Råd og tips til tillitsvalgte i Skolelederforbundet Skolelederforbundet januar 2012
Innhold 1. Når du er blitt tillitsvalgt s. 3 6.2 Søking på stilling s. 8 2. Ny som tillitsvalgt s. 3 6.3 Lov- og avtaleverk s. 8 2.1 Huskeliste for nye tv s. 3 6.4 Medlemsbistand s. 9 2.2 Rettigheter og plikter 2.3 Taushetsplikt s. 4 s. 4 7. Medlemsverving 7.1 Vervemateriell s. 10 s.10 3. Skolelederforbundets styringsdokumenter s. 5 7.2 Nye skoleledere s.10 3.1 Vedtektene s. 5 7.3 Medlemspleie s.10 3.2 Programdokument s. 5 8. Medlemsregister s.10 4. Økonomi s. 5 9. Kurstilbud s.11 4.1 Tildeling til fylkeslag s. 5 9.1 Tillitsvalgtopplæring s.11 4.1.1 Nøkkel for tildeling s. 5 9.2 Fagkurs s.11 4.1.2 Tildeling etter søknad s. 5 9.3 Lokale kurs / konferanser s.11 4.1.3 Ekstra bevilgning s. 6 10. Forhandlinger/drøftinger s.12 4.1.4 Vervingsmidler s. 6 10.1 Tariffspørsmål s.12 4.1.5 Regnskapsrapporter s. 6 10.2 Lønnsstatistikk s.12 4.1.6 Stipendordning s. 6 10.3 Lønnspol. drøftinger s.12 4.1.7 Frikjøpsordning for tv s. 7 10.4 Sentrale forhandlinger s.12 4.2 Midler til lokallag s. 7 10.5 Lokale forhandlinger s.13 5. Informasjon s. 7 10.6 Sjekkliste ved lok. forh. s.14 5.1 Skolelederforbundets nettside s. 7 11. Ledermøte/landsmøte s.15 5.2 Fylkeslagets nettside s. 7 11.1 Ledermøter s.15 5.3 Intranett s. 7 11.2 Landsmøter s.15 5.4 Skolelederen s. 7 12. Medlemsfordeler s.16 5.5 Medlemsnytt s. 8 13. Etiske retningslinjer s.16 6. Medlemsservice s. 8 14. Adresser og telefonnumre s.17 6.1 Konflikter og problemer s. 8 15. Viktig litteratur s.17 Vedlegg 1: Forslag til brev om representasjon ved lokale forhandlinger Vedlegg 2: Forslag til brev om tillitsvalgtressurs etter HA s.19 s.20 Vedlegg 3: Brudd i lokale lønnsforhandlinger i KS-området Vedlegg 4: Prosesskrift til lokal nemnd (mal) s. 21 s. 25 Tillitsvalgthåndbok Side 2
1. Når du er blitt tillitsvalgt Gratulerer som tillitsvalgt i Skolelederforbundet. Med tillitsvalgte i denne sammenheng mener vi fylkesleder, lokallagsleder eller medlem av fylkes- eller lokallagsstyret. Du kan også være medlem av et styreoppnevnt råd eller utvalg, for eksempel forhandlingsutvalg, personalutvalg eller kursutvalg. Dette heftet er ment å være en hjelp i ditt arbeid som tillitsvalgt. Her vil du finne en del råd og tips som forhåpentligvis vil være nyttige i din tid som tillitsvalgt. Heftet er ment som et oppslagshefte, derfor kan du finne samme tema på flere steder i heftet. Lykke til med arbeidet! 2. Ny som tillitsvalgt Som ny tillitsvalg i en kommune eller i et fylke, har du ansvar overfor medlemmene innen ditt område. Det kan være lederansvar i et lokallag eller et fylkeslag, eller ansvar som medlem av et styre eller et utvalg. Vær bevisst på din rolle som tillitsvalgt i en arbeidstakerorganisasjon og din rolle som arbeidsgiver i skolelederfunksjonen. Vær også bevisst på din rolle som tillitsvalgt i forhold til din arbeidsgiver, og arbeid for å ha et godt forhold til din arbeidsgiver. Det kan være nødvendig med fast og bestemt opptreden, men pass alltid på å være korrekt i din opptreden overfor din motpart. Ha respekt for andre organisasjoner, også de konkurrerende. Prøv å ha et godt forhold til andre organisasjoner og start gjerne et samarbeid med dem dersom det er fordelaktig for Skolelederforbundets medlemmer. Etabler kontakt med YS-representanten i din kommune eller i ditt fylke. Det er fint hvis dere kan få til et samarbeid med YS i ditt lokalmiljø. Stimuler medlemmene til å danne lokallag. Det vil avlaste fylkeslaget og lokale saker vil bli bedre ivaretatt. Definer lokallagsleders rolle i forhold til fylkesleders rolle. Legg et grunnlag for godt samarbeid innen fylket. 2.1 Huskeliste for nye tillitsvalgte Her er noen råd og tips til som kan være til hjelp i ditt arbeid som ny tillitsvalgt: Send melding til arbeidsgiver om hvem som er ny lokal tillitsvalgt. Send inn navn, adresse, arbeidssted, telefon og e-postadresse. Send inn navn på styremedlemmer og lokallagsleder(e) til sekretariatet. Fordel styrearbeidet på alle styremedlemmene. Alle må ha et ansvarsområde. Lag gjerne underutvalg i styret som for eksempel forhandlingsutvalg, personalutvalg, kursansvarlige, ansvarlige for videregående skole, grunnskole, SFO/Aktivitetsskole eller voksenopplæring. Det er viktig at ikke styreleder blir sittende med alle arbeidsoppgavene. Sett opp møteplan for minst et halvår av gangen. Det kan være møteplan for styremøter, medlemsmøter eller kurs/seminar i regi av styret. Tillitsvalgthåndbok Side 3
Bruk e-post som kommunikasjonsmiddel til medlemmene i ditt fylkeslag eller lokallag. NB! Det er viktig med korrekte e-postadresser til dine medlemmer! Du finner oppdaterte medlemslister på vår intranettside. Hold et medlemsmøte i starten av din periode som tillitsvalgt for å høre hvilke saker medlemmene er opptatt av. Dette er til hjelp når styret skal konkretisere sin handlingsplan for perioden og prioritere arbeidsoppgaver. Utarbeid et årshjul over styrets oppgaver. Det vil skape forutsigbarhet for styrets medlemmer og for medlemmene lokalt. Hold god kontakt med forbundet sentralt. Ta kontakt dersom du ønsker å informere forbundet eller drøfte spørsmål du ønsker svar på. Gi tilbakemelding til forbundet sentralt både ros og ris. Skaff deg vervingsmateriell fra forbundet sentralt. 2.2 Tillitsvalgtes rettigheter og plikter Det er viktig at du som tillitsvalgt kjenner til de rettigheter og plikter du har i henhold til avtaleverket. Hovedavtalen gir retningslinjer for de rettighetene og pliktene du har som tillitsvalgt. Vi viser til de stedene du finner dette omtalt i de ulike hovedavtalene: Hovedavtalen for KS-sektoren: Del B 3, spesielt 3-1 og 3-2. Hovedavtalen i Staten: Del 2 30, 31 og 32. Hovedavtalen i Oslo: Dokument 24, kap. 3 13, 14 og 15. Hovedavtalen innen HSH: 6. 