 69 97 04 44 e-post: britt@k-o-m.no Spesialtilpassede maskinløsninger Spesialtilpassede : 74 07 14 15 : 74 07 maskinløsninger 97 17 www.hjmnorge.com : 74 : 07 14 7415 07 14 : 15 74 : 07 97 7417 07 97 www.hjmnorge.com 17 Annonse_Brenntag 22.02. 09.37 Side 1 Brenntag Nordic Boks 144, 1740 Borgenhaugen 69102500 - Faks: 69102501 norge.order@brenntag-nordic.com Vi tilbyr: Krydder, krydderblandinger og aromaer Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler Budenheimfosfater og fosfatblandinger Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg Leiepakking og blanding Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og funksjonelleblandinger Vi kan Vi Vi kan kjøtt kjøtt -og bidrar gjerne til verdiskaping -og -og -og bidrar bidrar gjerne i gjerne din bedrift til til til verdiskaping verdiskaping Problemløsning Vi kan i i din kjøtt din i din bedrift bedrift FoU-prosjekter Problemløsning Produktutvikling -og bidrar gjerne Kunnskapsheving FoU-prosjekter til Problemløsning Produktutvikling Ferdigmat verdiskaping i din FoU-prosjekter Sensorikk/smak Kunnskapsheving bedrift Produktutvikling Kunnskapsheving Ferdigmat Problemløsning Sensorikk/smak www.nofima.no - : Sensorikk/smak FoU-prosjekter 64 97 01 00 Produktutvikling Kunnskapsheving Ferdigmat Sensorikk/smak www.nofima.no --: : - : 64 64 64 97 97 97 01 01 01 00 00 00 www.nofima.no - : 64 97 01 00 www.tine.no tlf: 03080 23 37 19 70 : 23 37 19 71 www.gea.com tlf.: 64 98 99 99 fax: 64 98 99 81 e-post: post@neraal-maskin.no web: www: neraal-maskin.no Porsjonspakkede ingredienser og mixer til næringsmiddelindustrien Krydder og krydderblandinger Marinader Buljonger og HVP Frutarom Norway, Fasanvegen 41, 24 Elverum 62 40 99 83 / 9 809 / 908 65 777 Mail: Norway@frutarom.com Mail: eronningstad@frutarom.com hjm.indd 1-04-07 08:31:52 Besøk matprat.no/bransje.indd hjm.indd 1 1-04-07-04-07 08:31:52 08:31:52 Og følg med i bransjebladet MatPrat Informerer Kvalitetsvarer fra hele verden VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? KLF Media v/per Sleipnes mobil: 922 47 917 e-post: pas@kjottbransjen.no Raps Scandinavia Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! Flavour for Your success 32 tlf.: 32 23 83 00 fax: 32 23 83 01 e-post: info@raps.no web: www.raps.no E-mail: post@matprat.no norfrost@norfrost.no tlf: Interaktivt: matpratfolket 23 37 62 20 faks: 23 37 62 21 www.norfrost.no kjøttbransjen 1 2013 32 kjøttbransjen 5 2014 32 I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I I kjøttbransjen I I 33

opplysning / fagbistand / leverandører AAA BBB bransjeregister kjøttbedrifter bransjeregister «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.nordfalks.no Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, : 22 32 00 33. : 22 32 00 34, E-mail: worp@online.no. Web: www.worldpac.no Your dedicated partner in inmeat Your dedicated partner meat Martin daglig leder Ravn e- post : mr@noridane.com daglig leder : 414 99 010 99 010 Lillann Samuelsen salgskoordinator salgskoordinator e-epost -post: :ls@noridane.com ls@noridane.com mobil : :930 5 mobil 930 64 64 5 salgssupport salgssupport e-post: to@noridane.com e-post: to@noridane.com mobil: 917 mobil: 917 39 837 39 837 Gode ferdigretter med smaken av Gode ferdigretter med smaken av hjemmelaget med smaken av hjemmelaget Gode ferdigretter Gode medferdigretter smaken av hjemmelaget 22 07 86 90. fax: 22 07 86 99. fax: www.kjottnett.com Slak Eidsmo Slakteri adresse: 7228 Kvål tlf: 72 87 70 30 e-post: post@eidsmo.no web: www.eidsmo.no I BRANSJEREGISTERET? Thomas Odgaard Odgaard Thomas tlf.: DIN