ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2013/14

Like dokumenter
ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2011/-12

ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2012/-13

ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2014/15

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2015/16

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

E-post til barnehagen:

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Fladbyseter barnehage 2015

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Kommunikasjon Språk Tekst

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Furumohaugen Familie Barnehage.

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Årsplan Gimsøy barnehage

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Borgejordet barnehage

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Alna Åpen barnehage - Tveita

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Årsplan Ervik barnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

De eldste i barnehagen

Årsplan for 2013/2014

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. Tlf: , Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Velkommen til Tøffe barnehage

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

Plan for Vestavind høsten/vår

Å rsplan for Hol barnehage

E-post til barnehagen:

Plan for Sønnavind

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Årsplan Ballestad barnehage

Barnehagens progresjonsplan

Virksomhetsplan

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Nesbru Barnehage er en privat barnehage som eies av Nesbru kvinne og familielag. Barnehagens formål er å drive en trygg og pedagogisk god barnehage

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015

MEBOND BARNEHAGE

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien Tyristrand Tlf

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Kvalitet i barnehagen

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

E-post til barnehagen:

Årsplan for de kommunale barnehagene i Nesset 2018/2019

ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2016/17

Vetlandsveien barnehage

ÅRSPLAN FOR FAGERHOLT FAMILEBARNEHAGE AS 2010/2011

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Årsplan for. Avd. Du og jeg og vi to

Transkript:

ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2013/14

PLANVERKTØY SOM LEGGER FØRINGER FOR VÅRT ARBEID: LOV OM BARNEHAGER RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN BARNEHAGENS VEDTEKTER EVALUERING OG ERFARINGER FRA TIDLIGERE BARNEHAGEÅR VI SKAL HA ET MILJØ SOM FREMMER: Barn som tror på seg selv Barn som kan samarbeide og ta hensyn til andre Barn som tar vare på miljø Barn som er aktive, nysgjerrige og vitebegjærlige Barn som er glade deltagere i barnehagehverdagen Like muligheter for alle Godt samarbeid mellom foreldre og personal Foreldremedvirkning Tilhørighet til barnehagen Personal i utvikling Faglighet og refleksjon Fleksibilitet Godt samarbeid God kommunikasjon

Barnehagen ligger i tilknytning til Lysheim skole og har derfor muligheter til å bruke fellesarealer som bibliotek, skolekjøkken, gymsal, TV/ DVD- spiller. Vi har et flott turterreng rundt barnehagen med skog, fjell og vann i umiddelbar nærhet. I Bjordalen har vi en super gapahuk som vi oppfordrer alle til å benytte. Denne høsten har vi 14 barn i barnehagen fra 1 år til 5 år. I tillegg har vi 6 SFO- unger som går til ulike tider. Personalet: Assistent: Grete Vatn 60 % stilling Assistent: Tove Indergård 60 % stilling Assistent: Bente Strand 40 % stilling Pedagogisk leder: Sissel G. Meland 40 % stilling Styrer/ pedagogisk leder: Hjørdis Fremstad 100% stilling (40 % administrasjon,60 % på avd.) Vikarer: Bente Gjønnes/ Kirsti Meland / Gerd Nordgård/Grethe Sneisen Foreldreråd og samarbeidsutvalg (barnehagelovens 4) Foreldrerådet består av foreldre/ foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av 2 foreldre/ foresatte, 2 ansatte og 2 politisk valgte medlemmer. Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Barnehagene i Agdenes har hvert sitt samarbeidsutvalg, men har felles møte når vi har sammenfallende saker. Slik som behandling av årsplan og handlingsplan. Er det saker som angår bare en av barnehagene, blir det avholdt møte for den barnehagen det angår. Ved felles møter i samarbeidsutvalgene, velges det møteleder og sekretær for hver gang. Ved møter for hver enkelt barnehage, er leder i foreldrerådet møteleder og styrer er sekretær. Det er to fastlagte møter i samarbeidsutvalget for hvert barnehageår, ett tidlig høst, og ett i månedsskiftet januar/februar. Ytterligere møter avholdes etter behov.