2.3 Tillitsvalgtes taushetsplikt og behandling av personopplysninger Som tillitsvalgt vil du kunne få tilgang til sensitive opplysninger, bl.a. personopplysninger. Det kan være medlemsopplysninger, lønnsopplysninger og informasjon i forbindelse med konflikter. Vær bevisst din taushetsplikt i slike saker (Jfr. Offentlighetsloven 5a og Forvaltningsloven 13). Sensitive personopplysninger er nærmere definert i Personopplysningslovens 2 nr. 8. Personopplysningsloven 11 oppstiller en rekke grunnkrav ved behandling av personopplysninger. Det følger bl.a. av bestemmelsen at personopplysninger som behandles bare skal nyttes til uttrykkelige angitte formål som er saklig begrunnet i fagforeningens virksomhet. Ved skifte av tillitsvalgt er det viktig at det finnes rutiner for at tidligere tillitsvalgt gjennomgår lagrede opplysninger og sletter de som ikke lenger er nødvendig, for deretter å overføre opplysninger til personen som tar over vervet som ny tillitsvalgt. Tillitsvalgthåndbok Side 4
3. Skolelederforbundets styringsdokumenter Sett deg godt inn i styringsdokumentene forbundet har. Der vil du få god informasjon om forbundets regelverk og politiske ståsted. Det er utarbeidet et hefte som heter Styringsdokumenter. Der vil du finne de viktigste styringsdokumentene vi har. 3.1 Vedtektene Vedtektene finner du i heftet Styringsdokumenter eller på hjemmesiden under fanen Organisasjon Styringsdokumenter - Vedtekter. Vedtektene gjelder for tre år av gangen og endringer i vedtektene vedtas på landsmøtet. Forbundet har vedtekter som gjelder for hele forbundet, for fylkeslag og for lokallag. I vedtektene finner du informasjon om hva som forventes av deg som tillitsvalgt og hva som forventes av ditt styre. Her beskrives også ansvar og beslutningsmyndighet i forbundets ulike organer. Her finner du også regler for hvordan årsmøtet skal organiseres og hvilke frister som gjelder i forbindelse med gjennomføringen av årsmøtet. 3.2 Programdokumentet Programdokumentet finner du i heftet Styringsdokumenter eller på hjemmesiden under fanen Organisasjon Styringsdokumenter Programdokument. Dokumentet gjelder for tre år av gangen og ble vedtatt på Landsmøtet 2011. Måldokumentet synliggjør organisasjonens politiske mål i perioden mellom to landsmøter, og skal være identitetsskapende for medlemmene og gi gode politiske styringssignaler til både tillitsvalgte og medlemmer. 4. Økonomi 4.1 Tildeling av midler til fylkeslag Det blir fra sentralt hold overført økonomiske midler til fylkeslagene. Noen midler overføres automatisk, og andre må det søkes om. 4.1.1 Nøkkel for fast tildeling av midler Med utgangspunkt i fylkets medlemstall pr. 01.01. gjeldende år blir det utregnet et fast beløp som blir overført fylkeslaget 2 ganger per år (1.mai og 1.november). Utregningen skjer etter en fordelingsnøkkel som fastsettes av Sentralstyret. Pengene overføres automatisk. Hvert år avsetter Sentralstyret et beløp i budsjettet som fordeles til fylkeslagene. 50 % av midlene fordeles likt til alle fylkeslagene og 50 % av midlene fordeles etter antall medlemmer. 4.1.2 Tildeling av midler etter søknad Det settes av en pott hvert år som fylkeslagene kan søke om tilskudd fra. Det er utarbeidet egne retningslinjer for tildeling av midlene. Følgende retningslinjer/rutiner følges ved tildeling av midler fra reservert ramme: Administrativ leder i samarbeid med forbundsleder har fullmakt til å behandle søknadene. Søknadsfrist settes til fire ganger pr. år; 1. februar, 1. mai, 1. august og 1. november. Tillitsvalgthåndbok Side 5
Søknadene må gjelde aktiviteter i gjeldende budsjettår. Fylkeslaget kan søke om midler inntil to ganger i året. Det kan søkes om tilskudd til økt aktivitet, profilering av forbundet, oppfølging av medlemmer, egne faglige konferanser, tillitsvalgtopplæring, utgifter til gjennomføring av tillitsvalgtarbeid. Tilskudd til utenlandsreiser forutsetter til vanlig en egenandel på minimum kr. 1000,- pr. deltaker. 4.1.3 Ekstra bevilgning til store fylkeslag I budsjettbehandlingen hvert år avgjør Sentralstyret om det skal avsettes et ekstra overføringsbeløp til de største fylkeslagene. I 2012 får alle fylkeslag med medlemstall over 200 medlemmer en ekstrabevilgning. Medlemstall pr. 01.01. er utgangspunkt for tildelingen. Pengene overføres automatisk. 4.1.4 Vervingsmidler Avsetning til vervepremie avgjøres av Sentralstyret for hvert år. Disse midlene blir fordelt to ganger pr. år etter en bruttovekst av medlemsmassen i fylkeslaget. Det tas utgangspunkt i innmeldte i halvårsperioden. Sentralstyret vedtar hvert år en sats per nettomedlem til fylkeslagene, kr. 1.500,- pr medlem i 2012. Pengene overføres automatisk. 4.1.5 Regnskapsrapporter Beholdningsoversikt sendes til fylkeslaget hver måned. Regnskapsoversikt og lokallagsrapporter sendes ved behov. Årsmøtet behandler regnskapet fra 01.01. 31.12. hvert år. Regnskapene som legges fram, er revidert av skolelederforbundets autoriserte revisor og godkjent av sentralstyret. 4.1.6 Stipendordning Dette er en stipendordning som ikke utbetales til fylkeslaget, men til det enkelte medlem som søker om stipend. Søknaden må sendes direkte til sekretariatet. Sekretariatet foretar en individuell vurdering av søknaden. Sentralstyret har vedtatt følgende retningslinjer for tildeling av stipender: - Stipender kan gis til konferanser, etter- og videreutdanning (min. 30 studiepoeng) og studiereiser til medlemmets egen utvikling innenfor faget ledelse. - For å tildeles stipend må du ha vært medlem i forbundet i minimum 2 år. - Maksimalt beløp som kan tildeles er kr 5000,-. - Stipendet utbetales etterskuddsvis ved dokumentering av gjennomført aktivitet i form av kursbevis, eksamenspapir el. - Medlemmer som er tildelt stipend, kommer ikke i betraktning på nytt før om 3 år. - Søknadsfrist settes til 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember. - Søknader som ikke innvilges i første runde, overføres automatisk til neste runde. - Søknad sendes på eget skjema. Tillitsvalgthåndbok Side 6
