Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Referent : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte tillitsvalgte 15 Sted Dato Bodø 25.10.16 Kjønnsfordeling 10 kvinner og 5 menn Frammøteprosent 79 % Sak 1 Sak 2 Sak 3 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Hans Einar Stendal gikk gjennom saklista og plan for dagen NRF-kua ute i verden ved Jan Ole Mellby Vi profilerer oss med NRF mer enn med selskapet Geno ute i verden nå (video ble vist)- dette henger også sammen med avtalen med ABS. Begrunnelsen for at ABS har valgt Geno som samarbeidspartner, eksempel på beregning av merverdi av NRF-innkrysning samt visning av flere testimonials. Geno-info ved Jan Ole Mellby Strategistatus Styret har nylig gått gjennom status på strategien om å bidra til økt konkurransekraft for norske storfebønder. Nevner eksempel på tilpasning av kjøttindeksen i forhold til markedet Juret her har vi begynt å prioritere innenfor markedet i forhold til jurbalansen ved uttak av okser GS- status ligger foran plan, vi har slakta ut utrolig mange venteokser nå fordi de ikke hadde høg nok GS Venteokseanlegget på Store Ree blir bygd om. Ett av fire fjøs bygges om med tanke på oppstalling av okser og sæduttak da alle okser får samme smittestatus her. Markedsaktiviteter i Norge med økt fokus på seminandel. Internasjonalt har vi avviklet datterselskapene i Italia og UK og laget avtale med ABS. Drifts-og økonomiresultat tom september Tre viktige inseminasjonsmåneder nå, men kan forvente at sædprisen iallfall ikke øker i 2017. Okseslakt er økt og utgjør rundt 5 millioner pluss i regnskapet. Geno konsern vil havne på pluss i år. Vi har hatt mange okser med høg avlsverdi nå, vært mye å velge i! Har et par okser opp mot 50 i avlsverdi, men viktig at vi er opptatt av spredning og bred bruk av okser fortsattt. Avlsplanen viktig. Geno Global ikke så positivt pga avviklingen av selskaper i forbindelse Geno Møtereferat side 1
med overgang til avtalen med ABS for 8 markeder. Geno UK avvikles i balanse, Italia derimot kommer vi til å måtte ta et stort tap. Noe av dette kan ses på som en investering i markedet slik at det ble interessant for ABS å inngå avtale med Geno i dette markedet. I tillegg er det egne systemer og regler for betaling fra bonde og godtgjørelse til selgere, men vi må forvente å ta et tap nå. For framtida har vi mye mindre risiko i og med at vi får betalt for dosen straks. Xsires i Nederland driver nå mye salg av Gopollen. Ca 300 000 doser NRF solgt i Italia og 200 000 doser NRF i UK i den perioden vi har vært til stede med egne datterselskaper. Spermvital er en utfordring i og med at vi har så stor utskifting av NRFokser i dunkene nå, men vi prøver å fylle opp markedsbehovet. Spermvital leverer også mye til andre land, eks Sveits og Østerrike. Cryogenetics AS får til godt salg av både produkter og tjenester i Norge, men har en utfordring med Zebrafisk og laboratorier i USA da forskningsmarkedet er krevende. Spørsmål rundt bruk av egen okse: Det er stort tap avlsmessig både på kjøtt og melk. Flertallet av eierne er interessert i at vi benytter seminokser, viktig å få fram verdien av genetikken. Bevisstgjøring og samarbeid med rådgiverne viktig. De som bygger nye fjøs må minnes på løsninger for å inseminere kvigene. Fanghekk i nye fjøs sentralt. Ordningen med egen dunk, var det smart eller ikke? Geno selger sæddoser, nitrogen og viktig at vi legger til rette for bønder som ønsker det. Er ordningen evaluert? NRF-kua og klimadebatten Ny NRF-logo tilpasset ei grønn framtid og klima. NRF og det avlsarbeidet som er gjort i Norge er tilpassa i forhold til en klimavennlig storfeproduksjon.vi har et ultragrønt avlsmål i følge danskene! Ei ku som produserer melk og kjøtt hver dag er bra i forhold til klimaet. Viktig at vi er flinke til å fortelle om dette og at vi fortsatt vil bidra. Föreffektivitet kommer mer. Spørsmål om NRF bidrar til mindre antibiotikabruk ute også. Hvordan landbruket kan bidra til mindre utslipp. Gruppearbeid om klimakua Hva må til for å fremme NRF-kua som klimavennlig Klimaeffekten fra drøvtyggere har kommet ut av proporsjoner, drøvtyggerne har vært på kloden i titusener av år. Det må jo være et naturlig kretsløp, drøvtyggerne blitt en stor syndebukk. Karbonbindingen som drøvtyggere bidrar med, kanskje tilvekst er et bidrag. Metan er egentlig et kretsløp. NRF-kua positiv og må fremmes både nasjonalt og globalt. Kostproduksjonen, hvor mange