Saksgang Saker meldes til styrer og blir satt på sakskartet for påfølgende møte. Styrer skriver saksliste, med relevante saksopplysninger, og sender ut til foreldrerepresentantene i samarbeidsutvalget 14 dager før møtet er fastsatt. Foreldrerepresentantene har da god tid til å informere foreldrerådet om aktuelle saker. Barnehageeiers representanter får papirene tilsendt i henhold til kommunenes retningslinjer. Forventninger til representanter valgt av foreldreråd Være talsperson for foreldregruppa. Delta på møter i samarbeidsutvalget (to faste møter pr. barnehageår, i tillegg møter etter barnehagens- eller foreldregruppas behov) Fremme saker som er viktige for barnehagen. Samarbeidsutvalget 2013/14: Repr. foreldre/ foresatte: Vararepresentanter: Repr. for eier: Vararepresentant: Repr. for ansatte: Catherine Nordgård og Olga Alstad Jon Terje Fremstad og Kristian Martin Fremstad Marie Davidsen og Merete Kalland Kjell Valseth Sissel Guttelvik og Hjørdis Fremstad Mauren Liten? Jeg? Langt i fra. Jeg er akkurat stor nok, fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? Av Inger Hagerup!

DAGSRYTME 06.30 Barnehagen åpner Bli tatt imot med hei eller go` morn. Barn og foreldre skal føle seg velkommen, - tilhørighet til barnehagen. 07.45 Frokost Barna skal lære gode spisevaner. Sende til hverandre, si værsågod og takk. Etter hvert lære å smøre maten selv. Gode muligheter til språktrening. Foresatte kan følge barna inn under frokosten for å unngå uro i måltidet. 09.30 Tilrettelagt aktivitet, tur, fri leik Lære å bruke leikens regler og teknikker. Samarbeide og løse konflikter som oppstår. Dele på leiker, positiv til nye opplevelser. Tema- arbeid. Gruppeinndeling. 10.45 Rydding Lære barna å ta ansvar for å rydde opp, hjelpe hverandre. Ta vare på barnehagens leiker. Sortere leikene riktig. 11.00 Samling Lære seg å være konsentrert om noe sammen med de andre barna. Lære å vente på tur og å lytte til andre. Fortelle mens andre hører på. 11.30 Lunsj Samme som for frokost. 12.00 Påkledning Barna skal etter hvert lære å kle på seg så mye som mulig selv. Kle seg etter været. Ta vare på klærne og holde orden på plassen sin (spesielt førskoleungene). Ta hensyn til hverandre. Språktrening! Uteleik Samme som tilrettelagt aktivitet, frileik. 14.30 Vi går inn (Er været bra, er vi ute lenger). 14.45 Ettermiddagsmat Enkelt måltid, brød, knekkebrød, frukt. 15.30 7- timers- dagen slutt 16.15 Barnehagen stengt Ha det!

PRAKTISKE OPPLYSNINGER: Barnehagen er åpen fra 06. 30-16.15, mandag til fredag. Opplysninger om oppholdstider det kan søkes på, står på søknadsskjema. Barnehagen er stengt i romjula, påskeuka og 2 uker i juli. Alle barn skal ha 3 uker sammenhengende ferie i løpet av året. Personalet har 5 planleggingsdager i året og barnehagen er da stengt. Personalet ønsker at barna kommer i barnehagen innen kl. 09.30. Dette fordi vi da starter planlagte aktiviteter. Dessuten er det vanskelig for barnet å komme inn i leiken, når en leik er godt etablert blant de andre barna. Vi ønsker at dere ringer, eller sender melding på mobil, når barnet er sykt eller av andre årsaker ikke kommer i barnehagen. Hvis dere vet at barnet skal ha fri, vil vi ha beskjed så snart som mulig. Dette er spesielt viktig i skolens ferier, fordi vi da kan omdisponere personalet etter behov eller ta ut avspasering/ferie. Blir barnet sykt i barnehagen, kontakter vi foreldre/ foresatte slik at barnet blir hentet. Har barnet feber om natten, skal det holdes hjemme neste dag. Er ikke barnet friskt nok til å følge aktivitetene i barnehagen, skal det holdes hjemme. Barn som har hatt diare/oppkast skal holdes hjemme 48 timer etter siste diare/oppkast. Det er ikke anledning til å ta med egne leker i barnehagen. Det skal til enhver tid ligge ekstra skift i barnas kurver. Det er foreldrenes ansvar å holde orden på barnas plass i garderoben. Sørg for riktig bekledning etter været. Barnas bursdager feires med krone og sang. Vi serverer frukt/grønnsaker i ulike varianter (smoothie, fruktfat, fruktspyd.) på barnas bursdag. Bursdagsbarnet får velge selv!