4.1.7 Frikjøpsordning for tillitsvalgte KS: Fra 1.05.08 gjelder bestemmelsen i hovedavtalen for KS- sektoren, 3-3. (Forslag til brev om tillitsvalgtressurs se vedl. 2.) Oslo: Den tidligere ordningen opprettholdes. Etter avtale mellom kommunen og organisasjonene tildeles organisasjonenes tillitsvalgte en frikjøpsressurs ut fra organisasjonenes medlemstall. Skolelederforbundet tildeles 20 % ressurs pr. år. 4.2 Tildeling av midler til lokallag Lokallagene får ikke direkte tildeling av midler fra forbundet sentralt. Lokallagene kan søke fylkeslagene om økonomisk støtte. Fylkeslagets styre vurderer søknaden og gir et eventuelt tilskudd til drift av lokallag. 5. Informasjon Sørg for at dine medlemmer får god informasjon om aktuelle saker i din kommune / fylke eller nytt fra organisasjonen. Velg gjerne en informasjonskontakt i ditt styre. 5.1 Skolelederforbundets nettside Gå regelmessig inn på Skolelederforbundets nettside for å holde deg oppdatert om skolepolitiske spørsmål og nytt fra forbundet (www.skolelederforbundet.no). Her finner du også informasjon om medlemsfordeler (under fanen Bli Medlem) og tariffspørsmål (under fanen Lønn/ Tariff). 5.2 Fylkeslagets nettside Under fanen Fylkeslag på nettsiden til Skolelederforbundet finner du fylkeslagenes egne sider. Her er det oversikt over hvem som sitter i styret og kontaktopplysninger. Det er også mulig å legge ut en oversikt over eventuelle lokallag. Fylkesstyret har ansvaret for at oversikten over styremedlemmer er korrekte og at kontaktopplysningene om disse er riktige. Fylkeslagsleder, eller en styret oppnevner, har tilgang til å endre sidene. Web-redaktør i sekretariatet kan bistå med opplæring og praktisk bistand dersom det ønskes. Fylkeslaget disponerer også en underside, Aktiviteter, der fylkeslaget kan legge ut opplysninger om møter, handlingsplaner osv. 5.3 Intranettsiden Fylkeslagsleder har også anledning til å logge seg inn på intranettet via våre nettsider. Disse er passordbelagt. Der ligger det medlemslister, aktuelle skjemaer, tidligere utgaver av Månedsnytt og møteoversikt. Web-redaktør i sekretariatet har manual og gir opplæring i bruk av intranettet. 5.4 Skolelederen Skolelederen kommer ut med ti nummer per år. Det går til medlemmer, abonnenter, til alle skoler, politikere og relevante forvaltningsorganer. Dette er derfor ikke et internt medlemsblad, men kan selvfølgelig brukes til opplysning/reportasjer om forskjellige arrangement i Skolelederforbundets regi. Det er også mulig for fylkeslagene å annonsere i bladet, sende inn relevant stoff eller tipse redaktøren. Tillitsvalgthåndbok Side 7
5.5 Medlemsnytt Forbundsleder og administrativ leder sender ut et internt informasjonsbrev til fylkeslederne. Det forventes at fylkesleder sender brevet videre på e-post til hvert medlem. NB! Viktig med riktige e- postadresser til alle medlemmene! Dette er ment som intern medlemsinformasjon. 6. Medlemsservice 6.1 Konflikter og problemer Det vil fra tid til annen oppstå uoverensstemmelser og uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Det er din oppgave som tillitsvalgt å bidra til at problemene blir løst på en god måte for medlemmene. En god regel er å løse problemene så nær kilden som mulig. Da unngår du ofte at et lite problem blir gjort til en stor sak, og du får en avgjørelse på stedet. Ta kontakt tidligst mulig med arbeidsgiver for å få løst konflikten når du som tillitsvalgt er blitt informert om saken. Før du reiser en sak overfor arbeidsgiver, må du undersøke grunnlaget for kravet i lov- og avtaleverk. Sørg for at du får en oversikt over problemets størrelse og at du har alle faktiske opplysninger i saken. Noen ganger vil du oppleve at du ikke får løst problemet selv. I slike tilfeller bør du ta kontakt med organisasjonen sentralt. Skolelederforbundet stiller opp og støtter vårt medlem som arbeidstaker. Vi kan også trekke inn advokat i saken dersom vi finner det nødvendig. 6.2 Søking på stilling Vi kan være behjelpelig med råd og støtte til våre medlemmer som søker ny stilling. Vi kan gi råd og tips i forbindelse med utforming av søknad, selve stillingsintervjuet og hvordan du bør forholde deg til innstillings- og tilsettingsprosessen. 6.3 Spørsmål om lov- og avtaleverk Du vil få mange spørsmål fra medlemmene om saker som henviser til lov- og avtaleverket. Det er viktig at du er oppdatert på det viktigste innen dette feltet. Det er stor hjelp for deg at du har satt deg inn de viktigste bestemmelsene. Vi anbefaler deg at du deltar på våre tre tillitsvalgtkurs (trinn 1, 2 og 3). Da vil du bli oppdatert på det aller viktigste. Fra 2011 har vi også arrangert temakurs for våre tillitsvalgte. Innholdet på temakursene kan for eksempel være konfliktbehandling, juridiske temaer, medietrening, oppdatering i avtaleverket eller forhandlinger etter kap. 3 og 5. Dersom du får henvendelser og spørsmål fra medlemmene du selv ikke kan svare på, kan du ta kontakt med forbundet sentralt. Skriv helst en e-post med eventuelle sakspapirer som vedlegg. Vi vil hjelpe deg så raskt som mulig for å kunne gi medlemmene et raskt og godt svar. Tillitsvalgthåndbok Side 8