ANNONSE e-post: mr@noridane.com mobil Lillann Samuelsen Lørenveien 37 P.O. Box 360 Økern 0513 Oslo www.noridane.com Lørenveien 37 P.O. Box 360 Økern 0513 Oslo www.noridane.com post@skeidkro.no www.skjaakmat.no VIL DU HA Martin Ravn mobil: 414 Skjåkmat Moavegen 41, 2690 Skjåk 61 21 40 24 : 22 65 96 84 KLF Media v/per Sleipnes mobil: 922 47 917 e-post: pas@kjottbransjen.no hjemmelaget web: kjottbransjen.no adresse: 7228 Eidsmo Kjøtt adresse: 7228 Kvål mobil: 913 94 241 fax: 72 87 70 40 e-post: arnt@eidsmo.no Oppdal Spekemat adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal tlf: 72 40 01 40 fax: 72 42 20 60 e-post: post@oppdalspekemat.no Kvål mobil: 970 60 970 e-post: post@slakthuset.no web: www.slakthuset.no Spesialleverandør av ingredienser og krydderblandinger til næringsmiddelindustrien 22 51 00 70 www.neraal.no Bemanningsspesialisten Velkommen til www.adecco.no For kontakt medmed Susanne 97551 00947 4 For spørsmål, spørsmål,ta ta kontakt GinaBjørheim. Berg, Tlf Tlf 977 COPYRIGHT (C) 2008 - A Vardeveien 50 2072 Dal tlf.: 63 97 70 10 faks 63 97 63 07 mobil: 924 26 000 e-post: furuseth@furuseth.no web: www.furuseth.no Borgeskogen 38, 3160 Stokke 33 74 43 00 Faks. 33 74 43 01 Borgeskogen 38, 3160 Stokke epost@matborsen.no 33 74 43 00 Faks. 33 74 43 01 Borgeskogen 38, 3160 Stokke Borgeskogen 38, 3160 Stokke epost@matborsen.no Gaupemyr, 4790 Lillesand 74 3343 7401 43 00 Faks. 33 74 43 01 33 74 43 00 Faks. 33 tlf: 37 40 34 00 jens@slaktereide.no epost@matborsen.no epost@matborsen.no slakteri nedskjæring produksjon I Fatland Oslo Fatland Ølen Fatland Jæren 23 17 63 50 Prof. Birkelandsv. 30A 1081 Oslo 53 77 55 00 P.b. 241 5588 Ølen 51 68 21 00 Hommersåkv. 250 43 Hommersåk Fatland Sandefjord Fatland Hud og Skinn Fatland Gjestal Ull 33 48 52 00 Fokserød 3233 Sandefjord 55 32 48 00 Nedre Blekeveien 14 5003 Bergen Karmøy: 52 84 30 15 Lofoten: 76 08 00 72 Hommersåk: 51 66 93 93 P.b. 90 Husøy, 4299 Avaldsnes FATLAND 5713 Vossestrand 56 52 06 00 www.vossakjot.no VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? kjøttbransjen 5 2014 Slakteri og kjøttindustri bedrifter tlf.: KLF Media v/per Sleipnes mobil: 922 47 917 e-post: pas@kjottbransjen.no web: kjottbransjen.no 34 I Fatland Skjeggerød gruppen www.slaktereide.no 76 96 96 20 e-post: firmapost@kuraas.no web: www.kuraas.no www.kanda.no 33 13 98 50 TIBE 040 Startkulturer Rødningsstoffer Krydderblandinger Aromastoffer Fibre Stivelser Sennepsmel Tilsetningsstoffer Vi trur på lokal produksjon, lokal mattradisjon, velsmakande og kortreist mat! Ole Ringdal N-62 Hellesylt 70 26 91 00 : 70 26 91 post@oleringdal.no www.oleringdal.no Prima Slakt PrimaKjøtt Prima Fevang web: www.primagruppen.no telefon: 51 79 86 00 I I I I 35 35 552014 2014 kjøttbransjen kjøttbransjen

kjøttbedrifter STORKJØKKENKUNDER! : 70 07 40 30 KRONE Vurderer De å skifte grossist? Da kankjøttprodukter vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Prof. Birkelandsv. 28A, Anders SORT (i overprint på PMS 200) Vassbotnv. 62 PMS 200 PMS 871 (gull) 1081 OSLO Drammen Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860 Faks: 32 87 23 35 E-post: kunde@coolingpartner.no www.coolingpartner.no nynr208.qxp:layout 1 26-02-08 13: nynr208.qxp:layout 1 26-02-08 De beste råvarene. Skoleveien 4 De beste produktene. 2380 Brumunddal Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 27 E-post: post@aasheimkjott.no www.aasheimkjott.no Si 13: STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning. Skoleveien 4 Vi har også egen storkjøpbutikk! 