VÅR VISJON: SE MEG OG HØR MEG, SÅ TENNES EN GNIST. Vi ønsker å jobbe i en barnehage der barna og deres behov står i fokus. Hvert barn skal få oppleve seg selv som spesielt og få utvikle seg positivt i fellesskap med andre barn og voksne. I samspillet mellom barn/barn, barn/voksen utvikles mye energi som fører til en positiv og utviklende samhandling. Ut i fra vår visjon har vi kommet fram til følgende HOVEDMÅL for Mølnbukt barnehage: VI SKAL SKAPE ET INKLUDERENDE MILJØ, SOM GIR GROBUNN FOR EN POSITIV UTVIKLING AV FERDIGHETER, HOLDNINGER OG PERSONLIGHET Personalet i barnehagen skal være medvirkende til at barnet får en positiv opplevelse av seg selv gjennom gode opplevelser, erfaring og læring. De skal tørre å ta nye utfordringer, utøve sin medbestemmelse og uttrykke egne tanker og meninger. PERSONALETS PEDAGOGISKE GRUNNSYN Vi er alle forskjellige, men det er viktig at vi voksne enes om de samme verdier og holdninger. Dette gir oss en felles plattform å jobbe ut i fra. Barn er forskjellige og dermed kan vi ikke behandle barn likt. Nedenfor er det stikkord som er viktig for oss i arbeidet med barna. Alle disse ordene er sterkt knyttet sammen, og det ene forutsetter ofte det andre. I Mølnbukt barnehage vektlegger vi trygghet. Det å være trygg betyr mye, både for barn og voksne. For å oppnå trygghet er det viktig at vi voksne er tydelige og ærlige. Det å være tydelig krever at vi har god kommunikasjon oss voksne imellom og at vi ser hvert enkelt barn. Det å bli sett, kan ikke tillegges stor nok betydning for all selvutvikling, å se hvert enkelt barn er målet for oss. Ut i fra at vi har ulike behov, kan vi ikke se alle under ett, men behandle barna ut ifra deres individuelle behov. Med trygghet i bunnen, er trivsel et faktum. Dette gir skaperglede og evnen til å være fleksibel og spontan. Den ene dagen trenger ikke å se ut som den andre. Vi ønsker å ha god tid, slik at barna blir sett og hørt. Stabilitet er også et stikkord som skaper trygghet, og vi voksne er derfor veldig glade for den stabiliteten vi har i personalgruppa.

BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning.) Vårt mål blir da deltagende barn. Gjennom medbestemmelse og å bli hørt, får barna være med på å påvirke sin egen dag i barnehagen. Det er viktig å bli hørt, men det betyr ikke at du alltid kan få det som du vil. Å ta vare på barnas spontanitet og initiativ, og å utvikle barnas ideer er vesentlig for å nå våre mål innenfor dette området. De yngste barna formidler seg ved kroppsspråk, mimikk og andre uttrykk. Personalet må lytte og prøve å tolke kroppsspråket og være observante i forhold til deres handlinger, ulike uttrykk og etter hvert deres verbale språk. Barns medvirkning krever tid og rom til å lytte og snakke sammen, barnehagen må tilrettelegge for dette. Vi skal ta barna på alvor, la de få tenke og prøve selv.