Viktige tariffavtaler: KS: Hovedavtalen (HA), Hovedtariffavtalen (HTA), Særavtale om undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring (SFS 2213) Oslo: Hovedavtalen, Avtale om medinnflytelse/medbestemmelse, Avtale om kontaktutvalg, Avtale om behandlingsmåten i ansettelsessaker, Avtale om forhandlingsordningen, Opplærings- og utviklingsavtale, Avtale om likestilling og Avtale om bruk av fleksitid (Dok 24) og Dok 25. Stat: Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA) HSH: Hovedavtalen og Landsoverenskomst for utdanning. Viktige lover og forskrifter: Arbeidsmiljøloven, Arbeidstvistloven, Ferieloven, Forvaltningsloven, Offentlighetsloven, Personopplysningsloven, Folketrygdloven, Kommuneloven og Opplæringsloven med forskrift. Vi kan også anbefale nettbaserte oppslagsverk som KF-info, Info-Consensus og Lovdata. Her finner du svar på det meste du har behov for i din jobb som tillitsvalgt. 6.4 Medlemsbistand Det er viktig at saker søkes løst på lavest mulig nivå før det er blitt noen stor konflikt. Det lokale ledd bistår i første omgang medlemmet. Det er mulig å konsultere sekretariatet underveis. Sekretariatet overtar saker som ikke kan løses lokalt. Advokat brukes kun når sekretariatet/sentralstyret mener det er behov. Sentralstyret har vedtatt følgende retningslinjer for økonomi når det gjelder bruk av ekstern bistand: a) Det må alltid foreligge en skriftlig godkjenning av administrativ leder før en kan gi økonomisk bistand fra sentralt hold. b) Administrativ leder, i samråd med forbundsleder, avgjør om det skal hentes inn ekstern bistand. c) Administrativ leder har fullmakt til å betale kostnader i forbindelse med konfliktsaker inntil kr. 20.000,- pr. sak. d) Administrativ leder, i samråd med forbundsleder, har fullmakt til å betale kostnader i forbindelse med konfliktsaker inntil kr. 50.000.- pr. sak. e) Saker som overskrider kr. 50.000,- i utgifter, må godkjennes av Sentralstyret. For å unngå at slik saksbehandling tar unødig lang tid, kan saken forelegges og godkjennes av Sentralstyret i e-post eller per telefonmøte. Avgjørelse i saken bekreftes med vedtak i et senere Sentralstyremøte. Tillitsvalgthåndbok Side 9
7. Medlemsverving Driv en aktiv medlemsverving og markedsføring av Skolelederforbundet i ditt lokalmiljø (samtaler, kurstilbud, informasjonsskriv, debattinnlegg og e-post). Utarbeid en pakke til nye medlemmer i ditt lokalmiljø. Forbundet sentralt sender ut en velkomstpakke til alle nye medlemmer. Det er nok at du sender ut en hyggelig hilsen sammen med litt lokalt materiell fra ditt lokallag eller fylkeslag. Det er viktig at du legger opp til å aktivisere så mange som mulig av medlemmene i vervearbeidet. Ofte er det slik at personlig kontakt og påvirkning gir det beste resultatet. Alle som skal være med i vervingsarbeidet, må få veiledning på forhånd. Det er viktig å fastslå hvem som er aktuell målgruppe for vervingsarbeidet. Fordel ansvarsområder i vervearbeidet, gå gjennom vervingsmateriellet og velg ut det materiellet dere ønsker å benytte. 7.1 Vervemateriell Forbundet sentralt har et lager av ulikt vervemateriell, så som diverse brosjyre- og reklamemateriell. Ta kontakt og vi sender deg vervemateriell slik at du kan dele dette ut i vervingsøyemed. 7.2 Nye skoleledere Ta kontakt med nytilsatte skoleledere i ditt nærmiljø. Ønsk dem velkommen i ny jobb og gjør oppmerksom på vår organisasjon og hva vi kan tilby skolelederne i Skolelederforbundet. Det er laget et eget gratulasjonskort som kan sendes til nye skoleledere. Be om å få tilsendt slike kort. 7.3 Medlemspleie Det er viktig at vi som tillitsvalgte er imøtekommende overfor våre medlemmer, ivaretar deres interesser og støtter dem når de har behov for det. Vår organisasjon måles på hvor godt vi ivaretar medlemmene våre. Det er viktig å ha god kontakt med medlemmene. Vi er en liten organisasjon, og det gir oss den styrke at det er kort vei fra det enkelte medlem til lokale/sentrale tillitsvalgte og til sekretariatet. God kontakt internt i organisasjonen oppnås best med personlig kontakt, medlemsmøter, kurs og konferanser og kanskje utgivelse av et lite nyhetsblad som informerer om lokalt stoff. 8. Medlemsregister Tilgang til medlemsregisteret får fylkeslagsleder gjennom intranettet. Du har kun lesetilgang, endringer må meldes sekretariatet. Det er ønskelig at styret tar en gjennomgang av medlemsregisteret et par ganger i året og melder endringer til sekretariatet. Sørg for at medlemsarkivet er ajourført med riktig navn, arbeidssted, telefon og ikke minst riktig e-postadresse. Dette er et kontinuerlig arbeid. La en person i styret ha ansvar for dette arbeidet. Fylkesleder tildeles et passord for å komme inn på fylkets intranettside. Tillitsvalgthåndbok Side 10
9. Kurstilbud 9.1 Tillitsvalgtopplæring Vi arrangerer regelmessige kurs for at tillitsvalgte og våre medlemmer skal bli best mulig skolert innen dette feltet. God kunnskap om lov- og avtaleverk er dessuten meget viktig i jobben som skoleleder og arbeidsgiverrepresentant. Vi har utarbeidet en systematisk tillitsvalgtopplæring: Trinn 1: Grunnopplæring Her kommer vi inn på tillitsvalgtrollen, hva vår organisasjon og hva YS står for, gjennomgang av avtaleverket, informasjonsarbeid, hva styringsretten innebærer, litt om forhandlinger og praktiske råd til tillitsvalgte. Trinn 2: Forhandlinger Her kommer vi inn på forhandlingsordningen, forhandlingsteknikk og praktiske øvelser i å føre forhandlinger. Trinn 3: Videregående kurs Her tar vi opp enkelttemaer som konfliktarbeid, spesielle spørsmål i forbindelse med avtaleverket, pensjonsspørsmål og juss. Vi legger inn erfaringsutveksling og diskuterer organisasjonens profil og oppgaver. For å delta på trinn 3, må deltakerne først ha gjennomgått trinn 1 og trinn 2. Ved avsluttet opplæring av alle tre trinn, vil deltakerne få utlevert dokumentasjon for gjennomgått tillitsvalgtopplæring. Kursene annonseres på vår hjemmeside og i bladet Skolelederen. Trinn 1 og 2 arrangeres på Gardermoen hvert år. Trinn 3 arrangeres i Antibes i Frankrike annet hvert år. Trinn 4: Temakurs. Fra 2011 har vi arrangert temakurs for våre tillitsvalgte. Innholdet på temakursene kan for eksempel være konfliktbehandling, juridiske temaer, medietrening, oppdatering i avtaleverket eller forhandlinger etter kap. 3. 