Norsk Journalistlags arbeidsmiljøundersøkelse blant journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline 2007. «Takk Gud for Skup, la NJ holde den faglige debatten hellig, og måtte utbyttekåte blåruss brenne i troen på at det ikke er noen forskjell på en pølsebod og en avis. Ellers har jeg det bra!» Kommentar fra en av de spurte.
INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3: Innledning Side 4: Hovedtendenser og konklusjoner Side 7: Organisering Side 10: Belastninger Side 14: Kvalitet og etikk Side 17: Fysisk arbeidsmiljø Side 19: Hvem er de spurte? Side 20: Metoderapport Vedlegg: Rapport med tabeller og kommentarer fra meningsmålingsinstituttet Synovate. 2
Innledning Spørsmålet Har internett kommet for å bli? er blitt en ironisk bemerkning, en latterliggjøring av nittitallets etternølere, de som ikke tok fremtidsutsiktene på alvor. Norske mediefolk var aldri egentlig blant skeptikerne. Det var kanskje noen få her og der som satte spørsmålstegn ved World Wide Webs framtid, men jevnt over var det blankpolert fremtidsoptimisme. Vi har bejublet både muligheten til å bringe nyheter i ny kanal, og muligheten til å benytte nettet som et arbeidsverktøy. Medieeiere har investert i den nye publiseringskanalen og journalistene har kontinuerlig utviklet nettjournalistikken. Norske journalister har sågar vært i forkant når det gjelder å utvikle og utnytte Internett som kommunikasjons- og informasjonskanal. Da journalistene på NRKs distriktskontorer begynte å produsere både for tv, radio og tekst-tv i 1993, fantes knapt ordet flermedial i det norske vokabularet. 15 år etter er flermedialitet hverdagen i hele NRK, og alle reportere har nettvakter i turnusen. De siste tre-fire årene er flermedialitet og nettpublisering ikke lenger er forbeholdt nasjonale og regionale mediehus. Det er ikke lenger bare de store aktørene som legger om driften til kontinuerlig publisering i flere kanaler. Stadig flere små og mellomstore mediebedrifter gjør det også. I løpet av et drøyt tiår med forandring er viktige spørsmål om journalisters arbeidsforhold blitt relansert. Man har begynt å snakke høyere om forholdet mellom krav til produksjonstempo og arbeidsmiljø. Man har begynt å snakke mer om forholdet mellom produktivitet og kvalitet. Det er et behov for å fokusere enda sterkere på dette nå. Det må jobbes mer fokusert for de medlemmene som er midt oppi denne utviklingen. Landsmøtet i 2007 ga blant annet NJs ledelse i oppdrag å utføre en arbeidsmiljøundersøkelse for å stille noen viktige spørsmål til disse medlemmene. Denne rapporten gir noen viktige svar. Med vennlig hilsen Cecilie Klem, Hege Lyngved Odinsen, Eivind Molde, Mona Askerød 3
Hovedtendenser og konklusjoner: ET JA TIL MER KVALITET Det er en markant avstand mellom arbeidsforholdene til journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline og den øvrige arbeidsstokken i det norske samfunnet. NJ må styrke lokallag og klubbers evne til å påvirke arbeidsforholdene med sikte på å sikre arbeidsmiljøet, bedre arbeidsforholdene og opprettholde den journalistiske kvaliteten. Det er noen av konklusjonene etter gjennomføringen av NJs Arbeidsmiljøundersøkelse for journalister som jobber flermedialt og/eller med kontinuerlig deadline. (Denne gruppen journalister vil heretter bli omtalt som hovedgruppen eller de