dekar dyrka mark trenger kua til å produsere 10 000 liter. Finnes det andre typer fôrsorter som gir mindre gass? Nei, ikke konkludert noe her. NRFkua er frisk og produserer mye i forhold til hva hun spiser. Det økologiske markedet i Europa er stort, NRF er mye mer tilpassa dette enn holstein. Det vi kan gjøre framover er fôrforbruk, mer produksjon på norske råvarer. God helse, fruktbarhet og produksjon; Yess we can!! Vi bør kunne produsere energien selv. Vi har ei veldig bra ku, men synes ikke vi skal la være å se på bedre foreffektivitet for det, og at ho både skal produsere kjøtt og melk for innenlandsmarkedet. Vi skal greie O+!! Vil gjerne se antall biffer bak en Londontur! Fôreffektivitet på norske råvarer prioriteres. Protein og import av fôr, fiskeproteinet må da kunne tas opp igjen som et potensiale. Medlemsundersøkelsen 2016 ved Mari Bjørke GENO Møtereferat - side 2
Sak 4 Sak 5 Viktig å dele med hverandre erfaring med Geno-aktivitet i lagene Nevnt eks på at de etablerer erfaringssgrupper i produsentlag med avlsrådgiver der de lærer eksteriørvurdering og går på besøk i fjøsene til hverandre Oksekatalogmøte hver høst der en avlsrådgiver går gjennom katalogen og bruk og råd om bruk/ikke bruk av hver okse Inseminør og rådgiver mer til stede i møte med bonde jmfr medlemsundersøkelsen, her har Geno et potensial! Ønsker å få presentasjonen etter møtet og det er ok å få den som pdf. Åpen post Prisen på okser som blir kjøpt er litt lave i forhold til utgifter de har med dem. Prisen i Nord-Norge er 4 kr over standardisert pris i Nortura. En som fikk litt kort melding om at oksen var slakta fra venteokseanlegget Oppfølging av dere som Genokontakter Viktig at alle har tlf., den er på web også. Disse møtene har befestet seg og er veldig bra nå, viktig at vi følger opp valgkomiteene, flott med felles samling i Bodø. Lunsj-lunsj-møter er erfaringsmessig det beste i dette området, øker også muligheten for erfaringsutveksling og aktiviteter i lagene. Veldig bra med fokus på økt semin i de områdene det er potensiale. Herøy manglet veterinær en periode og de måtte benytte gardsokse selv om bøndene der ikke ville selv! Rabatten på kvigeins virker den? Italiatapet må forklares godt før årssamlingene. Ikke lag ny avlsplan før du har sjekket hva inseminøren har i dunken. Rådet er å skrive ut gammleel avlsplan i tillegg. Avlsinformasjon ved Sigbjørn Eikje Genomisk seleksjon Vi har nå så høg sikkerhet med å inkludere genomisk informasjon at et avlsopplegg med avkomsgransking er erstattet med et GS avlsopplegg. Et GS avlsopplegg vil øke avlmessig framgang betydelig. Det ble spurt om hvorfor vi har så høge avlsverdier som vi har nå med GS sammenlignet med tidligere? Det er spesielt de yngste oksene som har disse verdiene, Disse oksene er blant de første oksekalvene som ble genotypet og som nå er gamle nok til å bli brukt. Viktig at vi holder et visst minimum av antall okser som brukes noenlunde jevnt med tanke på både avlsmessig framgang og innavlsøkning, det vil si 50-60 okser per år og maksimalt 10 000 insemineringer pr okse GENO Møtereferat - side 3
Viktig å tenke grupper av okser mer enn enkeltokser. Alle okser må brukes på gode kyr, slik at alle får rekruttert et minsteantall sønner etter seg. Det blir enda viktigere nå enn tidligere for nå vil også sikkerheten på indeksene til kyr øke, som vil føre til større indeksforskjeller. Registrering av fenotyper er minst like viktig som før for å beregne avlsverdier. Nå brukes det informasjon om slektninger i sideledd (halvsøstre, halvtanter), og ikke døtre, i utvalget av eliteokser. Ny teknologi gir objektive presise målinger, som vil øke sikkerheten på GS avlsverdiene ytterligere, eks er data fra melkeroboten med objektive målinger. Nytt avlssystem med GS, HD-Genomics Vi har jobbet mye med at DNA-informasjonen vi bruker skal bli så riktig som mulig, og samarbeider med Universitetet i Edinburgh om dette. Det ble stilt spørsmål om interessen for GS-okser internasjonalt Foreløpig er det mest interesse for avkomsgranska dyr, men vi forventer økt interesse for GS når de har fått mer kunnskap og trygghet for vår måte å avle med GS på. Ca 200 000 fødte kalver etter NRF-semin hvert år. Det betyr en veldig streng utvelgelse med 50-60 okser per år. Hva betyr endret avlsopplegg for meg? Bredere utvalg av okser, anledning til å skreddersy flere kombinasjoner, men viktig at oksebruken blir mest mulig jevn for alle Det er utviklet programvare