9.2 Fagkurs Forbundet sentralt arrangerer fagkurs rundt i landet. Hensikten med fagkursene er å sette faglige interessante temaer på dagsorden i tillegg til å ha en markedsføringsverdi. Fagkursene er åpne for alle, og vi benytter anledningen til å profilere forbundet på disse arrangementene. Fagkursene er et samarbeid mellom sekretariatet og Confex. 9.3 Lokale kurs og konferanser Det lokale ledd har også ansvar for å legge til rette for kompetanseheving hos våre medlemmer. Det gjøres ved å arrangere kurs, medlemsmøter og konferanser. Lokallag og fylkeslag kan stå som arrangør, og forbundet sentralt kan stille opp med bistand. Tillitsvalgthåndbok Side 11
10. Forhandlinger og drøftinger Skolelederforbundet er part i fem ulike tariffområder: Stat, KS, Oslo, Spekter og Virke. De aller fleste medlemmene hører inn under KS-området. Ta kontakt med din lokale arbeidsgiver for å informere om at du representerer Skolelederforbundet lokalt. Be om å få delta i drøftingsmøter med kommunen eller fylket og informer om at du skal representere Skolelederforbundet i lokale forhandlinger. Det er også fint dersom dere får gjennomslag for å delta i intervjupanel i forbindelse med rektortilsettinger. Kontakt ledelsen i kommunen eller fylkeskommunen og be om drøfting om dette. Dere kan bruke henvisning i Hovedavtalen for KS-sektoren, Del B 3-1, pkt. d) som utgangspunkt for å be om drøfting. Forslag til brev om representasjon ved lokale forhandl. se vedl. 1. 10.1 Tariffspørsmål Foran hvert hovedtariffoppgjør utarbeider forbundet et høringsdokument som det lokale ledd blir bedt om å diskutere og gi tilbakemelding på. Bruk styret ditt eller medlemsmøter til å diskutere problemstillingene som er satt opp i høringsdokumentet. Det er viktig for organisasjonen at det kommer signaler fra lokalt nivå. 10.2 Lønnsstatistikk Forbundet sentralt utarbeider lønnsstatistikk som gjelder våre medlemmer. Lønnsstatistikken brukes når tariffkrav utarbeides i forbindelse med tariffoppgjørene. Statistikken brukes også når våre medlemmer skifter jobb og ønsker en tilbakemelding på lønnsnivået i gjeldende region eller annet sammenligningsgrunnlag. Skolelederforbundet har som mål å ha oppdatert statistikk på medlemmenes grunnlønn (årslønn), stillingskode, og stillingsbenevnelse. Som tillitsvalgt kan du få nødvendig statistikkunderlag ved å henvende deg til sekretariatet v/forhandlingsleder. Det er helt avgjørende for datagrunnlaget at alle forhandlere sender inn kopi av forhandlingsprotokoller. Dette er svært viktig for servicen tilbake! 10.3 Lønnspolitiske drøftinger I henhold til tariffavtalene skal det avholdes drøftinger i forkant av lokale forhandlinger. Det er viktig at Skolelederforbundet deltar aktivt her! Det er i dette møtet at føringer legges for kommende lokale oppgjør. Sjekk i din kommune/tariffområde når neste møte er planlagt. Sørg for å bli invitert! 10.4 Sentrale forhandlinger De sentrale forhandlingene for de tre tariffområdene (Stat, KS og Oslo) starter i regelen primo april. Forhandlingene kan gå på overtid for så å gå til megling. Her er lovbestemte frister, slik at en eventuell konflikt normalt ikke kan ta til før i slutten av mai. Dette kan variere noe fra år til år. Forhandlinger i Virke foregår i juni måned. Annet hvert år (2010, 2012, 2014, ) er det hovedtariffoppgjør. Her tas Hovedtariffavtalen og andre sentrale avtaler opp i tillegg til lønn. Mellom disse oppgjørene føres såkalte mellomoppgjør primært om lønn (2011, 2013, 2015, ). De sentrale forhandlingene blir ført av forhandlingssammenslutningene. Vi deltar i YS sine ulike delegasjoner. Tillitsvalgthåndbok Side 12
10.5 Lokale forhandlinger Delta i tariffoppgjør i ditt lokalmiljø, lønnspolitiske drøftinger, forhandlinger og evaluering av forhandlingene. Send inn forhandlingsprotokollen til forbundet sentralt. Ta ikke brudd i forhandlinger før du har tatt kontakt med forbundet sentralt. Partene i de sentrale forhandlingene blir som regel enige om å avsette noe av ramma til lokale forhandlinger. Størrelsen på potten varierer fra år til år. Eksempelvis var den i 2008 1,6 % mens den i 2010 var på 1,1 %. Skolelederforbundet har mange medlemmer i kap.4; noen rektorer, flertallet av mellomlederne, kulturskolerektorer og SFO/Aktivitetsskoleledere. Avsetning til lokale pottforhandlinger betyr mye spennende forhandlingsaktivitet for våre forhandlere utover høsten. Det henvises til hovedtariffavtalenes bestemmelser om Lønnspolitiske drøftinger (HTA kap.3.2.1) i forkant av selve forhandlingene. I KS-området har vi mange medlemmer i kap. 3.4 (HTA kap. 3.4) og også noen ledere og rådgivere i kap. 5 (HTA kap.5). Disse lønnskapitlene berøres ikke av sentrale forhandlinger. Lønnsdannelsen foregår kun lokalt. I prinsippet skal det her foregå frie forhandlinger uavhengig av resultatet i de sentrale forhandlingene. Vær oppmerksom på virkningstidspunkt lokalt og andre forhold som påvirker resultatet (overheng, glidning med mer). Forhandlinger på særskilt grunnlag. Vær klar over at det er hjemler i alle tre lønnskapitlene for å kreve særskilt forhandling: Kap. 3 3.4.2 siste avsnitt Kap.4 4.A.2 Særskilte forhandlinger