spurte. Undersøkelsen omfatter også en kontrollgruppe. Den nevnes der det er hensiktsmessig å sammenligne hoved- og kontrollgruppe.) TIDSPRESS Vår undersøkelse: Samtidig som et flertall av de spurte opplever at arbeidsmengden har økt som følge av de nye arbeidsmåtene, oppgir over halvparten at kravene til produksjonsmengde svekker kvaliteten på det de leverer. Så mange som 58 prosent sier i tillegg at de har større arbeidsoppgaver enn de har tid til å utføre. I kontrollgruppen er tilsvarende tall 42 prosent. Det utgjør en signifikant avstand statistisk. I Statistisk Sentralbyrås Levekårsundersøkelse fra 2006 oppgir kun 28 prosent at de ikke har tid til å utføre arbeidet skikkelig. 53 prosent sier at de i svært høy eller høy grad kan bestemme arbeidstempo selv. OMSKIFTELIG HVERDAG Vår undersøkelse: 51 prosent i hovedgruppen sier de føler seg presset til å yte mer enn de kompenseres for. Tilsvarende tall i kontrollgruppen er 40 prosent. Det er igjen en signifikant forskjell i statistikken. 76 prosent oppgir at det blir forventet at de er fleksible utover oppsatt vaktplan. Levekårsundersøkelsen: Hele 37 prosent oppgir at de daglig har mulighet til å velge når arbeidsoppgaver skal gjøres, og i hvilket tempo. GJØR TING DE IKKE KAN Vår undersøkelse: 29 prosent mener de blir presset til å påta seg oppgaver som ikke er innenfor deres kompetanseområde. Levekårsundersøkelsen: Kun 3 prosent oppgir at de daglig må utføre oppgaver uten god nok opplæring. 4
YRKESRELATERTE PSYKISKE PLAGER Vår undersøkelse: 43 prosent er delvis eller helt enig i at arbeidet deres er psykisk belastende. I kontrollgruppen svarer 38 prosent det samme. 15 prosent oppgir at de har hatt plaget med nervøsitet og angst som kan relateres til deres arbeidssituasjon det siste halve året. 16 prosent oppgir utbrenthet som en arbeidsrelatert plage. Andre undersøkelser: I Levekårsundersøkelsen oppgir kun 2 prosent at de har vært plaget av angst relatert til yrket. 1 prosent har vært plaget av depresjon eller følt seg nedtrykt. I en undersøkelse fra 2007, utført av det svenske statistisk sentralbyrå, oppgir cirka 10 prosent at de har hatt plager på grunn av stress eller andre psykiske belastninger. Et flertall av de spurte mener privatliv og jobb er en dårlig kombinasjon. Her er det ingen signifikant forskjell mellom hoved- og kontrollgruppe. YRKESRELATERTE FYSISKE PLAGER Vår undersøkelse: Cirka 37 prosent melder om plager i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen. 31 prosent melder om hodepine. Levekårsundersøkelsen: 11 (15) prosent sier de har plager i nakke, skuldre og øvre del av ryggen. 4 (3) prosent melder om hodepine (tall for mennesker med kontoryrker.) ENTUSIASME I MØTE MED DE NYE PRODUKSJONSFORMENE Samtidig liker de spurte å jobbe flermedialt og/eller med kontinuerlig deadline: - De fleste mener det preger forholdet til kollegene på en positiv måte. - De fleste mener det bedrer forholdet til sjefen. - De fleste har godt tilpasset arbeidsverktøy. - De fleste trives ikke dårligere i jobben som følge av de nye arbeidsmåtene. Det et flertall av deltakerne i undersøkelsen etterlyser er arbeidsforhold som gjør det mulig å lage enda bedre journalistikk: - De ønsker bedre bemanning. - De ønsker mer faglig diskusjon. - De ønsker anledning til å fordype seg i egne og selvvalgte saker - De ønsker bedre rutiner for tilbakemeldinger og evaluering. - De ønsker mer tid til redaksjonelt samarbeid med kolleger. MER FERIE OG BEDRE OVERTIDSBETALT: I tillegg mener 27 til 38 prosent at arbeidsforholdene ville blitt bedre hvis de fikk: - Kompensasjon for ulemper ved flermedial produksjon. - Fysioterapi i arbeidstida. - Mulighet til å jobb hjemme - Mer ferie. - Forebygging av arbeidsrelaterte plager. - Bedre overtidsbetalt. - Mer fritid. 5