LEK Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse, meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold) Leken kjennetegnes ved at den er frivillig. Den er på liksom der fantasi og fritt spillerom er viktig. Barna skal selv få bestemme om de vil leke og hva de skal leke. De setter grenser for seg selv i leken. Leken er sosialiserende og her kan barna bearbeide opplevelser og følelser. De får prøve ut egen identitet og det er en forberedelse til det voksne liv. Leken skal foregå på barnas premisser og vi voksne skal respektere den. Vi skal ikke gå inn å forstyrre leken. Skal vi være med, er det barna som lager reglene og kodene. Leken skal ha en framtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Å få delta i lek og få venner er grunnlag for barnas trivsel og meningsskaping i barnehagen. Leken er et mål i seg selv, den foregår i en prosess der barna lærer om det å fungere i samspill med andre. Barna lærer mye om seg selv, - og i samhandling med andre legges grunnlaget for sosial kompetanse. Det er i leiken selve livet utspiller seg. Det er i den barna lærer å vente på tur, dele med andre, diskutere og bli enig om løsninger. Det er viktig å legge til rette for variert lek, slik at alle barn får mulighet til positiv lek i samspill med andre. Hvert enkelt barn skal utvikle rett lekekompetanse i forhold til alder. Små barn leker helst ved siden av hverandre og skal utvikle evnen til å ta kontakt med andre. Barn i 3 års -alder skal ha kompetanse til å ta kontakt med andre, delta i en rollelek. Barn i 4-5 års -alder skal kunne opprettholde en rollelek med andre over tid og følge lekens tema og være med på å videreutvikle den. Barna må kunne lekekoder, altså samspillreglene, som finnes i leken med andre. Lek er også forberedelse til voksenlivet, barna imiterer voksne. Fantasi og erfaringer er vesentlig for å kunne være med i leken. Barna må også ha tid og rom til å utvikle leken.

LÆRING Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold) Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Læringen som skjer i barnehagen forbereder barna på livet. Barnehagen er grunnmuren for livslang læring. Barns læring foregår i alle situasjoner, i samspill med andre, miljøet og i lek. Barnas interesser og spørsmål bør danne grunnlag for ulike læringsprosesser. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Barnehagen skal legge til rette for læring i formelle og uformelle læringssituasjoner og tilby et rikt og stimulerende læringsmiljø, der barnas medvirkning er i fokus. Vi skal ha tid til å undre oss sammen med barna, både i planlagte og spontane aktiviteter. Vi må ha en anerkjennende væremåte og gi støtte og utfordring i de ulike situasjoner.

SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold) Å lære barn sosial kompetanse er noe av det viktigste vi gjør i barnehagen og er vårt satsningsområde. Når flere barn leker sammen tilegner de seg ferdigheter som er sentrale for sosial kompetanse, se figur under. EMPATI (innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiv og tanker) SELV- HEVDELSE (hevde sine egne meninger,ønsker og behov, stå imot vennepress) SOSIAL KOMPE- TANSE SELV- KONTROLL (vente på tur, innordne seg, takle konflikter) LEK,GLEDE OG HUMOR (føle glede,spøke, ha det moro, forstå lekesignaler) Å VÆRE PROSOSIAL (hjelpe, anerkjenne, inkludere, vise omsorg, dele) Barns lek og vennskap gir dem unike muligheter til å praktisere og tilegne seg sosiale ferdigheter. Forståelse for sosiale forhold og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltagelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig og skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Det er vi voksne som har ansvar for at alle barna får samspillserfaringer med andre barn. Den voksnes rolle blir å være tilstede og gi aktiv oppfølging og støtte, anerkjenne, veilede og gi råd underveis i samspillet. Personalet er rollemodeller og bidrar med sin væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter.