og 4.A.3 Beholde og rekruttere arbeidstakere Kap.5 5.3 Annen lønnsregulering Merk at det kun er 4.A.2 som har ankemulighet. I Oslo er forhandlingene hjemlet i Avtale om forhandlingsordningen i Oslo kommune, spesielt 3, 4 og 5. I Statlig tariffområde er de lokale forhandlingene hjemlet i kap. 2.3 Lokale forhandlinger. Her finner vi hjemmel for lokale pottforhandlinger basert på sentrale vedtak i 2.3.3 og rett til særskilte forhandlinger i 2.3.4. I Virke er forhandlinger hjemlet i Landsoverenskomst for utdanning kap. 4.4. Lokale forhandlinger i stat og Virke følges opp av sekretariatet i Skolelederforbundet. Lokale forhandlinger i KS og i Oslo følges opp av fylkesleder. Fylkesleder har et koordinerende ansvar for at Skolelederforbundet har forhandlere i alle kommuner og fylker der Skolelederforbundet har medlemmer. Det er viktig at alle våre medlemmer ivaretas i de lokale forhandlingene. Fylkesleder sender årlig en oversikt til sekretariatet om hvem som forhandler i de ulike fylker/kommuner. Tillitsvalgthåndbok Side 13
10.6 Sjekkliste ved lokale forhandlinger: Informasjon fra arbeidsgiver (lønnspolitisk drøftingsmøte) - Lønnsstatistikk, lønnsnivå og lønnsutvikling - Rekrutteringssituasjonen - Likestillingsproblematikken - Lønnsmessige relasjoner, eks skoleledere, lærere - Økonomisk ramme for forhandlingene - Forhandlingsforløpet - Tidsfrister - Medlemmenes innplassering i stillingskoder - Kriterier og prioritering av kriterier - Erfaringer fra tidligere forhandlinger - Rutiner for informasjon om forhandlingsresultatet - Valg av tvisteløsning Informasjon til medlemmene - Hold medlemsmøte i forkant av forhandlingene evt. send ut informasjonsskriv - Ved pottforhandlinger, informer om pottens størrelse - Gjennomgå tidsfrister - Gjennomgå hvordan kravskjemaene skal fylles ut Innsamling av data - Sett tidsfrist for innsending av krav fra medlemmene - Gå gjennom alle krav fra medlemmene og sjekk eventuelle opplysninger - Ta eventuelt kontakt med enkeltmedlemmer Kravsutforming - Utarbeid endelige krav til kommunen/fylkeskommunen - Tillitsvalgte har fullmakt til å justere og endre på medlemmenes krav - Prioriter kravene internt - Send inn kravene innen fastsatt frist (bruk gjerne et samleskjema med kort begrunnelse) Forhandlingsdelegasjonen - Meld inn til arbeidsgiver hvem som deltar i forhandlingene - Bestem hvem som sitter i hele forhandlingsdelegasjonen - Velg forhandlingsleder - Fordel arbeidet i delegasjonen - Sørg for nødvendige fullmakter Plenumsmøter under forhandlingene - Følg god forhandlingsskikk - Kravene settes fram og begrunnes - Tilbudene mottas og avklar eventuelle uklarheter - Orienter om beslutninger underveis - Forhandlingsleder fører ordet Tillitsvalgthåndbok Side 14
Brudd - Sjekk hvilken tvisteløsning som gjelder - Drøft med sekretariatet om det er et bruddgrunnlag - Sekretariatet bistår ved prosesskrift og prosedyre for oppmannen / nemnda Særmøter - Drøft forslag som er kommet fram i plenumsmøte - Ta særmøte før viktige beslutninger - Ingen interne diskusjoner i plenum - Forhandlingsleder ber om særmøte, gjerne etter tips fra en av de andre i delegasjonen Informasjon om resultatene - Det er arbeidsgivers ansvar å informere om resultatet. Avklar når organisasjonene kan informere og hva de kan informere om - Send inn kopi av protokollene fra de lokale forhandlingene til Skolelederforbundet sentralt - Husk at alt som sies og gjøres under forhandlingenes forløp er taushetsbelagt, det er bare resultatet som skal gjøres kjent Vurdering/evaluering av forhandlingene - Hva ble resultatet? - Hvordan ble resultatet for våre medlemmer? - Situasjonen generelt, egen situasjon og motpartens situasjon - Fikk vi en vinn-vinn-situasjon? - Hvordan ble forhandlingene gjennomført? - Hva kan/bør endres til neste runde med forhandlinger? - Hva gir vi tilbakemelding til medlemmene om fra forhandlingene? 11. Ledermøte/landsmøte Bruk styremøtene til å diskutere saker som skal behandles på ledermøter og på landsmøter. 11.1 Ledermøter Fylkesledere bør diskutere ledermøtesaker i sitt styre i forkant av ledermøtet for å få et mandat med til ledermøtet. Dette vil også føre til at styrets medlemmer får mer innsikt i hvilke saker organisasjonen sentralt er opptatt av. 11.2 Landsmøter Diskuter landsmøtesaker i god tid i styret før landsmøtet holdes. Det vil gi delegatene fra fylket god innsikt i sakene og mandat med til landsmøtet. Delegatene bør på forhånd diskutere og forberede innlegg til politisk debatt på landsmøtet, spesielt der hvor fylket har meldt inn saker de ønsker debatt om. Tillitsvalgthåndbok Side 15
12. Medlemsfordeler Skolelederforbundet har sine medlemsfordeler gjennom YS. Det blir stadig forhandlet fram nye tilbud. Du finner til enhver tid det oppdaterte tilbudet på vår hjemmeside www.skolelederforbundet.no (under fanen Bli Medlem) eller på YS hjemmeside www.ys.no. Per dato har vi bl.a. følgende medlemsfordeler: Forsikringer gjennom Gjensidige Banktilbud gjennom Gjensidige Kredittkorttilbud Esso drivstoffavtale Telenor (fasttelefon, internett/bredbånd, bredbåndstelefoni) Hotellavtale med Choice-kjeden og Thon Hotels AVIS bilutleie Elektrisk kraft fra Gudbrandsdal Energi 1.1.2009 ble det vedtatt en obligatorisk grunnforsikring for alle Skolelederforbundets medlemmer. Den inneholder livsforsikring fram tom 70 år og ulykkesforsikring fram tom 75 år. For å få grundig informasjon om og tilbud på forsikringer, anbefales medlemmene å kontakte Gjensidige på tlf. 03100. Du finner mer info på YS sin hjemmeside under lenken Medlemsfordeler. 