MELLOMLEDERKLEMMA Undersøkelsen bekrefter at NJ har en jobb å gjøre for mellomlederne i denne delen av mediebransjen. Urovekkende mange mellomlederne som jobber flermedialt sier at flermedialitet har gjort jobben som mellomleder vanskelig. Ser man på totaltallet for hvor mange som ofte får motstridende beskjeder fra sine overordnete, tegnes det et bilde av en krevende mellom barken og veden -posisjon. FOTOJOURNALISTIKKEN I FARE Fotografenes arbeidsforhold kan sies å være en lakmustest på redaksjonell kvalitet. Fotojournalistikk krever både tid og ressurser. Det undersøkelsen gir av tall for fotografer og videojournalister gir et skremmende bilde på hva som er i ferd med å skje med arbeidsforholdene for denne yrkesgruppen. 6
{ ORGANISERING AV ARBEIDET Jeg har for mye å gjøre. Jeg er sjef. Fra en av kommentarene i undersøkelsen. Ikke godt nok organisert Ny mediehverdag krever nye organisasjonsformer som ikke forringer arbeidsforholdene. Det må bli mulig for flere mellomledere å gjøre en god jobb. Undersøkelsen viser at den nye mediehverdagen er hakket mer forvirrende og dårlig organisert enn den gamle: Bare halvparten av de spurte mener arbeidet er godt organisert. Mellomlederne mener flermedialitet og kontinuerlig deadline gjør lederjobben vanskelig. 43 prosent av de spurte får ofte motstridende beskjeder fra sine nærmeste ledere. Til sammenlikning: I Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2006 meldte bare 9 prosent at de ofte/alltid fikk motstridende forespørsler fra to eller flere personer. Omlegging til flermedial produksjon eller kontinuerlig deadline har ført til store og gjentatte omorganiseringer i små og store mediebedrifter. Det siste året har det pågått omfattende prosesser blant annet i Aftenposten, Drammens Tidende og NRK. Også Dagbladet står foran organisatoriske endringer på veien til et mer integrert avishus. Svarene fra mellomlederne i undersøkelsen reiser spørsmålet om hvor vellykket omorganiseringene har vært. Det kan se ut som om mellomlederne får trøkket når mediehusene bruker prøve- og feilemetoden for å tilpasse terrenget ifølge det nye mediekartet. Å jobbe mer hjelper ikke nødvendigvis den pressete mellomlederen. Jo mer mellomledere jobber, jo vanskeligere synes de det er med flermedial produksjon. KONKLUSJON Organiseringen av flermediale mediehus har åpenbart forbedringspotensial. Det må være et mål at organisering av arbeidet i flermediale og kontinuerlige redaksjoner ikke skal forringe arbeidsforholdene. Det er ikke tilfredsstillende at bare halvparten av de spurte er fornøyd med hvordan arbeidet er organisert. 7
Fra undersøkelsen: Flermedial produksjon gjør jobben som mellomleder vanskelig 46,5 Kontinuerlig deadline gjør jobben som mellomleder vanskelig 33 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Jeg får ofte motstridende beskjeder fra ulike ledere. 43 Alt i alt er arbeidet godt organisert i min avdeling. 50 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Hovedgruppen Lyspunkt: Følelsen av trøbbel med mellomlederjobben på grunn av flermedialitet synker jo flere års erfaring med flermedialitet mellomlederen har. 8