som beregner optimale genbidrag i populasjonen fra hver okse. Vi planlegger å bruke dette i arbeidet med å velge okser og å avgjøre hvor mye de skal brukes. Programvaren benyttes også på andre dyrearter. Det kom spørsmål om ikke tilbudsoksene ville bli brukt veldig mye. Til nå har de ikke det. Det blir først og fremst satt lavere pris på de oksene en tror ellers ikke hadde blitt brukt så mye. Av de sju som er tatt ut nå så er det seks som er gode på kalvingsvansker og vi tror at de vil bli benyttet mest på kviger. Det kom spørsmål om mer registrering av ekstraspener. For kvigemålingsegenskapene generelt vil informasjon om kyr i 2. og 3. laktasjon bli inkludert i avlsverdiberegningene. Det ble også stilt spørsmål om erfaringen med GS-testing av kviger og kyr Bidrar til å øke sikkerhetene på avlsverdiene. Geno har sendt ut henvendelse til en del besetninger for å genotype alle kyr. Fra tidlig 2017 blir det anledning til å gjøre det på eget initiativ for kr 500 per dyr (via kukontrollen). Avlsverdiberegning vil skje kontinuerlig og med forløpende oppdateringer i kukontrollen. Respons på seleksjonen Det er lavere sikkerheter og endra forskjeller mellom GENO Møtereferat - side 4
sikkerheter i et GS avlsopplegg. Gjør at vektinga i samla avlsverdi må justeres for å oppnå ønska avlsframgang for egenskapene. Endring i vekting av en egenskap kan endre avlsframgang for flere andre egenskaper også. Viktig å raskt rette opp skjevheter i vektinga. Ønsker å dreie diskusjon fra vekting av egenskaper til ønska respons og la administrasjonen justere vektinga etter dette. Ønsker at økonomiske betraktninger skal få enda større plass i beslutningsgrunnlaget. Til dette ble det blant annet kommenter fra salen at: Er det riktig å ha så stor vekt på mjølk nå? Det er jo en utfordring å tilfredsstille alles ønsker. Uansett hvilke effekter vi vil ha, så kan vi IKKE ha tilbakegang på fruktbarhet! Vi er verdens beste rase på fruktbarhet, vi vet at ting endrer seg ved overgang til GS, og vi må fortsette å posisjonere oss på fruktbarhet. Kan hende at styret skal få tillit til å bestemme avlsmålet og justere. Planlegger for opplegg med skylling av embryo eller IVF. Erfaringer fra Finland tilsier opp i 40-45 oksekalver etter ei ku. Kviger innkjøpt på samme måte som oksekalver. Geno vil også gjøre en etisk vurdering av dette. Gruppearbeid: Hva er de viktigste driverne i ditt regnskap i forhold til din besetning? Friske kalver, godt kalvestell Mastitt og all sjukdom, helse Veterinærutgifter Levendefødte kalver og at vi får kalv i kua Alt som fører til klatt og ekstra arbeid i fjøset Lynne har endret seg med robot, hva skal denne egenskapen være? Kan være et troll av ei ku, men fungerer fint i roboten og overlever derfor, mulig å dele lynne i to? Vanskelig egenskap å sette kr på! Eks de som bruker opp mye tid i roboten fordi de sparker av seg Tilvekst, kostnad/inntekt, viktig for oksene i fjøset Harmonien i flokken Unngå bruk av soya, fôreffektive okser også, kan få nye muligheter med GS Riktig kvalitet og mengde melk Klasse på slakt Følge dyra fra de insemineres og til de har kalva, benytte erfaringsgrupper til dette Har man holdbare kyr, får man overskudd av kviger. Kjønsseparert sæd er ønskelig. Kostnad med dødfødsler er veldig viktig, Kanskje er verdien av dødfødt kalv så stor at det burde vært vektlagt mer. Det samme GENO Møtereferat - side 5
gjelder kalvingsvansker. Det ble god diskusjon rundt mange av temaene under avlsinformasjon og generelt var folk positive til de endringene som ble presentert. Sak 6 Orientering fra valgkomiteen ved Gjertrud Svartveit Osmundsen Alle årsmøteutsendinger på valg i 2017 Valgkomiteen i Geno vil innføre valgkretser for hvert fylke i hvert eierområde når det gjelder valg av årsmøteutsendinger, mens derimot valget av vara vil bli for hele eierområdet Antall stemmeberettigede blir da retningsgivende for forslagene 20. januar 2017 vil sentral valgkomite komme med forslag og det blir anledning til å komme med alternative forslag. Viktig at valgkomiteen får innspill på kandidater allerede nå, ønsker innspill innen 15. desember. Har du lyst, så ta kontakt! Lokal valgkomite er blitt viktigere og det er viktig at vi får komiteene i arbeid! Som Genokontakt i AU er det viktig å bidra der. Tine har stor fokus på lokale valgkomiteer nå, vi gjør alt vi kan for å få liv i dem. AU må invitere leder i valgkomiteen inn på et møte tidlig høst. GENO Møtereferat - side 6