13. Etiske retningslinjer for Skolelederforbundet Skolelederforbundet har utarbeidet etiske retningslinjer for sine medlemmer (vedtatt av Sentralstyret 25.4.1994). I all din utøvelse som tillitsvalgt i Skolelederforbundet, ha alltid disse punktene som utgangspunkt for ditt arbeid. Yrkesetisk plakat En skoleleder skal aktivt arbeide for å realisere intensjoner og mål som er gitt gjennom lov, forskrifter, læreplaner og andre vedtatte styringsdokumenter for skolen. En skoleleder er - skolens ansikt utad - etisk forbilde for elever og tilsatte - forvalter av skolens resultater Dette innebærer at jeg i det daglige arbeid vil gjøre mitt beste for 1. å utvikle meg positivt som skoleleder 2. å lede personalet slik at vi i fellesskap kan utvikle og drive en god skole 3. å samarbeide positivt og profesjonelt med elever, foresatte og andre parter 4. å ivareta elevenes og de tilsattes trygghet og rettigheter på en god måte 5. å gjøre mitt til å skape et godt lærings- og arbeidsmiljø 6. å vise profesjonell og lojal holdning til politiske vedtak Tillitsvalgthåndbok Side 16
7. å forvalte de menneskelige og materielle ressursene på en god og effektiv måte i tråd med de mål som er satt for skolen 14. Viktige adresser og telefonnumre Skolelederforbundet, Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgate 11, 0158 Oslo Telefon: 24 10 19 00 Fax: 24 10 19 10 E-post: post@skolelederforbundet.no Hjemmeside: www.skolelederforbundet.no Sentralstyret: Se hjemmesiden under fanen: Kontakt oss/sentralstyret Fylkesledere: Se hjemmesiden under fanen: Kontakt oss/fylkesledere Fylkesstyrer: Se hjemmesiden under fanen: Finn fylkeslag velg fylke Sekretariat: Se hjemmesiden under fanen: Kontakt oss/sekretariat Skolelederen: Se hjemmesiden under fanen: Organisasjon/Skolelederen 15. Viktig litteratur Vi kan anbefale følgende litteratur: Hovedavtalen for KS-sektoren Hovedavtalen i Staten Hovedavtalen innen HSH Dok 24 for Oslo kommune (Hovedavtalen og andre tariffavtaler) Hovedtariffavtalen for KS-sektoren Hovedtariffavtalen i Staten Landsoverenskomsten for utdanning, HSH Dok 25 for Oslo kommune Ord og uttrykk i arbeidslivet, YS Styringsdokumenter for landsmøteperioden, Skolelederforbundet Lønnspolitisk dokument for Skolelederforbundet Handlingsplan 2012, Skolelederforbundet Programdokument, Skolelederforbundet Inngåelse og avslutning av arbeidsforhold (Tor-Erik Johansen) Styring og vern, Arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner (Gerd Engelsrud) Arbeidslivets spilleregler (Storeng/Beck/Due Lund) Lokal lønnsdannelse og tvisteløsning (Torgeir Aarvaag Stokke) Vi ønsker deg lykke til med jobben som tillitsvalgt! Tillitsvalgthåndbok Side 17
Vedlegg Vedlegg 1: Representasjon lokale forhandlinger Vedlegg 2: Tillitsvalgtressurs etter HA Vedlegg 3: Brudd i lokale lønnsforhandlinger i KS-området Vedlegg 4: Prosesskrift til lokal nemnd (mal) Tillitsvalgthåndbok Side 18
xxx kommune v/rådmannen Representasjon lokale forhandlinger <år> Skolelederforbundet har medlemmer i <xxx> kommune. Det vises til HA del A 4-7 og HTA, kap. 3 3.2 og 3.2.1. Våre representanter i de lokale forhandlingene <20xx> i kommunen vil være.. Vi ber derfor om at møteinnkallinger og annen informasjon vedrørende de lokale forhandlingene i kommunen sendes direkte til vår representant. Navn: Adresse: Tlf.: E-post: Skolelederforbundet ber om forbundsvise forhandlinger.. vil representere våre medlemmer innenfor alle kapitlene i HTA. Vennlig hilsen Fylkeslagsleder Skolelederforbundet <navn på fylkeslag> Tillitsvalgthåndbok Side 19
<xxx> kommune/fylkeskommune Tillitsvalgtressurs etter HA Skolelederforbundet viser til inngått Hovedavtale for kommunesektoren. I 3.3 er tillitsvalgtordningen, herunder frikjøpsordningen, omtalt. I HA del B 3.3 c står følgende: Organisasjoner med færre medlemmer enn angitt i punktene (1) og (2) kan få tildelt ressurser i forholdet mellom medlemstallet og hhv 375 (1) eller 275 (2). Skolelederforbundet har <xxx> yrkesaktive medlemmer i <xxx> kommune/fylkeskommune. Ut fra ovennevnte beregningsmodell bør Skolelederforbundet i <xxx> kommune/fylkeskommune få en frikjøpsressurs på <antall medl/375=x %>. Vår hovedtillitsvalgt i <xxx> kommune/fylkeskommune er <navn>. Vi ber om at hans/hennes tillitsvalgtressurs settes til <x %> fra <tidspunkt>. Vennlig hilsen <sign> Fylkesleder Skolelederforbundet <xxx fylkeslag> Tillitsvalgthåndbok Side 20
Brudd i lokale lønnsforhandlinger i KS området Skolelederforbundet vil fremstå som profesjonelle i alle faser av forhandlingene. Skolelederforbundet vil ha medhold i minst 50 prosent av tvister i lokale lønnsforhandlinger. Planlegging av lokale forhandlinger. I planleggingsfasen forut for lokale forhandlinger skal følgende spørsmål rundt mulig bruddsituasjon diskuteres; Skal vi søke allianser med andre forbund? Hva skal til for at et brudd kan bli aktuelt historiske forhold? Hva er nedre grense for lønnsmessig uttelling? Hvilke prinsipielle spørsmål kan det være aktuelt å fokusere på i år? Hvordan planlegger vi selve kravutformingen og forhandlingsforløpet(god forhandlingsskikk) for å kunne stille sterkt i en eventuell nemndbehandling? Hvilke føringer ligger for forhandlingen; lokalt gjennom drøftingsmøte og eventuelt sentralt? Tvisteløsninger ved brudd i lokale forhandlinger. Dersom det ikke er avtalt tvisteløsning i drøftingsmøtet, gjelder lokal nemnd som tvisteløsning. Pendelvoldgift kan avtales. Pendelvoldgift betyr at nemnda skal velge enten arbeidstakers siste krav eller arbeidsgivers siste tilbud. Pendelvoldgift gir altså ikke rom for et kompromiss. Tillitsvalgthåndbok Side 21