2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten C35 - M100 - Y100 - K0 C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Kløverkjøtt as 62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: kontor@gilberg.no adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal Si Sønsebergveien, 3295 Helgeroa TLF: 33 13Sønsebergveien 53 50 FAX: 33 13 53 51 www. bjerkemat.no 3295 Helgeroa Hølandsveien 6, 60Trøgstad Trøgstad Hølandsveien 60 Trøgstad Hølandsveien 6, 6, 60 69 69 824010 824010. 69 8266 8266. 69 : 69 82 40 10 nynr208.qxp:layout 1 26-02-08 13: Si e-mail: john.haugen@c2i.net e-post: john.haugen@johnhaugen.no e-mail: john.haugen@c2i.net tlf: 33 13 53 50 fax: 33 13 53 51 www. bjerkemat.no T.T Eikestøls Eftf. 4640 SØGNE : 38 05 07 00.: 38 05 07 00 Jon Ertnes Ans 15 MOSS : 69 27 65 50 : 69 27 65 52 R Skretting 4360 VARHAUG : 51 43 02 16 : 51 43 13 92 Leiv Vidar Birkebeinerveien 2 3517 Hønefoss tlf.: 32 20 00 fax: 32 20 01 e-post: post@leiv-vidar.no web: www.leiv-vidar.no Aron Mat, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta tlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16 e-post: post@aronmat.no web: www.aronmat.no Postboks 190 6101 Volda tlf. 77 60 20 00 e-post: post@mydland.no Hulderveien 14, 9016 tromsø www.mydland.no 2.A. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 Storhusholdningsgrossisten E-mail: kontor@gilberg.no tlf.: : 70 07 40 31 1. TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: tlf.: 23 28 75 00 Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 fax: 23 28 75 01 E-mail: kontor@gilberg.no Kjøl- og frysehotell kjøttbedrifter bransjeregister bransjeregister Biffcity 6390 Vestnes tlf: 71 88 50 kjøtt og viltprodukter 2.B. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) 3. TRYKK: Sort/hvitt - offset BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk Trykksaker i èn farge Pindslevn. 1B PB. 1063 3204 SANDEFJORD : 33 47 17 00 : 33 47 17 01 E-mail: post@perskjokken.no Pålegg Spekemat VIL DU HA DIN ANNONSE 4. TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon KLF Media v/per Sleipnes Emballasje, display materiell i spesialfarger I BRANSJEREGISTERET? Tind Spekevarer, 6200 Stranda 41 77 95 00. : 70 26 09 50 E-post: post@tind.com mobil: : 51 83 66 00 : 51 83 66 01 www.gabbas.no 922 47 917 C40 - M100e-post Y100: -pas@kjottbransjen.no K0 C15 - M100 - Y100 - K0 PMS 871 (gull) Røroskjøtt as Brutippen 23 2550 Os i Østerdalen e-mail: post@roroskjott.no GABB.indd 1 tlf: 62 49 74 17 61 19 40 50 15-01-07 5. TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og folie (skjæring) BRUKSOMRÅDE:adresse Spesialproduksjon : Haukeveien 7, Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal 15:26:04 www.totenkjott.no tlf: 33 06 04 30 web: www.gaardsand.no PMS 200 (rød) PMS 871 (gull) Skal du ha ferskere egg må du kjøpe høne! Importør av kjøtt og vilt Salg til grossister Råvarer til kjøttindustrien Salg fra eget tollager Ultimat Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. tlf: 22 07 86 96 fax: 22 07 86 97 e-post: post@ultimatas.no SalgSkontor ytterøy Jørstad, 7629 Ytterøy tlf: 74 09 68 28 mobil: 951 19 244 e-post: ordre@ytteroykylling.no Storgt. 23 2335 Stange : 62 57 14 www.dyroymat.no Axel Andersen A/S www. totenegg.no tlf.: 61 16 21 50 Hegdalringen Postboks 2088 3255 Larvik telefon: 33 13 92 00 telefaks: 33 13 92 10 web: www.eggprodukter.no ENGROS N. Ekervei 49, 3045 Drammen Telefon: 32 80 76 80 Telefax: 32 80 76 90 36 I I kjøttbransjen 5 2014 Brovold.indd 1 15-01-07 14:33:00 77 60 06 30 post@ingebrigtsen-kjott.no www.ingebrigtsen-kjott.no I I I I 37 37 552014 2014 kjøttbransjen kjøttbransjen