DE 7 FAGOMRÅDENE Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold) Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Flere fagområder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. KOMMUNIKASJON, SPRÅK, TEKST Dette er et satsningsområde for barnehagen. Målet vårt er: Barna skal være i et godt språkmiljø, der språkstimulering er en del av barnehagehverdagen. Tidlig og god språkstimulering handler om å gi barn et godt grunnlag for å lære og for å delta aktivt i fellesskap. Vi må derfor ha et bevisst og reflektert forhold til hvordan vi jobber med barns språkutvikling. Barna må få oppleve et rikt og variert språkmiljø, de må få positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og for å uttrykke egne følelser og tanker. Tiltak - samtale med barn i her og nå situasjoner - tekstskaping - høytlesing, fortelling, eventyr, sang, rim og regler - bruke pekebøker og billedbøker - benevne det en gjør i det daglige, sette ord på følelser hos barn og voksne - lytte til lyder og rytme i språket - bruke undervisningsmateriell som «Språksprell», «Språkleker», «Snakkepakken», «Learning English with Teddy» - bruke datamaskin - bruke biblioteket - snakke med barnet, ikke til barnet (anerkjennende kommunikasjon) - samtale rundt matbordet - synliggjøre bokstaver, tall og symboler - TRAS som kartleggingsverktøy ved behov

KROPP, BEVEGELSE, HELSE Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Tiltak - 4 og 5 åringene, fast turdag - dans, sangleker, bevegelsessanger - bruke gymsal - av og påkledning - benevne navn på kroppsdeler - bøker og spill om kroppen

KUNST, KULTUR, KREATIVITET Barnehagen skal gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Vi må ta vare på og synliggjøre barnas egne uttrykk. Tiltak - ha variert materiell tilgjengelig - male og forme - synliggjøre det som barna lager - musikk, dans, drama - bruke instrument - utkledning NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barn skal medvirke i, utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Tiltak - bruke nærmiljøet - historikk i nærmiljøet - bli hørt og sett av andre - inkluderende miljø - være nysgjerrige og kritiske til medier - bruke datamaskin

NATUR, MILJØ, TEKNIKK Barna skal få utvikle sin forståelse for planter og dyr, landskap, årstidene og vær. Begynne å få en forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Tiltak - været - så og plante - Grønt flagg sertifisering - ta vare på naturen, rydde etter oss - undre oss over naturfenomener - ulike eksperiment - erfaring med ulike årstider - dyr og fugler - turer i nærmiljøet - bruke datamaskin

ETIKK, RELIGION, FILOSOFI Vi skal utvikle toleranse og respekt for hverandre. Bli kjent med religion, etikk og filosofi. Tiltak - bruke Forut`s solidaritetsaksjon for å bli kjent med en annen kultur - tid til undring, spørre: Hvorfor? Hva? Hvordan? - tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier - oppmuntre til å vise empati - vennskap - få kjennskap til tradisjoner rundt høytider som er representert i barnegruppen - Den gylne regel (vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg) ANTALL, ROM, FORM Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Tiltak - sortere og sammenligne leiker - leke med størrelser og former, ulikheter og likheter - lage mønster - kjenne igjen tall - spill - styrke barns nysgjerrighet - resonnere og undre seg sammen med barna - konstruksjonsleiker - forståelse av tall og mengder