Kommentarer fra de spurte Ser at andre jobber/sliter hardt, og ser også at jeg selv får stadig mer å gjøre i den redaksjonelle mellomlederjobben. Det er blitt veldig krevende å jobbe i et mediehus som er ambisiøst, men samtidig sparer på alle kanter ( ). Jeg jobber ikke flermedialt. Jeg har for mye å gjøre. Jeg er sjef. Tall-detaljer FLERMEDIAL PRODUKSJON GJØR JOBBEN SOM MELLOMLEDER VANSKELIG. Snitt enig: 47 % Enda mer enig: Mellomleder i avis: 68 % Nord-Norge: 63 % KONTINUERLIG DEADLINE GJØR JOBBEN SOM MELLOMLEDER VANSKELIG. Snitt enig: 33 % Enda mer enig: Avis: 60 % 5-9 års erfaring i mediebransjen: 47 % JEG FÅR OFTE MOTSTRIDENDE BESKJEDER FRA ULIKE LEDERE. Snitt: 33 % Enda mer enig: De som kun periodevis jobber med kontinuerlig deadline: 47 % ALT I ALT ER ARBEIDET GODT ORGANISERT I MIN AVDELING Snitt enig: 51 % Enda mer enig: - De som går i kvelds- og nattturnus: 83 % (har alle de som lager kaos gått hjem?). - De med over 10 års erfaring med flermedialitet: 59 % 9
{ BELASTNINGER følelse av mestring, av å levere et godt produkt, er kanskje den viktigste psykologiske faktoren på en arbeidsplass. Dette blir truet av at man blir pålagt flere oppgaver enn man klarer å gjøre skikkelig Fra en av kommentarene i undersøkelsen UAKSEPTABELT STRESSNIVÅ Journalistisk virke i en ny medieverden ser ut til å være uforenlig med middels god livskvalitet. 58 prosent av de spurte mener at de ofte har arbeidsoppgaver som ikke lar seg løse i løpet av den tiden de har til rådighet. Tallet for flermediale redaksjoner er hele 65 prosent. Blant de som jobber tradisjonelt (kontrollgruppen) er tallet kun 42 prosent. Til sammenligning viser Levekårsundersøkelsen fra 2006 at de ikke har tid til å utføre arbeidet skikkelig. En undersøkelse i dansk arbeidsliv fra 2006 viser at kun 25 prosent oppgir at de sjelden eller aldri har nok tid til sine arbeidsoppgaver. RIMELIG TIDSPRESS Tidspress er ikke et negativt fenomen i seg selv. Tidspress og høyt produksjonstempo definerer journalistikk som fag. Men en rimelig balanse mellom produksjon og tid til produksjon, skal ikke bare sikre kvaliteten på det som publiseres. Den skal sikre gode arbeidsforhold. HVA ER STRESS? Å ha oppgaver som må gjøres, men ikke lar seg løse, er en av mange definisjoner på stress innenfor arbeidspsykologien. Stressproblemet øker når medarbeiderens ambisjonsnivå er høyere enn muligheten til å etterleve det. I tillegg vil denne typen stress bli verre hvis det å mislykkes har store konsekvenser. Fordi mange journalister produserer signerte åndsverk ment for offentliggjøring, vil det å mislykkes være en stor belastning. Når jobben i tillegg er vanskelig å kombinere med privatlivet for tre av ti, blir det en døgnkontinuerlig utfordring å bevare livskvaliteten. HARDE TAK I tillegg får bare halvparten av de spurte tilfredsstilt behovet for journalistfaglige utfordringer, og hele 45 % mener arbeidet er psykisk belastende. KONKLUSJON At godt over halvparten ofte opplever negativt stress i arbeidssituasjonen, og at nesten halvparten mener arbeidet er psykisk belastende, betyr at de nye journalistenes arbeidsvilkår er langt fra akseptable. 10