Tabell 1: Forhandlingshjemler og tilhørende tvisteløsninger Forhandlingshjemmel: Tvisteløsning: Kommentar: 3.4.1 Ingen arbeidsgivers siste tilbud vil være gjeldende. 3.4.2 Lokal nemnd eller pendelvoldgift. 3.4.2 siste avsnitt Ingen arbeidsgivers siste tilbud vil være gjeldende. 4A1 4A2 4A3 De sentrale parter kan definere løsning (organisatorisk behandling). Ved uenighet går tvist til nemnd. Lokal nemnd (Hovedavtalens del A, 6-2). Ingen arbeidsgivers siste tilbud vil være gjeldende. 5.2 Lokale nemnd eller pendelvoldgift. 5.3 Ingen arbeidsgivers siste tilbud vil være gjeldende Forhandlinger for rådmannens ledergruppe. Lederlønnsforhandlinger. Normalt lokal nemnd som tvisteløsning hvis ikke drøftingsmøte har avtalt å bruke pendelvoldgift. Her er egen hjemmel for å kunne ta opp forhandlinger om lønn og annet utenom de årlige forhandlingene. Ved lokale forhandlinger i kap. 4 vil KS og Skolelederforbundet sentralt drøfte og forhandle videre på lokale brudd. De lokale parter kan bli bedt om å ta opp forhandlingene igjen. Til slutt kan bruddet havne i nemnd (se HTA 4A1). Se for øvrig Vedlegg 3 til HTA. Hjemmel for særskilte forhandlinger særlig der det har skjedd betydelig organisatoriske forandringer og tilhørende endringer i stillingens egenart. Denne brukes for å rekruttere og beholde arbeidskraft, eksempelvis lønnsrelasjonen leder/medarbeider. Dersom ikke annet er avtalt i det årlige, lokale lønnspolitiske drøftingsmøtet, brukes lokal nemnd som tvisteløsning. Faste årlige forhandlinger. Brukes for å rekruttere og beholde arbeidskraft og når andre forhold krever annen eller ny forhandling. Tillitsvalgthåndbok Side 22
Forhandlere eller forhandlingsutvalg skal konsultere sekretariatet i forkant av brudd. Sekretariatet skal så godkjenne bruddgrunnlaget før bruddprotokoll underskrives. Tabell 2: Når bruddet er et faktum Ansvar Handling Arbeidsgiver Ansvar Skolelederforbundet Kommentar Utarbeidelse av bruddprotokoll (uenighetsprotokoll) X Ansvarlig forhandlingsledelse for kommunen eller fylkeskommunen skriver nødvendige protokoller. Underskrift av protokoll X X Det er alltid anledning til å be om protokolltilførsler. Utarbeidelse av prosessskrift X X Prosess skrift følger egen mal. Mal ligger som vedlegg. Det anbefales å ha ført en logg over forhandlingsforløpet, samt krav og tilbud. Oppnevning av oppmann. X Arbeidsgiver foreslår oppmann. Godkjenning av oppmann. X X Vi vurderer om vi kan støtte valget eller om vi ønsker en annen. Tidspunkt for nemndbehandling. Oppnevning av partsrepresentant i nemnda. Forberedelse til og gjennomføring av prosedyre for nemnda. X Tidspunktet blir annonsert og normalt bifalt av Skolelederforbundet. X X Her er det viktig å få med en fra Skolelederforbundet som har kunnskap om saksområdet. x X Her utdypes argumentasjonen fra prosess skriftet. Godtgjøring av oppmann. X X Partene deler på det det koster å bruke oppmannen. Viktige kommentarer til tabell 2: Det går normalt 2-4 uker fra bruddet er et faktum til prosesskriftet skal være klart og oversendes oppmannen. Partenes målsetting er at bruddbehandlingen er ferdig innen to måneder. Nemnda er sammensatt av oppmann og en representant for partene. I praksis er det oppmannen som avgjør og det er oppmannen som skal overbevises om at Skolelederforbundet har en god sak og bør få medhold. Oppmannen er normalt en sorenskriver eller jurist. Dersom partene ikke kommer til enighet om oppmann, blir denne utpekt av kretsmeklingsmannen. Kretsmeklingsmannen er en del av Riksmeklingsmannens institutt. Tillitsvalgthåndbok Side 23
Bistand Det kreves av forhandlerne å ha en god begrunnelse for krav, god oversikt over forhandlingsforløpet og siste krav eller tilbud. Argumenter brukt i forhandlingene danner hovedinnholdet i prosesskriftet. Annen relevant dokumentasjon kan også tas med. Sekretariatet kan bistå helt eller delvis med produksjon av skriftet. Sekretariatet kan også bistå i forberedelse og eventuell gjennomføring av selve prosedyren. Dette avtales i hver enkelt bruddsituasjon. Avslutning av saken Når den lokale ankenemndas avgjørelse foreligger, skal avgjørelsen og partenes prosesskrift sendes til Skolelederforbundet sentralt. Dette vil gjøre at Skolelederforbundet kan evaluere ankebehandlingen på landsbasis og nyttiggjøre seg erfaringene i det videre arbeidet for medlemmenes interesser. Kontakt For mer informasjon om håndtering av bruddsituasjoner i KS-området, kontakt forhandlingsleder Åsmund Johansen på ajo@skolelederforbundet.no, eller 24101915. Tillitsvalgthåndbok Side 24
Prosesskrift til lokal nemnd (mal) Saksøker: Saksøkt: Saken gjelder: Skolelederforbundet i NN kommune/fylkeskommune Kommunen/fylkeskommunen/andre Tvist mellom Skolelederforbundet, NN kommune på den ene side og NN kommune på den annen vedrørende lønnsoppgjøret 20NN i NN kommune/lønnsregulering i henhold til HTA for kommunalt avtaleområde (KS) kapittel NN, punkt NN, etc. Hjemmelsgrunnlag: Hovedtariffavtale for kommunalt avtaleområde (KS) kapittel NN, pkt NN. Man konstaterte at partene ikke kom til enighet Forhandlingsforløp: Her gis en oversikt over krav og tilbud som ble gitt i løpet av forhandlingen. Bruk logg under forhandlingene slik at det er lett å dokumentere de ulike initiativene/kravene/tilbudene. Argumentasjon: Vedlegg: Påstand: Oversikt over begrunnelser gitt i forhandlingene fra Skolelederforbundet Dette skal være en saklig sammenfatning av de argumentene som skal utdypes i prosedyre for nemnda. Ta med alt uten å gå for langt i detaljeringsgraden. Bruddprotokoll Annen statistikk/oversikt/dokumentasjon som underbygger kravet Det nedlegges påstand om at vårt siste krav blir gjort gjeldende som løsning på tvisten. Sted, dato og underskrift av forhandlingsleder Skolelederforbundet Tillitsvalgthåndbok Side 25
Til notater: Tillitsvalgthåndbok Side 26
Til notater: Tillitsvalgthåndbok Side 27