MOBBING Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. Likevel er det mange barn og unge som blir mobbet. Å bli utsatt for mobbing kan prege én for resten av livet. Det er vårt ansvar at barn får et godt oppvekst- og læringsmiljø, der vennskap og gode relasjoner preger miljøet. Dette er et arbeid som foregår hele tiden. Det er viktig at vi voksne er oss bevisst våre holdninger og vite at vi er rollemodeller for barna. Dette gjelder både oss som jobber i barnehagen og foreldrene. I det daglige jobber vi med at vi hilser når vi møter hverandre, hjelper hverandre, sier unnskyld/gir klem, snakker om situasjoner som oppstår, rollespill og flanellograf. PERSONALSAMARBEID Samarbeidet gir de voksne gjensidig hjelp og støtte i arbeidet. Et godt personalsamarbeid er en grunnleggende forutsetning for å utvikle gode samarbeidsformer med foreldre og et godt følelsesmessig klima i barnehagen. Samarbeid i personalgruppa er viktig for å utnytte de menneskelige og materielle ressursene. Vi ønsker å skape et miljø som er preget av respekt, innlevelse, omtanke og samarbeid. Hverdagen må være meningsfylt og man må oppleve å være en del av fellesskapet. Samarbeidsformer: - daglig kontakt - personalmøter - veiledning - 5 planleggingsdager i løpet av året - medarbeidersamtaler - kurs FORELDRESAMARBEID Foreldrene har hovedansvar for barnas omsorg og oppdragelse. Barnehagen er et supplement til hjemmet og skal drives i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Vi ønsker å ha en åpen dialog med foreldrene. Et nært og meningsfylt samarbeid er nødvendig for å skape et best mulig utviklingsmiljø for det enkelte barn. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Daglig kontakt med foreldre i hente- og leveringssituasjonen er et viktig mål for oss. Tilrettelegging av andre treffpunkt er også viktig. Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlende virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldresamtale en gang i året, der verktøyet «Alle med» brukes i forkant av samtalen.

SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Gjennom vårt arbeid samarbeider vi med andre instanser. Dette er Lysheim skole, Lensvik barnehage, ppt, helsesøster, Ordla/Øy-regionen. Vi har også tverrfaglig team der rektor, styrer, helsesøster, ppt og barnevernet deltar på jevnlige møter. DOKUMENTASJON Arbeidet i barnehagen skal dokumenteres slik at foreldre og eier skal få informasjon om hva barnet opplever, lærer og gjør i barnehagen. Her i barnehagen tar vi ofte bilder av situasjoner som viser barna i ulike aktiviteter, disse kan vise stemning, følelser, resultater osv. Barna lager også selv dokumentasjon gjennom bilder, figurer, tekstskaping m.m. Formingsaktiviteter er godt synlig i barnehagen slik at foreldre kan se dette. Vi har også foreldrekaffe og utstilling i løpet av barnehageåret. Dokumentasjon også ved daglig kontakt og foreldresamtaler. VURDERING Vurdering av barnehagens arbeid gjøres hele tiden. Dette gjøres daglig i uformelle samtaler og på personalmøter. Vi har fokus på innhold og metoder og etterspør om vi oppnår det vi ønsker å oppnå og om vi gjør det vi har sagt at vi skal gjøre. Praksisfortellinger er en arbeidsmåte som blir benyttet i vurderingsarbeidet og vi vurderer tema- arbeid både underveis og når det er fullført. OVERGANG BARNEHAGE/SKOLE Barnehagene og skolene i Agdenes har en plan for overgang barnehage skole. Barnehagen og skolen er samlokalisert og barnehagen bruker også skolens lokaler. Dette fører til at barna blir kjent på skolen, mens de går i barnehagen. Barnehageåret 2013/14 har vi førskole en gang pr uke. Vekselvis turdag og skoleforberedende aktivitet.