Fra undersøkelsen Jeg har ofte arbeidsoppgaver som er større eller mer omfattende enn jeg synes jeg behersker innenfor den gitte tidsrammen 58 Det blir forventet at jeg er fleksibel utover oppsatt vaktplan/ ordinær arbeidstid 76 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Lyspunkt: Erfaring har en positiv effekt på mestringsfølelsen. Bare 43 prosent av de med mer enn 20 års medieerfaring sier de har for store arbeidsoppgaver. Arbeidsforholdene lar seg fint kombinere med mitt privatliv 58 Jeg føler meg presset til å yte mer enn jeg kompenseres for. 51 Mitt arbeid er psykisk belastende 45 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Også oppsiktvekkende: - Fotografer og videojournalister dårligere enn de andre spurte på grunn av flermedial produksjon, henholdsvis 35 og 26 %. - 58 % er uenig i at de alltid rekker å ta lunsjpause. Overrepresentert: De som alltid har kontinuerlig deadline, journalister i flermediale redaksjoner, radiojournalister, fotografer og videojournalister. 11
Kommentarer fra de spurte Problemet består i alle hovedsak i underbemanning i forhold til arbeidsmengde i redaksjonen. Mer tid når man jobber flermedielt. Det tar mer tid å lage radio, tv og nett enn bare radio - og man skal omstille seg til de forskjellige mediene. Vår redaksjon preges av jakten på unike brukere og klikk - vi har liten mulighet til å legge langsiktige planer og strategier. Størst er savnet etter å få jobbet i fred med større saker man fordyper seg i. Faglig og sosialt trives jeg veldig godt. ( ) Arbeidsoppgavene har blitt flere og mer krevende, men vi er færre folk enn før Maskineriet går på 120% kontinuerlig og vi har altfor tynn bemanning i forhold til de sendeflatene vi skal produsere. Vi er underbemannet ( ). Man tenker på alle sidene som skal fylles, og hvor få som skal gjøre det. Man må kort og godt ha en god dag hver dag, og det er slitsomt. ( ) følelse av mestring, av å levere et godt produkt, er kanskje den viktigste psykologiske faktoren på en arbeidsplass. Dette blir truet av at man blir pålagt flere oppgaver enn man klarer å gjøre skikkelig innen en gitt tidsramme. Bra at NJ følger med på denne problemstillingen! Kort oppsummert: For mye å gjøre hver eneste dag. For stort arbeidspress. For få ansatte i redaksjonen ( ) Hadde jeg vært yngre, hadde jeg funnet på noe annet å gjøre. Hvis dette kjøret fortsetter, vil det få følger for rekrutteringen til yrket ( ). Kravene øker. Bemanningen synker. Yrket blir mindre attraktivt på grunn av økende arbeidsmengde og store forventninger. har ikke tid til dette, det skulle si det meste 12
Talldetaljer JEG HAR OFTE ARBEIDSOPPGAVER SOM ER STØRRE/MER OMFATTENDE ENN DET JEG SYNES JEG BEHERSKER INNENFOR DEN GITTE TIDSRAMMEN. Snitt enig: 58 prosent. Enda mer enige: Flermediale: 60 % Kontinuerlig deadline i perioder: 60 % Radio: 63 % Flermedial red.: 65 % Vaktsjef/deskleder etc.: 60 % Vj : 72 % De som jobber 50 t eller mer: 69 % LYSPUNKT: Erfarne medarbeidere med 20 år eller mer i bransjen: 43 % helt/delvis uenig i påstanden (mot totaltall uenig 34 %). NRK: 64 % enig i påstanden. TV2: 46 % JEG REKKER ALLTID Å TA LUNSJPAUSE Snitt: 58 % uenig Enda mer uenige: De som alltid har kontinuerlig deadline Journalister i flermediale redaksjoner Radiojournalister Fotografer: 72 % Videojournalister: 79% JEG TRIVES DÅRLIGERE I JOBBEN PGA AV FLERMEDIAL PRODUKSJON Snitt enig: 16 Mer enig: Fotografer og videojournalister: 35 og 26 %. De som jobber over 50 t: 26 % NRK: 23 % FLERMEDIAL PRODUKSJON PÅVIRKER FORHOLDET TIL KOLLEGENE POSITIVT Snitt uenig: 16 NRK: 28 %. 13
{ KVALITET OG ETIKK ( ) ledelsen er mer opptatt av å publisere på mest mulig plattformer, enn hva vi publiserer. Fra en av kommentarene. BLÅTT LYS FOR KVALITETEN Det fires på kravene til journalistisk kvalitet i den nye mediehverdagen. Skremmende mange av de spurte mener produksjonsmengde prioriteres på bekostning av kvaliteten. 73 prosent av de spurte mener at kravet om høy produksjonsmengde svekker kvaliteten på det redaksjonelle produktet. Et nesten like stort flertall sier de ville brukt flere kilder hvis de hadde hatt tid. Under halvparten rekker å utøve kildekritikk i den grad de ønsker. Over halvparten av de spurte mener produksjon for flere mediekanaler eller kontinuerlig deadline svekker kvaliteten på arbeidet. 73 prosent i gruppen journalister/reportere bruker færre kilder enn de ønsker. SÆRLIG DE SOM JOBBER I FLERMEDIALE REDAKSJONER ER BEKYMRET FOR KVALITETEN: 69 % mener at produksjon for flere mediekanaler svekker kvaliteten. 75 % mener krav om høy produksjon svekker kvaliteten 75 % mener de ofte ender opp med å bruke færre kilder enn de ønsker Presseorganisasjonene i Norge har sammen laget Tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten.. Disse etiske retningslinjer setter opp noen kriterier for journalistisk kvalitet. I lys av undersøkelsen er flere av disse under sterkt press: Mangfoldighet i kildebruk, tid til uavhengig journalistisk vurdering, samt tid og kunnskap til å stå imot press fra en stadig større informasjonsbransje. Denne undersøkelsen er ikke en kvantitativ måling av journalistisk kvalitet i de nye mediene. Tallene viser journalistenes egen vurdering av det de produserer. Det gjør ikke tallene mindre sterke. Når journalistisk kvalitet diskuteres ligger definisjonsmakten først og fremst i bransjen. Det er forutsetningen for en fri presse. KONKLUSJON Tendensene i undersøkelsen tyder på at de nye journalistene selv mener kvaliteten på det de lager er for lav, og at det de mangler er tid og bemanning. Problemet gjelder både journalistfaglig kvalitet og etikk. 14
Fra undersøkelsen Produksjon for flere mediekanaler svekker kvaliteten på arbeidet jeg gjør 53 Produksjon med kontinuerlig deadline svekker kvaliteten på arbeidet jeg gjør 55 Krav om høy produksjonsmengde svekker kvaliteten på arbeidet jeg gjør 73 Jeg ender ofte opp med å bruke færre kilder enn ønsket p.g.a. tidspress 68 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 NRK måler oppsiktvekkende dårlig: 72 prosent mener at prod. for flere kanaler svekker kvaliteten. 72 prosent mener at kontinuerlig deadline svekker kvaliteten. 85 prosent mener at kravet om høy produktivitet svekker kvaliteten. 80 prosent mener de ofte ender opp med å bruke færre kilder enn ønsket. Journalister/reportere bekymret for etikk og kildebruk Det er ikke løpende etiske diskusjoner i min redaksjon 21 36 Jeg ender ofte opp med å bruke færre kilder enn ønsket p.g.a. tidspress 68 74 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Hovedgruppen Journalister og reportere 15