TEMAPLAN Når Tema Mål Språk, tekst, Kommunikasjon September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Høst Lære om andre land Brannvern Den gyldne regel Forutprosjekt Advent og juleforberedelser Vinter Alf Prøysen Påske Vår Grunnloven 200 år Sommer og uteliv Oppstart i barnehagen Kjennskap til endringer som skjer i naturen Få kjennskap til land vi har representrert i bhg Kjennskap til brannvern Sosiale spilleregler Fylle førjulstiden med glede og forventning Fakta om vinteren Fakta om Alf Prøysen Få kjennskap til hans forfatterskap Nytt liv Fakta om Grunnloven Nyte sol og sommer Bli kjent. Skape trygghet og tilhørighet Sang/musikk /bevegelse Eventyr Innhente info fra data Rollespill Samtale Høytlesing Snakke om jula. Fortelling. Sang. Rim, regler Sang Musikk Rytme i ord Lære sanger til 17. mai Fakta om grunnloven Samtale, sang og lesing ute Kroppsspråk Høytlesing Lære navn Samtale 1-3 år Benevne kroppsdeler, leker.. Sang, rytme Lese bøker 5/6 år Skrive navnet sitt Rimord Kropp, bevegelse, helse Danse Lage mat Gymsal Gymsal Leiker Tur Spille teater Gymsal Hermegåsa Trad. leiker som sura, fargekonge, gjemsel Være mye ute Vannleik Være mye ute. Lære rutiner for håndvask. Sangleiker Dans Gå på ulikt underlag Herme Gymsal Gå i ulendt terreng Kunst, kultur, kreativitet Male Naturmaterialer Drama Tegne Lage julepynt og gaver. Spille teater Male og tegne Forme Male Forme i sand Bruke naturmaterialer Vi former i sand og med vann og det vi finner ute Navnesanger Tegne Male Natur, miljø, teknikk Høste Naturen om høsten Trekkfugler Dyr i dvale Bake Været Lage titteskap Været Så frø Sette poteter Fuglene om våren Stelle i hagen Se etter småkryp Stelle i hagen vår Plukke sukkerer ter Korte turer Se på dyreliv Ut på tur Årstider Spikke Etikk, religion, filosofi Morn og ha det. Venner Interesse for andre Hva er fint å si og ikke fint å si?! Motvirke mobbing. Adventventetid. Dele med andre. Skape gode opplevelser for oss selv og andre Hvordan vi er mot hverandre Si fine ting, positive ord Ta vare på det vi har Hvordan vi er mot hverandre Være venner Gi klem Veve, sy Bruke formings- Grunnleggende normer Nærmiljø, samfunn Samspill mellom mennesker og i naturen Bhg. området Skoleplassen Foreldrekaffe Brannøvels Besøk av brannbil Lucia på Coop,Joker,Mølnhaugan Nissefest Kunstutstilling Gå i felles 17.mai-tog Synge på 17.mai Sommerfest Bhg. området Utforske formingsmateriell Nærområdet i bhg-en Tiknytning og kunnskap Antall, rom, form Telle Sortere S Spill Kalender Begrepstrening Lage deig. Form Mønster Advenstkalender Spill Begrepstrening Male Telleregler/ sanger Telle frø, poteter, rader.. Over/ under... Tall og form ute Telle Klappe rytme i navn Regler Spill Leke med klosser, sortere Like figurer Spill Telle Kopiere

Dikte fortellinger Språkøvelser Samtaler Klippe, tegne Regelleiker Hinderløype materiell Bruke fantasien Bålvett Ta vare på naturen Bruke data og verdier Fellesskap i gruppa Si unnskyld/ beklager til lokalsamfunnet Ta vare på området rundt gapahuken Former Mengder Baking Mønster AKTIVITETSKALENDER 07. oktober Planleggingsdag 28. November Forut - dag med foreldrekaffe og salg 29. november Planleggingsdag Lucia med barna over 3 år 13. desember (hvite skjorter) 16. desember (røde klær) Nissefest med nissegrøt F.o.m. 24. desember t.o.m. 1. januar. Juleferie Januar/ februar Foreldresamtaler Februar Planleggingsdag i uke 8 Februar Mars Barnehagedag Påskeferie F.o.m. 12. april t.o.m. 21. april April Utstilling 30. mai Planleggingsdag Gå i felles 17. mai- tog bak barnehagens fane. Synge på skolen. Rosaruss. 17. MAI Overnatting for førskoleungene Barnehagen stengt i uke 30 og 31. Ungene tar 1 uke i forkant eller etterkant av disse, dvs. ungene skal ha 3 uker sammenhengende ferie. 4. august Nytt barnehageår. 1 planleggingsdag som ikke er fastsatt enda Telefonnummer: 72492269/ 95872759