Kommentarer fra de spurte Stort sett fornøyd, men tempoet er høyt. Det skal produseres mye stoff av få journalister. Dette kan gå utover kvaliteten på produktet. Altfor stort fokus på klikk, og alt for lite på kvalitet ( ). Kommersielle interesser er langt viktigere enn kvalitet i denne bedriften. Kvaliteten på innholdet blir lavt prioritert i en hverdag med fokus på trafikktall ( ). ( ) Takk Gud for Skup, la NJ holde den faglige debatten hellig, og måtte utbyttekåte blåruss brenne i troen på at det ikke er noen forskjell på en pølsebod og en avis. Ellers har jeg det bra! Jobben er utfordrende og på mange måter tilfredsstillende, men ledelsen er mer opptatt av å publisere på mest mulig plattformer, enn hva vi publiserer. Talldetaljer PRODUKSJON FOR FLERE MEDIEKANALER SVEKKER KVALITETEN Snitt enig: 53 % NRK: 72 % Fotografer: 70 % Flermediale redaksjoner: 69 % De som jobber dag, kveld, natt: 63 % PRODUKSJON MED KONTINUERLIG DEADLINE SVEKKER KVALITETEN Snitt enig: 55 % Radio: 70 % Desk: 77 % Dag,kveld,natt: 59 % NRK: 72 % KRAV OM HØY PRODUKSJONSMENGDE SVEKKER KVALITETEN Snitt enig: 71 NRK: 85 % De som jobber i flermediale redaksjoner: 82 % Nord-Norge: 81 % Flermediale: 75 % De som har kontinuerlig deadline (alltid og av og til): 75 % JEG ENDER OFTE OPP MED Å BRUKE FÆRRE KILDER ENN JEG ØNSKER Snitt enig: 62 % Radio: 82 % NRK 80 % Bedrifter under 40 ansatte: 76 % Flermediale redaksjoner. 75 % Journalister/reportere: 73 % Nettredaksjoner: 70 % De med under 5 års erfaring i bransjen. 69 % De som produserer flermedialt: 68 % 16
{ FYSISK ARBEIDSMILJØ Forby åpne kontorlandskap ( ) man får aldri fred og ro til å konsentrere seg/gjøre jobben sin skikkelig. Fra kommentarene i undersøkselsen. PLAGET PÅ ARBEIDET Journalister vinner antagelig konkurransen om hvem i landet som har mest hodepine og smerter i skuldrene. Hele 38 prosent av de spurte har arbeidsrelaterte smerter i armer og eller skuldre. Det er ti prosent høyere enn for dem som jobber på gamlemåten og fire ganger høyere enn i arbeidslivet for øvrig. I Levekårsundersøkelsen fra 2006 oppga 11 prosent smerter i nakke og skuldre. 5 prosent oppga smerter i armene. 1 av 10 sier de har vært sykmeldt på grunn av arbeidsrelaterte plager det siste halve året. Det er et høyt tall. I Levekårsundersøkelsen fra 2006 melder kun 7 prosent om det samme. Nettredaksjonene melder om dårligere fysisk arbeidsmiljø enn resten av de spurte. HVEM ER MEST SYKEMELDT? De som har over ti års erfaring med å produsere flermedialt. De som alltid har kontinuerlig deadline. Journalister i flermediale redaksjoner. Oppsiktvekkende mange (48 prosent) melder om en arbeidsplass preget av støy, ugunstig temperatur og plassmangel. I kommentarene i undersøkelsen nevner mange åpent landskap som et arbeidsmiljøproblem. De spurte er plaget av støy og manglende mulighet til å jobbe skjermet og uforstyrret. Til sammenlikning melder 6 prosent i Levekårsundersøkelsen om støyplager. KONKLUSJON Summen av svarene for både fysiske plager grunnet arbeidet og journalistenes fysiske omgivelser, er oppsiktsvekkende både på generelt grunnlag og sett i forhold til hvordan det er i norsk arbeidsliv for øvrig. 17
Fra undersøkelsen Har du opplevd fysiske og/eller psykiske plager det siste halve året som kan relateres til din arbeidssituasjon? I så fall hvilke? Smerter i armer og skuldre. Nakkesmerter Tretthet Hodepine Søvnvansker Sviende øyne Ryggsmerter Utbrenthet Nervøsitet/angst 38 36 33 31 25 23 22 16 15 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Mitt fysiske arbeidsmiljø preges av: Støy 48 Ugunstig temperatur 32 Trange arbeidsplasser Dårlig tilpassete lokaler 26 25 Dårlig belysning 11 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 18
{ HVEM HAR VI SPURT? De nye journalistene har lang og bred erfaring fra mediebransjen. De har høy utdannelse og har en snittalder på 39. HVOR ER DE ANSATT? Nettredaksjon: 33 % Jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline i avisredaksjon: 25 % Flermedial redaksjon: 23 % Jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline i TV: 12 % HVILKE MEDIEKANALER PRODUSERER DE FOR? Nett: 93 % Avis: 56 % TV: 42 % Radio: 27 % Wap/mobil: 25 % Ukeblad: 3 % TURNUS? 49 % har turnus med dag- og kveldsvakter. UTDANNING: 68 % har universitets- eller høyskoleutdanning på bachelornivå. HVILKEN ERFARING HAR DE? 70 % av de spurte har 5-19 års erfaring fra mediebransjen. 44 % har mellom fire og 14 års erfaring med flermedial produksjon og/eller kontinuerlig deadline, hvorav hele 26 prosent har fem til ni års erfaring. SIVILSTAND OG ALDER: Snittalderen er 39 år og litt under halvparten er gift. KJØNN: I hovedgruppen er 62 % menn og 38 % kvinner. I kontrollgruppen er 58 % menn og 42 % kvinner. I tillegg viser arbeidsgruppens uformelle undersøkelse at det er en overveldende andel menn i sjefsstillingene både på redaktør og mellomledernivå. Dessuten viser arbeidsgruppens uformelle undersøkelse at det er en overveldende andel menn i sjefsstillingene både på redaktør og mellomledernivå. HVEM ER HVEM? Hovedgruppen utgjør 78 % av de spurte, kontrollgruppen 22 %. Halvparten av kontrollgruppen jobber i TV2. I hovedgruppen er 70 % reportere/journalister. 89 % er fast ansatt. 19
{ RAPPORT ARBEIDSMETODE Arbeidsmiljøundersøkelsen blant journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline er gjennomført på oppdrag fra NJs landsmøte 2007. Den er utført i samarbeid mellom meningsmålingsinstituttet Synovate og Norsk Journalistlag. En arbeidsgruppe bestående av Hege Lyngved Odinsen i NJs landsstyre/vg.no, Eivind Molde i NRK, Mona Askerød i sekretariatet i NJ og Cecilie Klem fra NJs landsstyre/kk har ledet arbeidet med undersøkelsen. I tillegg har en referansegruppe jobbet med innhold, forankring og kvalitetssikring i utformingen av undersøkelsen. Den har bestått av Arve Uglum fra NRK Sogn og Fjordane, Linda Stølen fra kk.no, Stein Sneve fra Avisa Nordland. Innsamlingen av mottakere av undersøkelsen er utført av Mona Askerød og Cecilie Klem. Etter undersøkelser utført på epost og telefon, ble det hentet inn epostadresser til journalister som jobber flermedialt eller med kontinuerlig deadline fra alle aktuelle typer mediebedrifter i hele Norge. Utvalget av mediebedrifter spenner vidt, fra NRK og VG til småaviser med helt ned til under ti ansatte. Synovate har levert tabellversjon og rapport med grafikk. Arbeidsgruppen har levert konkluderende og oppsummerende rapport som tolker resultatet av undersøkelsen og gir konkrete forslag til tiltak. Materialet vil i sin helhet bli lagt ut på NJs nettsider og sendt til klubber og lag ved forespørsel. Det legger dessuten grunnlag for en muntlig fremføring til bruk på tillitsråd og i andre fora i organisasjonen. 20